Vi elsker kurver! Derfor tilbyr vi også dameklær samt undertøy i store størrelser. Vi har også et stor sortiment av hjelpemidler.
12. Mai
Historie
2008: Jordskjelvet i Wenchuan i Kina tar livet av minst 80.000 mennesker
Dette var det dødeligste jordskjelvet som har rammet Kina siden Jordskjelvet i Tangshan, som tok livet av rundt 240 000 mennesker. Dette skjelvet fant sted i det tett befolkede området øst for Beijing i provinsen Hebei i 1976.
Også Sichuan har en meget høy befolkning, på ca. 90 millioner, men de fjellområdene der hovedskjelvet og de sterkeste etterskjelvene fant sted, er noe unna de tettest befolkede områder i provinsen. Statsrådet i Kina erklærte tredagers landesorg for jordskjelvofrene fra 19. mai 2008 med sirener etterfulgt av tre minutters stillhet. OL-komiteen i Ningbo for Fakkelstafetten til sommer-OL 2008 erklærte at stafetten vil opphøre i disse tre dagene. Wikipedia
1926: Luftskipet «Norge» passerer over Nordpolen
Utgangspunktet for selve polflyvningen var Ny-Ålesund på Spitsbergen. Da luftskipet skulle overføres fra Italia var det avhengig av fortøyningsmaster underveis. Det fantes få slike i Europa. De som var aktuelle var en i Pulham i England og en utenfor Leningrad. Det var nødvendig med flere mellomlandiger underveis og det ble bygget master på Ekeberg utenfor Oslo, i Vadsø og i Ny-Ålesund, hvor det også ble reist en midlertidig hangar. Mastene i Vadsø og Ny-Ålesund står fremdeles. Masten på Ekeberg ble revet under andre verdenskrig, men en liten minneplakett fra 1972 står på fundamentene hvor masten stod.
Luftskipet forlot Ny-Ålesund den 11. mai 1926. Polpunktet ble passert neste dag klokken 2.20 og tre nasjonalflagg (norsk, italiensk og amerikansk) ble kastet mot isen. Om lag en tredjedel av ferden var da tilbakelagt. Etter 72 timers videre flyging ankom luftskipet Teller i Alaska. All gass ble sluppet ut, og luftskipet ble liggende over på siden.
Det finnes i dag få gjenstander etter luftskipet og polferden. Etter landingen i Teller, som nærmest var et havari, ble luftskipet demontert. Deler av skjelettet ble sendt til Italia og brukt til byggingen av Nobiles luftskip, «Italia» Enkelte klær o.l. finnes i Roald Amundsens hjem i Svartskog og luftskipets loggbok kan sees i Luftskipsmuseet på Spitsbergen i Longyearbyen. Dessuten står fortsatt luftskipets fortøyningsmaster, både i Ny-Ålesund og i Vadsø. Luftskipshangaren som ble bygget i Ny-Ålesund er revet, men grunnmuren står fortsatt. Wikipedia
1908: Norges første ordinære rutebilforbindelse satt i drift mellom Molde og Batnfjordsøra
Aarø Automobilselskap stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, og gikk 12. mai 1908, for første gang den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra. Den ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters UNIC 1907-modell. Den gang var Batnfjordsøra endestasjon med korrespondanse videre nordover med dampskip til Kristiansund og Trondheim som korresponderte med tog på Rørosbanen (Trondhjem – Kristiania). Dette var inntil Dovrebanen og Raumabanen ble fullført den mest komfortable og hurtigste forbindelsen mellom Møre og Romsdal og deler av Vestlandet, med hovedstaden. Batnfjordsøra ligger midt mellom Molde og Kristiansund. I dag er denne veistrekningen en etappe av E39, Kyststamvegen Kristiansand S – Trondheim. Wikipedia
Fødsler
Nils Noa (Norge)
DJ
Født:
12. mai 1980 (43 år)
Nils Noa er artistnavnet til Nils Olav Lausund som er en norsk DJ.
