9. November

Grete Anni Berget var en norsk journalist og Ap politiker.

Hun var informasjonssjef ved statsministerens kontor i 1988, personlig rådgiver for Gro Harlem Brundtland i 1989, barne- og familieminister fra 1991 til 1996, og informasjonssjef i Arbeiderpartiet fra 1998 til 2001. Som barne- og familieminister fremmet hun for våren 1993 lovforslaget om en egen fedrekvote for fødselspermisjon.

Hun ble i 2002 rådgiver i Europabevegelsen, og var fra 2003 til 2009 organisasjonens generalsekretær.

Fra 2010 var hun senior presserådgiver i informasjonsavdelingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet .

Hun var gift med Per Ritzler. Wikipedia

Ed Bradley var en amerikansk journalist og reporter for CBS-programmet 60 Minutes.

Bradley begynte som journalist under opptøyene i Philadelphia i 1960-årene. Han ble ansatt i CBS i 1967, hvor han den første tiden jobbet med radio. I 1972 ble han overført til Vietnam for å dekke Vietnamkrigen. I denne tiden ble han såret av en granat. Etter Vietnam var han i perioden 1978-81 sjefskorrespondent for nyhetsprogrammet CBS Reports (etterhvert omdøpt til CBS Reports with Ed Bradley). Han ble fra 1981 en del av staben i 60 Minutes.

Bradley døde av leukemi i 2006, 65 år gammel. Wikipedia

Stieg Larsson, døpenavn Karl Stig-Erland Larsson, var en svensk forfatter, journalist og redaktør.

Larsson arbeidet i 20 år som nyhetsgrafiker og journalist i Tidningarnas Telegrambyrå. I sitt virke som journalist og sakprosaforfatter var han særlig kjent for sitt engasjement mot høyreekstremisme og rasisme. Han var en av initiativtagerne til stiftelsen eXpo med formål å «studere og kartlegge antidemokratiske, høyreekstreme og rasistiske tendenser i samfunnet». De siste årene av sitt liv arbeidet han som sjefredaktør for stiftelsens tidsskrift Expo. Larsson var én av Sveriges og Europas fremste eksperter på høyreekstremisme og nynazisme.

Før han begynte å skrive kriminalromaner, manifesterte Larssons interesse for sjangerlitteratur seg først og fremst gjennom at han tidlig i livet utga science fiction-fanziner. Han satt lenge i styret for og ble tilsist (1980) formann i Skandinavisk förening för science fiction.

På 2000-tallet forfattet Larsson kriminalromaner under samlenavnet Millennium-serien, med en handling vevd rundt det umake paret Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander. Ingen av bøkene var utgitt før Larssons død, men da den første (Män som hatar kvinnor, 2005) kom et år etter dødsfallet ble den en øyeblikkelig bestselger. Romanen ble belønnet med Skandinaviska Kriminalsällskapets pris Glassnøkkelen. En fjerde bok i serien var påbegynt da Larsson døde brått av hjerteinfarkt, men familien har blitt enige om at den ikke vil bli publisert.

28. mai 2008 sendte SVT1 dokumentaren «Uppdrag granskning: Milleniummiljonerna». Det handlet om Larsson og konflikten i familien etter hans bortgang. Grunnet drapstrusler fra svenske nynazister og behovet for å holde seg skjult, giftet Stieg Larsson og arkitekten Eva Gabrielsson seg aldri. Ettersom de ikke var gift, var ikke Gabrielsson arveberettiget. Hun fikk kun halvparten av leiligheten som paret hadde bodd i.

Faren og broren fikk rettighetene til Larssons litteratur. Innen sin død rakk Larsson nesten å bli ferdig med en fjerde bok i Millennium-serien. Etter å ha kranglet lenge om rettighetene, har familien og Gabrielsson blitt enige om ikke å utgi boken. 17. desember 2013 ble det kjent at svenske David Lagercrantz skal skrive den fjerde boken i Millenium-serien. Wikipedia

Berlinmuren var en 45,1 km lang fysisk sperre av betong, piggtråd og elektriske gjerder satt opp av de østtyske myndighetene i DDR fra 13. august 1961 som skilte Vest-Berlin fra Øst-Berlin og resten av DDR. Formålet med muren var offisielt å beskytte DDRs innbyggere mot fascisme (østblokklandene mente at de kapitalistiske NATO-landene, og i særdeleshet Vest-Tyskland, var fascistiske). Den virkelige årsaken for byggingen av muren var å forhindre at befolkningen flyktet til Vesten. Muren falt 9. november 1989, under den demokratiske revolusjonen mot diktaturet i DDR, og det er få spor igjen etter den. Kun enkelte plasser er det tegn etter den, den dag idag.

