15. Oktober

Shenzhou 5 var Kina sin første bemannede romferd, og den femte ferden i Shenzhou-programmet siden 1999. Dermed ble Kina det tredje landet som selv har plassert mennesker i verdensrommet, etter Sovjetunionen og USA.

Shenzhou 5 ble skutt opp klokken 09:00 lokal kinesisk tid, fra «Jiuquan Satellite Launch Center» en base i Gobi-ørkenen i Gansu-provinsen. Romskipet gikk inn i bane klokken 09:10 (lokal kinesisk tid), 343 km over jordoverflaten.

Oppskytingen av Shenzhou 5 var en del av et kinesisk romprogram for bemannet romferd som startet i 1992.

Hverken oppskytingen eller landingen ble vist direkte på kinesisk fjernsyn, og det er trodd at det var grunnet bekymringer i den kinesiske regjeringen for en mulig ulykke, men tidene for oppskyting og landing var offentlig kjent, og nyheten om begge hendelsene kom på kinesisk TV bare minutter etterpå. Dette plasserte graden av hemmeligholdelse i forbindelse med oppskytingen av Shenzou imellom den amerikanske og den sovjetrussiske. I motsetning til oppskytinger i USA, ble ikke utenlandske journalister invitert til oppskytingen.

Shenzou 5 gjennomførte 14 runder og landet 21 timer etter oppskyting. Romskipet kom inn i jordens atmosfæren kl 06:04, 16. oktober lokal kinesisk tid. Fallskjermene åpnet seg normalt og taikonauten rapporterte at han følte seg fin. Landingen skjedde kl 06:28 lokal kinesisk tid, bare 4,8 km fra den planlagte landinggsstedet i Indre Mongolia, ifølge opplysninger fra den kinesiske regjeringen. Kretsløps-modulen av romfartøyet ble værende i bane, det fortsatte med automatiserte eksperimenter til 16. mars 2004, og brant opp i atmosfæren 30. mai. Wikipedia

ThrustSSC , Thrust SSC eller Thrust supersonisk bil er en britisk jetdrevet bil utviklet av Richard Noble , Glynne Bowsher, Ron Ayers, Reece Liebenberg, Joshua Hambury og Jeremy Bliss.

Thrust SSC innehar verdens land fartsrekord , satt den 15. oktober 1997, da det oppnådd en hastighet på 1228 km / t (763 mph) og ble den første land kjøretøy å offisielt bryte lydmuren .

Både Thrust SSC og Thrust2 vises på Coventry Transport Museum i Coventry, England. Som en del av museets ombyggingsprosjekt ble begge bilene flyttet av spesialistfirma fra sin stilling i museets Spirit of Speed ​​Gallery til det nye Biffa Award Land Speed ​​Record Gallery som åpnet i 2015.

Bilen er 16,5 meter lang og 3,7 meter bred og veier nesten 10 tonn. Den hadde en total skyvekraft på 223 kN (ca. 50.000 pund kraft), tilsvarer rundt 102.000 bremsekrefter med den målte rekordhastigheten (beregnet ved bruk av Power = Force x Velocity). Les mer...

Andrej Romanovic Tsjikatilo var en sovjetisk seriemorder, seksualforbryter og pedofil som gikk under kallenavnet «bukspretteren fra Rostov».

Han ble dømt for mordene på 52 kvinner og barn, hovedsakelig i Rostov oblast i Russiske SFSR mellom 1978 og 1990. Enkelte av ofrene ble myrdet i andre regioner av Russland, Ukraina og Usbekiske SSR.

Da Sovjetunionen kollapset i 1991 ble Tsjikatilos rettergang den første, store begivenheten i det postsovjetiske Russland. Rettssaken ble holdt den 14. april 1992. Til tross for hans merkelige og forstyrrede oppførsel i rettssalen ble han erklært i stand til å gjennomføre en rettergang. Under rettssaken ble han holdt inne i et jernbur i midten av rettssalen, dette var for å beskytte ham mot raseriet fra pårørende og publikum. Familiene til ofrene skrek skjellsord og trusler til Tsjikatilo og krevde at han skulle bli løslatt fra jernburet så de kunne henrette ham på sin egen måte. Det var flere tilfeller hvor familiene til ofrene besvimte da ofrenes navn og gjerningene de var blitt utsatt for ble opplest. Tsjikatilo kom med mange latterlige beretninger; han erklærte at han var gravid og at det hadde skjedd enten fordi han var blitt utsatt for radioaktiv stråling eller fordi han hadde ammet. To ganger kledde han av seg nedentil og viste frem kjønnsorganene sine mens han ropte at han ikke var homoseksuell. Han benektet flere av mordene han tidligere hadde tilstått og den siste dagen rettssaken fant sted begynte han å synge og ble fjernet fra rettssalen. Da han endelig ble tilbudt en sjanse til å snakke nektet han å si noen ting. Rettergangen endte i juli og dommen ble utsatt frem til 15. oktober hvor han ble funnet skyldig i 52 av 53 mord og ble dømt til døden for hvert mord. Dommeren, Leonid Akhobzjanov, kom med følgende erklæring: «når vi tar i betraktning de grusomme og omfattende gjerningene han utførte, ser ikke denne retten noe annet alternativ enn å ilegge den eneste straffen han fortjener. Jeg dømmer ham dermed til døden».

Da dommen ble lest opp brøt tilskuerne, som også bestod av ofrenes familier, ut i applaus. Da Tsjikatilo ble tilbudt en sjanse til å snakke kom han med en rablende, uforståelig tale der han bebreidet regjeringen, enkelte politikere og sin impotens, hvor han tok av seg trusene. Deretter forsvarte han seg ved å skylde på sin traumatiske barndom og den ukrainske hungersnøden han led under på 30-tallet. Han påstod videre at han hadde gjort samfunnet en tjeneste ved å rense det for verdiløse mennesker. Tsjikatilo ble observert si noe uforståelig da politiet førte ham bort fra jernburet.

Den 4. januar 1994 erklærte den russiske presidenten, Boris Jeltsin, at han ikke ville tillate saken muligheten for å kunne bli anket. Den 14. februar ble Tsjikatilo ført til et lydtett rom i Novotsjerkassk fengsel, hvor han ble henrettet med ett enkelt pistolskudd bak det høyre øret. Wikipedia

Cubakrisen var en krise i 1962 mellom Sovjetunionen og Cuba på den ene siden og USA på den andre.

Konflikten begynte med at USA hadde utplassert sine mellomdistansemissiler i Tyrkia og Italia, som pekte mot Sovjetunionen. Sovjetunionen oppdaget dette og svarte med å utplassert missiler med atomladninger på Cuba.

Den mest anspente perioden begynte den 16. oktober 1962, da president John F. Kennedy fikk se fotografiske bevis på sovjetiske installasjoner for avfyring av atomvåpen.

Krisen varte i tretten dager til den 28. oktober 1962, da den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov beordret demontering av installasjonene mot at USA forpliktet seg til å ikke angripe Cuba og demontere og fjerne sine mellomdistansemissiler fra Tyrkia og Italia. Denne krisen oppfattes som den perioden hvor den kalde krigen var nærmest å utvikle seg til en atomkrig. Wikipedia