Tilbudet varer til og med 31. desember 2024.
Navnelappene gode for merking av klær og utstyrtil både store og små.
Tilbudet varer til og med 31. desember 2024.
26. Oktober
Historie
2002: Minst 129 gisler og 39 terrorister dør da myndighetene sender inn gass i Dubrovka-teateret i Moskva
Alle unntatt ett av gislene døde som en følge av gassen som ble pumpet inn ifølge doktor Andrei Seltsovsky, formann for Moskvas helsekomité. I henhold til det rettslige vitnemålet til professor A. Vorobiev var dødsårsaken til de fleste gislene, om ikke alle, kvelning. Da de som satt i teatersalen mistet bevisstheten, falt hodet deres bakover og tungen blokkerte luftveiene. Det samme skjedde da redningsmannskapene flyttet dem og la dem på ryggen. Det har også blitt hevdet at flere av de gislene som trengte akutt motgift, døde fordi de fikk alt for mye, slik at motgiften virket mot sin hensikt. Andre fikk ingen behandling.
Tsjetsjenias president Aslan Maskhadov fordømte aksjonen. Maskhadovs talsmann Akhmed Zakajev, som da befant seg i Danmark ble av Russland begjært utlevert. Danmark nektet å utlevere Zakajev om ikke Russland kunne bevise at han var direkte knyttet til terrorisme. Da Russland var ikke i stand til å bevise dette, nektet danske myndigheter å utlevere Zakajev, som reiste videre til Storbritannia der han bor enda.
Den tsjesjenske geriljalederen Sjamil Basajev tok på seg ansvaret for aksjonen. Basajev ble også utpekt som lederen for Gisseldramaet i Beslan, der 338 personer døde. Maskhadov ble drept av russiske militære spesialstyrker i 2005 og Sjamil Basajev i 2006.
Mandagen etter terrorangrepet (28. oktober 2002) ble utnevnt til nasjonal sørgedag.
På årsdagen for angrepet ble et ti meter høyt minnesmerke i granitt med tre flyvende traner i bronse, som symbol på sorg, avdekket og et kort stykke derfra en minnetavle med navnene på alle ofrene. Wikipedia
1979: Den sørkoreanske presidenten Park Chung-hee blir skutt av sin egen etterretningssjef Kim Jae-kyu
Han ble første gang forsøkt drept av nordkoreanske agenter den 21. januar 1968 og 15. august 1974. Ved den første anledningen ble attentatet avverget, men det kostet 29 nordkoreanere, 26 sørkoreanere og 4 amerikanere livet. I 1974 holdt Park en tale i nasjonalteateret, og en antatt nordkoreansk agent, Mun Se-gwang, løsnet skudd fra første rad. Park ble ikke truffet, men hans kone, Yuk Young-soo, og en korpike ble truffet ved et uhell, og døde samme dag. Park fortsatte sin tale mens hans døende kone ble båret vekk fra scenen. Han uttalte senere at han ofte hadde tenkt på at ektefellen kunne ha vært i live, dersom han ikke hadde stilt til gjenvalg i 1971.
Den 26. oktober 1979 ble Park skutt og drept av generalløytnant Kim Jae-kyu, direktør for etterretningstjenesten. Kim hevdet at Park var et hinder for demokrati, og at drapet var begått i patriotisk henseende. Etter at Kim hadde skutt presidenten og sjefen for livvaktene hans, drepte Kims agenter ytterligere fire av presidentens livvakter før gruppen ble stanset. Episoden blir vanligvis ansett som enten en spontan handling av personlig karakter eller som en del av et planlagt kupp fra etterretningstjenestens side. Kim ble dømt til døden for drapet, og ble hengt den 24. mai 1980.
Park Chung-hee er gravlagt på Seoul nasjonale kirkegård. Wikipedia
1962: Spiegelaffæren starter. Tysk politi rykker inn i nyhetsmagasinet Der Spiegels redaksjonslokaler i Hamburg
Mistanken knyttet seg til en artikkel som kom på trykk tidlig i oktober 1962, og som man antok bygget på forsvarshemmeligheter. I artikkelen ble det påvist meningsforskjeller i forsvarsdepartementet, med hensyn til bruk av amerikanske atomvåpen ved et angrep fra Sovjetunionen med konvensjonelle våpen. Forsvarsminister Franz Josef Strauss (CSU) og andre mente at det også i et slikt tilfelle skulle svares med atomvåpen, fordi Tysklands konvensjonelle forsvar var underlegent Sovjetunionens stridskrefter.
En rekke samvirkende årsaker forente seg i Spiegelaffæren, til en dramatisk utvikling. Det startet med at riksadvokaten etter å ha lest artikkelen i Der Spiegel, innledet etterforskning. Dette nyhetsmagasinet hadde lenge skrevet meget kritiske artikler om forsvarsminister Franz Josef Strauss. Da Strauss fikk kjennskap til riksadvokatens etterforskning, søkte han med stor iver å påvirke alle deler av den. Han gikk i tillegg så langt at han holdt justisministeren utenfor, enda det var justisministeren som etter loven skulle ha behandlet en slik sak. Forbundskansler Adenauer ga for sin del Strauss samtykke i å bruke alle nødvendige midler for å oppklare det angivelige landsforræderiet. Da saken ble kjent i offentligheten, benektet Strauss først at han hadde hatt noen rolle i affæren, men måtte til slutt likevel innrømme sin medvirkning.
Da Strauss' rolle ble avslørt, benektet Adenauer å ha gitt sin forsvarsminister instrukser i enkeltspørsmål, herunder avgjørelsen om å holde justisministeren utenfor. Han sto dessuten fortsatt hardt på at det fantes en avgrunn av landsforræderi i landet, slik han uttrykte det. Det er senere hevdet at Cubakrisen, som verserte parallelt, senket terskelen for myndighetenes vilje til inngrep. I en tid da tredje verdenskrig truet, oppsto det et behov for å reagere resolutt når det dukket opp påstander om landsforræderi.
I slutten av oktober 1962 nådde Spiegelaffæren sitt klimaks, da flere redaktører i Der Spiegel ble arrestert, og redaksjonslokalene ransaket.
Saken førte til regjeringskrise. FDP truet med å gå ut av regjeringen dersom Strauss ikke gikk av. Konrad Adenauers femte regjering tiltrådte 14. desember 1962, uten Strauss. Da hadde dessuten Adenauer kunngjort at han selv ville gå av som kansler, høsten 1963.
Etterforskningen førte ikke til noen bevis for landsforræderi. Tysklands Høyesterett for sivil- og strafferett avslo i 1965 å innlede hovedforhandling mot journalistene.