Nils Noa fikk sitt store gjennombrudd i 2004 da han spilte i bandet Bermuda Triangle. Bandet slapp hiten Mooger Fooger som ble både bandets og Nils Noas gjennombrudd. Tidlig i 2005 bestemte han seg for å bryte med bandet og starte en solokarriere. Han driver nå og spiller som DJ, produserer musikk og jobber som promoter. Wikipedia
Nenad Bogdanović (Serbia)
Politiker
Født:
12. mai 1954 (69 år siden)
Døde:
27. september 2007 (53 år) (Kreft) (16 år siden)
Nenad Bogdanović var borgermester av Beograd fra oktober 2004 til sin død. Han døde 27. september 2007 av kreft, 53 år gammel. Wikipedia
Tormod Haugen (Norge)
Språkforsker, skribent, oversetter, barnebokforfatter
Født:
12. mai 1945 (78 år siden)
Døde:
18. oktober 2008 (63 år) (15 år siden)
Tormod Haugen var en norsk barnebokforfatter og oversetter.
Tormod Haugen studerte tysk, kunsthistorie og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han debuterte som forfatter med barneboka Ikke som i fjor i 1973, siden skrev han en lang rekke barne- og ungdomsbøker av høy kvalitet. Han var en av de norske forfatterne som fikk flest internasjonale litteraturpriser. H.C. Andersen-prisen, som han mottok i 1990, henger svært høyt. I 1984 ble han som første forfatter nominert til Nordisk råds litteraturpris for en barnebok, Dagen som forsvant.
Som oversetter oversatte han mange bøker, fra flere språk. Narnia-serien av C.S. Lewis er den mest kjente av hans oversettelser, men også bokserien Den vesle vampyren er oversatt av Haugen.
Haugen ble utnevnt til statsstipendiat i 2004. Wikipedia
Kari Medaas (Norge)
Sanger, musiker
Fullt navn / Fødenavn:
Kari Lothe
Født:
12. mai 1939 (84 år siden)
Døde:
6. oktober 2020 (81 år) (3 år siden)
Kari Medaas var en norsk musiker og sanger, kjent som Ivar Medaas' kone og kollega. De spilte inn en rekke plater sammen under navnet Vestlandsduoen, og de deltok i Melodi Grand Prix 1967 med låten «Jeg vet om en jente».
Blant duoens mest kjente innspillinger er «Draumen om fred» («Last Night I Had the Strangest Dream»/«I natt jag drömde»), «Eg hadde ein gong ein båt» («Sloop John B»), «Det sa presten ikkje noko om» og «Ver glad i den nasen du har». Wikipedia
Gary Peacock (USA)
Jazzmusiker, komponist, pedagog
Født:
12. mai 1935 (88 år siden)
Døde:
4. september 2020 (85 år) (3 år siden)
Gary Peacock var en amerikansk musiker og bassist.
Han slo igjennom som medlem av Bill Evans sin trio i 1962 og 1963.
Etter det ble han en sentral utøver på sitt instrument i en rekke sammenhenger, blant annet sammen med Miles Davis, Paul Bley og Albert Ayler. Fra begynnelsen av 1980-tallet er han kanskje mest kjent for å være et medlem av Keith Jarrett sin Standards Trio. Han har også laget noen album selv. Wikipedia
Tony Strobl (USA)
Tegneserieskaper, animatør
Fullt navn / Fødenavn:
Anthony Joseph Strobl
Født:
12. mai 1915 (109 år siden)
Døde:
29. desember 1991 (76 år) (32 år siden)
Anthony Joseph Strobl var en amerikansk tegneserieskaper.
I desember 1938 begynte han på sitt første oppdrag; animasjon til pastoralsymfoniavsnittet i Fantasia. Senere jobbet han med Dumbo og Pinocchio, helt til krigen kom og han ble kalt inn.
Etter krigen gikk han tilbake til filmen, og fikk øynene oppe for tegneseriebransjen, og fant ut at det var bedre betalt enn animasjonsjobben. Noen år hadde han en rekke korte tegnejobber, helt til han i 1947 tok steget inn i Western Publishings lokaler i Beverly Hills og ga en søknad på en jobb, som han også fikk. Western Publishing var forlaget som utga de fleste funny animal-seriene, med figurer fra filmstudioer som Disney, Warner Brothers (Snurre Sprett etc.) og Walter Lantz (Hakke Hakkespett). De tegnerene som ville, fikk derfor jobbe i et bredt spekter av figurer, og av de tegnerene var Tony Strobl.
