Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Historiske hendelser
Historiske hendelser 14. Mai
Wikipedia_14-5.2015
4 år siden
Wikipedia
2015: B.B. King dør av en rekke små slag mens han sover, 89 år gammel
Riley B. King, mest kjent som B.B. King, var en amerikansk bluesmusiker, gitarist, låtskriver og plateprodusent. Ifølge popmagasinet Rolling Stone var han den tredje største gitaristen noensinne – etter Jimi Hendrix og Duane Allman. Han fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame, i 1980 ble han valgt inn i Blues Hall of Fame og i 1987 i Rockens æresgalleri.

I 1949 begynte King å spille inn musikk da han fikk platekontrakt med det Los Angeles-baserte plateselskapet RPM Records. Mange av Kings tidlige innspillinger var produsert av Sam Phillips, som senere grunnla Sun Records. Han ble kalt «Beale Street Blues Boy», som senere ble forkortet til B.B.

På 1950-tallet ble King et av de viktigste navnene innenfor R&B-genren, med hits som «You Know I Love You», «Woke Up This Morning», «Please Love Me», «When My Heart Beats like a Hammer», «Whole Lotta' Love», «You Upset Me Baby», «Every Day I Have the Blues», «Sneakin' Around», «Ten Long Years», «Bad Luck», «Sweet Little Angel», «On My Word of Honor» og «Please Accept My Love». I 1962 signerte King platekontrakt med ABC-Paramount Records, og i november 1964 spilte King inn det legendariske albumet Live at the Regal ved The Regal Theatre i Chicago.

Kings første suksess utenfor bluesmarkedet var en coverversjon av Roy Hawkins-sangen «The Thrill is Gone» han spilte inn i 1969, som ble en hit både på pop- og R&B-listene, noe som var svært uvanlig for en R&B-artist. Han ble også mer synlig som rockemusiker da han spilte åpningsnummeret på USA-turneen til The Rolling Stones samme år. Kings suksess i mainstreammusikken fortsatte ut 1970-tallet, med sanger som «To Know You Is to Love You» og «I Like to Live the Love». Fra 1951 til 1985 var King på R&B-listen til Billboard Magazine hele 74 ganger.

Fra 1980-årene og utover spilte King inn mindre og mindre musikk, men opprettholdt en synlig og aktiv karriere, hvor han deltok i en rekke TV-programmer og filmer, og opptrådte 300 kvelder i året. I 1988 nådde han en ny generasjon fans da han spilte inn singelen «When Love Comes To Town» sammen med U2. I 2000 gikk King sammen med gitarist Eric Clapton for å spille inn albumet Riding With The King. I 2003 delte King scenen med rockebandet Phish i New Jersey, der han fremførte tre av sine klassikere og jammet med bandet i over 30 minutter.

Sammenlagt ble mer enn 100 B.B. King-konserter kringkastet eller delvis kringkastet på radio eller TV i en rekke land. Fra 29. mars til 4. april 2006 reiste King på sin avskjedsturné i Europa og i hovedsak Storbritannia sammen med Gary Moore. Wikipedia
Wikipedia_14-5.1998
21 år siden
Wikipedia
1998: Frank Sinatra dør av hjerteinfarkt på Cedars-Sinai Medical Center in Los Angeles, han ble 82 år gammel
Francis Albert «Frank» Sinatra var en amerikansk sanger og skuespiller som blir oppfattet som av én av de aller best vokalister på sin tid,R&B spesielt anerkjent for sin perfekte frasering og timing. Mange kritikere plasserer ham på siden av Bing Crosby, Elvis Presley, og The Beatles som de viktigste navnene innenfor populærmusikk på midten av 1900-tallet.

Han var far til sangerinnen Nancy Sinatra. Han var gift fire ganger, med Nancy Sinatra (1939–1951), Ava Gardner (1951–1957), Mia Farrow (1966–1968) og Barbara Sinatra (1976–1998).

I en alder av 37 år startet Sinatra sin andre karriere som filmskuespiller, og ble anerkjent som en filmpersonlighet betydelig tøffere enn hans behagelige sangstil. Sinatra hadde også en større-enn-livet framtreden i øynene på sitt publikum, særlig det amerikanske, og som «The Chairman of the Board» ble han et amerikansk ikon, kjent for sin arrogante, noen ganger selvgode framtreden, tydeliggjort i hans signatursang «My Way».

Etter en film- og musikkarriere som i slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene gikk i nedadgående retning, la Frank Sinatra opp i 1971, for så i 1973 og gjøre comeback. Han spilte inn flere album og fikk til slutt en megahit i 1980 med «New York, New York»

Albumet In the Wee Small Hours regnes som en klassiker av musikkavisen Panorama. I 1960-årene sang han sangen I Won't Dance.

Sinatra var sammen med Dean Martin og Sammy Davis Jr. supergruppa The Rat Pack. Wikipedia
Wikipedia_14-5.1931
88 år siden
Wikipedia
1931: Fem demonstranter blir skutt og drept av soldater i Ådalen i Sverige
Ådalshändelserna er hendelsesforløpet knyttet til en arbeidskonflikt i Ådalen i Sverige i 1931, der fem demonstranter ble drept av soldater. Hendelsen delte landet i to deler om hvem sin feil dette var. Skillelinjen synes spesielt tydelig i forskjellene på de borgerlige og de sosialdemokratiske avisene. Wikipedia
<<
14. Mai
>>