Tysklands forfatningsdomstol behandlet saken i 1966. I «Spiegel-dommen» ble det slått fast at pressefriheten, slik den var hjemlet i Tysklands grunnlov, Grundgesetz, vernet om presseorganene og deres representanter. Pressefriheten kunne heller ikke, som følge av sitt grunnlovsvern, fjernes ved lov. Staten måtte ved sin lovgivning og maktutøvelse, ta pressefriheten i betraktning som en absolutt verdi, og det samme gjaldt for domstolene. I dommen ble det understreket at pressen hadde en samfunnsoppgave, både som kilde til informasjon og ved å bidra til meningsdannelse. Denne oppgaven kunne ikke løses av det offentlige. Det var imidlertid en offentlig oppgave å sørge for at det ikke oppsto meningsmonopoler innenfor pressen. Ved den konkrete vurderingen av om Der Spiegel hadde blitt behandlet i strid med grunnloven, kunne domstolen som følge av stemmelikhet blant de åtte dommerne, ikke treffe noen avgjørelse. Wikipedia
Fødsler
Sasha Cohen (USA)
Kunstløper, skuespiller
Fullt navn / Fødenavn:
Alexandra Pauline Cohen
Født:
26. oktober 1984 (39 år)
Alexandra Pauline «Sasha» Cohen er en amerikansk kunstløper. Hun tok sølv under OL 2006 i Torino, har tre medaljer fra VM i kunstløp (sølv i 2004 og 2005, bronse i 2006), vant Grand Prix -finalen 2002-03 og ble amerikansk mester i 2006. Wikipedia
Seth MacFarlane (USA)
Filmskaper, skuespiller, manusforfatter, filmprodusent, sanger, TV-regissør, filmregissør
Fullt navn / Fødenavn:
Seth Woodbury MacFarlane
Født:
26. oktober 1973 (50 år)
Seth Woodbury MacFarlane er en Emmy-vinnende amerikansk animatør, manusforfatter, TV-produsent, TV-regissør og stemmeskuespiller. Han er mest kjent som skaperen av animasjonsseriene Family Guy og American Dad. Han står også bak filmer som Ted (2012) og A Million Ways to Die in the West (2014).
Etter å ha fullført high school begynte MacFarlane på animasjonsstudier ved Rhode Island School of Design, som var inspirasjonskilden til at Family Guy fikk handling fra nettopp Rhode Island. Mens han gikk på college laget han en kortfilm ved navn The Life of Larry, en tidlig forgjenger til Family Guy. Etter å ha blitt uteksaminert ble han leid inn av Hanna-Barbera Productions, og fikk senere jobb som animatør og skribent for Cartoon Networks Cartoon Cartoons-serie, som inkluderte Johnny Bravo, Dexter's Laboratory og Cow and Chicken. Han var også manusforfatter til den animerte versjonen av Ace Ventura: Pet Detective.
I 1996 laget MacFarlane en oppfølger til The Life of Larry for Hanna-Barbera Cartoons, som han kalte Larry and Steve. Filmen handlet om den brautete, middelaldrende Larry, og den svært intelligente hunden hans, Steve. Denne kortfilmen ble sendt som en av Cartoon Networks World Premiere Toons. Direktørene ved FOX så begge Larry-filmene, og tok kontakt med MacFarlane for å skape en serie basert på figurene.
MacFarlane er en flink pianist og sanger som, da han var ung, arbeidet med de samme vokaltrenerne som Frank Sinatra. Han er en stor fan av musikaler, og innlemmer ofte musikalnummere i sitt arbeide.
Seth MacFarlane har stemmen til flere av hovedrollene i TV-serien Family Guy, en animasjonsserie som handler om livene til familien Griffin. I serien har MacFarlane stemmene til Peter, en brautete dust og overhodet i familien, Brian, den veltalende, rasjonelle og alkoholiserte hunden, Stewie, den stormannsgale og komisk intelligente babyen som snakker britisk engelsk til Brian og seerne, Glenn Quagmire, den sexgale naboen, og Tom Tucker, en lokal nyhetsanker. Han har også stemmen til flere av figurene som bare opptrer av og til i serien.
American Dad! er MacFarlanes andre serie, og ble for første gang vist etter Super Bowl XXXIX som en førpremiere, den 6. februar 2005. Den 1. mai 2005 begynte serien å gå fast på FOX. American Dad! handler om Stan Smith, en CIA-agent som er overbevist om at terrorister er over alt, selv i hans egen husstand. Han har en kjærlig kone og to barn, sammen med to uvanlige beboere: Roger, romvesenet som reddet Stan fra Area 51, og Klaus, gullfisken som er vert til den transplanterte hjernen til en østtysk olympisk skiløper. I 2006 avgjorde FOX at American Dad! skulle sendes i to sesonger til. MacFarlane har stemmen til Stan, mens søsteren Rachael har stemmen til Stans datter Hayley.
The Cleveland Show var Macfarlanes tredje serie, og denne hadde premiere 27. september 2009 på Fox i USA og på Global i Canada. I norge hadde den premiere 13. august 2010. Dette er en spin-off serie av Familien Griffin, hvor Cleveland Brown flytter bort fra Quahog og familien Griffin etter at han ble skilt fra sin kone Loretta etter hun var utro med hans bestevenn Glenn Quagmire. Serien ble avsluttet 19. mai 2013 etter fire sesonger og 88 episoder.
MacFarlane er en stor fan av Star Trek, og har opptrådt som ingeniør Ensign Rivers i serien Star Trek: Enterprise, i episoden «The Forgotten» i sesong tre, og «Affliction» i sesong fire. Siden den gang har Patrick Stewart hatt en tilbakevendende rolle som CIA-direktør i American Dad! (samt at han hadde rollen som sin berømte figur Jean-Luc Picard i en episode av Family Guy). MacFarlane har også opptrådt i en episode av Gilmore Girls fra 2002, den han spilte en av Lorelais klassekamerater. Han har også opptrådt i en episode av The war at home hvor han spilte en eldre dopselger som dater den unge tenårings datteren Hillary. Wikipedia
Takanobu Okabe (Japan)
Skihopper
Født:
26. oktober 1970 (53 år)
Takanobu Okabe er en tidligere japansk skihopper.
Han debuterte i verdenscupen i Sapporo 16. desember 1989, men fikk ikke sitt første verdenscuppoeng før i 1993. Dette året deltok han også i VM i Falun og kom på 14.-plass i normalbakken og 12.-plass i storbakken. 11. mars samme år oppnådde han sin første pallplassering i verdenscupen, da han kom på andreplass på Lillehammer.
Under OL 1994 på Lillehammer var han med på det japanske laget som tok sølv i lagkonkurransen. Under VM 1995 i Thunder Bay ble han overraskende verdensmester i normalbakken, og i tillegg tok han bronsemedalje i lagkonkurransen.
Han vant alle 3 rennene i Sommer Grand Prix i 1994, og vant sammenlagt.
