Han er mest kjent for publikum i sine roller som lektor P.T. Tørrdal i historien om Stompa i både film og radioteater. Ni år spilte han hovedrollen som kongen i Spelet om Heilag Olav på Stiklestad, og han var instruktør i tre av disse årene.
Han var en betydelig karaktertolker og mye benyttet som oppleser i NRK.
Gisle Straume ble tildelt Teaterkritikerprisen i 1985. Wikipedia
Utdypende artikkel: Bussboikotten i Montgomery
1. desember 1955, i Montgomery i Alabama, nektet hun å gi fra seg setet i den «fargede» delen av Buss No. 2857 til fordel for en hvit mann som gjorde krav på det fordi den «hvite» delen var full. Motivet var at hun var lei av bli behandlet som en annenrangs borger. Parks ble arrestert, dømt og fengslet. Men E.D Nixon og Clifford Durr betalte kausjonen samme kvelden som hun ble arrestert.
Kvelden etter samlet 50 ledere i det fargede miljøet, ledet av da nokså ukjente Martin Luther King jr., seg for å diskutere passende aksjoner etter hendelsen. Resultatet var at hele det fargede miljøet gjennomførte en 381 dager lang boikott av bussene i Montgomery, fra desember 1955 til desember 1956. Den førte til at et stort antall busser ble stående parkert i månedsvis, inntil lovene som tillot segregering på offentlige kommunikasjonsmidler ble opphevet. Denne hendelsen var med på å sette i gang flere protester mot segregeringen.
USAs høyesterett kom i 1956 frem til at segregering av svarte og hvite på busser var grunnlovsstridig.
Parks hadde vært medlem av National Association for the Advancement of Colored People (NAACP) og aktiv i borgerrettsbevegelsen siden tidlig på 50-tallet, og ble etter dette et forbilde i bevegelsen. Hun ble tildelt flere priser og æresbevisninger for sitt engasjement, blant annet Kongressens gullmedalje i 1999, og 9. september 1996 mottok hun Presidentens frihetsmedalje av president Bill Clinton. Begge regnes som USAs høyeste sivile utmerkelser. I 1993 ble hun innvotert i Kvinnenes æresgalleri i USA.
I 2001 ble hun dedisert en park og et museum i Montgomery. Wikipedia
Skipet var bygget for et dansk handelskompani og gjennomførte flere turer i den såkalte trekantfarten. Slaver og sukker var de viktigste varene i denne handelen.
Skipet forliste utenfor Arendal 1. desember 1768, på hjemvei etter en nesten fullført reise, der 265 slaver ble transportert fra Afrika til Karibia.
Dokumentene fra reisen er bevart i Rigsarkivet i København. Marinarkeologiske utgravinger ble foretatt etter at vraket ble funnet og historien om slaveskipet «Fredensborg»s siste reise formidles i dag på en rekke arenaer. Kombinasjonen av arkiv- og gjenstandsmateriale gjør at «Fredensborg» omtales som et av de best dokumenterte slaveskip fra 1700-tallet. Wikipedia
Jaco Pastorius (USA)
Bassist, komponist, jazzmusiker, orkesterleder
Fullt navn / Fødenavn:
John Francis Pastorius III
Født:
1. desember 1951 (67 år siden)
Døde:
21. september 1987 (35 år) (32 år siden)
John Francis Pastorius III (bedre kjent som Jaco Pastorius) var en amerikansk bassist innen jazz. Han var blant annet en av de første til å modifisere en Fender Jazz Bass. Blant annet fjernet han med båndene og flyttet mikrofonene lenger ned. Den båndløse var opprinnelig en bass med bånd som han fjernet båndene fra og brukte tre til å fylle sporene der båndene hadde vært og hullene der biter av gripebrettet hadde blitt tatt ut.
Pastorius ble født i Pennsylvania. Familien flyttet tidlig til Fort Lauderdale i Florida, der han vokste opp. Faren Jack var yrkesoffiser samt jazztrommeslager og sanger på fritiden. Jaco begynte selv som trommeslager, inntil han skiftet til å spille bass etter en skade i håndleddet under en fotballkamp som 15-åring. Rundt 17-årsalderen hadde han gjort seg bemerket i musikkmiljøet i Florida, og ble regnet som en av delstatens dyktigste bassister. Wikipedia
Morris (Belgia)
Tegneserieskaper, manusforfatter, filmregissør
Fullt navn / Fødenavn:
Maurice De Bevere
Født:
1. desember 1923 (95 år siden)
Døde:
16. juli 2001 (77 år) (18 år siden)
Maurice de Bevere, bedre kjent som Morris, var en belgisk tegneserieskaper og mannen bak Lucky Luke.
Morris skapte Lucky Luke i 1947. Lucky Luke er en ensom cowboy som reiser omkring i Det ville vesten og hjelper mennesker i nød. Han har hjelp av sin trofaste hest Jolly Jumper. Den første Lucky Luke-historien, Arizona 1880, ble trykt i «L'Almanach Spirou 1947». Morris bodde i USA i seks år, der han samlet materiale til flere eventyr med figuren sin.
Maurice tilbrakte all sin tid til å tegne. «Foreldrene mine ble snart klar over at det var tegner jeg ville bli. Og tenkte jeg ville bli illustratør eller noe i den retningen. Siden, da de fant ut at jeg ville begynne med tegneserier, fryktet de det verste for meg, for det yrket var jo ikke noe man kunne leve av...» har han fortalt om sin barndom.
I motsetning til mange av sine samtidige arbeidet Morris aldri på andre serier, skjønt han gjorde en god del illustrasjoner til fortellinger på 1940- og 1950-tallet. På 1990-tallet gjorde han Rantanplan, en avlegger-serie fra Lucky Luke, om den dummeste hunden i ville vesten, Rattata. Wikipedia
Claude Jade (Frankrike)
Filmskuespiller, selvbiograf, teaterskuespiller
Fullt navn / Fødenavn:
Claude Marcelle Jorré
Født:
8. oktober 1948 (71 år siden)
Døde:
1. desember 2006 (58 år) (12 år siden)
Claude Jade var en fransk skuespiller. Hun var mest kjent for hovedrollene Christine i filmene «Stjålne kyss», «Elsker elsker ikke» og «L'amour en fuite». Wikipedia
Gisle Straume (Norge)
Skuespiller
Født:
26. august 1917 (102 år siden)
Døde:
1. desember 1988 (71 år) (30 år siden)
Gisle Straume var en norsk skuespiller. Han var knyttet til Det norske teatret, Den Nationale Scene og Nationaltheatret. Han var sjef for Rogaland Teater i perioden 1955—1958, og for Den Nationale Scene i perioden 1963—1967. Han er mest kjent for publikum i sine roller som lektor P.T. Tørrdal i historien om Stompa i både film og radioteater. Ni år spilte han hovedrollen som kongen i Spelet om Heilag Olav på Stiklestad, og han var instruktør i tre av disse årene. Han var en betydelig karaktertolker og mye benyttet som oppleser i NRK. Gisle Straume ble tildelt Teaterkritikerprisen i 1985. Wikipedia