- |§
- 1!
- 2"
- 3#
- 4$
- 5%
- 6&
- 7/
- 8(
- 9)
- 0=
- +?
- \`
- q
- w
- e
- r
- t
- y
- u
- i
- o
- p
- å
- ¨
- Caps
- a
- s
- d
- f
- g
- h
- j
- k
- l
- ø
- æ
- '*
- <>
- z
- x
- c
- v
- b
- n
- m
- ,;
- .:
- -_
- £
- $
- €
- @
- |§
- 1!
- 2"
- 3#
- 4$
- 5%
- 6&
- 7/
- 8(
- 9)
- 0=
- +?
- \`
- q
- w
- e
- r
- t
- y
- u
- i
- o
- p
- å
- ¨
- Caps
- a
- s
- d
- f
- g
- h
- j
- k
- l
- ø
- æ
- '*
- <>
- z
- x
- c
- v
- b
- n
- m
- ,;
- .:
- -_
- £
- $
- €
- @
- |§
- 1!
- 2"
- 3#
- 4$
- 5%
- 6&
- 7/
- 8(
- 9)
- 0=
- +?
- \`
- q
- w
- e
- r
- t
- y
- u
- i
- o
- p
- å
- ¨
- Caps
- a
- s
- d
- f
- g
- h
- j
- k
- l
- ø
- æ
- '*
- <>
- z
- x
- c
- v
- b
- n
- m
- ,;
- .:
- -_
- £
- $
- €
- @
- |§
- 1!
- 2"
- 3#
- 4$
- 5%
- 6&
- 7/
- 8(
- 9)
- 0=
- +?
- \`
- q
- w
- e
- r
- t
- y
- u
- i
- o
- p
- å
- ¨
- Caps
- a
- s
- d
- f
- g
- h
- j
- k
- l
- ø
- æ
- '*
- <>
- z
- x
- c
- v
- b
- n
- m
- ,;
- .:
- -_
- £
- $
- €
- @
- |§
- 1!
- 2"
- 3#
- 4$
- 5%
- 6&
- 7/
- 8(
- 9)
- 0=
- +?
- \`
- q
- w
- e
- r
- t
- y
- u
- i
- o
- p
- å
- ¨
- Caps
- a
- s
- d
- f
- g
- h
- j
- k
- l
- ø
- æ
- '*
- <>
- z
- x
- c
- v
- b
- n
- m
- ,;
- .:
- -_
- £
- $
- €
- @
- |§
- 1!
- 2"
- 3#
- 4$
- 5%
- 6&
- 7/
- 8(
- 9)
- 0=
- +?
- \`
- q
- w
- e
- r
- t
- y
- u
- i
- o
- p
- å
- ¨
- Caps
- a
- s
- d
- f
- g
- h
- j
- k
- l
- ø
- æ
- '*
- <>
- z
- x
- c
- v
- b
- n
- m
- ,;
- .:
- -_
- £
- $
- €
- @
Linker
Mest brukte
Nyheter
Sport
Økonomi
Netthandel
Rampelys
Motor
Teknologi
Gaming
Mat
Reise
Helse
Horoskop
Otto Weininger (Østerrike)
Filosof, skribent, psykolog
Født:
3. april 1880 (140 år siden)
Døde:
4. oktober 1903 (23 år) (116 år siden)
Otto Weininger var en østerriksk filosof.
Otto Weininger kom fra en ungarsk-jødisk familie. Han var sønn av den velstående jødiske gullsmed Leopold Weininger og hans hustru Adelheid. Han viste seg som allsidig begavet allerede under barndom og tidlige skoleår. Allerede som 16-åring forsøkte han seg på en etymologisk oppsats om greske talevendinger som var særegne for Homer. I juli 1898 tok han sin maturaeksamen.
Som 18-åring behersket han gresk, latin, fransk og engelsk flytende, i tillegg til sitt morsmål tysk. Gjennom lesning av Strindberg og Ibsen tilegnet han seg også kunnskaper i svensk og norsk.
Han begynte å studere naturvitenskaper, biologi, matematikk og filologi ved Universität Wien i 1896, og beskjeftiget seg videre med språk. Han ble særlig påvirket av Kants tenkning, og i 1901 fikk han kontakt med Sigmund Freud. Han fullførte doktorgraden i 1902 og konverterte samme år til protestantisk kristendom.
I 1903 publiserte han boken Geschlecht und Charakter, som oppnådde stor berømmelse etter Weiningers teatralske selvmord som 23-åring kort tid etter. Geschlecht und Charakter blir av mange ansett som et stort verk, men av andre ansett som antisemittisk og sexistisk.