Han har til sammen 5 seire i individuelle renn i verdenscupen. Den første verdenscupseieren kom 7. desember 1996 i finske Kuusamo. Han har vunnet de fleste seirene i skiflygningsrenn – i 1997 vant han i Vikersund og Planica, og året deretter i Bad Mitterndorf (Kulm). Sammenlagt i verdenscupen er hans beste plassering 4.-plass i sesongen 1996/97.
I 1997 vant han en ny sølvmedalje i laghopping med det japanske laget, under VM i Trondheim. Under OL 1998 i Nagano var han med på laget som vant gull i lagkonkurransen.
10. mars 2009 ble han historisk da han som 38-åring vant et verdenscuprenn i finske Kuopio. Han var da den eldste vinner av ett verdenscuprenn. Seieren kom også elleve år etter hans forrige verdenscupseier.
Han la opp i mars 2014, 43 år gammel.
Takanobu Okabe har bakkerekorder i HS131-bakken i Hakuba (sammen med Masahiko Harada) og K90-bakken i Thunder Bay. Wikipedia
Jon Åge Tyldum (Norge)
Skiskytter
Født:
26. oktober 1968 (55 år)
Jon Åge Tyldum var en av verdens beste skiskyttere på starten av 1990-tallet.
Han vant verdenscupen sammenlagt i 1992 og 1995. I 1992 vant han ikke et eneste verdenscuprenn, mens det ble én seier i 1995-sesongen. Tyldum vant også én gull-, fem sølv- og én bronsemedalje i VM, hvor to medaljer var på individuelle distanser.
I 1998 la Tyldum opp skiskytterkarrièren. Wikipedia
Evo Morales (Bolivia)
President, politiker, fagforeningsperson
Fullt navn / Fødenavn:
Juan Evo Morales Ayma
Født:
26. oktober 1959 (64 år)
Juan Evo Morales Ayma, er en tidligere bonde og fagforeningsleder som gikk inn i politikken i Bolivia etter sterke uroligheter i Bolivia rundt kontrollen over landets ressurser. Han tilhører aymara-indianerne og er fra 1998 leder for det politiske partiet Movimiento al Socialismo (MAS). Fra 22. januar 2006 er han Bolivias president.
Morales er samtidig leder av landets cocalero-bevegelse, som er en venstreorientert, løs sammenslutning av bønder som dyrker koka-blader. Bevegelsen har sitt utspring i provinsen Chapare sørøst i landet. Han har markert seg som en forkjemper for fortsatt dyrking av koka samt for større boliviansk kontroll over landets gassressurser. Morales regner Venezuelas tidligere president Hugo Chávez og Cubas tidligere president Fidel Castro som sine politiske forbilder.
Ved presidentvalget i Bolivia i 2002 fikk Morales overraskende 29,9% av stemmene og ble dermed nummer to etter vinneren Gonzalo Sánchez de Lozada. Ved presidentvalget den 19. desember 2005 vant Morales en klar seier over motkandidaten Jorge Quiroga, med om lag 54 % av stemmene.
Den 22. januar 2006 ble Evo Morales innsatt som Bolivias nye president i den administrative hovedstaden La Paz. Seremonien samlet rundt 100 000 personer. Under innsettelsesseremonien gjentok Morales at han vil bringe landets gassressurser tilbake på bolivianske hender.
Den 1. mai 2006 nasjonaliserte Bolivia sine olje- og gassfelt. Nasjonaliseringen eksproprierte ikke feltene til utenlandske selskap (som har vært vanlig ved "nasjonaliseringer"), men påla selskapene omforhandlede kontrakter med høyere beskatning.
Den 2. juni 2006 lovte Morales en landreform hvor 20 000 kvadratkilometer land skal overføres til fattige indianere. Uttalelsen kom etter at forhandlingene om landbruksrevolusjonen ble brutt. Under disse forhandlingene fremmet Morales forslag om omfordeling av hele 200 000 km² land, men dette ble for mye for lederne i landbruksindustrien å godta. Den 4. juni 2006 begynte så Morales å dele ut land fra landeierne til lokale bønder. I alt 30 000 km² ble fordelt under en seremoni i Santa Cruz.
Morales ble gjenvalgt som president ved presidentvalgene i 2009 og 2014. Wikipedia
Tommy Mars (USA)
Musiker
Fullt navn / Fødenavn:
Thomas Mariano
Født:
26. oktober 1951 (72 år)
Thomas Mariano kjent som Tommy Mars er en amerikansk musiker.
Mars begynte i ung alder å spille piano og synge, og tok pianotimer fra åtteårsalderen. Etter en prøvespilling fikk han jobben som keyboardist i bandet til Frank Zappa (etter George Duke), hvor han satte et tydelig preg på musikken i den tiden han var der, fra 1977–1988. Først var han kun med som turnemusiker, men var senere med på albuminnspilinger.
Etter Frank Zappa har han deltatt på noen av albumene til Steve Vai og Stuart Hamm. På midten av 1990-tallet startet han The Band From Utopia, et Frank Zappa hyllestband, som senere har blitt til The Mar Vista Philharmonic. På 2000-tallet har han vært med på flere prosjekter sammen med den norske jazzmusikeren Jon Larsen. Wikipedia
Hillary Clinton (USA)
Politiker, advokat, diplomat, skribent, selvbiograf, universitetslærer
Fullt navn / Fødenavn:
Hillary Diane Rodham Clinton
Født:
26. oktober 1947 (76 år)
Hillary Diane Rodham Clinton er en amerikansk demokratisk politiker. Hun var utenriksminister i Barack Obamas regjering fra 2009 til 2013. Før det var hun senator for delstaten New York. Hun ble første gang valgt som senator den 7. november 2000. Hun er gift med tidligere president Bill Clinton og var USAs førstedame i hans presidentperiode fra 1993 til 2001.
Hillary Rodham studerte juss ved Yale University, og etter avlagt eksamen arbeidet hun som advokat. I 1974 flyttet hun til Arkansas og giftet seg året etter med Bill Clinton. Clinton fortsatte sin praksis hos advokatfirmaet Rose Law Firm og ble regnet som en av de mest innflytelsesrike advokater i USA. Som USAs førstedame hadde hun mer innflytelse enn vanlig og bidro blant annet sterkt til et forslag om en offentlig helseforsikring, Clinton Health Care Plan, som imidlertid ikke ble vedtatt. Hun kom i medienes søkelys i forbindelse med hennes manns utroskap, den såkalte Lewinsky-skandalen i 1998.
Hillary Rodham Clinton er den første forhenværende førstedame som har stilt til valg, og ble i år 2000 valgt som senator for New York State, en posisjon hun ble gjenvalgt til med stor margin i 2006. I 2005 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.
Hillary Rodham Clinton erklærte seg i 2007 som kandidat til nominasjonen som demokratenes presidentkandidat i 2008. Etter en lang nominasjonsvalgkamp måtte hun gi tapt for Barack Obama, som hun så gav sin støtte. 1. desember 2008 ble hun utpekt av Obama til hans fremtidige utenriksminister. Hun ble innsatt 21. januar 2009, og satt fram til 1. februar 2013 da hun etter eget ønske gikk av.
