Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
8. Mars

Om dagen

8. Mars er dag 68 i 2020, og er i uke 10. Det er 298 dager igjen av året.
Valutakurser Oppdatert 8. Mars kl.14:00
Henter valutakurser, vent litt...
Historie
Wikipedia_8-3.2014
6 år siden
Wikipedia
2014: Malaysia Airlines Flight 370 forsvinner på veg fra Kuala Lumpur til Beijing
Malaysia Airlines Flight 370, også kjent under codeshare-betegnelsen China Southern Airlines Flight 748, var en internasjonal passasjerflyvning fra Kuala Lumpur i Malaysia til Beijing i Kina. Den 8. mars 2014 forsvant flyet som opererte på ruten, en Boeing 777-200ER-maskin tilhørende Malaysia Airlines, med 227 passasjerer fordelt på 15 nasjonaliteter, de fleste av dem kinesere, og 12 besetningsmedlemmer om bord. Flyet hadde sin siste kontakt med flykontrollen i Malaysia under én time etter takeoff. Årsaken til at flyet plutselig forsvant fra radarskjermene er forsatt ukjent og under etterforskning. Wikipedia
Wikipedia_8-3.1975
45 år siden
Wikipedia
1975: 8. mars blir erklært som den internasjonale kvinnedagen av FN
Den internasjonale kvinnedagen feires hvert år den 8. mars. En nasjonal kvinnedag ble først arrangert i USA i 1909, mens en internasjonal dag ble vedtatt året etter på Sosialistinternasjonalens konferanse i København, der over 100 kvinner fra 17 ulike land deltok. Dagen ble etablert for å hedre bevegelsen for kvinners rettigheter, og å bygge opp støtte for allmenn stemmerett for kvinner.

Etter FNs internasjonale kvinneår i 1975 ble dagen i 1977 gjort til FN-dag, og en av flere av organisasjonens årlige merkedager. Wikipedia
Wikipedia_8-3.1971
49 år siden
Wikipedia
1971: Joe Frazier bekjemper Muhammad Ali i den første av tre legendariske boksekamper
Fight of the Century var den første av tre boksekamper mellom Joe Frazier og Muhammad Ali. Den ble arrangert i Madison Square Garden i New York i USA den 8. mars 1971.

Denne kampen var den første kampen i historien der to ubeseirede VM-mestre i boksing møttes til kamp. Etter at Ali nektet å delta i Vietnamkrigen i 1967, ble han fratatt bokselisens og utreisetilatelse. I begynnelsen sa boksesporten at titler ikke kunne tapes ved utestengelse, men etter hvert som tiden gikk ble det tydelig at boksesporten trengte en VM-mester i tungvekt.

Frazier hadde vunnet gull i tungvektsklassen i OL 1964. Da Ali ble utestengt hadde han allerede nådd såkalt «contender»-status, og da WBA beordret en turnering mellom de 8 beste tungvekterne for å kåre en ny VM-mester, var Joe Frazier blant dem. I finalen sto det mellom Frazier og Jimmy Ellis, og da de møttes i februar 1970 kjempet de om VM-tittelen som var erklært ledig etter Alis utestengelse. Da Frazier kjørte over Ellis i løpet av fem runder, ble han rangert som verdens ener i tungvektsklassen. Sent samme året ble Ali benådet av høyesterett og var igjen klar til å bokse. Etter to comeback-kamper var det klart for det første møte mellom de to. Kampen ble døpt «Fight of the Century», en vri fra Johnson og Jeffries' «Battle of the Century» 61 år tidligere.

Denne gangen sto imidlertid markedsføringen av kampen i forhold til forventningene. Muhammad Ali og Frazier bragte ut det beste i hverandre. I femten runder målte de krefter og satte rekord for antall slag i en tungvektskamp, en rekord som skulle stå i 26 år. Begge boksere var rystet i løpet av kampen, men det var Fraziers nådeløse stil som kom seirende ut.