Strobls første verk hos Western var en serie om Bucky Bug (ikke utgitt i Norge) til Walt Disney's Comics and Stories nr. 100 i januar 1949. Han ble etter hvert mest kjent for sine Donald Duck-historier, men tegnet også andre figurer, som Mikke Mus og Langbein. På femtitallet økte utgivningen av Disney-blader, ettersom de solgte så bra. Walt Disney's Comics and Stories solgte nesten 4 millioner pr. nummer toppåret 1952. Western Publishing begynte å utgi bladene Donald Duck, Mickey Mouse og Uncle Scrooge annenhver måned. Mange gode tegnere tegnet Donald den gangen, som Carl Barks, Jack Bradbury, Phil de Lara, Dick Moores, Paul Murry og selvfølgelig Tony Strobl. Etter 1954 sto han for det meste av innholdet i Donald Duck, mens Murry og Bradbury dominerte Mikke Mus-serier.
Den 29. desember 1991 døde Tony Strobl, tegneren som bortsett fra Vicar og Barks har fått publisert flest sider med Donald-serier. Wikipedia
Aleksej Savrasov (Det russiske keiserdømmet)
Kunstmaler
Fullt navn / Fødenavn:
Aleksej Kondratjevitsj Savrasov
Født:
12. mai 1830 (194 år siden)
Døde:
26. september 1897 (67 år) (126 år siden)
Aleksej Kondratjevitsj Savrasov var en russisk kunstmaler, foregangsmann i bruken av den såkalte lyriske landskapsstilen.
Savrasov var av kjøpmannsslekt. Han begynte tidlig å tegne. I 1838 skrev han seg inn som elev ved Moskvas skole i maling, skulptur og arkitektur. Her begynte han omgående å spesialisere seg i landskapsmaling.
I 1852, to år etter han avla eksamen ved malerskolen i Moskva, reiste han til Ukraina. Savrasov ble i 1854 invitert av lederen i Det keiserlige kunstakademiet, storhertuginne Maria Nikolajevna, til St. Petersburg. Tre år senere, i 1857, flyttet han til Moskva, ettersom han fikk en lærerstilling på kunstskolen der han selv hadde studert. Hans fremste elever, Isaak Levitan og Konstantin Korovin, husket læreren sin med både beundring og takknemlighet.
Savrasov giftet seg i 1857 med Sofija Hertz. Hjemmet deres ble et samlingspunkt for kunstnere og kunstsamlere, blant annet Pavel Tretjakov. Savrasov og særlig Vasilij Perov utviklet et nært vennskap. Perov hjalp Sarasov med å tegne figurer på hans bilde «Volga nær Jurjevets», og Savrasov malte landskapene på Perovs malerier «Fuglefangeren» og «Jegere i bivuakk».
I 1862 reiste Savrasov til England for å se verdensutstillingen i London. I et brev hjem skrev han at ikke noe kunstakademi i verden kunne utvikle en kunstner slik som verdensutstillingen. På reisen besøkte Sarasov også Sveits. Malerne som kom til å påvirke han mest var den britiske maleren John Constable og hans sveitsiske kollega Alexandre Calame.
I 1870 brøt Savrasov med den regjeringsstøttede akademikunsten og ble medlem av Peredvizjniki-gruppen som arbeidet for en realistisk malestil. Wikipedia
Dødsfall
Gudmund Groven (Norge)
Skuespiller, teaterinstruktør
Født:
9. oktober 1945 (78 år siden)
Døde:
12. mai 2021 (75 år) (2 år siden)
Gudmund Groven var en norsk skuespiller og teaterinstruktør. Han var gift med Kristin Lyhmann. De bidro sterkt til å bygge opp opp Lenseteatret i Skiptvet. De hadde fire barn, og han var komponisten Eivind Grovens yngste barn.