Clinton annonserte 12. april 2015 at hun igjen stilte som kandidat til nominasjonen som demokratenes presidentkandidat, denne gang til valget i 2016. Den 27. juli 2016 ble hun av det demokratiske partiet valgt som deres presidentkandidat, men tapte valget mot den republikanske kandidaten Donald Trump. Wikipedia
Ole Bjørn Rongen (Norge)
Sinolog, førsteamanuensis, journalist
Født:
26. oktober 1946 (77 år siden)
Døde:
12. april 2017 (70 år) (7 år siden)
Ole Bjørn Rongen var en norsk sinolog, oversetter, forsker og journalist som også underviste i journalistikk ved Universitetet i Stavanger.
Rongen tok mastergraden ved Columbia University. Han arbeidet i NRK Rogaland til 1999 da han begynte som førsteamanuensis ved Høgskolen i Stavanger. Han oversatte flere klassiske kinesiske verk til norsk fra klassisk kinesisk: Konfutses Samtaler, Middelvegen og Den store læra; Mencius' Læra om det gode mennesket, Yijing og Daodejing (daoistisk filosofi) Wikipedia
Ståle Dyrvik (Norge)
Historiker, professor, skribent
Født:
26. oktober 1943 (80 år)
Ståle Dyrvik er en norsk historiker og spesialist på historisk demografi og Dansketiden. Han var førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen fra 1975 til 1988, og professor i historie samme sted siden 1988. Wikipedia
Bob Hoskins (Storbritannia)
Skuespiller, filmregissør, manusforfatter, filmprodusent, komiker
Født:
26. oktober 1942 (81 år siden)
Døde:
29. april 2014 (71 år) (9 år siden)
Robert William «Bob» Hoskins var en britisk skuespiller. Han er best kjent for roller som gangster og i familiefilmer som Hvem lurte Roger Rabbit? (1988) og Hook (1991).
Hoskins hadde hatt en mengde ulike jobber før han prøvde seg som skuespiller. Han fikk sin scenedebut 1969.
Etter en del småroller på film og TV fikk han 1978 sitt store gjennombrudd i tv-serien Penger fra oven i rollen som Arthur Parker.
Hoskins rolletolkninger i britiske filmer som Mona Lisa gjorde ham til en kritikerfavoritt, og han ble Oscarnominert for sin rolle som sjåfør for den luksusprostituerte Mona Lisa i 1986. Han fikk BAFTAprisen og pris ved filmfestivalen i Cannes. Hoskins gjorde senere komiske roller i Terry Gilliams Brazil, Super Mario Bros og Mrs. Henderson presenterer (den rollen ble han senere en Golden Globenominert for i kategorien Beste mannlige birolle). Sent på 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet medvirket han i reklamer for selskapene British Gas og British Telecom. Wikipedia
Torgeir Brandtzæg (Norge)
Skihopper
Fullt navn / Fødenavn:
Torgeir Torbjørn Brandtzæg
Født:
26. oktober 1941 (82 år)
Torgeir Torbjørn Brandtzæg er en norsk tidligere skihopper som konkurrerte fra 1962 til 1965. Under OL 1964 i Innsbruck tok han bronsemedaljen i både normalbakke- og storbakkerennet.
Han gikk til topps i den tysk-østerrikske hoppuka 1964/65. Torgeir Brandtzæg representerte Ogndal IL, og har derfor fått tilnavnet «Friskus'n fra Ogndalen». Torgeir Brandtzæg skadet seg stygt i Pitkävuori i 1965, og måtte derfor gi opp hoppkarrieren. Wikipedia
Ulrich Plenzdorf (Tyskland)
Forfatter, manusforfatter, dramatiker, skribent
Født:
26. oktober 1934 (89 år siden)
Døde:
9. august 2007 (72 år) (16 år siden)
Ulrich Plenzdorf var en tysk forfatter og dramaturg.
Ulrich Plenzdorf ble født i Kreuzberg i Berlin. Foreldrene hans ble fengslet under det nasjonalsosialistiske styret, fordi de var medlemmer av KPD. Fra 1949 til 1952 var han elev ved skolen i Scharfenberg. Etter å ha blitt utvist av politiske grunner, gikk han på skolen i Himmelpfort ved Fürstenberg (Havel). Han tok Abitur i 1954 i Lichtenberg.
Han studerte marxisme-leninisme og filosofi ved Franz-Mehring-instituttet i DDR, men avsluttet ikke studiene. Fra 1959 studerte han film i Babelsberg. Fra 1963 arbeidet han som dramaturg ved DEFA-studioene i Babelsberg. Han ble mest kjent som forfatter av det samfunnskritiske verket Die neuen Leiden des jungen W. (1972) som var en aktualisering av Goethes Die Leiden des jungen Werther (1774). Han fikk Ingeborg Bachmann-prisen i 1978. Wikipedia
Jacques Loussier (Frankrike)
Pianist, komponist, jazzmusiker, filmmusikkomponist
Født:
26. oktober 1934 (89 år siden)
Døde:
5. mars 2019 (84 år) (5 år siden)
Jacques Loussier var en fransk pianist og komponist som er spesielt kjent for å tilpasse og gi musikken til Johann Sebastian Bach en jazzaktig følelse.
Loussier begynte å spille piano som tiåring. I timesvis spite han et preludium fra Notenbüchlein für Anna Magdalena Bach – «og da skjedde det; jeg prøvde ut små endringer, rundt om temaet.» Denne egenartighet så vel som den store kjærlighet til Bach tok Jacques Loussier med seg da han forlot fødebyen for å studere videre.
Da han var 16 begynte han ved Conservatoire National de Musique, det nasjonale musikkonservatoriet i Paris under Yves Nat; der han også begynte å komponere.
I 1959 startet han trioen Play Bach sammen med Christian Garros og Pierre Michelot, hvor de brukte Johann Sebastian Bachs musikk som basis for jazzimprovisasjon, inkludert Goldbergvariasjonene. Trioen spilte sammen i 19 år og solgte seks millioner plater.
Etter at trioen brøt opp trakk Loussier seg tilbake til sitt hjem i Provence hvor han startet platestudio. I tillegg til at han gjorde en del egne innspillinger i studioet, jobbet han også med andre musikere, som Pink Floyd, Elton John, Sting og Yes. Store deler av Pink Floyds album The Wall skal angivelig ha blitt innspilt i Loussiers studio.
