Vi elsker kurver! Derfor tilbyr vi også dameklær samt undertøy i store størrelser. Vi har også et stor sortiment av hjelpemidler.
Navnelappene gode for merking av klær og utstyrtil både store og små.
Tilbudet varer til og med 31. desember 2024.
Tilbudet varer til og med 31. desember 2024.
9. April
Historie
1956: Human-Etisk Forbund blir stiftet
Forbundet hadde per oktober 2017 om lag 89 200 medlemmer over 15 år, og er, etter kristendom og islam, det tredje største tros- eller livssynssamfunnet i Norge utenfor Den norske kirke. Organisasjonen er landsdekkende med fylkeslag i alle fylker og nær 120 lokallag. Human-Etisk Forbund er tilknyttet European Humanist Federation (EHF) og International Humanist and Ethical Union.
En hovedaktivitet er organisering og gjennomføring av seremonier på et humanistisk grunnlag og arbeid for livsynslikestilling. Forbundet har i dag ca. 80 ansatte, hvor av om lag halvparten arbeider ved fylkeskontorene og resten i den sentrale administrasjonen (som holder til i Brugata 19).
Human-Etisk Forbunds hovedinntekter kommer fra offentlige tilskudd for medlemmene – en ordning som innebærer kompensasjon for (en del av) de skattemidler borgerne betaler til Den norske kirke – og seremoni- og medlemsavgift. Bare personer over 15 år kan bli medlem, selv om forbundet også mottar offentlig tilskudd for medlemmers barn (dersom medlemmene gir tillatelse til å søke om slikt tilskudd).
Forbundet utgir Fri tanke både som medlemsblad på papir og som nettavis. Forbundet utgir også nettavisen Humanist.
Generalsekretær fra februar 2018 er Trond Enger som etterfølger Kristin Mile. Tom Hedalen ble på landsmøtet i 2013 valgt til styreleder. Wikipedia
1940: Vidkun Quisling begår statskupp gjennom en radiotale
Quisling ble først kjent som nødhjelpsarbeider i Sovjetunionen og nær medarbeider av Fridtjof Nansen, og var Norges forsvarsminister i to Bondepartiet-regjeringer fra 1931 til 1933. I 1933 stiftet Quisling det nasjonalromantiske fascistpartiet Nasjonal Samling (NS), som på 1930-tallet hadde begrenset oppslutning. Etter Tysklands invasjon av Norge i 1940 forsøkte Quisling, som den første i verden, å begå statskupp over radio, men kuppforsøket mislyktes ettersom tyskerne ikke var interessert i å støtte hans regjering. Vinteren 1942 kom han tilbake som sjef for en tyskstøttet regjering, og med tittelen ministerpresident ledet han sammen med den sivile administratoren for den tyske okkupasjonsmakten den norske statsadministrasjonen resten av krigen.
Etter frigjøringen i 1945 ble Quisling dømt til døden og henrettet for landssvik. Wikipedia
1940: Det tyske krysseren «Blücher» blir senket i Oslofjorden under invasjonen av Norge
Oscarsborg festning åpnet ild mot en tysk flåtestyrke ledet av admiral Oskar Kummetz, som seilte mørklagt opp Oslofjorden. Flåtestyrken hadde til hensikt å sikre Oslo og ta regjering, stortinget og kongefamilien til fange. Ved senkingen var festningenes våpen over 40 år gamle, og bemannet av uerfarne rekrutter. Tyskerne anså dermed ikke festningen som en trussel, og kun Norges militære visste om det kraftige torpedobatteriet.