Berlinmuren falt om natten mellom torsdag 9. november og fredag 10. november 1989. Årsakene til murens fall var det sterke presset fra befolkningen om å innføre reisefrihet og den økende flukten fra DDR til Vest-Tyskland, delvis gjennom ambassader i forskjellige østeuropeiske land og delvis gjennom Ungarn, som hadde åpnet sin grense til Østerrike. Murens fall ble utløst gjennom en pressekonferanse holdt av politbyråmedlemmet Günter Schabowski, som ble overført direkte i fjernsyn. Schabowski leste på slutten av pressekonferansen ca. kl. 18:57 opp en ministerrådsbeslutning om et nytt reisereglement. Det viste seg imidlertid senere at beslutningen ennå ikke var formelt vedtatt. Sammen med Schabowski var Helga Labs, Gerhard Beil og Manfred Banaschak, alle medlemmer av SEDs sentralkomité.

Beslutningen Schabowski leste opp lød: «Privatreisen nach dem Ausland können ohne Vorliegen von Voraussetzungen – Reiseanlässe und Verwandtschaftsverhältnisse – beantragt werden. Die Genehmigungen werden kurzfristig erteilt. Die zuständigen Abteilungen Pass- und Meldewesen der VP – der Volkspolizeikreisämter – in der DDR sind angewiesen, Visa zur ständigen Ausreise unverzüglich zu erteilen, ohne dass dafür noch geltende Voraussetzungen für eine ständige Ausreise vorliegen müssen. Ständige Ausreisen können über alle Grenzübergangsstellen der DDR zur BRD erfolgen...». På spørsmål fra en journalist, trolig Riccardo Ehrmann fra det italienske nyhetsbyrået ANSA, om når reglene trådte i kraft, svarte Schabowski «ab sofort» (med en gang).

Etter at flere vesttyske radio- og fjernsynsstasjoner hadde meldt at «muren er åpen» samlet det seg flere tusen østberlinere ved grenseovergangene og forlangte at muren skulle åpnes. På dette tidspunktet var hverken grensetroppene eller Stasis passkontrollenheter informert om nye regler. Uten konkrete ordrer å forholde seg til, og under press fra folkemassene, valgte grensevaktene ved Bornholmer Straße først å åpne grenseovergangen, og senere ble flere grenseoverganger i Berlin og andre steder ved den tysk-tyske grensen åpnet. Sent om natten fulgte flere åpningen på fjernsyn og begav seg mot grenseovergangene. Men den store stormen av folkemasser fra øst til vest kom om formiddagen den 10. november.

Østberlinerne ble begeistret mottatt i Vest-Berlin. De fleste kneiper serverte gratis øl, og fremmede mennesker falt hverandre om halsen. Under euforien klatret mange vestberlinere opp på muren, og Brandenburger Tor, som før hadde vært utilgjengelig, ble åpen for alle. Da nyheten om murens fall ble kjent avbrøt nasjonalforsamlingen i Bonn den pågående sesjonen og sang nasjonalhymnen.

Murens fall var en fremragende begivenhet i verdenshistorien, og ble bl.a. feiret med en konsert av Leonard Bernstein julaften 1989. Roger Waters framførte Pink Floyd sitt album The Wall (fra 1979) på Potsdamer Platz, som tidligere hadde vært ingenmannsland ved muren, den 21. juli 1990. The Wall beskriver en psykologisk mur, men er også et svært politisk verk som trekker flere linjer til Berlinmuren. Muren er et fysisk symbol på splittelse, og er brukt bevisst til å skildre menneskenes behov for å ha makt og kontroll. Waters-konserten på Potsdamer Platz var en av verdenshistoriens største rockekonserter, med gjesteartister som Bon Jovi, Bryan Adams, Sinéad O'Connor og Van Morrison.

Etter at kommunistregimet falt sammen ble muren i løpet av kort tid revet, og det er i dag få spor igjen etter den. Det er imidlertid markert på bakken hvor den gikk. Wikipedia

Krystallnatten er betegnelsen på natten mellom 9. november og 10. november 1938, og markerer starten på en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland. Nasjonalsosialistene innledet da omfattende pogromer i Tyskland og Østerrike. 1400 synagoger ble brent ned og over 7500 butikker ble vandalisert. I tillegg ble 91 jøder drept og omtrent 30.000 jøder ført til konsentrasjonsleirer, hovedsakelig til Buchenwald, Dachau og Sachsenhausen.

10. november var fortauene fulle av knust glass fra de jødiske forretningene, og dette gjorde at aksjonene ble gitt navnet krystallnatten av nazistene. Etter krystallnatten ble de tyske og østerrikske jødene ilagt en kollektiv bot på én milliard mark, tilsvarende 4000 mark for hver enkelt jøde. Wikipedia