I 1985 – tre hundre år etter Johann Sebastian Bachs fødselsdag – startet Loussier igjen opp Play Bach-trioen med ny besetning; André Arpino på trommer og Vincent Charbonnier på bass. De siste årene spilte han inn en rekke nye verker av komponister som Erik Satie, Claude Debussy, Maurice Ravel, Antonio Vivaldi og Frédéric Chopin. Wikipedia
Ingvald Godal (Norge)
Politiker, rådmann, ingeniør
Fullt navn / Fødenavn:
Ingvald Åsmund Godal
Født:
26. oktober 1934 (89 år siden)
Døde:
28. januar 2019 (84 år) (5 år siden)
Ingvald Åsmund Godal var en norsk bygningsingeniør, offentlig tjenestemann og politiker (H). Han var statssekretær og stortingsrepresentant for Telemark fra 1985 til 2001.
Ingvald Godal vokste opp i Rauland og Furnes som sønn av sogneprest Odd Godal og lærerinne Randi Fætten Bojer. Han var bror av Tore Godal og Jon Bojer Godal. Han ble oppkalt etter sin farfar, Ingvald Godal, bestyrer (rektor) ved Storhaug skole i Stavanger. Morfaren var forfatteren Johan Bojer, mens Tord Godal, biskop i Nidaros, var hans farbror.
Etter artium ved Hamar katedralskole i 1953 gjennomførte han førstegangstjeneste og sersjantkurs i Hans Majestet Kongens Garde i 1954/1955, hvorpå han utdannet seg til sivilingeniør ved bygglinjen ved Heriot-Watt University i Skottland. Som student var han formann i ANSAs avdeling i Storbritannia fra 1957 til 1959.
Etter endt utdannelse var Godal konstruktør i Grønvolds konsulentfirma i Oslo, før han arbeidet gjennom 1960-årene som veiingeniør i Afrika, først i det nordlige Nigeria, så i Uganda. Han ledet Det Lutherske Verdensforbunds hjelpearbeid under Biafrakrigen fra 1969 til 1970. I 1970 kom han tilbake til Norge ble ansatt i Asplan, senere selvstendig næringsdrivende i Rauland (nå i Vinje kommune).
Godal var formann i Oslo Senterparti fra 1969 til 1971, statssekretær for statsråd Trygve Haugeland i Miljøverndepartementet fra 1972 til 1973, og ordfører i Vinje kommune i Telemark fra 1976 til 1979. Fra 1977 til 1985 var han den første formannen i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar, som han tok initiativet til å danne, og fra 1979 til 1981 formann i Telemark Senterparti.
Fra 1982 til 1985 var han ansatt som rådmann i Vinje kommune. Han var også styreformann i Telemarksforsking.
I 1983 meldte han overgang fra Senterpartiet til Høyre. Han var innvalgt på Stortinget fra Telemark fra 1985 til 2001, og satt sin første periode i Stortingets energi- og industrikomité, deretter i Stortingets forsvarskomité. Godal var visepresident i Norges Forsvarsforening fra 1985 til 1987 og leder i Norsk støttekomité for Tsjetsjenia fra 2002 til 2007. Wikipedia
Muhammed Reza Pahlavi (Iran)
Iransk sjah, politiker
Fullt navn / Fødenavn:
Muhammed Reza Sjah Pahlavi
Født:
26. oktober 1919 (104 år siden)
Døde:
27. juli 1980 (60 år) (43 år siden)
Muhammed Reza Sjah Pahlavi var den siste sjahen av Iran, den andre av huset Pahlavi, og hersket fra 1941 til 1979. Han hadde titlene Sjâhansjâh («kongenes konge») og Aryamehr («ariernes lys»).
Wikipedia
François Mitterrand (Frankrike)
President, politiker, advokat, journalist
Født:
26. oktober 1916 (107 år siden)
Døde:
8. januar 1996 (79 år) (28 år siden)
François Mitterrand var en fransk sosialistisk politiker. Han var Frankrikes president fra 1981 til 1995.
I 1981 ble han den første sosialisten som ble president i den femte franske republikken. Hans første regjering inkluderte fire ministre fra det kommunistiske partiet selv om sosialistene hadde absolutt flertall. En av hans første beslutninger var å avskaffe dødsstraffen. En lang rekke reformer i sosialistisk ånd ble lansert og gjennomført, men etter to år hadde den forventede økonomiske oppgangen ikke kommet og arbeidsløsheten og inflasjon hadde økt. Mitterand skiftet derfor politikk og gikk inn for en nyliberalistisk økonomisk politikk fokusert på lav inflasjon og økende samarbeid i det europeiske monetære system.
Etter 1986 måtte han samarbeide med et parlament med konservativt flertall (fra 1986 til 1988, og 1993 til 1995). Han klarte å samarbeide godt med den konservative statsministeren Jacques Chirac. På den internasjonale arena spilte han en viktig rolle, særlig når det gjaldt utviklingen av EU. Han støttet utvidelsen av unionen til Spania og Portugal, og hadde et nært forhold til den tyske forbundskansleren Helmut Kohl i tradisjon med forgjengere Giscard d'Estaing og Helmut Schmidt. Mitterrand og Kohl var Maastricht-traktatens fedre.
Hans presidentperiode endte i mai 1995. Han ble etterfulgt av Jacques Chirac og døde av kreft seks måneder senere. Etter hans død offentliggjorde hans tidligere lege dr. Claude Gubler en bok kalt Le Grand Secret, hvor han hevder at Mitterrand løy om at han hadde kreft allerede fra november 1981, til tross for at han i valgkampen hadde sagt at han ikke ville skjule sin helsetilstand for offentligheten. Mitterrand skal også ha spilt en rolle i Elf-skandalen og den ulovlige millionstøtten til det konservative partiet CDU i Tyskland.
Mitterand ble i 1984 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden og i 1988 Karlsprisen. Wikipedia
Vasilij Veresjtsjagin (Russland)
Kunstmaler
Født:
26. oktober 1842 (181 år siden)
Døde:
13. april 1904 (61 år) (120 år siden)
Vasilij Vasiljevitsj Veresjtsjagin var en av de mest kjente russiske malerne av slagscener fra krigsområder.
Wikipedia
Johannes M. Norman (Norge)
Botaniker, mykolog
Fullt navn / Fødenavn:
Johannes Musæus Norman
Født:
26. oktober 1823 (200 år siden)
Døde:
15. januar 1903 (79 år) (121 år siden)
Johannes Musæus Norman var en norsk botaniker, utdannet lege og forstmester.
Norman var prestesønn, tok artium i 1840 og ble ex.med. i 1847. Etter kort tid som militærlege i første slesvigske krig, arbeidet har 1849–57 utelukkende med botanikk. Dels på undersøkelsesreiser i Gudbrandsdalen, på Vestlandet og i Vest-Finnmark; dels under videreutdanning i Paris og Wien og dels som stipendiat ved Universitetet i Oslo. Han avsluttet også dette kapitlet av livet, og utdannet seg 1858–60 til forstmester, i Aschaffenburg i Bayern. Ved hjemkomsten ble han utnevnt til forstmester i Troms og Finnmark, en stilling han hadde 1860–76.