Oscarsborg festnings våpen virket feilfritt, og ved å senke flaggskipet til den tyske invasjonsflåten, «Blücher», ble den tyske invasjonsstyrken forsinket nok til at kongen og regjeringen fikk tid til å flykte lengre nord. Wikipedia
1940: Nazi-Tyskland starter invasjonen av Norge og Danmark
Angrepet skjedde som et overraskelsesangrep uten forutgående krigserklæring fra natten mellom 8. og 9. april mot Moss, Oslo, Horten, Arendal, Kristiansand, Egersund, Stavanger, Bergen, Trondheim og Narvik samt mot alle kystbefestninger og flyplassene Fornebu og Sola. Etter at det tyske angrepet hadde startet, møtte den tyske sendemann Curt Bräuer opp hos utenriksminister Halvdan Koht og forlangte betingelsesløs kapitulasjon, noe som ble avvist fra norsk side. Norske styrker på Oscarsborg festning senket den tyske krysseren «Blücher» i Drøbaksundet. Dette forsinket ilandstigningen i Oslo og gav kongen, regjeringen og Stortinget tid til å unnslippe.
Narvik ble besatt av de tyske angriperne 9. april, men den norske 6. divisjon under ledelse av generalmajor Carl Gustav Fleischer greide sammen med britiske, franske og polske styrker å gjenerobre byen den 28. mai. Dette var Tysklands første nederlag under krigen, og ble en viktig moralsk seier for de allierte. Gleden ble imidlertid kortvarig, siden Tysklands angrep på Frankrike 10. mai gjorde at de allierte styrkene måtte trekkes ut i starten av juni. Uten fremmed støtte måtte Norge oppgi kamphandlingene på norsk jord. Kongen og regjeringen dro i eksil i Storbritannia, slik at de med base i London kunne fortsette motstandskampen mot den tyske okkupasjonen. Wikipedia
1933: Ulykkene i Vestisen: Sju norske skuter går ned i Vestisen. 13 personer omkommer
Fødsler
Ryan Cox (Sør-Afrika)
Syklist
Født:
9. april 1979 (45 år siden)
Døde:
1. august 2007 (28 år) (16 år siden)
Ryan Cox var en sørafrikansk sykkelrytter som kom til det britiske laget Team Barloworld i 2003. I august 2007 døde han av sprukken pulsåre, tre uker etter en operasjon i foten. Wikipedia
Hal Ketchum (USA)
Sanger, musiker
Født:
9. april 1953 (71 år siden)
Døde:
23. november 2020 (67 år) (3 år siden)
Hal Ketchum var en amerikansk countrymusiker. Wikipedia
Frøydis Armand (Norge)
Skuespiller, dukkespiller
Født:
9. april 1949 (75 år siden)
Døde:
11. oktober 2022 (73 år) (1 år siden)
Frøydis Armand var en norsk skuespiller.
Hun var datter av skuespilleren Eilif Armand og søster av skuespillerne Merete Armand og Gisken Armand. Armand var gift med skuespilleren Helge Jordal og er mor til Matias Armand Jordal og Marte Armand Remlov og Eilif Armand Evje.
Frøydis Armand debuterte ved Nationaltheatret som Regine i Gengangere i 1972. Hun var ansatt ved teatret og spilte et femtitalls roller, blant andre Lucy Brown i Tolvskillingsoperaen, Desdemona i Othello, Mary Cavan Tyrone i Lang dags ferd mot natt, Den eldre kvinna i Dødsvariasjoner, den kvinnelige hovedrollen i Kirsebærhaven, fortelleren i Nattergalen og moren i Blodbryllup. På Torshovteatret spilte hun blant annet Marie i Woyzeck.
Hun tolket flere Ibsen-roller, som Bolette i Fruen fra havet, Hedda i Hedda Gabler, Nora og fru Linde i Et dukkehjem, Hjørdis i Hærmennene på Helgeland, Gina Ekdal i Vildanden, Rottejomfruen i Lille Eyolf, Madame Helseth i Rosmersholm og Gunhild Borkman i John Gabriel Borkman.
Armand var også dukkespiller. I 1968 medvirket hun i oppsetningen av Mikko Matti og vennene hans, som Julian Strøm og Birgit Strøm var ansvarlige for. På scenen medvirket også Kjell Kjær og Elisabeth Strøm Henriksen.
