Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
8. Juli
Om dagen
8. Juli er dag 189 i 2019, og er i uke 28. Det er 176 dager igjen av året.
Historie
Wikipedia_8-7.2012
7 år siden
Wikipedia
2012: Ernest Borgnine dør av nyresvikt på Cedars-Sinai Medical Center in Los Angeles, 95 år gammel
Ernest Borgnine var en amerikansk skuespiller.

Ernest Borgnine var sønn av italienske innvandere. Faren Camillo Borgnino stammet fra Ottiglio, moren Anna Boselli fra en adelsfamilie i det norditalienke Carpi ved Modena.

I år 1935, ved 18 års alder, vervet Borgnine seg i US Navy, og der tjenestegjorde han til krigsslutt. Etter en kort tids arbeide i forskjellige fabrikker begynte han ved en sceneskole.

Ernest Borgnine var sønn av italienske innvandere. Faren Camillo Borgnino stammet fra Ottiglio, moren Anna Boselli fra en adelsfamilie i det norditalienke Carpi ved Modena.

I år 1935, ved 18 års alder, vervet Borgnine seg i US Navy, og der tjenestegjorde han til krigsslutt. Etter en kort tids arbeide i forskjellige fabrikker begynte han ved en sceneskole.

Etter sceneutdannelsen arbeidet han ved forskjellige teatre og tok de jobber han kunne få. Hans gjennombrudd kom i 1949, da han fikk en rolle som mannlig sykepleier i stykket Harvey. I 1951 flyttet Borgnine til Los Angeles i den hensikt å forsøke å gjøre karriere innen filmbransjen. Det store gjennombruddet kom med rollen som sersjant Fatso Judson i «Herfra til evigheten» (1953). Han medvirket i ca 140 filmer og TV-produksjoner.

I 1977 gjorde han rolleinnsats som den romerske centurionen i «Jesus fra Nasaret».

Borgnine vant både Oscar, BAFTA og Golden Globe for sin rolle som Marty Piletti i filmen «Marty» (1955). Han hadde sentrale roller i filmer som «Herfra til evigheten» (1953), «Bad Day at Black Rock» (1955), «Vikingene» (1958), «Torpedo Run» (1958), «Flyet som forsvant» (1965), «12 fortapte menn» (1967), «SOS Nordpolen» (1968), «Den ville gjengen» (1969), «S.O.S. Poseidon» (1972), «Convoy» (1978) og «Escape from New York» (1981).

Borgnine hadde hovedrollen i TV-seriene «McHale's Navy» (1962-66) og «Future Cop» (1977), samt en fremtredende rolle i 80-talls-serien «Airwolf» (1984-86). I 2009 hadde han et par gjesteopptredener i serien «Akutten», som var blant hans siste opptredener på TV.

Borgnine har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Han giftet seg med norskfødte Tova Træsnæs i 1973. Hun var hans femte hustru. Wikipedia
Wikipedia_8-7.1994
25 år siden
Wikipedia
1994: Nord-Koreas leder Kim Il-sung dør av et kraftig hjerteinfarkt, 82 år gammel
Kim Il-sung var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Han proklamerte Den demokratiske folkerepublikken Korea, kjent som Nord-Korea, i 1948 og var deretter statsleder frem til sin død, offisielt under titlene som formann i Koreas arbeiderparti, partiets generalsekretær, statsminister og president. Med dette ble han den kalde krigens suverent lengstsittende kommunistiske statsleder.

Han har blitt tillagt ansvaret for Koreakrigen 1950–1953. Kim Il-sung sørget for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land, med seg selv som totalitær diktator. Han var inspirert av kinesisk kommunisme og økonomisk planlegging, men arbeidet også for en nasjonal koreansk kommunisme, hvor tanken om selvberging – juche – etterhvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Kim Il-sungs regime myrdet anslagsvis 1,6 millioner mennesker. Kim Il-sungs Kina- og Sovjet-inspirerte planøkonomiske og isolasjonistiske politikk opplevde omkring 1990 et sammenbrudd som følge av andre kommuniststaters fall, især Sovjetunionens, idet landet var fullstendig avhengig av utenlandsk bistand. Dette kulminerte etter Kim Il-sungs død i en hungersnød, av regimet kalt «den besværlige marsjen», hvor mellom 900 000 og 3,5 millioner mennesker mistet livet.