Fra 1876 fikk han statsstipend for «uafhængig af ethvert andet arbeide at kunne bearbeide Norges arktiske Flora». I 1877 flyttet han fra Tromsø til Kirkegata 1 (I dagligtale kalt «Normangården») på Langestrand i Larvik, hvor han ble boende til 1902. Fra Larvik reiste han årvisst på botaniseringsferder på opptil tre måneder.
Hans felt var nordnorsk plantegeografi, en virksomhet som han innledet med avhandlingen Index supplementarius locorum natalium specialium plantarum nonnullarum vascularium in provincia arctica Norvegiae sponte nascentium, qvas observavit J.M. Norman i 1864. Hovedverket Norges arktiske flora utkom i flere bind 1894–1901, med i alt 2134 boksider. Verket omfatter bare den spesielle del; en generell del, med sammenfattende opplysninger, ble ikke ferdig, på grunn av sykdom.
Av Jens Holmboe blir Norman karakterisert som en «storlinjet og rank personlighet, en mann av betydelig intelligens», men også som «en steil natur» og «ingen kompromissenes mann». Hans hovedverk omtales som et «overveldende rikt floristisk iakttagelsesmateriale […] vrimler av skarpe og omhyggelige plantegeografiske og økologiske iakttagelser». Wikipedia
Meïr Aron Goldschmidt (Danmark)
Forfatter, redaktør
Født:
26. oktober 1819 (204 år siden)
Døde:
15. august 1887 (67 år) (136 år siden)
Meïr Aron Goldschmidt var en dansk-jødisk forfatter, satiriker og politisk iakttaker.
Goldschmidt utga i årene 1840–1846 det satiriske ukestidsskriftet Corsaren, som ikke hadde noen klar ideologisk tendens, men til gjengjeld var nokså frispråklig og direkte. Skriftet var elsket, fryktet og hatet i alle fløyer av den samtidige politiske debatten. Tidsskriftet ble jevnlig sensurert og Goldschmidt måtte periodevis bruke stråmenn for å få det ut.
Goldschmidts årganger av Corsaren ble trykket opp i faksimile i 1981 og utstyrt med utførlige registre m.m. Utgaven er komplett bortsett fra et par numre som det ikke gikk å framskaffe.
I 1846 solgte Goldschmidt Corsaren, som ble videreført av forskjellige skribenter til 1855, da det gikk inn på grunn av manglende opplag. Selv om Goldschmidt forlot satiren og vendte seg mot mer alvorlige emner etter å ha solgt Corsaren, merkes likevel satirikeren ofte i stilen hans.
Goldschmidt debuterte som romanforfatter i 1845, da han etter oppfordring fra vennen P.L. Møller skrev og utga romanen En Jøde, som skildrer den skjebnen som blir en ung idealistisk jøde til del under presset fra omgivelsenes fordommer om ham. Tross gode intensjoner blir han derfor til sist det de forventer av ham: en ågerkarl. Goldschmidts mest omfangsrike roman er Hjemløs, som han offentliggjorde fortløpende i sitt tidsskrift Nord og Syd mellom 1853 og 1857. Wikipedia
Domenico Scarlatti (Italia)
Komponist, cembalist, organist
Fullt navn / Fødenavn:
Domenico Giuseppe Scarlatti
Født:
26. oktober 1685 (338 år siden)
Døde:
23. juli 1757 (71 år) (266 år siden)
Domenico Giuseppe Scarlatti var en italiensk komponist og cembalist som mye av sitt yrkesaktive liv sto i tjeneste hos de portugisiske og spanske kongefamiliene.
Scarlatti var født samme år som Johann Sebastian Bach og Georg Friedrich Händel og tilhører som dem senbarokken rent kronologisk, men Scarlatti huskes i dag mest for musikk som heller kan plasseres i den etterfølgende rokokkoen: 555 sonater for cembalo som regnes blant de mest originale innen sin sjanger på 1700-tallet. Wikipedia
Dødsfall
Siri Økland (Norge)
Forfatter, journalist
Født:
27. mars 1967 (57 år siden)
Døde:
26. oktober 2021 (54 år) (2 år siden)
Siri Camilla Økland var en norsk journalist og forfatter, opprinnelig fra Stord, senere bosatt i Bergen.
Økland var utdannet litteraturviter og arbeidet som journalist i Bergens Tidende.
Hun bokdebuterte i 2017 med Det står til liv, en samling korttekster og egne fotografier, om kreft og det å ha døden fremfor seg. Wikipedia
Izzat Ibrahim ad-Douri (Irak)
Politiker, militær
Født:
1. juli 1942 (81 år siden)
Døde:
26. oktober 2020 (78 år) (3 år siden)
Izzat Ibrahim ad-Douri (alternativt Izzat Ibrahim al-Douri og Izzat Ibrahim al-Duri; arabisk: عزة ابراهيم الدوري), født 1. juli 1942 i Al-Daur i Saladin i Irak, død 26. oktober 2020) var Iraks visepresident under Saddam Hussein frem til USAs invasjon i 2003. Han var også viseordfører i Saddam Husseins revolusjonsråd. Senere ledet han Baathpartiet, som var blitt forbudt i landet.
Etter USAs invasjon i 2003 holdt ad-Douri seg i skjul og var den høyest rangerte baathpartisten som var etterlyst av de nye irakiske myndigheter og av USA. ad-Douri var mistenkt for angrep på USAs styrker. Ti millioner dollar i dusør ble lovet av USA til den som kunne bidra til at han ble fakket.
Den 12. november 2005 ble det rapportert at han var avgått ved døden, men det viste seg ikke å stemme. På et opptak oppfordret ad-Douri den 1. januar 2013 å styrte Iraks regjering, som da var ledet av Nouri al-Maliki.
Al-Douri ble oppgitt drept i felt den 17. april 2015 under irakiske militære styrker og sjiamilitsers angrep på Tikrit, i nærheten av Al-alaas-oljefeltene utenfor byen. Wikipedia
Robert Evans (USA)
Skuespiller, produsent, manusforfatter
Fullt navn / Fødenavn:
Robert J. Shapera
Født:
29. juni 1930 (93 år siden)
Døde:
26. oktober 2019 (89 år) (4 år siden)
Robert Evans var en amerikansk skuespiller og filmprodusent. Han er mest kjent for sine produksjoner av filmer som Rosemary's Baby, Love Story, Gudfaren og Chinatown, filmer som kom fra Paramount Pictures mens han var produksjonssjef der. Wikipedia
Tony Hillerman (USA)
Forfatter, skribent, romanforfatter, manusforfatter
Født:
27. mai 1925 (98 år siden)
Døde:
26. oktober 2008 (83 år) (15 år siden)
Tony Hillerman var en prisvinnende nordamerikansk forfatter som har gitt ut en rekke kriminalromaner.
Hillerman anses også for å være en autoritet på kulturen til Diné- og Hopi-folkene. Hans interesse for indiansk kultur skal ha blitt vekket i tidlig alder, da han begynte sin skolegang på St. Mary's Academy i Sacred Heart, egentlig et internat for jenter fra den amerikanske urbefolkningen men også benyttet som grunnskole for barn av bønder i området.
