Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
17. Juli

Om dagen

17. Juli er dag 198 i 2019, og er i uke 29. Det er 167 dager igjen av året.
Valutakurser Oppdatert 17. Juli kl.14:00
Henter valutakurser, vent litt...
Historie
Wikipedia_17-7.2006
13 år siden
Wikipedia
2006: En tsunami rammer kysten av Indonesia på øya Java
Jordskjelvet i Indiahavet 2006 var undersjøiske jordskjelv utløst den 17. juli 2006 kl 10:19 (norsk tid), det første sør for øya Java i Indonesia. Skjelvet fant sted ca. 225 km nordøst for Christmas Island og 355 km sør for Jakarta. Bygningene svaiet i Indonesias hovedstad Jakarta under jordskjelvet som varte i to minutter. Skjelvets episenter ligger omtrent 1400 km unna episenteret til jordskjelvet i Indiahavet 2004, og geologisk sett er det de samme kontinentalplatene som kolliderer denne gangen som i 2004.

Skjelvet målte 7,2 på Richters skala, og er dermed lang mindre enn skjelvet i 2004, som målte 9,0 på samme skala. Et etterskjelv målt til 6,1 på Richters skala ble målt to timer etter hovedskjelvet.

Noe senere rammet ca. 2 meter høye tsunamibølger Indonesia. Turiststedet Pangandaran Beach ble rammet, der et hotell ble ødelagt av bølgene. Mange andre hus ble ødelagt av bølgene. Minst 654 mennesker ble drept, om lag 978 skadd og 329 er fortsatt savnet. Om lag 54.254 ble hjemløse. Wikipedia
Wikipedia_17-7.1984
35 år siden
Wikipedia
1984: Det første barnet unnfanget i Norge ved kunstig befruktning, blir født på Regionsykehuset i Trondheim
Kunstig befruktning vil si befruktning hos organismer med hjelp av mennesklig inngripen, slik at formeringsprosessen ikke skjer på en naturlig måte. Kunstig befruktning i form av inseminasjon (assistert overføring av sæd) har vært praktisert lenge på husdyr og er vanlig over store deler av verden.

Kunstig befruktning på mennesker kalles assistert befruktning og skjer vanligvis dersom partene ikke er i stand til å få barn på naturlig måte. I de siste tiårene har man også blitt i stand til å utføre prøverørsbefruktning. Wikipedia
Wikipedia_17-7.1936
83 år siden
Wikipedia
1936: Den spanske borgerkrigen bryter ut etter et mislykket statskupp
Den spanske borgerkrig ble utkjempet mellom 1936 og 1939 i Spania mellom den spanske høyresiden (kalt nasjonalister) og venstresiden (kalt republikanere), og endte med høyresidens seier. Etter at venstrekoalisjonen Frente Popular kom til makten under ledelse av Manuel Azaña i 1936 ble en periode med stor ustabilitet og konflikt i Spania innledet. Vold mellom militante grupper kom ut av kontroll etter drapet på den konservative parlamentariske lederen José Calvo Sotelo. Samme år forsøkte en gruppe høyere offiserer å begå statskupp mot den nye regjeringen. Opprøret ble etter hvert støttet av konservative spanske grupper, som Confederación Española de Derechas Autónomas, eller C.E.D.A), karlistene og den fascistiske Falange (Falange Española de las J.O.N.S.). Nasjonalistene hadde aktiv militær støtte og fikk våpen fra Tyskland og Mussolinis Italia. Republikken fikk kjøpt en del militært utstyr fra Sovjetunionen og Mexico, men den vestlige ikke-intervensjonspolitikken medførte snart at den lovlige regjeringen ikke fikk kjøpe våpen. De siste to årene av krigen sloss venstresiden i praksis uten noen våpenhjelp utenfra.

