Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
1. Juni
Om dagen
1. Juni er dag 152 i 2019, og er i uke 22. Det er 213 dager igjen av året.
Navnedag
Merkedager
Historie
Wikipedia_1-6.2004
15 år siden
Wikipedia
2004: Loven som totalforbyr røyking på spisesteder i Norge trer i kraft
Lov om vern mot tobakksskader, kortnavn tobakksskadeloven (opprinnelig lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer m.v.) av 9. mars 1973, i kraft 1. juli 1975, er en norsk lov med som har til formål å begrense de helseskader som bruk av tobakk medfører.

Ved lovens ikrafttredelse i 1975 omfattet den blant annet forbud mot tobakksreklame (§ 2), aldersgrense for kjøp av tobakk (§ 5, opprinnelig 16 år, endret til 18 år fra 1. januar 1996) og påbud om merking av tobakksvarer med advarsel om helsefare (§ 3). Et viktig senere tillegg kom i 1988, rett til vern mot passiv røyking med forbud mot røyking i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang. Serveringssteder var opprinnelig unntatt forbudet, men det kunne fastsettes nærmere regler i forskrift.

Fra 1. juli 1993 ble det i henhold til forskrift satt krav om røykfrie arealer på restauranter, hoteller og andre overnattings- og serveringssteder. Kravene innebar at minst en tredjedel av bordene, sitteplassene og rommene skulle være røykfrie, og alle fellesarealer skulle være røykfrie. Fra 1. januar 1998 kunne tobakksrøyking kun tillates ved inntil halvparten av bordene og sitteplassene i lokalet. Fra 1. juni 2004 ble serveringssteder helt røykfrie.

Lovens § 12 første ledd slår fast at «I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet. Dette gjelder ikke i beboelsesrom i institusjoner, men institusjonen plikter å gi dem som ønsker det, tilbud om røykfrie rom.».

Etter annet ledd kan et lokale deles inn i en røyke- og ikke-røykedel, så lenge den røykfrie delen ikke er mindre eller av dårligere standard enn lokaler hvor røyking tillates. Dette gjelder ikke serveringssteder, det vil si lokaler der det foregår servering av mat eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet.

Salg av tobakksvarer fra automat er forbudt (§ 5) og det er forbudt å eksportere snus til andre EØS-land som har utarbeidet forbud mot omsetning av dette substans (§ 9, dvs hele EØS med unntak av Sverige).

Loven het opprinnelig «lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer m.v.». I 1988 ble lovens tittel endret til «lov om vern mot tobakksskader» og i 2003 til «lov om vern mot tobakksskader».

Fra 1. juli 2014 er det et krav om at inngangspartier til offentlige virksomheter og alle helseinstitusjoner skal være røykfrie. Wikipedia
Wikipedia_1-6.1953
66 år siden
Wikipedia
1953: «Festspillene i Bergen» arrangeres for første gang
«Festspillene i Bergen» er en musikk- og teaterfestival som blir arrangert i Bergen i slutten av mai og begynnelsen av juni hvert år.

Festivalen er Nordens største i sin sjanger og rommer en mengde arrangementer innen musikk, teater, dans og billedkunst på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå.

Det holdes konserter blant annet i Grieghallen og Håkonshallen, i de fire komponisthjemmene på Siljustøl, Troldhaugen, Lysøen og Valestrand samt i en rekke av byens kirker, på gater og torg.

De første Festspillene ble arrangert mandag 1. juni 1953. Wikipedia
Store norske leksikon_1-6.1939
80 år siden
Store norske leksikon
1939: Oslo lufthavn, Fornebu åpner
Oslo lufthavn, Fornebu, er en tidligere sivil og militær flyplass på Snarøya i Bærum kommune. Flyplassen ble tatt i bruk 1. juni 1939 og stengt 7. oktober 1998.

Flyplassen oppsto på grunnen til Fornebu Hovedgård. I middelalderen tilhørte Fornebu Hovedøya Kloster, men på slutten av 1700-tallet ble den solgt ut i privat eie. Flere eiere har opp gjennom årene hatt Fornebu som hjem, inntil driften ble trappet ned som følge av planene og oppstarten av den nye hovedflyplassen.

Grunn ble ervervet i 1934, og fem år senere sto Norges nye hovedflyplass ferdig, klar til å ta imot reisende fra inn- og utland. Den skulle med det erstatte sjøflyhavnen på Gressholmen og lufthavnen på Kjeller.