Etter kampen ble begge boksere kjørt til sykehus og fortsatte munnhuggeriet der. Kampen levde på alle måter opp til alle forventninger. Med seieren vant Frazier aksept som den ubestridte tungvektskongen. Senere skulle Ali og Frazier møte hverandre i ytterligere to klassiske møter og den ene av dem, «Thrilla in Manila», kjempet de en så brutal kamp mot hverandre at ingen av dem ble den samme igjen. Ali-Frazier-trilogien regnes av mange som den beste kampserien boksesporten har sett. Wikipedia
Wikipedia_8-3.1918
102 år siden
Wikipedia
1918: Det første tilfellet av spanskesyken blir oppdaget
Spanskesyken var en verdensomspennende influensapandemi som herjet fra 1918 til 1920. Første utbrudd oppsto sannsynligvis i en militærleir i Kansas, USA, våren 1918. Amerikanske soldater spredte epidemien til Frankrike og Europa på forsommeren, og i løpet av juli var alle kontinentene rammet. Dette første utbruddet av sykdom var relativt mildt, men i slutten av august samme år blusset epidemien opp igjen med ny styrke utover høsten. En tredje sykdomsbølge inntraff vinteren 1919, og en mindre influensabølge vinteren 1920 regnes også for å høre innunder spanskesyken.

Totalt ble en tredel av verdens daværende befolkning på 1,8 milliarder smittet. Det har blitt anslått at pandemien tok livet av mellom fem og ti ganger så mange mennesker som første verdenskrig, som var i sin sluttfase da spanskesyken brøt ut. To tredeler av alle spanskesykens dødsfall inntrådte fra oktober til desember 1918. Wikipedia
Fødsler
74 år
Fam Ekman (Illustratør)
1946

Fam Ekman (Sverige)

Illustratør, bildebokforfatter

Født:
8. mars 1946 (74 år)

Fam Ekman er en svensk-norsk billedkunstner, illustratør og forfatter som er særlig kjent for sine vakre og særegne bildebøker for barn og voksne.
Fam Ekman har utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole, der hun var elev fra 1965 til 1968, og Statens kunstakademi, der hun studerte fra 1979 til 1983.
Fam Ekman debuterte litterært med Det kan hända i 1969, ei bok om vesle Jonas som med fantasi og en magisk penn tegner seg i en tegneserieverden. Hun ble imidlertid for alvor kjent for den nyskapende bildeboka Hva skal vi gjøre med lille Jill? i 1976. Hun har siden illustrert en mengde bildebøker med egne og andres tekster. Hun har også arbeidet som grafisk designer i NRKs Dagsrevyen.
Tekstene i Fam Ekmans bøker er korte og underfundige og tar ofte utgangspunkt i eventyrmotiver og dyrefabler. Bildene er påvirket av både naivistisk og surrealistisk billedkunst, samt kunstverk av Ivar Arosenius, Henri Rousseau og Matisse. Illustrasjonene er som regel utført som kollasjer av papirbiter med grafiske mønstre og figurer i avstemte farger. Hun lager også pastisjer der hun låner bilder og motiver fra andre.
Fam Ekmans barnebøker appellerer også til voksne og betegnes ofte som allalderlitteratur. Hun har dessuten laget tre bildebøker som først og fremst er beregnet for et voksent publikum. Fam Ekman har mottatt en rekke priser for arbeidet sitt, og regnes som en av de aller fremste billedbokkunstnerne i Norge. Flere av bøkene er oversatt til særlig svensk, men også andre språk.
Fam Ekman er datter av de svenske skuespillerne Eva Henning og Hasse Ekman, og halvsøster til skuespillerne Gösta Ekman d.y. og Stefan Ekman, kunstneren Krister Ekman og regissøren Mikael Ekman. I 1954 flyttet hun med mora fra Sverige til Oslo, der hun har bodd siden. Wikipedia

74 år
Håkon Fimland (Friidrettsutøver)
1942 - 2016

Håkon Fimland (Norge)

Friidrettsutøver

Født:
8. mars 1942 (78 år siden)

Døde:
24. juli 2016 (74 år) (3 år siden)