Nasjonalistene hadde en hovedsakelig rural, konservativ, katolsk basis og ble støttet av adelen, hæren og den kastillanske kirken, og ønsket å gjeninnføre monarkiet. Venstresiden, som først og fremst omfattet sosialister, anarkosyndikalister og liberale, hadde støtte fra de nasjonale elitene og kirken i Baskerland og Cataluña, fattige landarbeidere, og fra mer sekulære og urbane miljøer i hele landet. Nasjonalistene, under ledelse av de tre generalene Francisco Franco, Emilio Mola og José Sanjurjo, satte inn størstedelen av hæren mot den venstreorienterte regjeringen, men møtte sterk motstand fra lojale hær- og marineavdelinger og fra sivile som avvæpnet garnisoner og grep til våpen. Mange enkeltsoldater sluttet seg også til folkefronten. Først etter tre års blodige kamper gikk nasjonalistene seirende ut av borgerkrigen. Francisco Franco ble Spanias diktator, og alle partier ble forbudt eller innlemmet i Francos statsbærende parti.

Krigen ble utkjempet med omfattende terror og massakrer på begge sider, mot fanger, og mot faktiske og antatte motstandere. Krigen fikk en bred internasjonal pressedekning, som formidlet terror og drap, uten at denne pressedekningen alltid var preget av kildekritikk. Særlig tidlig i krigen var pressedekningen ofte ryktebasert. Den katolske kirke gav sterk støtte til høyresiden og fremstilte krigen som et moderne korstog, noe som ble forsterket av massakrer på prester og nonner begått av venstresiden. Krigen er blitt kalt for historiens første «mediekrig», hvor reporterne gjennom sine reportasjer ønsket «å støtte saken». Dette førte til at den republikanske regjeringen fikk begrenset støtte av opinionen i andre land under det meste av krigen. Utenfor Spania var meningene delte, og borgerlige aviser som Aftenposten støttet høyresiden, mens venstreorienterte aviser støttet venstresiden.

I etterkrigstiden ble høyresiden under krigen glorifisert av den høyreorienterte regjeringen som hadde makten i landet. Francos utpekte etterfølger Juan Carlos myknet opp politikken på 1970-tallet, noe som førte til at Spania ble et konstitusjonelt monarki med parlamentarisk demokrati. Meningene om borgerkrigen i Spania er sterkt delte og borgerkrigen var lenge ansett som et tabuområde i alle de store leirene i spansk politikk. Wikipedia
Fødsler
36 år
Christian Grindheim (Fotballspiller)
1983

Christian Grindheim (Norge)

Fotballspiller

Født:
17. juli 1983 (36 år)

Christian Grindheim er en norsk fotballspiller som spiller for den norske klubben Fotballklubben Haugesund. Wikipedia

55 år
Matti Nykänen (Skihopper)
1963 - 2019

Matti Nykänen (Finland)

Skihopper, politiker, sanger

Fullt navn / Fødenavn:
Matti Ensio Nykänen

Født:
17. juli 1963 (56 år siden)

Døde:
4. februar 2019 (55 år) (0 år siden)

Matti Nykänen var en finsk skihopper som på 1980-tallet var en dominerende skikkelse i internasjonal hoppsport. Han la opp i 1991.
Nykänen var bare 18 år gammel da han i VM i Holmenkollen i 1982 kunne feire sin første store triumf. Han tok også en tittel i de tre påfølgende verdensmesterskapene, i 1985, 1987 og 1989.
Etter den første hoppukeseieren i 1983 vant Nykänen sesongen etter gull i storbakken i OL i Sarajevo. I 1985 ble han verdensmester i skiflygning i Planica og hadde dermed gått til topps i alle de viktigste konkurransene. I 1987 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.
Nykänens kanskje aller beste sesong var i 1988 da han etter hoppukeseieren dominerte fullstendig og tok alle tre gullmedaljene i OL i Calgary. Nykänen tok sin siste internasjonale medalje under VM i skiflygning i Vikersund i 1990 med sølv. Da han la opp i 1991 etter ti år som aktiv utøver, hadde han vunnet 46 verdenscuprenn. Wikipedia

65 år
Angela Merkel (Politiker)
1954

Angela Merkel (Tyskland)

Politiker

Fullt navn / Fødenavn:
Angela Dorothea Kasner

Født:
17. juli 1954 (65 år)