Weininger skjøt seg selv i huset hvor Beethoven døde. Dette selvmordet skal ha påvirket filosofen Ludwig Wittgenstein, som så på mordet som en «etisk handling i en råtten verden».
Otto Weiningers selvmord er blitt betraktet som et resultat av hans manglende kraft til å heve seg over sin selvforakt, som hans grubleri over homoseksualitet og jødedommen hadde ført ham inn i.
Weiningers geni- og maskulinitetsskult utøvet under nittenhundretallets begynnelse en betydelig innflytelse innen kulturlivet i Europa. Til dem som ble inspirert av hans tanker regnes Ludwig Wittgenstein, August Strindberg, Gottfried Benn, Ernst Jünger, Carl Schmitt, Robert Musil, Julius Evola, Georg Trakl, E.M. Cioran, Karl Kraus, Alfred Kubin og Franz Kafka. Wikipedia
Marlon Brando (USA)
Skuespiller, filmregissør
Fullt navn / Fødenavn:
Marlon Brando jr.
Født:
3. april 1924 (96 år siden)
Døde:
1. juli 2004 (80 år) (15 år siden)
Marlon Brando jr. var en amerikansk skuespiller. Han spilte i filmer som En sporvogn til Begjær (1951), Vill ungdom (1953), Storbyhavnen (1954), Gudfaren (1972) og Apokalypse nå! (1979).
I 1998 ble Brando kåret til et av de 100 viktigste menneskene i det 20. århundre av Time. Året etter ble han kåret til tidenes fjerde største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.
Brandos mor, som elsket teater, introduserte sin sønn tidlig for skuespill. Etter noen års militærtjeneste, gjorde han alvor av drømmen om å bli skuespiller. Brando hadde stor suksess på Broadway i rollen som Stanley Kowalski i dramaet En sporvogn til Begjær i slutten av 1940-årene. Han hadde sin filmdebut i dramafilmen Mennene (1950). Brando fikk sitt internasjonale gjennombrudd i filmversjonen av En sporvogn til Begjær (1951) og ble nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle for rolletolkningen sin.
Brando spilte den meksikanske opprørslederen Emiliano Zapata i den biografiske filmen Viva Zapata! (1952) og den romerske generalen Marcus Antonius i den historiske dramafilmen Julius Cæsar (1953). Han vant BAFTA og ble nominert til Oscar for begge rolletolkningene. Brando spilte deretter Johnny Strabler, leder for motorsykkelgjengen The Black Rebels, i ungdomsdramaet Vill ungdom (1953). Brando ble belønnet med Oscar, Golden Globe og BAFTA for rollen som Terry Malloy i dramafilmen Storbyhavnen (1954). Han spilte deretter i filmer som det historiske dramaet Désirée (1954), filmmusikalen Typer og kjei (1955) og komedien Tehuset Augustmånen (1956).
Brandos karriere gikk nedover i 1960-årene. Han spilte rollen som Fletcher Christian i en nyinnspilling av det historiske dramaet Mytteriet på Bounty (1962). Brandos oppførsel under innspillingen førte til at han fikk et rykte for å være vanskelig å arbeide med. Filmen tjente inn under halvparten av produksjonskostnadene. De neste årene spilte Brando i filmer som eventyrfilmen Den stygge amerikaneren (1963), dramafilmen Reflekser i et gyllent øye (1967) og komedien Grevinnen fra Hong Kong (1967), Charlie Chaplins siste film.
Brando gjorde comeback med rollen som mafialederen Don Vito Corleone i Gudfaren (1972). For denne rolleprestasjonen vant han sin andre Oscar-statuett. Brando ønsket ikke å motta prisen og sendte i stedet indianerkvinnen Sacheen Littlefeather, som på hans oppfordring leste opp noen ord. Dette gjorde han som protest mot Hollywoods behandling av den amerikanske urbefolkning. Talen ble møtt med både buing og applaus fra publikum. Brando vant også en Golden Globe som han ikke ville motta, som protest mot USAs «imperialisme og rasisme».
Samme året som Gudfaren hadde premiere, hadde han suksess i det erotisk-psykologiske dramet Siste tango i Paris. Noen år senere hadde han suksess i krigsfilmen Apokalypse nå! (1979).