Groven ble uteksaminert fra Statens Teaterhøyskole i 1975. Han hadde òg teatervitenskap fra Universitetet i Oslo. I 1974 ble han ansatt ved det nyopprettede Telemark Teater (nå Teater Ibsen) der han var til 1980. I denne perioden hadde han sentrale roller, blant annet i Kjenner du Melkeveien? av Karl Wittlinger (til norsk ved Jon Lennart Mjøen) og Ibsens Vildanden der han framstilte Gregers Werle. Familien flyttet til Skiptvet i Østfold, og sammen med Kristin Lyhmann drev han friteatergruppen Campbellerteatret 1980–86. Etter en tid som frilansskuespiller ble han i 1991 fast knyttet til Østfold teaterverksted, nå Østfold Internasjonale Teater, og arbeidet som skuespiller og regissør ved teaterverkstedet i godt 20 år.
Groven spilte Benk Hodden i filmen Rallarblod fra 1975 (bygd over Kristoffer Uppdals roman Dansen gjennom skuggeheimen) der Nils Ole Oftebro hadde hovedrollen. Han hadde også roller i TV-oppsetninger og turnerte med forestillinger i Norge og Sverige, også selvskrevne.
Rut Tellefsen satte opp Kjenner du Melkeveien? på Telemark teater i 1976 med Gudmund Groven og Gard Øyen i de to rollene. Det var en krevende faglig utfordring som de to unge skuespillerne ifølge pressen levde opp til. Hovedstadsavisen Dagbladet, skriver blant annet: «Rut Tellefsen leverer sitt første arbeid i regi-faget, og meg forekommer det at hun sammen med de to aktørene Gudmund Groven og Gard Øyen har forløst mye av egentonen i stykket ... Gudmund Groven i legerollen pålegges å utføre en rekke andre roller ... det fordrer rask omskiftelighet, parodisk evne m.v., det vi litt slapt kaller gjøglerglede. Og den finnes her. Best, etter min oppfatning, er han som pedantisk rådhussekretær og italiensk krovert.» Ifølge Porsgrunn Dagblad mestret Groven de krevende oppgavene med å gå ut og inn av stadig nye roller og fikk «vist sin allsidighet».
Gjennom en rekke år var Groven knyttet til Suttungteateret på Tangen der han bl.a. spilte kramkaren Brigt i Driftekaren av Hans E. Kinck, og René i Barnemordersken av Henrik Wergeland, og regisserte forestillinger som Faustina Strozzi av Jonas Lie og Verden tilhører oss Jurister av Henrik Wergeland. Wikipedia
Renée Claude (Canada)
Skuespiller
Født:
3. juli 1939 (84 år siden)
Døde:
12. mai 2020 (80 år) (3 år siden)
Renée Claude var en kanadisk skuespillerinne og popsanger.
Hun studerte piano ved École de musique Vincent-d'Indy, tok sangundervisning hos Alphonse Ledoux, og vant en musikkonkurranse på radiostasjonens CKVLs program Découvertes de Billy Munro i 1955.
Hun er kjent for å synge oversatte sanger av Stéphane Venne, Michel Conte, Georges Brassens and Léo Ferré. Som skuespillerinne opptrådte hun i roller i It's Your Turn, Laura Cadieux, Avec un grand A og i 'He Shoots, He Scores.
I 2019 fikk hun diagnosen Alzheimers sykdom. Hun døde av COVID-19 i Montreal den 12. mai 2020 i en alder av 80 år. Wikipedia
Astrid Kirchherr (Tyskland)
Fotograf, kunstmaler, produsent
Født:
20. mai 1938 (85 år siden)
Døde:
12. mai 2020 (82 år) (3 år siden)
Astrid Kirchherr var en tysk fotograf og kunstner.
Kirchherr studerte foto ved Meisterschule für Textil, Grafik und Werbung.
Hun er kjent for sin tilknytning til The Beatles, for sitt vennskap med Klaus Voormann og Jürgen Vollmer, og for sine bilder av The Beatles i Hamburg-tiden. Kirchherrs foto av bandet medvirket til å danne bandets visuelle stil.
Astrid Kirchherr møtte kunstneren Stu Sutcliffe i Kaiserkeller bar i Hamburg i 1960, hvor han spilte bass med The Beatles. De innledet senere et forhold og holdt sammen inntil hans død i 1962. Historien om Kirchherr og Sutcliff er fortalte i tegneserieform i Baby's in Black av Arne Bellstorf.