1. juni 1939 ble lufthavnen offisielt åpnet, og trafikken kom igang. Fornebu var kombinert land- og sjøflyplass. Under andre verdenskrig, overtok okkupasjonsmakten flyplassen. All sivil trafikk var innstilt ved Fornebu i 1940–1946.

Flyplassen ble nedlagt 7. oktober 1998, da Oslo Lufthavn Gardermoen overtok som hovedflyplass for Østlandsområdet. Store norske leksikon
Fødsler
38 år
William «Bill» Doolin (Bankraner)
1858 - 1896

William «Bill» Doolin (USA)

Bankraner, dusørjeger

Født:
1. juni 1858

Døde:
24. august 1896 (38 år)

William «Bill» Doolin var en amerikansk kriminell og grunnlegger av «Wild Bunch», en gjeng som spesialiserte seg på bankrøveri og ran av dilligencer i Arkansas, Oklahoma og Kansas på 1890-tallet. Wikipedia

36 år
Marilyn Monroe (Skuespiller)
1926 - 1962

Marilyn Monroe (USA)

Skuespiller, modell, filmprodusent, sanger, selvbiograf, playmate

Fullt navn / Fødenavn:
Norma Jeane Mortenson

Født:
1. juni 1926

Døde:
5. august 1962 (36 år)

Marilyn Monroe var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne, filmprodusent og modell.

Etter å ha tilbragt mesteparten av barndommen i fosterhjem, giftet hun seg som 16-åring med James Dougherty. Hun begynte å jobbe som modell, noe som førte til hennes første filmkontrakt i 1946. De første rollene hennes var små, men hun spilte blant annet i de kritikerroste filmene Asfaltjungelen og Alt om Eva (begge fra 1950). Gjennombruddet kom i filmen Niagara i 1953. Hun fikk ros for sitt komiske talent i filmer som Herrer liker blonde piker (1953), Gift med en millionær (1953) og Gresskar i nød (1955), og ble en av de mest populære filmstjernene i Hollywood. Et ekteskap og påfølgende skilsmisse fra den tidligere baseballspilleren Joe DiMaggio økte også hennes kjendisstatus.

Monroe var misfornøyd med å stadig måtte spille rollen som «dum blondine» og startet sitt eget produksjonsselskap, Marilyn Monroe Productions, for å få større kontroll over sin egen karriere. Hun giftet seg også med forfatteren og dramatikeren Arthur Miller. Hennes kritikerroste rolletolkning i filmen Bus Stop (1956) fikk henne nominert til Golden Globe. Hun vant denne prisen for sin rolletolkning i filmen Noen har det hett (1959).

De siste årene av livet hennes var preget av sykdom, personlige problemer og et rykte for å være upålitelig og vanskelig å jobbe sammen med. Omstendighetene rundt hennes død som følge av en overdose sovemedisin har vært preget av manglende beviser. Dødsårsaken ble satt til «sannsynlig selvmord», men muligheten for en uforskyldt overdose har ikke blitt utelukket. I tillegg går en rekke konspirasjonsteorier ut på at hun ble myrdet.

Som en av de mest kjente kulturpersonlighetene i det 20. århundre blir Monroe ofte imitert og referert til i populærkulturen. I 1999 ble hun kåret til tidenes sjette største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Wikipedia

Dødsfall
27 år
Hans Christian Ostrø (Terroroffer)
1995 - 1968

Hans Christian Ostrø (Norge)

Terroroffer

Født:
13. august 1995

Døde:
1. juni 1968 (27 år)

Ostrø-saken var en sak der den norske turisten Hans Christian Ostrø (1968–1995) sammen med fem andre vestlige turister i Kashmir ble kidnappet 4. juli 1995. De fem øvrige var amerikanerne Donald Hutchings og John Childs, britene Keith Magan og Paul Wells samt tyskeren Dirk Hasert. Childs klarte å rømme og unnslapp. Ostrø ble funnet halshugd, mens de fire øvrige er aldri funnet og antas å være omkommet.

Det ble i ettertid hevdet at Forsvarets spesialkommando (FSK) ble sendt ut for å befri Ostrø , men 13. august 1995 ble Ostrø halshugd. Den islamske geriljagruppen Al Faran tok på seg ansvaret for drapet.

Ostrø har fått en minnepris oppkalt etter seg, «Hans Christian Ostrøs minnepris». Den går til personer som bygger bro mellom ulike kulturer. Wikipedia

<<
1. Juni
>>