Armand spilte i en rekke filmer, blant annet Hustruer I, II og III. Hun hadde en gjesterolle i komiserien Mot i brøstet og spilte i mini-TV-serien Berlinerpoplene. I 2009 gjorde hun sitt inntog i Hotel Cæsar i rollen som Dagny Dallimore. Wikipedia
Petter C.G. Sundt (Norge)
Skipsreder
Fullt navn / Fødenavn:
Petter Christian Grüner Sundt
Født:
9. april 1945 (79 år siden)
Døde:
28. november 2007 (62 år) (16 år siden)
Petter Christian Grüner Sundt var en norsk skipsreder og forretningsmann.
Sammen med fetteren Morten Sig. Bergesen overtok Petter Sundt i 1976 ledelsen av Bergesen-rederiet etter at bestefaren Sigval Bergesen d.y. var blitt tvunget til å trekke seg tilbake av helsemessige årsaker. Sammen med søsknene sine kontrollerte de to nærmere 70 prosent av rederiet. Etter hvert ønsket de andre familiemedlemmene å få realisert sine verdier. Bak ryggen på Petter Sundt og Morten Bergesen forsøkte de andre fire søskenbarnene å selge sin eierandel til Kosmos for 1,3 milliarder kroner. Morten Bergesen og Petter Sundt tok så eiermessig kontroll og børsnoterte selskapet. De kontrollerte rederiet inntil de solgte det til den kinesiske Sohmen-Paofamilien i 2003.
I forbindelse med salget til Sohmen-familien uttalte Sundt og Bergesen at de mente rederiet opphørte som familieselskap da det ble børsnotert i 1986, men at de etter det har fungert som «stabiliserende faktor» i Bergesen. «Familierederiet ble begravet, var dødt og ferdig, da den øvrige familie forsøkte å selge rederiet til Kosmos i Sandefjord i 1986. Morten og jeg måtte låne 1,2 milliarder for benytte forkjøpsretten. Deretter ble rederiet børsnotert. Vi solgte det vi hadde kjøpt, for å betale gjelden», sa Sundt til Aftenposten etter at salget var annonsert.
Sundt eide privatfly-selskapet Sundt Air. Sammen med Christian Ringnes hadde han betydelige eiendomsinvesteringer i Sverige. Sundt hadde også en stor portefølje finansielle plasseringer.
Sundt døde på Lovisenberg av kreft 28. november 2007 etter et lengre sykeleie og etterlot seg to barn og arvinger. Wikipedia
Viktor Tsjernomyrdin (Russland)
Politiker, diplomat, samfunnsøkonom, forretningsdrivende
Fullt navn / Fødenavn:
Viktor Stepanovitsj Tsjernomyrdin
Født:
9. april 1938 (86 år siden)
Døde:
3. november 2010 (72 år) (13 år siden)
Viktor Stepanovitsj Tsjernomyrdin var en russisk politiker, blant annet statsminister i Russland (1992-1998) og fungerende president 5.–6. november 1996.
Han gav et stort bidrag til overgangen fra planøkonomi i russisk politikk. Tsjernomyrdin var kjent i Russland og russisktalende land for sin helt unike språkstil. Wikipedia
Ivar Medaas (Norge)
Musiker, visesanger, skuespiller, revyartist
Født:
9. april 1938 (86 år siden)
Døde:
7. januar 2005 (66 år) (19 år siden)
Ivar Medaas var en visesanger fra Alversund i Lindås i Nordhordland. Han ble landskjent med visen «Dar kjem dampen», som var en hyllest til rutebåten DS «Oster». Teksten ble skrevet av døvepresten Ragnvald Hammer. Sammen med sin kone Kari Medaas, ga han ut en rekke viser og album under navnet Vestlandsduoen. Wikipedia
Michael Somare (Papua Ny-Guinea)
Politiker, lærer, radiojournalist
Født:
9. april 1936 (88 år siden)
Døde:
26. februar 2021 (84 år) (3 år siden)
Michael Thomas Somare var en politiker fra Papua Ny-Guinea. Han var landets statsminister fra uavhengigheten i 1975 og til 1980, fra 1982 til 1985 og igjen fra 2002 til 2011.
Somare fikk skolegang og arbeidet som lærer før han ble radiojournalist. I 1965 flyttet han til Port Moresby for å utdanne seg ved Administrative College. Han ble med i en krets som ønsket selvstendighet fra Australia og i 1967 ble Papua New Guinea Union (Pangu) startet.
