19. Juni

Pusur eller Garfield er en tegneserie av Jim Davis. Serien er en humoristisk avisserie som utgis som dagsstriper og søndagssider.

Jim Davis startet serien om denne feite, late, selvgode og selvopptatte katten 19. juni 1978, og hans offisielle fødselsdag har – i tråd med kattens selvgode og selvsentrerte personlighet – blitt feiret i serien hvert år. På originalspråket ble Garfield oppkalt etter Jims bestefar James Garfield Davis. De viktigste bifigurene er den nerdete taperen av en eier Jon (til å begynne med en tegneserietegner) og den dumme, men godhjertede hunden Jølle. Av andre figurer er Jons familie på gården, Garfields potensielle kjæreste Arlene, kosebamsen Teddy, den oversøte kattungen Nermal, postmannen som Garfield terroriserer og veterinæren Liz Wilson, som Jon var på knærne etter helt siden han møtte henne første gang i 1979. Etter mange års desperat beiling fra Jon ble for øvrig Liz endelig kjæresten hans den 28. juni 2006, som passende nok også er Jons bursdag.

I dag står Garfield i Guinness rekordbok som verdens mest brukte avistegneserie (2 570 aviser daglig), den har også hatt mange andre utgivelser rundt om i verden, også her til lands: 18 avlange bøker i hefteform 1982-1991 (basert på et bokformat Jim Davis selv valgte for å samle serien i USA), spesialhefter i samme format basert på TV-spesialer, eget serieblad i Norge 1984–2004, julehefte siden 1984 (med unntak av en manglende utgivelse i 1988), diverse større bøker både i heftet og innbundet form gjennom 80-tallet, skoledagbok siden 1989 og tre seriealbum på begynnelsen av 90-tallet. I dag utkommer den imidlertid kun som julehefte og skoledagbok i Norge (utenom noen aviser), mens salgene av bøker og spesialutgivelser ennå er store i mange andre deler av verden, ikke minst i hjemlandet USA.

Seriens suksess kommer nok i stor grad av at den gjør narr av dårlige menneskelige egenskaper uten å moralisere. Opphavsmannen Jim Davis mener at Garfield sier og gjør det vi gjerne skulle sagt og gjort hvis vi kunne kommet unna med det.

Et av de mest ikoniske Garfield-sitatene (på amerikansk) er denne berømte livsbetraktelsen: «Big fat hairy deal». Wikipedia

SI-systemet er et internasjonalt system for måling av fysiske størrelser. Det bygger på det metriske målesystem fra Meterkonvensjonen av 20. mai 1875, og er en videreføring av dette. «SI-systemet» er en pleonasme, det er tilstrekkelig med «SI». SI er basert på syv grunnenheter og er det mest utbredte målesystemet i verden i dag. Systemet definerer måleenheter i fysikk og grunnleggende enheter i kjemi, og ble foreslått av CGPM i 1954 og innført i 1960 under navnet SI. Wikipedia

Maximilian I tilhørte Habsburg-familien og var født erkehertug av Østerrike og prins av Ungarn og Böhmen. Keiser Napoleon III av Frankrike lokket ham til å la seg innsette som keiser av Mexico i 1864. Men meksikanske republikanere under ledelse av Benito Juárez beseiret Maximilians regjeringsstyrker og hans franske hjelpetropper, og han ble tatt til fange og henrettet 19. juni 1867 i Querétaro.

Maximilian var en bror av keiser Frans Josef av Østerrike. Han ble en dyktig sjøoffiser og ble kjent for liberale anskuelser. I 1857 ble han gift med prinsesse Charlotte av Belgia, og samme år ble han utnevnt til visekonge av Lombardia-Venezia. Men hans keiserlige bror avsatte ham to år senere på grunn av hans liberale styre, og han trakk seg da tilbake til slottet Miramare ved Trieste.

Mexico hadde i korte perioder etter uavhengigheten fra Spania vært et keiserdømme, og monarkistene spilte en viss rolle i landets urolige politiske liv. I 1859 fikk Maximilian tilbud fra monarkistene om å bli keiser, men nølte lenge. Napoleon III intervenerte i Mexico i 1862 med sikte på å skaffe seg et fotfeste for fransk imperialistisk ekspansjon i Amerika. Anledningen bød seg mens USA var opptatt med den amerikanske borgerkrig (1861–1865) og ikke kunne sette makt bak håndhevelsen av Monroe-doktrinen. Franske styrker inntok Mexico by i 1863 og lot konservative monarkister komme til makten. De arrangerte en folkeavstemning som viste flertall for keiserdømmet, og Maximilian tok denne gang imot tilbudet om Mexicos trone og gikk i land i Vera Cruz i mai 1864.

Keiser Maximilian og keiserinne Carlota slo seg ned i et slott i Chapultepec i åsene utenfor hovedstaden. Siden de var barnløse, adopterte de Agustín de Iturbide, en sønnesønn av landets første keiser, og gjorde ham til tronarving. Keiserens liberale holdninger gjorde at han fastholdt jordreformen, religionsfriheten og den utvidede stemmeretten som var innført under president Juárez. Dette skaffet ham fiender på høyresiden. Men han klarte heller ikke å vinne venstresiden for seg. Juárez nektet å anerkjenne keiserdømmet, til tross for tilbud om amnesti, og førte en vedvarende borgerkrig mot Maximilians regjeringsstyrker og hans franske hjelpetropper. Maximilian gjorde da sin største taktiske feil ved å beordre at alle opprørere skulle skytes, noe som styrket motstanden. Henrettelsen av Maximiliano I, Miguel Miramón og Tomás Mejía. (Édouard Manet) Gravplassen til Maximilian. Kaisergruft i Wien

Etter avslutningen av borgerkrigen kunne USA igjen begynne å føre utenrikspolitikk og motarbeide europeisk innblanding på det amerikanske kontinent. USA begynte å levere våpen til de meksikanske republikanerne, som stadig vant terreng i kampene mot regjeringen. I 1866 trakk Frankrike sine tropper ut av Mexico da det ble klart at motstanden fra USA og de mexicanske opprørerne var for sterk. Keiserinne Carlota reiste med dem tilbake til Europa, hvor hun forgjeves forsøkte å skaffe støtte i Paris og Wien. Napoleon III oppfordret Maximilian til å følge etter, men han nektet å svikte sine lokale tilhengere, selv om slaget var tapt. I 1867 ble han sammen med sine siste lojale styrker omringet Santiago de Querétaro, som ble beleiret i flere uker. 11. mai forsøkte han å flykte fra byen, men ble fanget og stilt for krigsrett. President Juárez nektet ham benådning for å demonstrere at utenlandsk innblanding ikke ville bli tålt. Keiser Maximilian ble skutt i Querétaro 19. juni sammen med to av sine generaler. Liket ble sendt hjem for begravelse i Habsburgernes familiegravsted i Wien neste år. Wikipedia