Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Historiske hendelser
Historiske hendelser 27. Juli
Wikipedia_27-7.1989
30 år siden
Wikipedia
1989: I Sverige blir Christer Pettersson dømt til livsvarig fengsel for mordet på statsminister Olof Palme
Christer Pettersson var en kjent svensk alkohol- og narkotikamisbruker og til sin død mistenkt for Palmemordet, drapet på Sveriges statsminister Olof Palme den 28. februar 1986.

Den 22. desember 1970 knivstakk Pettersson en for ham ukjent person med bajonett. Offeret døde, og Pettersson ble i 1974 dømt for drapet.

Den 14. desember 1988 ble Pettersson anholdt for mordet på Olof Palme. Den 27. juli 1989 ble han i Stockholm tingsrätt funnet skyldig og dømt til livsvarig fengsel. Dommen ble avsagt under dissens hvor lekdommerne stemte for domsfellelse mens de to juridiske dommerne ønsket Pettersson frikjent. Den 2. november samme år ble han frifunnet av en enstemmig Svea hovrätt på grunn av manglende bevis og feil begått under vitnekonfrontasjon.

Pettersson var med varierende grad av sannsynlighet blitt identifisert av blant andre Olof Palmes hustru Lisbet, og hans utseende stemte med enkelte signalementer av gjerningsmannen. Begge rettsinstansene fant det bevist at Pettersson hadde vært utenfor Grand kino mordkvelden, hvilket han selv benektet. Hans forklaring har stort sett vært at det godt kan ha vært han som gjorde det, men at han ikke husker noen ting fra tidsrommet drapet skjedde.

I 1997 innleverte riksåklagaren en gjenopptagelsesbegjæring til Högsta domstolen, men på grunn av manglende bevis ble begjæringen avvist.

Han døde i 2004 på Karolinska Universitetssjukhuset like nord for Stockholm etter at han ble lagt inn med brudd på hjerneskallen, samtidig som han hadde dårlig allmentilstand etter lengre tids rusmisbruk og perioder hvor han i praksis levde på gaten i Stockholm. Wikipedia
Wikipedia_27-7.1970
49 år siden
Wikipedia
1970: Aksjonister oppretter teltleir i traseen for anleggsvei for den planlagte utbyggingen av Mardølavassdraget
Mardøla-aksjonen var flere mindre aksjoner sommeren 1970 mot kraftutbygging i Eikesdal i Møre og Romsdal, i fjellheimen mellom Nesset kommune og Rauma kommune. Aksjonen var en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur. Aksjonen ble særlig kjent på grunn av den høye Mardalsfossen i Eikesdal, som skulle legges i rør.

Mardøla-aksjonen var den første aksjonen tok ansvar for. Dette var en ideologisk begrunnet, ikke-voldelig direkte aksjon, noe som gjorde den enestående i sin tid. I aksjonene ble det tatt i bruk sivil ulydighet som middel i motstand mot kraftutbygging, noe som var nytt i Norge. Lederne for aksjonen ble fjernet av politiet etter at det ble organisert en leir ved anleggsveiens trasé. Blant de flere hundre aksjonistene var flere kjente personer, blant annet filosofene Arne Næss og Sigmund Kvaløy Sætreng så vel som politikeren Odd Einar Dørum. Aksjonen ble støttet av lokalbefolkningen i Eikesdal og Eresfjord. Men aksjonistene måtte trekke seg tilbake etter trusler fra andre romsdalinger, særlig var det motstand i Rauma kommune som ville få inntekter av kraftutbyggingen.

Det ble utbygging av vassdraget og Mardalsfossen er tørrlagt det meste av året. Bare noen uker i turistsesongen hver sommer åpnes den til nær sin opprinnelige vannføring.

Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern ble startet i 1969 av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister. skulle være en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordsarbeid», og skulle heller konsentrere seg om konkret arbeid. Dette skulle oppnås gjennom en «anti-organisasjon» der saken, og ikke organisasjonen i seg selv, var målet. Parentesen rundt navnet skulle symbolisere dette. Den første aksjonen tok ansvaret for var aksjonen mot utbygging av Mardalsfossen i Eikesdal i 1970. Aksjonen var enestående fordi den var en ideologisk begrunnet direkte aksjon. Lokalbefolkningen i Eikesdal og Eresfjord støttet de aktive i aksjonen, men aksjonistene måtte trekke seg tilbake etter trusler fra andre romsdalinger. Det nye med Mardøla-aksjonen var at sivil ulydighet ble tatt i bruk som middel i motstand mot kraftutbygging. Sivil ulydighet ble senere benyttet i stor målestokk av bla. Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget under kampen mot utbygging av Altavassdraget på slutten av 1970-tallet.

Protester mot utbygging av vannkraft var mye av grunnlaget for å bygge opp en slagkraftig natur- og miljøvernsbevegelse i Norge. Etter Mardøla-aksjonen ble det laget en film Kampen om Mardøla, og det ble skrevet flere bøker. Wikipedia
Wikipedia_27-7.1953
66 år siden
Wikipedia
1953: Koreakrigen tar slutt, da FN aksepterer Indias forslag til våpenhvile
Koreakrigen var en væpnet konflikt som varte fra 25. juni 1950 til 27. juli 1953 da en våpenhvile trådte i kraft. Teknisk sett pågår konflikten fremdeles ettersom det aldri ble etablert en varig fredsavtale etter at kamphandlingene opphørte. En deklarasjon om fred ble signert mellom de to koreanske statene 4. oktober 2007 og målet er å erstatte våpenhvilen med en fredsavtale.

Konflikten var geografisk begrenset til den koreanske halvøy og omfattet to parter. På den ene siden stod Nord-Korea støttet av Kina og Sovjetunionen, mens den andre siden bestod av Sør-Korea støttet av en USA-ledet FN-styrke.

Våpenhvileforhandlingene pågikk i to år, først i den gamle koreanske hovedstaden Kaesong som nå ligger i det sørlige Nord-Korea. Det store problemet under forhandlingene var spørsmålet om hjemsendelse av krigsfangene. da en rekke kinesere og nordkoreanere nektet å reise tilbake, noe som var uakseptabelt for de kinesiske og nordkoreanske myndighetene. I den endelige våpenhvileavtalen ble det satt opp en nøytral kommisjon for å håndtere dette spørsmålet.

29. november 1952 reiste den nyvalgte amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower til Korea for å se hva som måtte til for å få avsluttet krigen. Etter at FN hadde akseptert Indias forslag til våpenhvile ble en avtale inngått 27. juli 1953, med en delelinje omtrent rundt den 38. breddegrad og da avtalen var akseptert av alle parter, ble det opprettet en demilitarisert sone som siden har blitt bevoktet av deltakerne i krigen. Wikipedia
<<
27. Juli
>>