Håkon Fimland var en norsk friidrettsutøver som spesialiserte seg på hekkeløp. Han representerte Tambarskjelvar IL og IL Gular. Han ble senere trener og idrettsleder, med verv som blant annet styremedlem i friidettsforbundet 1987 til 1990, og visepresident i perioden 1989 til 1990. Han mottok Forbundets fortjenestediplom i 1984.
Fimland konkurrerte mot Kjellfred Weum i sine første år som utøver og tok over som Norges beste hekkeløper etter at Weum la opp i 1971.
Fimland arbeidet som kultursjef i Førde kommune store deler av sin yrkeskarriere. Wikipedia

72 år
Neil Postman (Mediekritiker)
1931 - 2003

Neil Postman (USA)

Mediekritiker, sosiolog, essayist, pedagog, skribent, universitetslærer, communication scholar, journalist

Født:
8. mars 1931 (89 år siden)

Døde:
5. oktober 2003 (72 år) (16 år siden)

Neil Postman var en amerikansk medieviter. Han er spesielt berømt for boka Vi morer oss til døde, på norsk i 1987 (ISBN 82-05-17318-4). I denne boka kritiserte han spesielt hvordan fjernsynet påvirket våre liv. Wikipedia

68 år
Alan Hale Jr. (Skuespiller)
1921 - 1990

Alan Hale Jr. (USA)

Skuespiller

Født:
8. mars 1921 (99 år siden)

Døde:
2. januar 1990 (68 år) (30 år siden)

Alan Hale, Jr, var en amerikansk skuespiller og restauratør. Han var sønn av rollefiguren Alan Hale Sr. TV-karrieren spredte seg over fire tiår, men ble mest kjent for sin medvirkende rolle i 1960-serien Gilligan's Island. Han dukket også opp på flere talkshow og variasjonsprogrammer. Wikipedia

34 år
Elsa Erich (Krigsforbryter)
1914 - 1948

Elsa Erich (Tyskland)

Krigsforbryter, nazist

Født:
8. mars 1914 (106 år siden)

Døde:
26. oktober 1948 (34 år) (71 år siden)

Elsa Erich var en tysk nazist, sener dømt som krigsforbryter. Hun arbeidet som Aufseherin ved Ravensbrück konsentrasjonsleir, og ble senere overført til Majdanek som Aufseherin. På grunn av godt arbeid der ble hun SS-Oberaufseherin over tretti andre SS-kvinner.

Elsa Erik styrte en leir der over 100 000 kvinner og barn ble gasset, skutt, slått, utsultet og myrdet på annen måte. Det finnes mange fangevitnemål som forteller om Elsa Eriks sadistiske adferd og hun tok ofte del i oppbanking og seleksjon.

I midten av 1944, da Sovjetarmeen nærmet seg, flyktet Elsa Erik fra Majdanek og returnerte til Ravensbrück og mistet sin stilling som overordnet vokterske. I 1948 ble hun stilt for en polsk domstol i Lublin og dømt til døden. Den tidligere SS-kvinnen ble hengt rett etterpå. Wikipedia

87 år
Rolf Jacobsen (Lyriker)
1907 - 1994

Rolf Jacobsen (Norge)

Lyriker, journalist, skribent

Født:
8. mars 1907 (113 år siden)

Døde:
20. februar 1994 (87 år) (26 år siden)

Rolf Jacobsen var en norsk lyriker og journalist. Da han i 1933 debuterte med diktsamlingen Jord og jern, ble han omtalt som en ny stemme for en ny tid, og samlingen ble kalt for Norges første modernistiske diktsamling.

Jacobsen vokste opp på Flisa. Etter endt utdanning arbeidet han der som journalist, før han i 1941 ble redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad. Han ble dømt for landssvik i 1945 og fikk først arbeid igjen i 1949, da i en bokhandel i Hamar. I 1961 fikk han jobb i Hamar Stiftstidende, og familien flyttet til Skappelsgate i Hamar, hvor han ble boende livet ut, nær jernbanelinjene.