Kim Il-sung etablerte også en personkultus som kunne minne om religiøs tilbedelse. Han fremstilte seg selv som en konfutsiansk farsfigur som fortjente hele folkets totale respekt og kjærlighet, ikke ulikt de japanske keiserne. På grunn av dette innehadde han en rekke mer eller mindre offisielle titler, slik som «den store leder», «den store marskalk», «den store sol», «Asias lysende fyrtårn» og «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter». Kim Il-sung ble erklært «evig president» etter sin død. Sønnen Kim Jong-il overtok likevel som de facto statsleder i 1994, og sønnesønnen Kim Jong-un i 2011, og Nord-Korea ble dermed verdenshistoriens første kommunistiske familiedynasti. Kim Il-sungs balsamerte legeme hviler på lit de parade i et offentlig marmormausoleum i hovedstaden Pyongyang.

Om ettermiddagen den 8. juli 1994 kollapset han plutselig av et kraftig hjerteinfarkt «grunnet tunge mentale anstrengelser» på sitt landsted Hyangsan ved Myohyang-san, visstnok etter en opphetet diskusjon med Kim Jong-il. Tidligere på dagen hadde Kim Il-sung gitt «veiledning på stedet» på et kollektivbruk i nærheten, og lufttemperaturen skal ha vært rundt 37 °C. Kim Jong-il beordret angivelig Kim Il-sungs tilstedeværende livleger om å forlate stedet, og kalte inn landets beste leger til stedet, men til tross for forsøket, stod ikke livet til å redde. Etter den tradisjonelle konfutsianske sørgeperioden, ble Kim erklært død 34 timer senere. Dette var likevel uvanlig raskt i en kommunistisk stat.

Tidspunktet og omstendighetene rundt Kims død medførte spekulasjoner i utlandet, og et mulig attentat som følge av intern maktkamp ble antydet. Spekulasjonene omkring dødsfallet skjøt ytterligere fart ved ryktene om at Kim Jong-il ikke slapp inn noen leger i lang tid, og at to av fem helikoptre som skulle fly Kim Il-sungs lik til Pyongyang styrtet, således at legene og livvaktene ombord omkom, mens andre funksjonærer forsvant sporløst. Ifølge nordkoreanske myndigheter påviste obduksjonen arteriosklerose som årsak til hjerteinfarktet og dødsfallet. Wikipedia
Wikipedia_8-7.1911
108 år siden
Wikipedia
1911: Den tragiske ulykken i Saltdalselva finner sted
Den 8. juli 1911 skjedde en av de mest tragiske ulykker i Saltdalen. En båt med 19 personer forliste i Saltdalselva og 14 forulykket.

Det skulle være konfirmasjon i Saltdal kirke den 9. juli, og to båter med foreldre og ungdommer fra Evensdal, Myrland, Siriheim, Teinlien og Evensgård dro nedover elva. Nedenfor Kvæle deler Saltdalselva seg i to, med en holme i midten. Båten ble ført mot en stein som stakk opp av elvebunne. Folk i båten var oppmerksom på denne, men på grunn av at båten var tungt lastet greide ikke rorskarene å komme unna. Båtsiden ble slått inn da båten koliderte, og båten veltet. I den tragiske ulykken måtte Kornelius Bentsen og hans kone, som satt i båten som kom bak, se på at tre av deres barn druknet. Elva var middels stri, men grumsete. Det ble soknet i elva hele den dagen og søndagen etter.

En mener at en medvirkende årsak til at så mange druknet var at elva var uklar, slik at de som forsvant raskt kom ut av synsvidde.

Ulykken gjorde et dypt inntrykk i hele Norge, og kongen og dronningen sendte et kondolansetelegram, samt 600 kroner i nødhjelp. Keiser Wilhelm av Tyskland var på en av sine norgesreiser og sendte også kondolansetelegram. Wikipedia
<<
8. Juli
>>