Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Historiske hendelser
Historiske hendelser 5. August
Wikipedia_5-8.2000
19 år siden
Wikipedia
2000: Skuespiller Alec Guinness, best kjent som Obi-Wan Kenobi i «Star Wars», dør av leverkreft, 86 år gammel
Alec Guinness de Cuffe var en britisk skuespiller. Guinness vant en Oscar for rollen som oberstløytnant Nicholson i filmen «Broen over Kwai» (1957). Den mest prominente rollefiguren i hans senere karriere var som Obi-Wan Kenobi i Star Wars-trilogien.

Guinness vokste opp i London. Han studerte drama etter grunnskolen og hadde sin første spillejobb på teater på sin 20-årsdag.

I 1936 spilte han en rolle i John Gielguds oppsetting av Hamlet. Samme år ble han ansett ved teatret Old Vic. I løpet av 1930-tallet spilte Guinness blant annet i Richard II, Kjøpmannen i Venedig, Romeo og Julie og Stormen av Shakespeare.

I 1939 omarbeidet Guinness romanen Store forventninger av Charles Dickens til teaterstykke, der han selv spilte Herbert Pocket. Stykket ble en scenesuksess.

Regissør David Lean, som så stykket, filmatiserte det og gav det ut i 1946. Igjen spilte Guinness Herbert Pocket, og dette ble han debuten hans som filmskudespiller (bortsett fra en statistrolle fra 1934). Guinness tjenestegjorde i marinen under andre verdenskrig.

I 1946 vendte han tilbake til Old Vic og ble der i to år etter mange teaterroller. Etter dette spilte han ved andre teater, og hadde sin siste rolle i 1989.

Guinness spilte dessuten i mange store filmproduksjoner fra 1950-årene og utover. I 1956 spilte han sammen med Grace Kelly i «Svanen». Året etter spilte han mot William Holden i krigsfilmen «Broen over Kwai», som Guinness vant Oscar for som beste skuespiller.

I 1959 hadde han hovedrollen i «Vår mann i Havana», i 1962 var han med i storproduksjonen «Lawrence of Arabia» i rollen som Prins Feisal, og i 1964 spilte han Marcus Aurelius i «Romerrikets fall». Året etter var han bolsjevikleder i filmatiseringen av Doktor Zhivago av Boris Pasternak. I 1970 spilte han Kong Karl I i den historiske filmen «Cromwell». Selv mente Guinness at hans beste filmopptreden var som Adolf Hitler i «Hitlers ti siste dager» (1973).

I 1977 fikk Guinness rollen som jediridderen Obi Wan-Kenobi i «Star Wars – Stjernekrigen». Disse George Lucas-filmene gav Guinness et helt nytt publikum. Han hadde den same rollen i «Imperiet slår tilbake» fra 1980 og «Jediridderen vender tilbake» fra 1983. Det året fylte Guinness 69 år. Han spilte i noen filmer også etter Star Wars, men hadde sin siste filmrolle i 1996, 82 år gammel.

I 1959 ble Guinness utnevnt til Knight Bachelor, og dermed slått til ridder. I 1980 ble han belønnet med en æres-Oscar for sitt lange filmvirke. Guinness har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Guinness utga i 1985 selvbiografien «Blessings in Disguise», og i 1996 og i 1999 fulgte dagboknedtegnelsene «My Name Escapes Me» og «A Positively Final Appearance». Wikipedia
Wikipedia_5-8.1962
57 år siden
Wikipedia
1962: Marilyn Monroe dør av en overdose sovemedisin i sitt hjem i Brentwood på vestkanten av Los Angeles, 36 år gammel
Marilyn Monroe var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne, filmprodusent og modell.

Etter å ha tilbragt mesteparten av barndommen i fosterhjem, giftet hun seg som 16-åring med James Dougherty. Hun begynte å jobbe som modell, noe som førte til hennes første filmkontrakt i 1946. De første rollene hennes var små, men hun spilte blant annet i de kritikerroste filmene Asfaltjungelen og Alt om Eva. Gjennombruddet kom i filmen Niagara i 1953. Hun fikk ros for sitt komiske talent i filmer som «Herrer liker blonde piker» (1953), «Gift med en millionær» (1953) og «Gresskar i nød» (1955), og ble en av de mest populære filmstjernene i Hollywood. Et ekteskap og påfølgende skilsmisse fra den tidligere baseballspilleren Joe DiMaggio økte også hennes kjendisstatus.

Monroe var misfornøyd med å stadig måtte spille rollen som «dum blondine» og startet sitt eget produksjonsselskap, Marilyn Monroe Productions, for å få større kontroll over sin egen karriere. Hun giftet seg også med forfatteren og dramatikeren Arthur Miller. Hennes kritikerroste rolletolkning i filmen «Bus Stop» (1956) fikk henne nominert til Golden Globe. Hun vant denne prisen for sin rolletolkning i filmen «Noen har det hett» (1959).

De siste årene av livet hennes var preget av sykdom, personlige problemer og et rykte for å være upålitelig og vanskelig å jobbe sammen med. Omstendighetene rundt hennes død som følge av en overdose sovemedisin har vært preget av manglende beviser. Dødsårsaken ble satt til «sannsynlig selvmord», men muligheten for en uforskyldt overdose har ikke blitt utelukket. I tillegg går en rekke konspirasjonsteorier ut på at hun ble myrdet.

Som en av de mest kjente kulturpersonlighetene i det 20. århundre blir Monroe ofte imitert og referert til i populærkulturen. I 1999 ble hun kåret til tidenes sjette største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Wikipedia
Wikipedia_5-8.1814
205 år siden
Wikipedia
1814: Slaget ved Matrand, det blodigste slaget under svenskenes felttog i Norge
Slaget ved Matrand var et militært slag 5. august 1814 mellom norske og svenske styrker under den svensk-norske krigen i 1814 ved stedet Matrand i Eidskog.

Det var den blodigste trefningen i denne krigen, hvor svenskene hadde omkring 50 falne og 126 sårede, mens det på norsk side var det ca. 50 falne og 64 sårede. Dette var det eneste viktige norske seieren under hele krigen, men det bidro til at Norge oppnådde bedre betingelser ved å tre inn i den egentlig uunngåelige unionen med Sverige.

Dette var også siste gang norske militære styrker var i strid med en fremmed invasjonsstyrke, inntil den tyske invasjonen i 1940. Wikipedia
<<
5. August
>>