Et Rolleicord-kamera, som Kirchherr pleide å bruke
I 1968 tok Kirchherr bilder av George Harrison for hans soloprosjekt Wonderwall Music. Hennes arbeider har vært utstilt både i Hamburg, Bremen, London, Liverpool, New York, Washington, D.C., Tokyo og Wien og i forbindelse med Rock and Roll Hall of Fame. Hun utgav tre fotobøker.
Bill Harry i Mersey Beat påsto at John Lennons låt «Baby's in Black» skildret den sørgende Astrid Kirchherr. «Baby's in Black» handler om Kirchherr.
Hun var gift og skilt to ganger. Hennes første ektemann var Gibson Kemp, trommeslageren som erstattet Ringo Starr i Rory Storm and the Hurricanes. Kirchherr vokste opp i en middelklassefamilie i den velstående forstaden Altona. Bestefaren var fabrikkeier og faren hadde en ledende stilling i Ford Motor Company i Vest-Tyskland. På det private kunstakademiet Meister Schule ble hun kjent med Klaus Voormann. På kunstakademiet gikk hun først på linjen for modellsøm og ble overtalt til å skifte til fotolinjen. Klaus Voorman besøkte klubben Kaiserkeller på Reperbahn sommeren 1960 og ble der betatt av musikken av det ukjente bandet Beatles. Voorman ble kjent med Stu Sutcliff og fikk med seg Kirchherr til klubben. Dagen etter Kirchherrs første besøk i klubben tok hun de første fotografiene av Beatles i byparken Der Dom der et tivoli var rigget opp. Kirchherr klippet håret på Sutcliff og de andre i Beatles slik at frisyren ble forandret fra den tykke stilen fra 1950-tallet til en pannelugg. Hun sydde klær til Sutcliff, blant annet en ettersittende dress i skinn. Sutcliff flyttet en periode inn i Kirchherr-familiens hus. Sutcliff sluttet i bandet for å være i Tyskland hos Kirchherr. I tiden på Reperbahn bodde Beatles til dels under kummerlige forhold og reiste blant annet hjem til Kirchherr for å få vasket seg skikkelig. Ifølge George Harrison var det Kirchherr som skapte Beatles' visuelle stil. Beatles-frisyren var Kirchherrs egen og hun begynte å ta bilder av dem i dress. Omslagetsfotoet til With The Beatles var inspirert av Kirchherrs fotografier fra Hamburg-tiden. Wikipedia
Dennis Nilsen (Storbritannia)
Seriemorder
Fullt navn / Fødenavn:
Dennis Andrew Nilsen
Født:
23. november 1945 (78 år siden)
Døde:
12. mai 2018 (72 år) (5 år siden)
Dennis Andrew Nilsen var en britisk seriemorder som i en periode på fem år, fra 1978 til 1983, drepte minst 15 menn.
Dennis Nilsen var sønn av Olav og Betty Whyte Nilsen. Olav Nilsen (en norsk soldat) var alkoholiker og ekteskapet tok slutt etter syv år. Dennis Nilsen bodde sammen med sin mor hos hennes foreldre. Nilsen var svært knyttet til sin bestefar Andrew Whyte, som døde da Nilsen var seks år. Uten å fortelle Nilsen hva som egentlig var skjedd (bestefaren hadde druknet) tok moren gutten med for at han skulle se liket av bestefaren. Etter at Nilsen var blitt arrestert, hevdet han at denne hendelsen forårsaket en slags emosjonell død hos ham.
I barndommen viste han ingen tendenser til raseri, dyremishandling eller andre trekk som vanligvis forbindes med seriemorderes barndom.
I 1961 gikk han inn i hæren og ble kokk i Army Catering Corps. Han begynte å drikke ganske mye. Han ble sterkt knyttet til menn og innså antagelig på denne tiden at han var homoseksuell. I 1972 var han en kort periode ansatt i politiet.
I 1975 flyttet han til Melrose Place 195 i Nord-London og bodde der sammen med David Gallichan, som siden benektet at hans og Nilsens forhold hadde vært seksuelt. To år senere flyttet Gallichan ut og Nilsen slet mer og mer med ensomhet. Ett og et halvt år senere begikk han det første drapet.