I sine senere år opptrådte Brando mer sporadisk på lerretet, og privat slet han hovedsakelig med tre ting – overvekt, utallige rettssaker og sorg over sin unge datters selvmord. I 1990 drepte hans sønn, Christian, sin søster Cheyennes kjæreste – noe søsteren aldri kom over, hun tok sitt liv fem år senere. Brando døde av respirasjonssvikt 1. juli 2004 i Los Angeles. Han ble kremert, og asken hans ble fordelt mellom familie og venner.
Brando har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1998 ble han kåret til et av de 100 viktigste menneskene i det 20. århundre av Time. Året etter ble Brando kåret til tidenes fjerde største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. I 2005 ble han kåret til et av århundrets ti største ikoner av Variety. Wikipedia
Per Borten (Norge)
Politiker, gårdbruker
Født:
3. april 1913 (107 år siden)
Døde:
20. januar 2005 (91 år) (15 år siden)
Per Borten var en norsk politiker fra Senterpartiet. Han var Norges statsminister fra 1965 til 1971, og ledet en borgerlig koalisjonsregjering som bestod av Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.
Borten begynte sin politiske karrière som ordfører i Flå fra 1946 til 1955, og kom inn på Stortinget i 1949. Han var fra 1955 også Senterpartiets formann, og på Stortinget var han i mange år odelstingspresident og parlamentarisk leder. Borten ble sittende på Stortinget frem til 1977.
Som statsminister ledet Borten en koalisjonsregjering med sterke interne motsetninger, og han hadde en vanskelig jobb med å balansere de fire partienes ulike syn og interesser. De borgerlige hadde fått flertall i stortingsvalget 1965, og dannet dermed (med unntak av den kortvarige Lyng-regjeringen i 1963) den første norske regjeringen i etterkrigstiden som ikke kom fra Arbeiderpartiet. Borten kom likevel ikke til å endre den politiske kursen i Norge nevneverdig, men bidro til ytterligere å styrke velferdsstaten og offentlig sektor. Blant de viktigste sakene Borten-regjeringen fikk gjennomført, var innføringen av folketrygden, offentlighetsloven og pressestøtten. Borten var også tidlig ute med å fokusere på miljøpolitikk, i en tid hvor begrepet knapt nok eksisterte.
EF-spørsmålet gjorde at regjeringen etterhvert gikk opp i limingen, og etter den såkalte lekkasjesaken der Borten ble beskyldt for å ha lekket et fortrolig notat til Dagbladet ble han tvunget til å gå av. Tilbake på Stortinget markerte Borten seg som en tidlig kritiker av de hemmelige tjenestenes politiske overvåkning, og senere i livet var han også aktiv i kampen for et internasjonalt forbud mot kjernefysiske våpen. Wikipedia
Don Gibson (USA)
Sanger, låtskriver
Født:
3. april 1928 (92 år siden)
Døde:
17. november 2003 (75 år) (16 år siden)
Don Gibson var en amerikansk countryartist og låtskriver. Hans mest kjente sanger er «I Can't Stop Loving You», særlig berømt gjennom Ray Charles' innspilling, «Oh Lonesome Me», som Neil Young gjorde en populær versjon av på syttitallet og «Sea of Heartbreak».
En annen av hans sanger som gjennom innspillinger av både The Hep Stars og The Pussycats ble en stor hit i Norden var «Cadillac», som han skrev sammen med Michael Brown, Graham Johnson, Ian Mallett og Vince Taylor. Wikipedia
Cora Sandel (Norge)
Skribent
Fullt navn / Fødenavn:
Sara Fabricius
Født:
20. desember 1880 (139 år siden)
Døde:
3. april 1974 (93 år) (46 år siden)
Cora Sandel er et pseudonym for den norske forfatteren Sara Cecilia Gørvell Fabricius.
Sara Cecilia Gørvell Fabricius ble født i Kristiania (Oslo). Hennes foreldre het Jens Schow Fabricius (1839–1910) og Anna Margareta Greger (1858–1903). Da hun var 12 år førte økonomiske problemer til at familien måtte flytte til Tromsø, hvor hennes far arbeidet som marineoffiser. Cora Sandel gikk på malerskole hos maleren Harriet Backer og reiste til Paris i 1905 da hun var 25 år. Hun bodde i Paris i 15 år. I 1913 giftet hun seg med den svenske skulptøren Anders Jönsson (1883–1965). I 1921 flyttet de til Sverige. Paret tok ut separasjon i 1922. Skilsmissen ble fullført i 1926, det samme året som Alberte og Jakob ble utgitt. Da var hun 46 år.
