Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Historiske hendelser
Historiske hendelser 16. Mars
Wikipedia_16-3.2013
6 år siden
Wikipedia
2013: Trond Brænne dør etter et slag, 59 år gammel
Trond Brænne var en norsk skuespiller, forfatter og tekstforfatter. Han skrev bøker for barn og ungdom i tillegg til hørespill og sangtekster til plater og teaterstykker. Brænne mottok Kardemommestipendiet i 1998 og Teskjekjerringprisen i 2001, sammen med Maj Britt Andersen og Geir Holmsen. I 2009 ga han ut barneplaten Bamsen er borte og ble for den nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen barneplater. For barn og unge var han særlig kjent som Bassefar, faren til Kjell i filmene om Olsenbanden Jr.

Brænne var også en aktiv skuespiller og medvirket på 1990-tallet i flere sketsjer i satireserien Egentlig. Han hadde en rekke mindre roller på film samt gjesteopptredener i en rekke TV-serier.

Trond Brænne var far til musiker Bendik Brænne. Han var dessuten nevø til skuespillerne Randi Brænne og Berit Brænne.

I 1999 får Brænne en rekke hjerteinfarkt, noe som gjør at han må gjennom en hjertetransplantasjon. Han forblir likevel svært aktiv etter operasjonen, og returnerer til sitt normale liv.

15. mars 2013 kollapser Brænne på jobb, etter et massivt slag da hovedpulsåren sprekker. Etter nesten 24 kritisk timer, dør Brænne, tre og en halv måned før sin 60-årsdag. Wikipedia
Wikipedia_16-3.1957
62 år siden
Wikipedia
1957: Kongsberg Sølvverk nedlegger driften etter 333 år
Kongsberg Sølvverk er et tidligere gruveselskap som ble startet i 1623 og formelt opprettet ved kongelig resolusjon i 1624. Verket er et av Norges eldste og mest kjente bergverk. Det regnes også som Norges største bedrift i førindustriell tid og nådde et omfang av om lag 1000 km gruveganger, 300 sjakter og mellom 1500 og 2000 skjerp. Kongsberg Sølvverk var i kontinuerlig drift til 1958. Sølvverket er fredet som kulturmiljø etter kulturminneloven.

Driften av Kongsberg Sølvverk foregikk vesentlig i gruvekompleksene Underberget og Overberget, og resultatene svingte mellom 2–12 tonn sølv per år. Den samlede produksjon fra Kongsberg Sølvverk beløper seg offisielt til vel 1 350 tonn sølv, men det er sannsynlig at det reelle uttaket var større. Sølvforekomstene var vesentlig gedigent sølv, delvis som del av en kompleks malm knyttet til mektige ganger i berget. Wikipedia
Wikipedia_16-3.1968
51 år siden
Wikipedia
1968: Amerikanske styrker dreper mellom 350 og 500 menn, kvinner og barn
Mỹ Lai-massakren var en massakre av sivile sørvietnamesere under Vietnamkrigen, begått av amerikanske soldater tilhørende Kompani C i 1. bataljon, 20. infanteriregiment, 11. brigade, 23. infanteridivisjon, under ledelse av troppsjef sekondløytnant William Calley, den 16. mars 1968. Totalt ble mellom 347 og 504 mennesker, hovedsakelig eldre, kvinner og barn, drept av de amerikanske styrkene. Mange ble i tillegg torturert og voldtatt.

Ifølge USAs armé ble 347 mennesker drept, men det er i dette tallet bare medregnet det som skjedde i bygda My Lai, og ikke det som skjedde i nabobygda My Khe. Ifølge Vietnams folkehær ble 504 drept – i både My Khe og My Lai. Ofre fra My Khe er ofte inkludert som tilhørende My Lai-massakren.

Massakren ble stoppet av et amerikansk helikopter som landet mellom de amerikanske soldatene og de gjenværende vietnamesiske sivilistene. Helikopterpiloten Hugh Thompson jr. gav de amerikanske soldatene et ultimatum om å stoppe massakren eller bli beskutt fra helikopteret, der skytterne Spc. Lawrence Colburn og Spc. Glenn Andreotta satt klar bak hver sine mitraljøser. Helikopterbesetningen reddet på denne måten minst elleve liv.

30 år senere ble de tre gitt medaljen Soldier's Medal, hærens høyeste utmerkelse for «mot ikke tilknyttet direkte strid med fienden». USA forsøkte først å dekke over saken, men da verdenspressen fikk kjennskap til massakren, eksploderte skandalen. My Lai ble for mange et symbol på amerikanske overgrep i Vietnam. En amerikansk offiser sa senere at hver større enhet i Vietnam hadde sitt My Lai.

Den ansvarlige for massakren, løytnant William Calley, ble dømt til livsvarig fengsel for mord, men presidenten beordret ham løslatt to dager etter, i påvente av ankebehandlingen. Calley satt 3½ år i husarrest i militærbasen Fort Benning i Georgia, og ble deretter løslatt. Calley skyldte på sine overordnede, blant annet kaptein Ernest Medina, noe Medina benektet. De øvrige involverte soldatene var forlengst dimittert innen denne saken nådde offentlighetens lys, men av totalt 26 menn som ble siktet, var det bare Calley som ble dømt. Saken blir i dag referert til som Medina-standarden, noe som avklarer overordnedes ansvar for underordnedes handlinger, når de ikke kjenner til dem. Wikipedia
<<
16. Mars
>>