Etter et kort opphold på college vendte Hillerman tilbake til Sacred Heart for å arbeide på familiens gård etter farens død i 1942. I 1943 ble han innrullert i hæren, og tjenestegjorde i U.S. 104th Infantry Division inntil andre verdenskrig var over. Etter å ha blitt såret i kamp flere ganger fikk han æresbevisningene Silver Star, Bronze Star med ekeløv og Purple Heart. Hillerman fikk en bachelorgrad fra Oklahoma University i 1948. Deretter arbeidet han som journalist inntil han i 1963 fortsatte sine studier ved University of New Mexico, hvor han tok mastergraden i journalistikk i 1966. Fra 1966 til 1987 underviste han i journalistikk ved dette universitetet.
De fleste romanene hans ble lagt til et Navajo-reservat i sørøstre USA og har politimennene Joe Leaphorn og Jim Chee fra Navajo Tribal Police som hovedpersoner.
To av Hillermans romaner (A Thief of Time og Dance Hall of the Dead) ble funnet verdige til en plass på britiske Crime Writers' Association liste over tidenes 100 beste kriminalromaner. A Thief of Time finnes også på Mystery Writers of Americas tilsvarende liste. Wikipedia
Johannes Eckhoff (Norge)
Skuespiller
Født:
26. april 1919 (105 år siden)
Døde:
26. oktober 2007 (88 år) (16 år siden)
Johannes Nicolai Eckhoff var en prisbelønt norsk skuespiller.
Han tilhørte slekten Eckhoff. Hans far døde tidlig, noe som førte til at hele familien falt fra hverandre. Johannes Nicolai Eckhoff ble derfor plassert i et tysk kloster. Etter noen år der gikk han på barneskole på Lillehammer.
I perioden 1936-1939 gikk han på teaterskole i Frankfurt am Main. Han debuterte i 1939 på Trøndelag Teater, og var under den andre verdenskrig ved Centralteatret, samtidig som han var aktiv i motstandskampen. Etter krigen fikk han roller i krigsfilmene Englandsfarere (1946) og Kampen om tungtvannet (1948).
Deretter var han ved Riksteatret fra 1950 til 1985. Hans første rolle på Riksteatret var i Jeppe på Bjerget, senere spilte han brilleslange i en sceneversjon av Rudyard Kiplings bok om Mowgli. Han spilte også i oppsetninger ved Det Nye Teater og Seniorteatret. I Stompa-hørespillene på radio ga han stemme til rollefiguren «Nøtterø», og han medvirket også i Fjernsynsteatrets oppsetninger.
Eckhoff var en hyppig brukt oppleser for NRK radio, spesielt for Barnetimen. Han spilte «butikkeier Aksel Hagen» i NRKs populære Barne-TV-serie Lillys butikk. Han hadde også en liten rolle i Brødrene Dal og spektralsteinene, som «Snorre Sprett».
Eckhoff var prisbelønt for sitt humanitære arbeid; han hadde over to tusen gjestespill ved norske fengsler og institusjoner. Wikipedia
Arne Skjølsvold (Norge)
Arkeolog, forhistoriker, professor
Født:
5. mai 1925 (99 år siden)
Døde:
26. oktober 2007 (82 år) (16 år siden)
Arne Skjølsvold var en norsk arkeolog. Han var forskningssjef ved Kon-Tiki-museet.
Skjølsvold tok magistergraden i nordisk arkeologi i 1954 og doktorgraden i 1979.
Han var bestyrer på Norsk skogbruksmuseum på Elverum fra 1955 til 1958 og deretter førstekonservator ved arkeologisk avdeling på Stavanger museum fram til 1962. Fram til 1985 var han så ansatt ved Universitetets oldsaksamling i Oslo, fra 1981 som professor.
I 1986 kom Skjølsvold til Kon-Tiki-museet, og fra 1988 var han forskningssjef der. Han var godt kjent med bakgrunnen for museet, ettersom han hadde vært deltaker på flere av Thor Heyerdahls ekspedisjoner. Den første var i 1952-53 til Galápagos. I 1955-56 ledet han utgravningene på Påskeøya (Aku-Aku-ekspedisjonen). Han har også deltatt i utgravninger på Marquesas, på Maldivene og i Tucume i Peru. Han blei regna som Norges fremste (og blant verdens fremste) kjenner av stillehavsøyenes arkeologi.
Skjølsvold var også aktiv innen norsk arkeologi og gjorde undersøkelser i Rogaland og i fjellstrøka i Sør-Norge. Wikipedia
George Swindin (Storbritannia)
Fotballspiller, fotballtrener
Fullt navn / Fødenavn:
George Hedley Swindin
Født:
4. desember 1914 (109 år siden)
Døde:
26. oktober 2005 (90 år) (Alzheimer) (18 år siden)
George Hedley Swindin (4. desember 1914 – 26. oktober 2005), var en engelsk fotballspiller og manager.
Swindin ble født i Campsall, Yorkshire. Som målvakt spilte han for diverse lokale klubber, bl.a. i Rotherham United, før han ble profesjonell i 1934 i Bradford City. Han spilte 26 kamper for Bradford før han ble signert av Arsenal i 1936 for £4 000. Hans debut for Arsenal var mot Brentford, 3. september 1936, og spilte nitten kamper den første sesongen. Til å begynne med var hans spill karakterisert av nervøsitet og uberegnelighet, og han måtte dele målvaktsplassen med Alex Wilson og Frank Boulton. I 1937-38 sesongen spilte flere kamper enn de andre målvaktene, sytten kamper, og vant medalje for seier i første divisjon.
Den andre verdenskrig avbøt karrieren hans noe, men Swindin fortsatte å spille for Arsenal gjennom krigen, samtidig som han var instruktør i fysisk trening for hæren. Da ligaen startet opp igjen etter krigen, ble han den ubestridte førstemålvakt, og ble værende i klubben i seks sesonger. Nå hadde han lagt uberegneligheten bak seg, og var blitt en solid målvakt som var spesielt kjent for sine evner i luftrommet og måten han taklet pasninger, i tillegg hadde han en sterk fysisk utholdenhet. Han vant sin andre ligatittel i 1948, og til tross for ankomsten av Ted Platt i 1950, så beholdt han plassen og fikk spille i FA-cupfinalene i 1950 og 1952. Arsenal vant den første mot Liverpool FC, men tapte den siste mot Newcastle United.
Pr. 1952-53 så begynte alderen å vise seg på Swindin, og en annen talentfull målvakt, waliseren Jack Kelsey, hadde tatt fra han plassen som førstemålvakt. Swindin spilte likevel fjorten kamper den sesongen da Arsenal igjen vant ligaen, og vant sin tredje mesterskapsmedalje. Til tross for sitt utmerkede spill for Arsenal, så fikk han aldri spille for den engelske landslaget på seniornivå, da sir Walter Winterbottom foretrakk Frank Swift og Bert Williams mellom stolpene. Swindin spilte 297 obligatoriske kamper (kamper i krigstiden ikke inkludert) for the Gunners.