Under oppholdet i Frankrike begynte hun å skrive reiseskildringer og noveller. Diktningen hennes bærer preg av scenisk kvalitet og har en meget poetisk stil.
Alberte og Jakob (1926) ble den første i en trilogi sammen med Alberte og friheten (1931) og Bare Alberte (1939). Romanene om Alberte er en kvinnelig kunstners utviklingshistorie. Trilogien er sterkt inspirert av Cora Sandels eget liv. Alberte og Jakob forteller om livet i en nordnorsk by, Alberte og friheten er lagt til Paris i årene 1912-1913 og i Bare Alberte er handlingen lagt til både Norge og Frankrike.
I 2004 kom trilogien ut i en tekstkritisk utgave basert på førsteutgavene av bøkene. Dette fordi det i 1997 ble oppdaget at det var store uoverensstemmelser mellom disse og senere utgaver av bøkene, hvor både passasjer var blitt utelatt og ord hadde blitt byttet ut. Spesielt gjelder dette for Bare Alberte da det i 1941 ble fjernet tilsammen fire sider med politisk innhold. Passasjene, som ble sensurert av forlaget som måtte trå varsomt for ikke å bli overtatt av nazistene, inneholdt krasse utsagn om Tyskland og første verdenskrig.
Etterkrigsromanen Kranes konditori (1945) ble en enda større publikumssuksess, og ble dramatisert av Helge Krog bare noen måneder etter at boka kom ut. Romanen Kranes konditori handler om et tilfeldig møte mellom en mann og en kvinne på en kafé. Handlingen er konsentrert rundt dette møtet og hvordan sladderen og snakket om de to utvikler seg. Stykket er blitt satt opp med jevne mellomrom helt fram til i dag. Kranes konditori ble også filmatisert av den danske regissøren Astrid Henning-Jensen i 1951.
Romanene hennes førte til at hun fikk en umiddelbar plass i skandinavisk kanon, men det var ikke før 1960-tallet at hun fikk et gjennombrudd for et engelskspråklig publikum. Hun ble hedret med St. Olavsorden i 1957. Hennes hjem i Tromsø, bygget i 1838, huser nå Perspektivet Museum.
Til tross for stor litterær suksess skjulte Sara Fabricius seg bak sitt pseudonym og levde et nokså tilbaketrukket liv. Hun døde i Uppsala. Wikipedia
Bartolomé Esteban Murillo (Spansk)
Kunstmaler
Fullt navn / Fødenavn:
Bartolomé Esteban y Pérez
Født:
31. desember 1617 (402 år siden)
Døde:
3. april 1682 (64 år) (338 år siden)
Bartolomé Esteban Murillo var en spansk barokkmaler. Murillo er best kjent for sine religiøse motiver, men han malte også sjangermalerier av kvinner og barn. Disse levende og realistiske portretter av blomsterpiker, gategutter, og tiggere utgjør en omfattende og tiltalende framstilling av dagliglivet i hans samtid.
Han opplevde stor suksess som kunstner i sin levetid, selv om han kom i skyggen av Diego Velázquez. På 1600- og 1700-tallet var Murillo en av de aller mest kjente kunstnere i Europa, langt mer kjent enn selv Velázquez, og hans malerier ble betraktet som barokkens triumf. På slutten av 1900-tallet og begynnelsen av 2000-tallet er Murillo mest husket som maler av lys og søthet; hans gammeldags unge piker med rosekinn og skøyeraktig gategutter gjorde at han i moderne tid ble avvist som sentimental og likegyldig i kontrast til hans langt mørkere, mer alvorlige samtidige som Ribera, Zurbarán og ikke minst Velázquez. På grunn av langt fra flatterende gjengivelser av hans malerier, har de først i nyere tid kommet tilbake til kunsthistoriebøker og blir vurdert på nytt. Wikipedia
Jesse James (USA)
Bankraner, lovløs, cowboy, fredløs
Fullt navn / Fødenavn:
Jesse Woodson James
Født:
5. september 1847 (172 år siden)
Døde:
3. april 1882 (34 år) (138 år siden)
Jesse Woodson James var en amerikansk lovløs i Missouri og det mest berømte medlemmet av James-Younger-gjengen. Han var svært kjent i sin levetid, men ble med tiden en legendarisk figur etter sin død. Historikere i dag plasserer ham inn i en kontekst der han heller sees på som en del av den regionale uroen som ble utført av eks-soldater som under den amerikanske borgerkrigen hadde kjempet for konføderasjonen enn en manifestasjon av lovløshet eller kamp for rettferdig økonomisk fordeling.