Somare ble første gang valgt til parlamentet for provinsen East Sepik i 1968.
Somare ble førsteminister da Papua Ny-Guinea fikk selvstyre i 1973. Da landet ble en selvstendig stat 16. desember 1975, ble Somare den første statsministeren. Han hadde regjeringsmakten til 1980.
En ny statsministerperiode fulgte fra 1982 til 1985. I årene fra 1988 til 1992 var han utenriksminister.
Den 5. august 2002 ble han valgt til statsminister på nytt. I 2007 vant han gjenvalg. Han trakk seg i 2011 på grunn av sviktende helse, men forsøkte senere samme år å få tilbake statsministerposten fra Peter O'Neill, noe som ledet til en politisk og konstitusjonell krise, mytteri blant landets militære, og en tilstand med to statsministre før Somare til slutt vek for O'Neill.
I 2012 ble han guvernør for East Sepik, et verv han hadde til han i 2017 trakk seg tilbake fra det politiske liv. Wikipedia
Jean-Paul Belmondo (Frankrike)
Skuespiller, filmprodusent, stuntmann
Fullt navn / Fødenavn:
Jean Paul Charles Belmondo
Født:
9. april 1933 (91 år siden)
Døde:
6. september 2021 (88 år) (2 år siden)
Jean-Paul Belmondo var en fransk skuespiller.
Jean-Paul Belmondo var sønn av skulptøren Paul Belmondo (1898–1982) og den franske kunstmaleren Madeleine Rainaud-Richard (1901–1997). Faren hadde italienske aner og var pied-noir, født og oppvokst i Algerie før han slo seg ned i Paris. På farssiden var således på besteforeldrenivå av siciliansk og piemontesisk opphav. Belmondo vokste opp i Paris. Han hadde to søsken, Alain Belmondo, som ble filmprodusent, og Muriel Belmondo, som også ble skuespiller.
Belmondo studerte ved Conservatoire de Paris. Samtidig opptrådte han ved forskjellige provinsteatre før han slo igjennom på Paris-teatrene.
I franske medier ble Belmondo ofte omtalt som «Bébel».
Belmondo begynte sin filmkarriere i 1956. Han spilte en rekke biroller fram til sitt store gjennombrudd i 1960 i filmen Til siste åndedrag (à bout de souffle), som ble stående som en fransk filmklassiker. Belmondo ble raskt en av Frankrikes største stjerner, en antihelt som personifiserte den nye bølgens ideal om vill og opprørsk ungdom.
Som ung hadde han drevet med fotball og boksing, noe som førte til en atletisk fysikk og en brukket nese. Han ble kalt «den styggeste mannen i fransk film», men fikk samtidig roller som etablerte ham som en av de fremste forførerne på det franske filmlerretet. Han ble nær venn med Alain Delon, og i likhet med Delon etablerte han sitt eget produksjonsselskap.
Som skuespiller konsentrerte han seg om action- og humorfilmer og utførte selv alle stunt som rollene hans krevde. Med Mannen fra Rio (1965) er karrieren orientert mot en mer kommersiell kino, hovedsakelig komedier og actionfilmer. I filmen Min venn, Pierrot får Jean-Luc Godard Belmondo til å lese «L'histoire de l'art» av Élie Faure mens han bader.
Belmondo vant en rekke filmpriser for sine roller. I 1989 ble han tildelt en César-statuett for hovedrollen i Claude Lelouchs spillefilm Itinéraire d'un enfant gâté, men nektet å ta imot hedersbevisningen. I 2011 mottok han en ærespris på Filmfestivalen i Cannes.
Han ble også tildelt flere ordener for sitt kunstneriske virke. I 2019 ble Belmondo utnevnt til storoffiser av Æreslegionen.
