Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Historiske hendelser
Historiske hendelser 3. September
Wikipedia_3-9.2012
7 år siden
Wikipedia
2012: Skuespiller Michael Clarke Duncan dør under bahandling etter et hjerteinfarkt, 54 år gammel
Michael Clarke Duncan var en amerikansk skuespiller mest kjent for sin rolle som John Coffey i Den grønne mil, en rolle han ble nominert til Oscar og Golden Globe for.

Duncan arbeidet som sikkerhetsvakt i Los Angeles mens han prøvde å begynne som skuespiller i reklamefilmer. I løpet av denne tiden, arbeidet Duncan som livvakt for flere kjente skuespillere, blant disse er Will Smith, Martin Lawrence, Jamie Foxx og LL Cool J. Duncan var livvakt for Notorious B.I.G. som han også var en nær venn med. Notorious B.I.G. ble drept i 1997 og dette drapet er grunnen til at Duncan avsluttet denne type arbeid.

I 1998 fikk Duncan en rolle i filmen Armageddon der han ble kjent med Bruce Willis. Det var Bruce Willis sin innflytelse som gjorde at Duncan fikk rollen som John Coffey i regissør Frank Darabont sin film The Green Mile, en rolle som ga Duncan en Oscar-nominasjon for beste skuespiller i en birolle.

Duncan fikk deretter roller i en rekke filmer som bidro til å etablere ham som en stjerne. Blant disse filmene var The Whole Nine Yards, Planet of the Apes, The Scorpion King, The Island og Daredevil. I 2005 spilte Duncan i filmen Sin City, igjen sammen med Bruce Willis, som Manute, en mektig gangster. Duncan dukket opp i en mindre rolle i filmen Talladega Nights: The Ballad of Ricky Bobby i 2006 som Lucius Washington.

Duncan har også hatt gjesteroller i en rekke TV-serier. Han dukket opp i en episode av The Suite Life of Zack and Cody som en basketball-trener. Duncan hadde en rolle i TV-serien CSI: NY og i en episode av TV-serien Chuck. Duncan har også hatt roller i TV-serier som Two and a Half Men med Charlie Sheen. I april 2011 hadde Duncan en gjesterolle i en episode av TV-serien Bones som karakteren Leo Knox. De siste 2 årene har han spilt en av hovedrollene i den amerikanske serien "The Finder", der han spiller medhjelperen til en tidligere soldat som nå driver med etterforskning (spilt av Geoff Stults). Serien ble avlyst 9. mai 2012.

Duncan døde på et sykehus i Los Angeles etter to måneders behandling etter et hjerteinfarkt. Wikipedia
Wikipedia_3-9.2004
15 år siden
Wikipedia
2004: Gisseldrama på en barneskole i Beslan i Russland, der minst 338 mennesker blir drept, hvorav 155 barn
Gisseldramaet i Beslan fant sted mellom den 1. september og den 3. september 2004 da Barneskole nummer 1 i byen Beslan i Nord-Ossetia i det sørlige Russland ble beleiret av terrorister. Etter tre dager var gisseldramaet over som en følge av skuddveksling mellom terroristene og russiske sikkerhetsstyrker, hvoretter minst 338 mennesker ble drept, hvorav 155 barn. Hundretalls andre ble såret eller skadet. Flere av gisseltagerne ble lynsjet av den opphissede folkemengden. Den eneste av gisseltagerne som overlevde, tsjetsjeneren Nurpasji Kulajev, har senere blitt tiltalt blant annet for mord og terrorisme.

Den tsjetsjenske separatistlederen og terroristen Sjamil Basajev tok senere på seg ansvaret for gisseltagningen. Wikipedia
Wikipedia_3-9.1967
52 år siden
Wikipedia
1967: Sverige innfører høyrekjøring
«Dagen H» betegner den 3. september 1967 da Sverige innførte høyrekjøring i trafikken.

I 1955 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemning om innføring av høyrekjøring, og 82,9 % av befolkningen i Sverige stemte da imot innføringen.

Sveriges riksdag fattet likevel den 10. mai 1963 beslutningen om å innføre høyrekjøring. Startpunktet ble satt til 3. september 1967, klokka 5.00 om morgenen, og man startet forberedelsene. Det første som ble gjennomført, var trykking av rikelige mengder utførlig informasjonsmateriale som ble fordelt til alle innbyggere.

Ettersom det ennå fantes veldig liten trafikk over grensene mellom nabostatene, var det nesten betydningsløst på hvilken side på veien man beveget seg. Også i den svensk-norske unionen fra 1814 hadde Norge høyrekjøring (stadfestet i vegloven av 1824), mens Sverige hadde venstrekjøring. På 1900-tallet økte imidlertid mobiliteten, tallet på biler steg og samtidig opplevde man mer trafikk over grensene til nabolandene, områder hvor man hadde høyrekjøring. Også derfra reiste det folk inn i Sverige og det inntraff bilulykker, ettersom de besøkende ikke var vant til venstrekjøring.

De svenske bilene hadde gjennomgående rattet på venstre side, likesom bilene i landene med høyretrafikk, noe som også gjaldt importerte biler fra Storbritannia. Rattet på venstre side, det vil si ut mot siden av kjørebanen, vanskeliggjorde forbikjøringer.

Motsatt hadde bussene dørene på venstre og rattet på høyre side. Etter beslutningen om innføring av høyrekjøring begynte man å bygge busser med dører på begge sider slik at de kunne benyttes både ved venstre- og høyrekjøring.

Etter omleggingen ble venstrebussene gitt bort til Pakistan og Kenya.

Allerede en stund før startskuddet den 3. september 1967, klokka 5.00 hadde man begynt å forberede veiene. Ny markering ble lagt på veiene og trafikkskiltene ble plassert på den andre siden, men disse var tildekket inntil Dagen H.

Den 2. september, om ettermiddagen, ble all privat trafikk forbudt. Forbudet varte til 3. september. Hver by bestemte selv tidsintervall for begynnelse og slutt på kjøreforbudet før og etter høyretrafikkomleggingen. Bilene som fikk kjøre i dette tidsrommet skulle stanse der de var klokka 04.50, så forsiktig kjøre over på høyre side av veien og der stoppe igjen. Derefter skulle man vente til klokka 05.00, da man kunne begynne høyrekjøringen innenfor midlertidig nedsatte fartsgrenser.

I mange byer betydde høyrekjøringsomleggingen slutten for sporvognstrafikken. Bare Göteborg og Norrköping beholdt trikkene sine. Stockholm fikk også tilbake noen linjer. I Malmö overlevde sporvognstrafikken til 1973. Wikipedia
<<
3. September
>>