Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Historiske hendelser
Historiske hendelser 13. Oktober
Wikipedia_13-10.2004
15 år siden
Wikipedia
2004: Erik Bye dør etter en lengre kamp mot kreft, 78 år gammel
Erik Erikssøn Bye var en norsk TV-personlighet, sanger og journalist. Han kom i 2005 på tredjeplass i kåringen Århundrets nordmann.

Han var sønn av operasanger Erik Ole Bye og Rønnaug Dahl. Han gikk på Nordstrand høiere skole, hvor han var en pådriver i skolens teatergruppe. Han var skuespiller og revysjef for Nordstrandrevyen i 1941. Han ble utdannet Master of Arts i fagene engelsk, journalistikk og dramaturgi ved University of Wisconsin (1953). Han var journalist i Associated Press (1953–1955), i BBCs norske avdeling (1955–1958) og siden i NRK.

Han var gift med Tove Billington Bye (1928–2008). Dokumentarfilmen Giganten (2005) skildrer Byes tre siste leveår og hans siste offentlige opptreden.

Han ble ansatt i NRK i 1958. Bye var involvert i flere av de tidlige fjernsynsprogrammene i NRK, hvor han var kjent for sin hjertevarme og sitt gode humør. I 1958 platedebuterte han på Brødrene Johnsen A/S sitt platemerke Rondo med «Pappas bånsull»/«Vandringsvise», som var de første av flere innspillinger av Einar Skjæraasens viser. I 1959 fikk han kontrakt med Philips, der han debuterte med Hans Børlis «Tømmerkoievise». I samarbeid med Willy Andresen skrev han en lang rekke melodier. Han har selv skrevet tekst og melodi til «Anna Lovinda».

Erik Bye var sentral i å legge grunnlaget for norsk tv-underholdning gjennom programmer som Vi går ombord og Lørdagskveld med Erik Bye. Han arbeidet blant annet tett med tv-produsenten og regissøren Johnny Bergh, som Bye kalte «sin høyre hånd og litt av venstre». Programmene på 60- og 70-tallet ble populære, og Bye vakte blant annet stor oppmerksomhet med Lørdagskveld med Erik Bye da han lot en gruppe psykisk utviklingshemmede barn og ungdommer opptre med «Folk og røvere i Kardemomme by» på norsk fjernsyn, noe som aldri var gjort tidligere. Han mottok i ettertid et brev hvor en mor med eget psykisk utviklingshemmet barn takket ham fordi han fremstilte dem på en verdig måte. Hun skrev: «Nå tør jeg å ta med min psykisk utviklingshemmede datter med i butikken.» Hans engasjement for de svake i samfunnet ga seg også uttrykk i mange av sangene han skrev, blant annet visa Vår beste dag. Denne visa har fått stor oppmerksomhet etter at Marit Larsen lagde en versjon til en NRK-kampanje. Visa ble imidlertid opprinnelig skrevet til Hjemmet for Døve (nå Stiftelsen Signo) sitt hundreårsjubileum og ble første gang oppført med et orkester bestående av døve musikanter, noe som gjorde stort inntrykk på Erik Bye.

Han gjorde en stor innsats for Redningsselskapet gjennom store deler av sitt liv og fikk noen år før han gikk bort oppleve at en av redningsskøytene ble oppkalt etter ham som en honnør for dette langvarige arbeidet.

I 1994 engasjerte Bye seg sterkt som motstander av norsk medlemskap i EU. Wikipedia
Wikipedia_13-10.1977
42 år siden
Wikipedia
1977: Lufthansa-flyet «Landshut» blir kapret av fire palestinske terrorister
Kapringen av Landshut var en flykapring av Lufthansas Boeing 737 «Landshut», flyvning LH 181 fra Palma til Frankfurt am Main, i 1977. Det var en av de sentrale terrorhandlingene «den tyske høsten». Kapringen varte fra 13. til 18. oktober. Flyet ble bortført av den marxistiske Folkefronten for Palestinas frigjøring gjennom Middelhavet og Den arabiske halvøy til Mogadishu, der det til slutt ble befridd av den tyske antiterrorstyrken GSG9.

Aksjonen hadde sammenheng med den venstreekstreme terrororganisasjonen RAFs bortføring av arbeidsgiverpresident Hanns-Martin Schleyer. Både flykapringen og bortføringen av Schleyer skulle presse myndighetene til å løslate «første generasjon RAF» fra fengsel.

