Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Historiske hendelser
Historiske hendelser 7. Juli
Wikipedia_7-7.2005
14 år siden
Wikipedia
2005: Flere bombeangrep rammer kollektivtransporten i London, der 52 mennesker blir drept, og over 700 skadet
Terrorangrepet i London 7. juli 2005 var flere bombeangrep rettet mot Londons kollektivtransportsystem. Tre undergrunnsbaner og en buss ble rammet av bomber på morgenen 7. juli 2005.

Metropolitan Police Service bekreftet at det dreide seg om fire bomber, og etterforskningen viste at det dreide seg om selvmordsbombere. Tidlige rapporter om flere bomber skyldes antagelig at personer som ringte var forvirret omkring tid og sted.

Angrepet kom på et tidspunkt hvor verdens øyne var rettet mot London, som dagen før ble tildelt Sommer-OL 2012. Det falt også sammen med forberedelsene for rettssaken mot Abu Hamza al-Masri, som er varetektsfengslet i England, og G8s toppmøte i Skottland. I en erklæring hvis ekthet foreløpig ikke er verifisert, påtok al-Qaida seg ansvaret for «det velsignede raidet» i London.

I den offisielle rapporten fra Home Office til Det britiske parlamentet ble det ikke trukket noen klar konklusjon på spørsmålet om hvorvidt utenlandske organisasjoner, herunder al-Qaida, stod bak, da man ikke har bevis som kan avgjøre dette. Wikipedia
Wikipedia_7-7.2003
16 år siden
Wikipedia
2003: Ulf Wengård dør etter kort tids sykeleie, 76 år gammel
Ulf Wengård var en norsk skuespiller. Han er kjent for sine komedieroller og var med i alle fjorten filmene om Olsenbanden.

Hans far var kinomaskinist i Oppegård. Han debuterte ved Studioteatret i 1940-årene, var med i Ny Norsk Ballett, studerte jazzdans ved June Taylors Academy of Dance i USA og Fred Astaires Ballroomskole. Ellers var han engasjert ved Chat Noir og Folketeatret. Fra 1954 virket han i mange år og drøyt hundre roller ved Oslo Nye Teater i blant annet Sommer i Tyrol, som Snoopy i Knøttene. Hans beste rolle kan ha vært som Jamie i My Fair Lady på 1960-tallet, da han spilte mot Helge Reiss og Henki Kolstad. På premierefesten danset han med Ingrid Bergman. Av andre roller nevnes Tim i På tokt med Mathilde og fugleskremslet i Trollmannen fra Oz.

Wengård var særegen som skuespiller fordi han ofte insisterte på å ha den minste rollen i en oppsetning. Ved Oslo Nye Teater fulgte han denne målsettingen til punkt og prikke. Grunnen var at han mente statistene lett ble oversett i en oppsetning og ønsket å gi en rolle med få replikker like mye kunstnerisk fylde som en bærende hovedrolle. Ifølge Henki Kolstad ville han ikke ha roller med mer enn ti replikker. Som en følge av dette ble han selvoppnevnt leder av Norsk Smårolleforbund, og i denne egenskap søkte han på stillingen som kringkastingssjef i NRK etter Einar Førde.

Wengård skapte sin karakteristiske postmann-rolle for Barne-TV i 1960-årene, og det er i denne rollen han er best husket. I 1968 fikk han en slager med «Tannpussevise», som ble sunget av postmannen og refrenget lød slik : Det blir ikke hull i en tann som er ren, og tennene de pusser vi jo en etter en.Og godteri spiser vi bare til fest, sånn en gang i uka er best. Det er flaut, det er flaut, det er flaut, flaut, flaut å bare kunne tygge graut.

På denne tiden spilte han mot tante Ragne (Ragne Tangen), og en vaktmester, spilt av Svein Byhring. Wengård gjentok rollen som postmannen i Jul i Skomakergata i 1979 og sporadisk i årene som fulgte.

Han satt i pressekomiteen for Holmenkollrennene i over 40 år. For sitt frivillige virke på pressetribunen mottok han Skiforeningens æresplakett. I 1997 mottok han Kongens fortjenstmedalje i sølv. Wikipedia
Wikipedia_7-7.1913
106 år siden
Wikipedia
1913: Stortinget vedtar enstemmig å gi allmenn stemmerett til kvinner
Kvinnelig stemmerett var en av de første store kampsaker for feministiske bevegelser. Det oppstod mot slutten av det 19. århundre bevegelser i flere land som kjempet for at kvinner skulle få samme stemmerett som menn. Fra århundreskiftet hadde stemmerettsbevegelsen vokst til en stor og godt organisert internasjonal bevegelse, med International Woman Suffrage Alliance (nå International Alliance of Women) som den ledende internasjonale organisasjonen som jobbet for stemmerett.

Målet for de tidlige forkjemperne for kvinnelig stemmerett var først å fremst å få slutt på diskriminering av kvinner i forhold til menn, ikke nødvendigvis å innføre allmenn stemmerett. På dette tidspunktet var stemmeretten i mange land begrenset til menn som betalte skatt av en viss størrelse; noen land hadde en gradert stemmerett avhengig av sosiale og økonomiske kriterier. I noen land, som USA, hadde heller ikke f.eks. svarte stemmerett.

Stemmeretten ble utvidet til å gjelde kvinner på forskjellige tider i forskjellige land, og i mange tilfeller ble den også trukket tilbake etter noen år. Det var også vanlig at kvinner hadde strengere vilkår for å få stemmerett enn menn, for eksempel ved at bare gifte kvinner fikk retten.

Innføringen av kvinnelig stemmerett skjedde gradvis, etter at også menn hadde fått økt stemmerett i årene før. Frem til 1898 hadde menn begrenset stemmerett i Norge, dvs. at bare menn med en viss skattbar inntekt hadde stemmerett. Først da Venstre i 1898 oppnådde grunnlovsflertall, vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn. Siden ble det innført begrenset kommunal stemmerett og valgbarhet for kvinner i 1901 (for kvinner som selv betalte skatt over en viss størrelse, eller var gift med menn som gjorde dette), deretter begrenset stemmerett ved stortingsvalg i 1907, så allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg i 1910 og endelig allmenn stemmerett og valgbarhet for kvinner ved stortingsvalg i 1913. Sentralt i den norske stemmerettskampen stod godt organiserte kvinnesaksorganisasjoner som Norsk Kvinnesaksforening og ad hoc-organisasjonen Landskvindestemmeretsforeningen, med Gina Krog som sentral pådriver og grunnlegger.

I og med at kvinner ikke kunne stemmes inn på Stortinget før etter 1913, var det menn som måtte stå for grunnlovsforslaget om endring. De fire som sto for det var alle fra Sørlandet. Wikipedia
<<
7. Juli
>>