Swindin flyttet til Midland League laget Peterborough United som en spillende manager i 1954, og førte laget til flere kjente prestasjoner i FA-cupen, bl.a. til fjerde runde i 1956-57, og tre påfølgende titler i Midland League mellom 1956 og 1958. Peterborough kom til å vinne to titler til etter at Swindin forlot klubben, som var nok til å bli valgt inn i the Football League i 1960.
I mellomtiden hadde Swindin returnert til Arsenal i 1958 som manager, og laget hans startet sterkt med en tredjeplass i 1958-59. Men laget tapte seg raskt og tilbrakte de tre neste sesongene mist på tabellen. På tross av signeringene av spillere som George Eastham og Tommy Docherty, så klarte ikke Swindin å bringe titler til Highbury. Men lenger opp i veien så tok lagets store rival Tottenham Hotspur the Double i 1961.
Han trakk seg som manager i mai 1962, og ble så manager i Norwich City i fem måneder, deretter Cardiff City fra sent i 1962 til 1964. I Cardiff signerte han John Charles fra Roma, men etter en god start så falmet Cardiff snart og han trakk seg som manager da klubben rykket ned til andre divisjon. Etter det hadde han korte perioder som manager i Kettering Town og Corby Town, før han trakk seg helt ut fra fotballen.
Etter at han gav seg med fotballen, eide han først et bilverksted i Corby, før han emigrerte til Spania for å tilbringe pensjonisttilværelsen. De siste årene av livet led han av Alzheimer. Han døde i Kettering, 90 år gammel Wikipedia
Park Chung-hee (Sør-Korea)
President, Infanterioffiser
Født:
14. november 1917 (106 år siden)
Døde:
26. oktober 1979 (61 år) (44 år siden)
Park Chung-hee var en sørkoreansk offiser og politiker. Han var general i Sør-Koreas hær og tok makten i landet med et militærkupp i 1961. Park var Sør-Koreas statsleder frem til han ble myrdet av etterretningssjef Kim Jae-kyu i 1979.
Sør-Korea var blant verdens fattigste land etter Koreakrigen, men Park har fått mye av æren for at landet opplevde en voldsom modernisering og økonomisk vekst gjennom eksportorientert industrialisering fra 1960- til 1990-tallet. Samtidig var Parks regime et undertrykkende diktatur som kunne fengsle, torturere og myrde opposisjonelle, især fra tidlig i 1970-årene. Regimet også blitt beskrevet som konservativt og statskorporativistisk eller fascistisk. Han har også blitt kritisert for å ha kjempet på japansk side under den andre verdenskrig.
I 1999 ble han, sammen med den nordkoreanske lederen Kim Il-sung, kåret til én av 1900-tallets ti største asiater av Time. Park Chung-hee var far til Sør-Koreas senere president Park Geun-hye Wikipedia
Elsa Erich (Tyskland)
Krigsforbryter, nazist
Født:
8. mars 1914 (110 år siden)
Døde:
26. oktober 1948 (34 år) (75 år siden)
Elsa Erich var en tysk nazist, sener dømt som krigsforbryter. Hun arbeidet som Aufseherin ved Ravensbrück konsentrasjonsleir, og ble senere overført til Majdanek som Aufseherin. På grunn av godt arbeid der ble hun SS-Oberaufseherin over tretti andre SS-kvinner.
Elsa Erik styrte en leir der over 100 000 kvinner og barn ble gasset, skutt, slått, utsultet og myrdet på annen måte. Det finnes mange fangevitnemål som forteller om Elsa Eriks sadistiske adferd og hun tok ofte del i oppbanking og seleksjon.
I midten av 1944, da Sovjetarmeen nærmet seg, flyktet Elsa Erik fra Majdanek og returnerte til Ravensbrück og mistet sin stilling som overordnet vokterske. I 1948 ble hun stilt for en polsk domstol i Lublin og dømt til døden. Den tidligere SS-kvinnen ble hengt rett etterpå. Wikipedia
János Fadrusz (Ungarn)
Billedhugger
Født:
2. september 1858 (165 år siden)
Døde:
26. oktober 1903 (45 år) (120 år siden)
János Fadrusz var en ungarsk billedhugger. Han var en feiret kunstner som fikk mange viktige offentlige oppdrag.
Fadrusz ble født i Pozsony (tysk: Pressburg), Ungarn, Fadrusz kom fra en bondefamilie og gikk på skole i Pressburg hvor han fikk seks års utdannelse før han begynte i lære som låsesmed. Etter at læretiden var over, vant han en gullmedalje for designet av en portal og han ble raskt møtt med anerkjennelse for sine utskårne arbeider. Han ble innskrevet i en skole som underviste i treskjæring i Uhrovec.
Under militærtjenesten i Praha mellom 1879 og 1883 møtte ham Josef Václav Myslbek, en kjent tsjekkisk billedhugger og hans innflytelse spilte en rolle i at Fadrusz valgte å gå i retning av porselensmaling og arbeid med skulpturer. «Ahusversus' hode», et gipsarbeide, ble møtt med ros og skaffet ham støttespillere. Som vinner av et stipend, arbeidet han under Viktor Tilgner, en nybarokk billedhugger, i Wien fra 1886, og ble så elev av Edmund Hellmer ved Wien-akademiet. Fadrusz formet også en rekke portretter (Cézar Scomparini i 1886, Károly Naszidler i 1889, og Fru Tivadar Ortvay i 1888).
Hans «Krusifiks», som han skapte i Wien i 1892, gjorde ham kjent over hele Ungarn.
Seint i 1892, fikk Fadrusz i oppdrag å utforme en rytterstatue av «Maria Theresa» i Pressburg, som han arbeidet med mellom 1892 og 1896, men som seinere ble fullstendig ødelagt i 1921 av slovakiske nasjonalister. I 1894 fikk han første pris for sitt utkast til «Kong Matthias», en annen rytterstatue, som ble avduket i Kolozsvár (Cluj-Napoca) i 1902. Han fullførte to allegoriske statuer til Det ungarske justispalasset i 1893 (som nå eies av Det ungarske etnografiske museum).
Hans hovedverk i det tjuende århundre kort tid før han døde innbefatter modeller av Rytterstatue av Béla Wenckheim (Kisbér, 1901), Statue av Wesselényi (Zilah, 1901), Tuhutum Memorial (Zilah, 1902), og Statue av Lajos Tisza (Szeged, 1903).
Fadrusz laget også modeller for to «Atlasfigurer» i 1897 og to løver for de store inngangspartiene til Budaslottet mellom 1901 og 1902. Wikipedia