19. September

Line Lunde Østvold var en norsk snøbrettstjerne. Hun var datter av Nina Lunde Østvold og Dag Bjørn Østvold.

Hun var fra Haugsbygd på Ringerike, like utenfor Hønefoss. Hun bodde sammen med sin forlovede Thomas Munkelien i Oslo. Line var en av verdens beste utøvere av snowboardcross. Hun ble verdensmester i 2002.

Line Østvold, som studerte idrettsadministrasjon ved Norges idrettshøgskole i Oslo, la egentlig opp i 2002, etter at hun brakk kragebenet i en konkurranse. Men hun bestemte seg for å gjøre «comeback» da snowboardcross ble OL-gren.

Hun døde av hodeskadene hun pådro seg under en treningsulykke i Chile. Wikipedia

Ötzi, også omtalt som blant annet ismannen eller – spøkefullt-kvasivitenskapelig – som Homo tyrolensis, er kallenavnet til de over 5000 år gamle mumifiserte levningene etter et menneske som ble funnet i mer enn 3200 meters høyde på en isbre ved den italiensk–østerrikske grensen. Navnet kommer av at levningene ble funnet i Ötztal-Alpene i Tirol. Mumien er usedvanlig godt bevart og regnes som Europas eldste.

Ötzi levde i kobberalderen (som delvis betraktes som en del av yngre steinalder). Mumien har ved hjelp av karbondatering blitt datert til å være ca. 5200 år gammel: Dødsåret lå med stor sikkerhet mellom 3350 og 3110 f.kr.

Mumiens usedvanlig gode bevaringstilstand forklares med at liket må ha snødd igjen kort tid etter at Ötzi døde. Dekket av snø, men utsatt for langvarig god lufting og veldig lav luftfuktighet, ble kroppen nærmest frysetørket. En påfølgende nedkjøling av klimaet medførte at kroppen ikke tinte frem om sommeren, slik at den til slutt ble omsluttet helt av is. I én eller flere kortere perioder har isen vært tint, men kroppen lå da nedsenket i smeltevann, ikke i luft. Før oppdagelsen i 1991 kan ikke mumien ha ligget åpent i mer enn noen få dager. Wikipedia

Einar Henry Gerhardsen var en norsk politiker som representerte Arbeiderpartiet. Han var Norges statsminister fra 1945 til 1951, fra 1955 til 1963 og fra 1963 til 1965. I Norge er Gerhardsen kjent under kallenavnet «landsfaderen», og han er omtalt som en av hovedarkitektene bak den norske velferdsstaten som vokste frem etter andre verdenskrig.

Einar Gerhardsen trakk seg formelt ut av politikken i 1969 da han gikk ut av Stortinget, og sa samtidig nei til gjenvalg til sentralstyret. Men han fortsatte å være aktiv og engasjert i samfunnslivet og i partilivet.

Han ble spurt om å være formann for organisasjonen Ja til EF i forkant av folkeavstemningen om norsk EF-medlemskap i 1972, men sa nei til vervet. I stedet ble Reidar Carlsen, som var fiskeriminister under Gerhardsen, leder i organisasjonen. Gerhardsen var EF-tilhenger, men skapte likevel betydelig irritasjon blant de ledende på Ja-siden. Først og fremst vakte utspillet hans på det ekstraordinære landsmøtet i Arbeiderpartiet i april 1972 oppsikt. Etter at det var klart at det ville bli et klart flertall for EF-medlemskap under avstemningen, tok Einar Gerhardsen ordet og sa at dersom Arbeiderpartiet ikke hadde noen EF-motstandere i partiet, burde man ha skaffet seg noen, som et symbol på at både tilhengere og motstandere av EF var velkomne i Arbeiderpartiet. Bakgrunnen var at han fryktet at dersom EF-motstanderne ble presset til full lojalitet til ja-standpunktet, ville det føre til en ny partisplittelse. Gerhardsens posisjon i partiet gjorde at nei-siden i partiet, organisert gjennom AIK, umiddelbart følte seg stuerene. Samtidig har det fra ja-tilhengere vært antydet at Gerhardsens tale bidro til at det ble nei-flertall under folkeavstemningen i september samme år.

Da diskusjonen om hvem som skulle bli partiformann raste foran landsmøtet i 1975, var Gerhardsen blant de første som lanserte løsningen om at Reiulf Steen skulle bli formann, mens Odvar Nordli skulle bli Arbeiderpartiets statsministerkandidat. Dette ble også kompromisset som landsmøtet samlet seg om, for å unngå en opprivende personstrid under formannsvalget.

I 1981 var det ny formannsstrid i Ap, og denne gangen spilte Gerhardsen den avgjørende rollen i formannsvalget. Fra sykehussengen på Rikshospitalet innkalte Gerhardsen Arbeiderbladets redaktør Per Brunvand til det som senere er omtalt som norgeshistoriens mest kjente ikke-publiserte intervju. Gerhardsen ga uttrykk for at han mente at daværende statsminister Gro Harlem Brundtland også burde overta som formann i partiet etter Reiulf Steen som ønsket gjenvalg. Da Brunvand viste intervjuet til Steen kort tid før landsmøtet på Hamar, skjønte Steen at han ikke ville overleve et formannsvalg med Gerhardsen mot seg og trakk seg som formannskandidat.

Gerhardsen mottok i 1970 St. Hallvard-medaljen og i 1972 Borgerdådsmedaljen i gull. Han takket nei til andre utmerkelser, deriblant St. Olavs Orden. Som pensjonist gav han ut sine politiske memoarer i fem bind. Han var dessuten en ettertraktet foredragsholder. Wikipedia