Jean-Paul Belmondo var far til Paul Belmondo, som var Formel 1-kjører i to sesonger. Wikipedia
Carl Perkins (USA)
Musiker, gitarist, komponist, plateartist
Fullt navn / Fødenavn:
Carl Lee Perkins
Født:
9. april 1932 (92 år siden)
Døde:
19. januar 1998 (65 år) (26 år siden)
Carl Lee Perkins var en sanger, låtskriver og musiker av først og fremst rockabilly. Wikipedia
Erling Norvik (Norge)
Politiker, journalist, redaktør
Fullt navn / Fødenavn:
Erling Esbensen Norvik
Født:
9. april 1928 (96 år siden)
Døde:
31. desember 1998 (70 år) (25 år siden)
Erling Esbensen Norvik var en norsk pressemann og politiker (H). Han huskes for ettertiden best som mannen bak «Høyre-bølgen» i slutten av 1970- og tidlig i 1980-årene, og var Høyres generalsekretær 1970–1974 og formann 1974–1980 og 1984–1986. Han var stortingsrepresentant for Finnmark 1961–1973 og statssekretær med ansvar for presse og informasjon for statsminister Kåre Willoch 1981–1984. Norvik ble meget populær, «med et vel utviklet velgertekke og en sjelden evne til å oppnå kontakt med sine medmennesker», skriver Terje Svabø. «Han personifiserte Høyre og gjorde det til et moderne folkeparti», men understreket selv at suksessen skyldtes samarbeidet med blant andre Kåre Willoch og Fridtjov Clemet. «Norviks utpregede folkelige stil» sammen med Willochs «intellektuelle og velartikulerte lederskap», som valgforsker Anders Todal Jenssen har formulert det, skapte et politisk radarpar. Wikipedia
Ole Jacob Bangstad (Norge)
Idrettsleder, idrettsutøver, offiser
Født:
9. april 1917 (107 år siden)
Døde:
2. juni 2010 (93 år) (13 år siden)
Ole Jacob Bangstad (1917–2010) var en norsk offiser og idrettsleder. Han var offiser under og etter andre verdenskrig, men er også kjent som idrettsleder i Norge i årene fra 1973 til 1984.
Etter examen artium i 1935 tok Bangstad militær utdannelse ved Krigsskolen og ble løytnant i infanteriet i 1939.
Bangstad var kompanisjef i Trøndelag og Nord-Norge under felttoget i 1940, og ble siden major og kompanisjef for Fallskjermkompaniet (F kp 1) i den norske brigaden i Skottland 1943–1945. Ved krigens avslutning var han leder for Operasjon Waxwing, en sabotasjegruppe i Trøndelag.
Han ble kaptein i 1946, major i 1950, oberstløytnant og sjef for Krigsskolen i årene 1953 til 1957, oberst og generalinspektør for Heimevernet 1958–1966 og generalmajor 1964. Han var sjef for Distriktskommando Sørlandet 1966–1971 og generalinspektør for Hæren 1971–1979.
Bangstad hadde flere verv innen idretten, blant annet formann Norsk utvalg for skiskyting i årene 1960–1972, visepresident i det internasjonale forbundet for moderne femkamp og skiskyting i samme periode, visepresident i det internasjonale forbundet for moderne femkamp og skiskyting 1972–1976 og formann i Norges Idrettsforbund 1973–1984.
Han var æresmedlem av Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU). Fra 1987 var Bangstad hovedstyremedlem i Special Olympics International, som organiserer idrett for psykisk utviklingshemmede. Wikipedia
Nouhak Phoumsavanh (Laos)
Politiker
Født:
9. april 1910 (114 år siden)
Døde:
9. september 2008 (98 år) (15 år siden)
Nouhak Phoumsavanh var en laotisk politiker. Han var et langvarig medlem av den revolusjonære og kommunistiske politiske bevegelsen Pathet Lao, og var president i Laos i perioden 1992-1998. Wikipedia
Paul Robeson (USA)
Skuespiller, Sanger, advokat, skribent, musiker, basketballspiller, American Football-spiller, politiker
Født:
9. april 1898 (126 år siden)
Døde:
23. januar 1976 (77 år) (48 år siden)
Paul Leroy Robeson var en amerikansk bass-sanger og skuespiller. Han ble verdenskjent som forkjemper for menneskerettighetene. Wikipedia
Dødsfall
Philip, hertug av Edinburgh (Storbritannia)
Prins, aristokrat, militær, polospiller, politiker
Fullt navn / Fødenavn:
Philip of Greece and Denmark
Født:
10. juni 1921 (102 år siden)
Døde:
9. april 2021 (99 år) (3 år siden)
Philip, hertug av Edinburgh, opprinnelig prins Philip av Grekenland og Danmark, var gemalen (ektefellen) til dronning Elisabeth II av Storbritannia og medlem av den britiske kongefamilien. Han var også kjent som prins Philip av det Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland.