Det er vanlig å betrakte forholdet mellom natur og teknikk som et hovedmotiv i Jacobsens forfatterskap; dette er en tolkning som har støtte både i førsteinntrykket som ble skapt av debutsamlingen og dens tittel Jord og jern og i Jacobsens egne fortolkninger av sitt forfatterskap. Jacobsens forfatterskap er båret av en fascinasjon for «det nye», estetikken, kreftene og muligheten i framskrittet. Begeistringen er imidlertid mest til stede på overflaten. Dikteren har erfart og er selv grepet av uroen og fremmedheten i «byens jagende pulsslag». Wikipedia

76 år
Frida Hansen (Tekstilkunstner)
1855 - 1931

Frida Hansen (Norge)

Tekstilkunstner

Født:
8. mars 1855 (165 år siden)

Døde:
12. mars 1931 (76 år) (89 år siden)

Frederikke «Frida» Bolette Hansen var en norsk billedvever, med tekstilarbeider i art noveau / jugendstil. Hun er karakterisert som en brobygger mellom norsk og europeisk billedvev, og flere av hennes vevkomposisjoner regnes blant de beste som er laget innen nyere europeisk tekstilkunst. Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1915.

Arbeider av Frida Hansen er i eie hos en rekke museer, blant annet hos Nasjonalmuseet Oslo, Jugendstilsenteret Ålesund, Drammens Museum, Stavanger kunstmuseum, KODE Bergen, Nordiska museet Stockholm, Victoria and Albert Museum London og Museum für Kunst und Gewerbe Hamburg. Wikipedia

Dødsfall
74 år
Millard Fillmore (Amerikansk president)
1800 - 1874

Millard Fillmore (USA)

Amerikansk president, politiker, advokat, statsmann

Født:
7. januar 1800 (220 år siden)

Døde:
8. mars 1874 (74 år) (146 år siden)

Millard Fillmore var valgt som visepresident og tok over som USAs president da Zachary Taylor døde i 1850. Ved Fillmores overtakelse var konflikten mellom nord og sør på sitt verste. Fillmore var tilhenger av et kompromiss i saken om hvorvidt nye stater skulle være slavefrie eller ikke. President Taylor på sin side var slaverimotstander og drev USA til randen av en borgerkrig før sin død. Etter Fillmores overtakelse gikk kompromisset gjennom i Kongressen, og borgerkrigen ble utsatt i ti år. Fillmore ble den siste av totalt fire presidenter fra Whig Party. Partiet ble sterkt splittet i slaverispørsmålet og gikk i oppløsning like etter Fillmores avgang. Fillmore ble ikke renominert av sitt parti i 1852 og tapte også valget i 1856 da han stilte opp for et tredjeparti.

Juristen Fillmore er mest kjent for at han gav sitt bidrag til en åpen handelsforbindelse mellom USA og Japan. Wikipedia

65 år
Hector Berlioz (Komponist)
1803 - 1869

Hector Berlioz (Frankrike)

Komponist, journalist, dirigent, skribent, selvbiograf, musikkritiker, librettist, virtuos, bibliotekar, forfatter

Fullt navn / Fødenavn:
Louis Hector Berlioz

Født:
11. desember 1803 (216 år siden)

Døde:
8. mars 1869 (65 år) (151 år siden)

Louis Hector Berlioz var en fransk klassisk komponist i romantikken. Hans mest kjente verk er Symphonie fantastique (uroppført 1830) samt Grande Messe des morts (Requiem), uroppført 1837. Et annet verk er Fausts fordømmelse, et verk for orkester, stemmer og kor uroppført i 1846.

Han ble begravet på Cimetière de Montmartre. Wikipedia

51 år
Vilhelm III av England (Konge av England)
1650 - 1702

Vilhelm III av England (England)

Konge av England, Politiker

Født:
4. november 1650 (369 år siden)

Døde:
8. mars 1702 (51 år) (318 år siden)

Vilhelm III (nederlandsk Willem, engelsk William), også kjent som Vilhelm av Oranien (Willem van Oranje-Nassau), stattholder i Nederland fra 28. juni 1672, konge av England, Skottland og Irland fra 1689 til sin død. Han regjerte sammen med sin kone Maria II av England til hennes død i 1694. Fra da av var han enehersker. Wikipedia

<<
8. Mars
>>