Etter at gislene ble befridd begikk tre medlemmer av «den første generasjonen» (Andreas Baader, Gudrun Ensslin og Jan-Carl Raspe) selvmord i Stammheim-fengselet, mens et fjerde medlem (Irmgard Möller) overlevde sitt selvmordsforsøk. Kort etter ble Schleyer myrdet.

De fengslede RAF-medlemmene Jan-Carl Raspe, Gudrun Ensslin og Andreas Baader begikk om morgenen 18. oktober selvmord. Irmgard Möller overlevde et selvmordsforsøk. Dagen etter gjorde RAF kjent at de hadde «henrettet» Hanns-Martin Schleyer. Liket ble funnet 19. oktober i bagasjerommet på en forlatt Audi i Alsace.

Frigjøringen av Landshut skjedde etter ordre fra den føderale regjeringen. Helmut Schmidt fortalte senere at han hadde gått av dersom aksjonen hadde mislyktes eller for mange gisler hadde mistet livet. Det var allerede skrevet en avskjedsansøkning, som ble ødelagt etter den vellykkede aksjonen.

Den eneste overlevende terroristen, Souhaila Andrawes, forsvant og dukket opp i Norge i 1991. I 1994 ble hun oppsporet og utlevert til Tyskland året etter. Hun sonet 5 år av fengselsstraffen på 10 år for flykapring, frihetsberøvelse, utpressing, medvirkning til overlagt drap og drapsforsøk, og bor i dag i Oslo.

Flyet som ble kapret, en Boeing 737-230C med serienummer 20254-230 og det tyske kjennetegnet D-ABCE, ble brukt av Lufthansa frem til 1985, og senere solgt flere ganger. Det tilhører i dag det brasilianske flyselskapet TAF Linhas Aéreas, som bruker det som fraktfly med kjennetegnet PT-MTB. Wikipedia
Wikipedia_13-10.1918
101 år siden
Wikipedia
1918: Det norske seilskipet «Stifinder», krigsforliser som siste norske skip under første verdenskrig
«Stifinder» var et norsk seilskip av typen bark, som de siste årene var eid av rederiet S.O. Stray & Co i Kristiansand.

Skipet var på 1617 bruttotonn, og stod ferdig i 1894, bygd ved verftet Robert Duncan & Co i Glasgow. Skipets første navn var «Pass of Killiecrankie». Stray & Co. Kristiansand kjøpte skipet i 1915, og ga det navnet «Stifinder», etter at skipet i mellomtiden også hadde hatt navnene «Dyveke» og «Torrey». De eide båten fra 1915 til 1918, ført av skipsfører Gustav Langfeldt Birkeland, Vestre Moland. Stifinder ble senket av den tyske ubåten U-152 i Atlanterhavet som siste norske skip under første verdenskrig, 13. oktober 1918.

Stifinder befant seg 13.oktober 1918 syd for New Foundlandsbankene, på vei fra New York, USA til Fremantle, Australia, lastet med olje på fat. Skipet kastet bakk på varselssignal fra den tyske ubåten, ble bordret fra borde, og hele mannskapet kommandert i livbåtene. U-152 senket seilskipet med brannbomber. Den ene av skipets to livbåter ble etter kort tid plukket opp av US Coast Guard, mens den andre nådde etter mer enn tre ukers farefull seilas koralløya Turks Island (Turks- og Caicosøyene). Hele mannskapet overlevde forliset. Wikipedia
Wikipedia_13-10.1899
120 år siden
Wikipedia
1899: Røværulykken finner sted, der 30 personer fra samfunnet på Røvær omkommer
Røvær-ulykken den 13. oktober 1899 var en hendelse hvor 30 personer fra samfunnet på Røvær, bestående av 130 innbyggere, omkom da de kullseilte. De var et gravfølge på vei tilbake til Røvær fra Haugesund.

De ble overrasket av en orkan som senere på kvelden og natten også tok livet av rundt 140 personer i Titran-ulykken. Blant de omkomne var det 13 gifte menn. Tolv enker med 36 farløse, ukonfirmerte barn satt igjen.

Det er reist en minnestøtte for ofrene i dette tragiske forliset. Wikipedia
<<
13. Oktober
>>