Philip var født som prins av Hellas og Danmark, og var sønn av prins Andreas av Hellas og Danmark og prinsesse Alice av Battenberg. Han var medlem av fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (ofte bare kalt Glücksburg). Dette er en yngre linje av huset Oldenburg som nedstammer fra Christian III av Danmark og Norge, og som etter mange hundre års fravær fra den danske tronen igjen kom på tronen i Danmark i 1863 med Philips oldefar, Christian IX av Danmark. Samme år ble imidlertid Philips farfar, prins Vilhelm, valgt til konge av Hellas som Georg I av Hellas. Dermed var Philip både medlem av den greske kongefamilien, og et mindre sentralt medlem av den danske kongefamilien.
Philip hadde fire eldre søstre: Margarita (1905–1981, gift prinsesse av Baden), Theodora (1906–1969, gift prinsesse av Baden), Cecilie (1911–1937, gift arvehertuginne av Hessen) og Sophie (1914–2001, gift prinsesse av Hessen og senere Hannover).
Philips familie måtte reise i eksil kort etter at Philip ble født. Det ble tidlig klart at hans mor var psykisk syk og hun ble etterhvert innlagt på en psykiatrisk klinikk og trakk seg siden helt inn i en religiøs orden, og hans far viste liten interesse for å ta seg av barna og døde tidlig; Philip hadde derfor lite kontakt med foreldrene i oppveksten, og ble fra tiårsalderen tatt hånd om av forskjellige slektninger i Tyskland og England. Etter råd fra søsteren Theodora, gift prinsesse av Baden, gikk han på Schule Schloss Salem, som var eid av Baden-familien, noe som betød at familien slapp å betale skolepenger. Senere ble han sendt på internatskoler i Frankrike og Skottland, hvor han gikk på Gordonstoun. Både Salem-skolen og Gordonstoun er reformpedagogiske skoler som legger mye vekt på friluftsaktiviteter.
Philip snakket flytende tysk, fransk og engelsk. Til tross for at han var født som prins av Hellas og Danmark behersket han ikke dansk og forsto bare noe gresk.
Før han giftet seg med Elisabeth i 1947, gav han avkall på sine titler som prins av Hellas og Danmark, og tok det personlige etternavnet Mountbatten, en oversettelse av Battenberg, som er hans mors familienavn (Battenberg er en morganatisk linje av huset Hessen, og har navn etter en liten by i Hessen). Han fikk i stedet flere britiske titler: hertug av Edinburgh, jarl av Merioneth og baron Greenwich, og tiltaleformen kongelig høyhet (som han allerede hadde som prins av Hellas). Philip ble ikke eksplisitt gjort til prins av Storbritannia, men ble gjerne omtalt som prins Philip likevel. Spørsmålet om Philip også var prins av Storbritannia var i begynnelsen uavklart, men i 1957 bestemte dronningen at han også bærer tittel som britisk prins. I 1960 ble det bestemt at Philips og Elisabeths etterkommere i mannslinjen, som ikke har kongelige titler av prins eller prinsesse eller som ikke tiltales som kongelig høyhet, ville bruke etternavnet Mountbatten-Windsor. I praksis har likevel alle Philips og Elisabeths barn og etterkommere i mannslinje brukt etternavnet Mountbatten-Windsor når de har trengt et etternavn, etter at datteren prinsesse Anne brukte dette navnet i forbindelse med sitt bryllup i 1973 etter at Philips onkel Lord Mountbatten hadde drevet intens lobbyvirksomhet for dette.
