17. Mai

«Ra II» er et fartøy av papyrus som Thor Heyerdahl og hans mannskap brukte til en vellykket reise fra Marokko til Barbados. Ferden fant sted bare ett år etter at den samme ferden var forøkt med «Ra», en seilas som mislyktes på grunn av en kombinasjon av feilkonstruksjon og dårlig vær.

«Ra» hadde blitt bygget av båtbyggere fra Tsjadsjøen, men Heyerdahl fant at erfaringene deres ikke var egnet for båter som skulle seile på det åpne hav. Da «Ra II» skulle bygges fikk han hjelp av aymarske båtbyggere fra Titicacasjøen i Bolivia. Deres båtbyggertradisjoner lignet mer på teknikkene fra middelhavslandene i oldtiden enn de som hadde overlevd i Afrikas indre.

«Ra II» ble noe mindre enn forgjengeren og målte 12 meter fra baug til akter, mot «Ra»s 18 meter. Det ble også gjort endringer i plasseringene av repene som sikret roret, slik at det ved et eventuelt uvær skulle være repene som røk og ikke roret.

Heyerdahl og hans mannskap la 17. mai 1970 nok en gang ut fra Safi i Marokko. Den nye sivbåten viste seg langt bedre egnet til å seile på åpent hav, og 12. juli var ekspedisjonen vel fremme i Bridgetown på Barbados etter å ha tilbakelagt 6100 km på 57 dager. Heyerdahl mente dermed at det var bevist at det kan ha vært kontakt mellom kontinentene lenge før Columbus krysset Atlanterhavet i 1492. Samtidig beviste Heyerdahl med seilasen at det var mulig å nå Amerika fra den Gamle Verden ca. 2500 år før Leiv Eriksson. Wikipedia

Torgslaget var en hendelse som oppsto da den svenske stattholderen von Platen satte kavaleri inn mot Christianiaborgere og studenter den 17. mai 1829, da de var samlet på Stortorvet i Christiania foran Vår Frelsers kirke, i dag Oslo domkirke. Wikipedia

Kongeriket Norges Grunnlov danner sammen med konstitusjonell sedvanerett Norges forfatningsrett. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Det betyr at andre bestemmelser som kommer i strid med den, må vike etter lex superior-prinsippet. Grunnloven inneholder bestemmelser om statsformen, om menneskerettigheter, om den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (Kongen i statsråd) og den dømmende makt (domstolene). Grunnloven, naturrettens rettsprinsipper, konstitusjonell sedvanerett, menneskerettighetene og internasjonal rett utgjør de viktigste fundamentene for Norges statsform, rettsforståelse, og lovverk. I tillegg til å danne basis for statsforfatningen og -forvaltningen, nedfeller Grunnloven en rekke individuelle rettigheter og utgjør hoveddokumentet som sikrer den norske rettsstaten. Annet lovverk utdyper og konkretiserer Grunnlovens bestemmelser.

Grunnloven utgjør en skriftlig samfunnskontrakt mellom styrende og styrte. De viktigste prinsippene Grunnloven og dens samfunnskontrakt bygger på, er folkesuvereniteten gjennom bestemmelsene om folkevalgt styre og representasjon, maktfordelingsprinsippet om skillet mellom de lovgivende, utøvende og dømmende statsmakter, samt menneskerettighetene som sikrer borgerne mot rettssikkerhet og vilkårlighet, og fastslår individuelle rettigheter som eksempelvis trosfrihet og ytringsfrihet.

Grunnloven ble godkjent av Riksforsamlingen på Eidsvoll i Eidsvollsbygningen den 16. mai 1814. Et underskrevet eksemplar ble overrakt kong Christian Frederik dagen etter. Den bestod av 110 paragrafer i fem kapitler, fordelt på 24 sider i en innbundet bok. Grunnloven ble datert 17. mai, og datoen fikk i løpet av 1800-tallet status som Norges nasjonaldag. Det ble laget flere utkast til 17. mai-grunnloven, og det endelige eksemplaret som ble underskrevet av grunnlovsfedrene var renskrevet av studenten Johan Matthæus Buschmann.

Grunnlovsdokumentene oppbevares i Stortingsarkivet. Wikipedia