Mennene som Nilsen drepte, hadde blitt med ham hjem frivillig. De ble kvalt, deretter gjemt under gulvplankene. Nilsen tok dem frem av og til, onanerte på dem, vasket og stelte dem. Når likene begynte å råtne, parterte han dem, kokte kjøttet av knoklene og spylte det ned i toalettet. Mange kroppsdeler ble også brent i hagen hans. Drapene skjedde først i Melrose Place, og fortsatte deretter i Cranley Gardens da han flyttet dit i 1981.
I 1983 ble Nilsens aktivitet oppdaget av en rørlegger. Menneskekjøttet Nilsen hadde spylt ned i toalettet hadde blokkert rørene. Da politiet kom, tilsto Nilsen alt. Da dommeren i den etterfølgende rettssaken spurte hvorfor han gjorde det svarte Nilsen: «–Jeg hadde håpet du kunnet fortelle meg det.» Nilsen ble i november 1983 dømt til en straff på minimum 25 år, og ville da komme til å bli løslatt i 2008. Men dommen ble senere omgjort til livsvarig fengsel. I 2006 fikk han avslag på prøveløslatelse og kunne ikke søke igjen. Han ble sittende bak murene resten av sitt liv. Wikipedia
Robert Rauschenberg (Tyskland)
Fotograf, kunstmaler, billedhugger, kunstner, koreograf, grafiker
Født:
22. oktober 1925 (98 år siden)
Døde:
12. mai 2008 (82 år) (15 år siden)
Robert Rauschenberg var en jødisk-amerikansk kunstner. Han ble omtalt som en av de viktigste kunstnerne i USA i siste halvdel av 1900-tallet.
Rauschenberg studerte ved kunstskolen Black Mountain College i USA, under den tidligere Bauhaus-profilen Josef Albers. Rauschenberg uttalte senere at Albers' sans for disiplin og metodiske tilnærming til kunst inspirerte ham til å gjøre det motsatte.
Rauschenberg hadde stor betydning for utviklingen av amerikansk kunst på 1950- og 60-tallet, og hans bruk av readymades og sitater fra populærkulturen ble sett som et alternativ til den dominerende abstrakte ekspresjonismen, og som en forløper for popkunsten. I likhet med Jasper Johns' arbeider ble Rauschenbergs kunst omtalt som «Neo-Dada» (nydadaisme) på 1950-tallet, på grunn av blandingen av høy- og lavkulturelle referanser, og sammenstillingen av ulike objekter, teknikker og materialer. Wikipedia
Monica Zetterlund (Sverige)
Sanger, skuespiller, jazzmusiker, filmskuespiller
Født:
20. september 1937 (86 år siden)
Døde:
12. mai 2005 (67 år) (Boligbrann) (18 år siden)
Monica Zetterlund, var en svensk sanger og skuespiller.
Etter at hun hadde begynt å spille i svenske og danske jazzbands ble hun i 1960-årene verdensberømt gjennom samarbeidet med amerikanske musikere som Thad Jones, Zoot Sims og Bill Evans. Skiva «Waltz for Debby» med Bill Evans Trio blir betraktet som en av jazzhistoriens klassikere. Ved siden av amerikanske jazzstandards var hun også kjent for jazztolkninger av svenske folkemelodier og andre sanger med svensk tekst, som «Jag vet en dejlig rosa» eller «Att angöra en brygga». Hun deltok i Eurovision Song Contest for Sverige i 1963, med melodien «En gång i Stockholm».
Zetterlund gjorde også stor suksess i revyer på 60- og 70-tallet med bl.a Povel Ramel og Hasse & Tage samt i en rekke filminnspillinger hvorav hun ble nominert til Oscar (best foreign actress) for rollen som Ulrika i Utvandrerne. Forfatteren og skuespillerkollegaen Tage Danielsson beskrev Monica Zetterlund på denne måten: «en blond negress från Värmlands huldraskogar doftande av logar – ett lingonris som satts i ett cocktailglas...»
Monica Zetterlund var i de siste årene av sitt liv sterkt plaget av ettervirkningene av en ryggskade hun pådro seg som ung. Hun døde i en boligbrann den 12. mai 2005, etter selv å ha ringt brannvesenet da hun oppdaget brannen. De klarte imidlertid ikke å komme tidsnok til å få den nokså bevegelseshemmede, 67 år gamle artisten ut. Wikipedia