Philip ble den 1. mars 1952 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden.
Prins Philip døde på Windsor slott i London den 9. april 2021. Han hadde vært inn og ut på sykehus den siste tiden før sin død. Senest i mars 2021 ble prinsen skrevet ut fra sykehus, etter en vellykket hjerteoperasjon.
Han hadde da vært på sykehuset siden februar 2021, i forbindelse med en infeksjon. I løpet av den perioden ble han flyttet fra det offentlige sykehuset til det private sykehuset King Edward VII, der han skulle behandles. Prins Philip ville ha blitt 100 år om 62 dager. Wikipedia
DMX (USA)
Rapper, skuespiller, sanger, musiker
Fullt navn / Fødenavn:
Earl Simmons
Født:
18. desember 1970 (53 år siden)
Døde:
9. april 2021 (50 år) (3 år siden)
Earl Simmons, kjent som DMX, var en amerikansk rapper og skuespiller. Han ble kjent på slutten av 1990-tallet. Han ga ut sitt første album i 1998, It's Dark and Hell Is Hot. Albumet debuterte på førsteplass på Billboards albumliste Billboard Hot 200. Også hans fire neste album toppet den amerikanske albumlista.
DMX ble også kalt «Dark Man X». Han tok navnet DMX fra en tidlig trommemaskin kalt Oberheim DMX.
DMX spilte i Cradle 2 the Grave. Han ble kjent for sangene «X Gonna Give It To Ya», «Party up» og «Where The Hood At».
Simmons fikk hjerteinfarkt 2. april 2021 og ble innlagt på sykehus i sin hjemstat New York, hvor han ble liggende i koma. Han døde en uke senere. Wikipedia
Knut Borge (Norge)
Programleder, journalist, musikkjournalist
Født:
2. september 1949 (74 år siden)
Døde:
9. april 2017 (67 år) (7 år siden)
Knut Conrad Borge var en norsk programleder, konferansier, journalist og komiker. Han hadde økonomisk artium og hadde diverse engasjement i ukepressen (blant annet Alle Menn, 1972–80), hvorpå han gikk til VG (1980–85). I tillegg til fast arbeide foretrakk Borge ellers å freelance for NRK (1973–2012) samt at han bidro i magasin som KOnK og Dagens Næringsliv (1988–95). Borge var i oppsetningen «Lekeland» på Chat Noir (1992). Wikipedia
Finn Hodt (Norge)
Skøyteløper, skøytetrener
Fullt navn / Fødenavn:
Finn Einar Hodt
Født:
16. juni 1919 (104 år siden)
Døde:
9. april 2016 (96 år) (8 år siden)
Finn Einar Hodt var en norsk skøyteløper og senere skøytetrener som representerte Drammens Skøiteklub. Han satte uoffisiell junior-verdensrekord på 500 meter skøyter på Marienlyst i 1938. I 1950-årene var han en av Norges beste skøytesprintere. Han fikk gullmedalje under norgesmesterskapene i allround på 500 meterdistansen fem ganger, senest i 1957. Tre ganger fikk han bronse sammenlagt i NM. I EM 1953 ble han nr. 2 på 500 meter etter finske Toivo Salonen og i EM 1954 nr. 3 etter sovjetrussiske Jevgenij Grisjin og igjen bak finske Salonen. I VM 1954 ble han nr. 4 på 500 meter. Han deltok i vinter-OL i Cortina d'Ampezzo i 1956 hvor han fikk en delt 13. plass på 500 meter.
Etter at Hodt avsluttet sin aktive karriere i 1960 tok han trenerkurs og ble trener i Norges Skøyteforbund. I midten av 1960-årene var han trener for verdens beste klubbtrio: Fred Anton Maier, Roar Grønvold og Bjørn Tveter. Maier vant EM-, VM- og OL-gull i 1968. Hodt trente Drammen Skøiteklubs egen Sten Stensen til VM-tittel og OL-gull i 1976. Han gjorde comeback i 1988 i skøytelandslagets trenerteam med Hans Trygve Kristiansen og var med frem til 1994, en periode som blant annet ga to OL-gull i Albertville i 1992 og kulminerte med Koss' tre OL-gull i Vikingskipet i Hamar.