James-brødrene, Frank James og Jesse, var soldater for CSA under den amerikanske borgerkrigen og ble da beskyldt for å ha deltatt i grusomheter begått mot Unionsoldater. Etter krigen, som medlemmer av flere gjenger, utførte de mange bankran som ofte førte til drap på bankansatte eller tilskuere. De ranet også fraktevogner og tog.
Han giftet seg 24. april 1875 med Zerelda Mimms og de fikk to barn.
Jesse ble skutt og drept av Bob Ford som var en av medlemmene i James' ranerliga. Ved anledningen bodde Bob og hans bror Charley Ford hjemme hos James i den hensikt å forberede et ran. De bodde der som hans nevøer, noe de ikke var. Ifølge Fords redegjørelse gav James mer eller mindre opp i sitt eget hjem da han forstod at Ford var der på oppdrag av guvernøren for å arrestere James i håp om å få en dusør. Jesse James tok av seg sitt revolverbelte (noe han aldri ellers gjorde) og stilte seg deretter for å pusse støv av et bilde, da Ford så sin sjanse og skjøt ham bakfra.
Selv om James ofte har blitt fremstilt, også før sin død, som en amerikansk Robin Hood som stjal fra de rike og gav til de fattige, er dette kun en myte. Hans ran beriket kun ham selv og hans gjeng. Wikipedia
Lill-Babs (Sverige)
Sanger, skuespiller, programleder, selvbiograf
Fullt navn / Fødenavn:
Barbro Margareta Svensson
Født:
9. mars 1938 (82 år siden)
Døde:
3. april 2018 (80 år) (Kreft) (2 år siden)
Barbro Margareta «Lill-Babs» Svensson var en svensk sanger og skuespiller.
Svensson var datter av Ragnar Svensson (1911–1999) og Brita, født Brolin (1917–2007). Hun hadde sin første offentlige opptreden under festivalen Barnens dag i Järvsö 1953. Kort tid etter fikk hun komme til Wivex i Sundsvall og synge med Lasse Schönnings orkester.
I 1961 fikk Svensson representere Sverige i Eurovision Song Contest i Cannes. Hun sang «April, april», som Siw Malmkvist hadde sunget i den svenske finalen. Lill-Babs hadde selv konkurrert med to andre sanger samme år. Hun medvirket i melodifestivalene i 1960, 1961 og 1973. I begynnelsen av 1960-årene ble hun lansert i Vest-Tyskland, der hun også medvirket i flere filmer, i tillegg til to engelskspråklige singelplater som ble sluppet i USA.
Til hennes meritter hørte at hun skrev autografer til The Beatles-medlemmene. Året var 1963, og Lill-Babs og den da ukjente gruppen The Beatles medvirket i TV-programmet Drop-In.
Lill-Babs gjorde flere kro-show, blant annet på Berns i Stockholm, Trädgår'n i Göteborg og Kronprinsen i Malmö. I 1970-årene spilte hun revy hos Kar de Mumma på Folkan ogh gjorde suksess i rollen som Annie Oakley i musikalen Annie Get Your Gun i Scandinavium i Göteborg.
Hun var gift med artisten Lasse Berghagen fra 1965 til1968, og med den norske tidligere landslagsmålvakten i fotball, Kjell Kaspersen, fra 1969 til 1973. Hun var mor til Monica Svensson, Malin Berghagen og Kristin Kaspersen.
Svensson var i løpet av sin lange karriere en av den svenske sladrepressens største favoritter. Utallige oppslag om romanser, forelskelser, skilsmisser og konkurser ble jevnlig slått opp i ukebladene. Da hun var hovedgjest i Här är ditt liv, hadde redaksjonen med Lasse Holmqvist i spissen samlet en lang rekke av hennes mannlige bekjentskaper som dukket opp og overrasket henne i studio.Under sendingen tok hun det tilsynelatende med godt humør, men i ettertid ga hun uttrykk for at hun opplevde det som meget sårende.
Svensson gav ut sin selvbiografi Hon är jag i 1996.
19. februar 2004 hadde hun premiere på sitt jubileumsshow 50 år i lyxförpackning på Rondo i Göteborg. Tittelen henspiller på slageren hennes fra 1961, En tuff brud i lyxförpackning.
Lill-Babs døde 3. april 2018 etter å ha blitt innlagt på sykehus for hjerteproblemer noen uker tidligere. Da oppdaget legene også en ondartet kreftsvulst. Wikipedia