Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Historiske hendelser
Historiske hendelser 17. September
Wikipedia_17-9.1997
22 år siden
Wikipedia
1997: Tidligere statsminister Jan P. Syse dør av hjerneblødning, 66 år gammel
Jan Peder Syse var en norsk politiker (H). Han nådde toppen av sin politiske karrière som Høyres formann 1988–1990 og Norges statsminister i en koalisjonsregjering av Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet 1989–1990. Han var formann i Unge Høyre 1959–1963 og statssekretær i Justisdepartementet 1970–1971 før han ble stortingsrepresentant for Oslo i 1973. Syse var industriminister fra 1983 til han ble parlamentarisk leder i 1985.

Syse nøt stor respekt blant politiske allierte så vel som motstandere, og var en betydelig skikkelse i norsk politikk i etterkrigstiden. Han har blitt regnet som den siste i en rekke av verdikonservative ledere i Høyre, og den siste representanten for partiets embedsmannstradisjon, selv om han som jurist hadde sitt virke i rederiet Wilh. Wilhelmsen. Syse ivret for borgerlig samarbeid, og med positivitet og en pragmatisk holdning evnet han å skape kompromisser. Han var særlig kjent for sine retoriske evner, fremfor alt sine tilsynelatende improviserte taler, som i virkeligheten var grundig forberedte.

Fra midten av 1990-årene opplevde han svekket helbred etter et hjerteinfarkt. Etter fire år som lagtingspresident og 25 år på Stortinget stilte han ikke til gjenvalg i 1997, men døde av hjerneblødning to dager etter valget. Wikipedia
Wikipedia_17-9.1991
28 år siden
Wikipedia
1991: Den første utviklingsversjonen av Linux-kjernen blir lansert
Linuxkjernen er en fri og åpen, monolittisk og Unix-liknende operativsystemkjerne som benyttes verden over i operativsystemet Linux. Den anvendes i personlige datamaskiner, arbeidsstasjoner, tjenere og superdatamaskiner, vanligvis i form av Linuxdistribusjoner. Linuxkjernen brukes også i robotikk, tingenes internett, smarthus (varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk, Smart Grid, smarte strømmålere, lyskontroll etc.) og i innebygde systemer som carputere, nettoper, rutere, trådløse basestasjoner, hustelefonsentraler, TV-mottakere, smart-TVer, digitale videopptakere og nettverkstilsluttede datalagre. Diverse operativsystemer for mobilt internettutstyr, notatblokk-PCer, Nett-PCer, nettbrett, lesebrett, smarttelefoner og smartur benytter modifiserte Linuxkjerner.

Linuxkjernen ble skapt av finnen Linus Torvalds, som lanserte første utviklingsversjon den 17. september 1991. Første stabile versjon kom 14. mars 1994. I dag vedlikeholdes den av et nettverk med brukere, hvor det inngår en rekke multinasjonale selskaper. I 2015 hadde nesten 12.000 programmerere fra omkring 1200 selskaper bidratt til kjernens utvikling, mens gruppen «amatører» i 2007 stod for 3,9 % av endringene. Siden 1996 har utviklingsdiskusjoner foregått daglig på Linuxkjernens e-postliste.

Linuxkjernen er skrevet nesten utelukkende i programmeringsspråket C (med noen GNU C syntaksutvidelser) og AT&T assembler. Kildekoden er fri og åpen programvare, som er lisensiert under GNU General Public License versjon 2 (GPLv2), men ikke versjon 3 (GPLv3).

Den 26. juli 2018 var det 608.523 registrerte brukere på 165.342 registrerte datamaskiner ifølge nettstedet Linux Counter. Wikipedia
Wikipedia_17-9.1979
40 år siden
Wikipedia
1979: Alta-aksjonen: I Stilla blir 92 demonstranter fjernet med makt og ilagt store bøter av politiet
Alta-konflikten var en politisk strid på 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet vedrørende utbyggingen av et vannkraftverk i Altaelva i Finnmark.

En av konsekvensene var at deler av bygda Masi samt dens kirke ville bli lagt under vann. Dette var kontroversielt blant annet fordi området ble brukt som beiteområde for reindriftsamers dyr.

Konsesjonssøknaden, som ble levert i 1974, var derimot sterk redusert, og omfattet ikke neddemming av Masi.

17. september 1979 blir 40 polititjenestemenn stanses av ca. 150 demonstranter i Stilla. Det fører til arrestasjon og bøtelegging av 92 demonstranter. Wikipedia
<<
17. September
>>