Fritzl-saken var en incestsak i Østerrike som ble avdekket i april 2008, da en 42 år gammel kvinne, Elisabeth Fritzl, fortalte til politiet at hun hadde blitt misbrukt av sin far, Josef Fritzl, siden 1977, og holdt som fange siden 1984.

Faren hadde sperret henne inne i en liten, lydtett kjeller uten vinduer og med dårlig luft, under familiens hus og hage nær sentrum av byen Amstetten i delstaten Niederösterreich, og hun hadde ikke sett dagslys på 24 år.

Hun ble holdt innenfor en kjellertrapp, åtte låste dører, og den nest siste døren var gjemt bak et hyllearrangement. Under fangenskapet hadde han voldtatt datteren utallige ganger, noe som førte til at hun fødte syv barn i kjelleren. Tre av barna – en datter og to sønner – hadde vært holdt som fanger i kjelleren hele livet og aldri sett dagslys. Tre barn, født i 1993, 1994 og 1996, hadde Josef Fritzl og hans kone oppfostret i huset over kjelleren. Et barn født i 1996 døde kort etter fødselen, og liket ble brent av Josef Fritzl.

Da den eldste datteren falt i koma med multiorgansvikt våren 2008, gikk Josef Fritzl med på å ta henne på sykehus, og dette førte til at saken ble avdekket. Josef Fritzl har forklart at han ville ha datteren for seg selv, og ønsket at hun skulle føde mange barn så hun ikke skulle bli attraktiv for andre menn. Wikipedia

Blitz eller Blitz-miljøet er en betegnelse på miljøet rundt det såkalte Blitz-huset i Oslo sentrum. Blitz-miljøet består stort sett av venstreradikale, i all hovedsak pønkere, anarkister, venstresosialister og kommunister. Blitz ble dannet i 1982 og har en lang historie med politisk aktivisme. Blitz har fått kritikk for å bruke vold og hærverk som et politisk virkemiddel.

Den 26. april 2007 ble 250 demonstranter fra Blitz anholdt av politiet i Oslo sentrum. De deltok i en lovlig demonstrasjon mot NATOs utenriksministermøte som ble holdt i byen, men noen av dem brøt politiets sperringer og gikk nærmere rådhuset, hvor de ble stanset av politiet. Åtte av de anholdte ble pågrepet og siktet for vold og skadeverk. Stortingsrepresentant for Oslo FrP Christian Tybring-Gjedde mente at blitzerne burde kastes ut da det ble klart at politiet hadde funnet eksplosiver i huset. Wikipedia

Bjørnstjerne Martinius Bjørnson var en norsk dikter, samfunnsdebattant, redaktør, folketaler og teaterpersonlighet. Hans produksjon er meget omfattende med bondefortellinger, skuespill, poesi, romaner, artikler, taler og en enorm mengde brev. Som dikter og samfunnsaktør agerte Bjørnson både i nasjonal og nordisk ånd.

Mens forfatterens bondefortellinger er forankret i norsk nasjonalromantikk med hensyn til form, stil og menneskeskildring, beveget Bjørnson seg siden over det moderne sagadrama og det borgerlige samtidsdrama til de første realistiske problemdramaene.

Bjørnson var også en produktiv lyriker, og mange av hans dikt er tonesatt, blant annet av Rikard Nordraak, Halfdan Kjerulf og Edvard Grieg. Også andre nordiske komponister har tonesatt hans dikt. En av hans fedrelandssanger, Ja, vi elsker dette landet med tone av Rikard Nordraak, er blitt Norges nasjonalsang.

Stortinget bevilget ham diktergasje i 1863. I 1903 ble han som første norske dikter tildelt Nobelprisen i litteratur. Han er også kjent som Riksmålsforbundets grunnlegger. Sammen med Henrik Ibsen, Jonas Lie og Alexander Kielland, ble Bjørnson i mellom- og etterkrigstiden markedsført av Gyldendal forlag som en av de fire store norske dikterne.

Bjørnstjerne Bjørnson døde 26. april 1910 i Paris. Professor Johan Aarli ved nevrologisk avdeling, Haukeland sykehus, har gått inn i Bjørnsons sykehistorie, som mot slutten av livet omfattet diagnosene angina pectoris, tromboflebitt i høyre bein, vaskulært insult og venstresidig lammelse. Bjørnson ville til Paris for å få behandling, og ble fraktet dit i den danske kongens jernbanevogn. Han ble mottatt som den franske republikkens gjest, og på hotell Wagram ble det opprettet en sykestue for ham. Behandlingen han ønsket, var elektroterapi – dengang en moteretning – hos legen d'Arsonval, til tross for at Bjørnsons venn, distriktslegen hjemme, påpekte at dette var ren bløff. d'Arsonvals elektriske kur kunne da heller ikke hjelpe Bjørnson. Wikipedia