Hodt har utvilsomt gjort en stor innsats for norsk skøytesport og mottok NSFs gullmerke i 1992. For Drammens Skøiteklub (DSK) var han i flere perioder styreleder og trener samt at han var æresmedlem i DSK. Under krigen var Hodt en av få norske kjente toppidrettsutøvere som brøt idrettsstreiken.
Finn Hodt sovnet inn den 9. april 2016 i Drammen. Wikipedia
John Tate (USA)
Bokser
Født:
29. januar 1955 (69 år siden)
Døde:
9. april 1998 (43 år) (Bilulykke) (26 år siden)
John Tate var en amerikansk bokser. Han var verdensmester i tungvektsboksing 1979–80.
Under OL-1976 vant han en bronsemedalje og 20. oktober 1979 ble han verdensmester ved å beseire Gerrie Coetzee på poeng. Han vant WBAs tungvektstittel som var ledig etter at Muhammad Ali frasa seg tittelen noen måneder tidligere. Fem måneder senere tapte han tittelen til Mike Weaver. Tate ledet kampen klart, men i siste runden fikk Weaver inn et så tungt slag på Tates hake at Tate mistet bevisstheten i flere minutter.
Tate bokset 37 kamper som profesjonell, han vant 34, hvorav 23 på knockout og tapte 3. Han døde 9. april, 1998 etter skader han pådro seg i en bilulykke. Wikipedia
John Savio (Norge)
Kunstmaler, grafiker, grafiker
Fullt navn / Fødenavn:
John Andreas Savio
Født:
28. januar 1902 (122 år siden)
Døde:
9. april 1938 (36 år) (86 år siden)
John Andreas Savio var en samisk kunstner. Han var den første samen som fikk sin egen utstilling i Nasjonalgalleriet. Han arbeidet vesentlig med tresnitt. Hans produksjon var forholdsvis stor, ca. 130 tresnitt, noen lino-snitt og et stort antall tegninger.
Han var sønn av sørpolfareren Per Savio. Begge foreldrene døde før han var fylt fire år, og han vokste opp hos sin mors foreldre som drev handelsgården Strimpgården i Bugøyfjord. Wikipedia
Francis Bacon (England)
Filosof, forfatter, dommer, politiker, advokat, astrolog
Født:
22. januar 1561 (463 år siden)
Døde:
9. april 1626 (65 år) (398 år siden)
Francis Bacon, 1. vicomte St. Albans, var en engelsk filosof, statsmann, jurist, advokat, forfatter og en pioner av den vitenskapelige metode. Han tjenestegjorde både som riksadvokat (Attorney General) og rikskansler. Selv om hans politiske karriere endte i vanære, fikk han stor innflytelse på ettertiden, særlig som en forkjemper for filosofi og utøver av den vitenskapelige metode under den vitenskapelige revolusjonen.
Bacon har blitt kalt empirismens far. Hans arbeid etablerte og gjorde kjent de induktive metoder for vitenskaplige undersøkelser, som ofte kalles «den baconianske metode», eller rett og slett den vitenskapelige metode. Hans krav på en planlagt og strukturert prosedyre for undersøkelsen av alle naturlige ting markerte et vendepunkt i vitenskapens retoriske og teoretiske rammeverk, mye av det utgjør fortsatt begrepene innenfor riktig metodologi den dag i dag. Hans egen hengivenhet og engasjement førte antagelig til hans død, noe som plasserer Bacon blant den historiske gruppe av forskere og vitenskapsmenn som ble drept av sine egne eksperimenter og undersøkelser.
Bacon ble adlet i 1603 og ble gjort til både baron Verulam i 1618 og vicomte St. Alban i 1621. Da han døde uten arvinger døde begge hans titler ut med ham. Han er kjent for å ha dødd av lungebetennelse som han pådro seg mens han undersøkte effekten av frysing som en bevaringsmetode for kjøtt.
Bacons hovedverk er «Novum organum scientarum» (1620) – «Vitenskapens nye verktøy». Wikipedia