Angela Dorothea Merkel er en tysk fysiker og kristendemokratisk politiker (CDU). Hun har vært leder for sitt parti siden 2000, og Tysklands forbundskansler siden 2005. I 2007 var hun også president for Det europeiske råd. Wikipedia

67 år
David Hasselhoff (Skuespiller)
1952

David Hasselhoff (USA)

Skuespiller, musiker

Fullt navn / Fødenavn:
David Michael Hasselhoff

Født:
17. juli 1952 (67 år)

David Michael Hasselhoff er en amerikansk skuespiller, artist og låtskriver, mest kjent for sine hovedroller i Knight Rider (1982-1986) og Baywatch (1989-2000). Wikipedia

72 år
Camilla, hertuginne av Cornwall (Hertuginne)
1947

Camilla, hertuginne av Cornwall (Storbritannia)

Hertuginne

Fullt navn / Fødenavn:
Camilla Rosemary Shand

Født:
17. juli 1947 (72 år)

Camilla, hertuginne av Cornwall er prins Charles’ hustru. De giftet seg i Windsor rådhus 9. april 2005. Wikipedia

84 år
Donald Sutherland (Skuespiller)
1935

Donald Sutherland (Canada)

Skuespiller

Fullt navn / Fødenavn:
Donald McNicol Sutherland

Født:
17. juli 1935 (84 år)

Donald McNicol Sutherland er en canadisk skuespiller som har en karriere som strekker seg over mer enn 50 år. Wikipedia

84 år
Diahann Carroll (Skuespiller)
1935 - 2019

Diahann Carroll (USA)

Skuespiller, modell, fjernsynsskuespiller, teaterskuespiller, filmskuespiller, sanger

Fullt navn / Fødenavn:
Carol Diahann Johnson

Født:
17. juli 1935 (84 år siden)

Døde:
4. oktober 2019 (84 år) (0 år siden)

Diahann Carroll var en amerikansk skuespillerinne fra fjernsyn og teater samt sanger. Hun hadde en lang og fremgangsrik karriere som spenner nesten seks tiår.

Etter å ha deltatt i noen av de tidligste filmene med svarte skuespillere fra de store filmproduksjons- og -distribusjonsselskapene slik som «Carmen Jones» (1954) og «Porgy and Bess» (1959), spilte hun i «Julia» (1968), en av de første seriene på amerikansk fjernsyn med en svart kvinnelig stjerne i en ikke-stereotyp rolle. Senere skapte hun rollen som Dominique Deveraux i den populære såpeoperaen «Dynastiet».

Carroll mottok flere priser og nominasjoner for sitt arbeid på scenen og i filmen. Hun var gift fire ganger, og fikk en datter i 1960. Hun overlevde brystkreft, og var en forkjemper for denne saken. Wikipedia

89 år
Sigvard Ericsson (Skøyteløper)
1930 - 2019

Sigvard Ericsson (Sverige)

Skøyteløper

Fullt navn / Fødenavn:
John Sigvard Ericsson

Født:
17. juli 1930 (89 år siden)

Døde:
2. november 2019 (89 år) (0 år siden)

Johan Sigvard «Sigge» Ericsson var en svensk skøyteløper. I 1955 vant han både europamesterskapet i Falun og verdensmesterskapet i Moskva. For disse prestasjonene ble han tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje.

I OL 1956 vant han gull på 10 000 m, foran Knut Johannesen og Oleg Gontsjarenko.

I årene 1954 og 1956 kom han på tredjeplass i EM. Wikipedia

89 år
Juan Antonio Samaranch (Politiker)
1920 - 2010

Juan Antonio Samaranch (Spania)

Politiker, idrettsleder

Fullt navn / Fødenavn:
Juan Antonio Samaranch Torelló

Født:
17. juli 1920 (99 år siden)

Døde:
21. april 2010 (89 år) (9 år siden)

Juan Antonio Samaranch Torelló var en spansk diplomat, politiker og idrettsleder. Wikipedia

39 år
Friedrich Krupp (Forretningsdrivende)
1787 - 1826

Friedrich Krupp (Tyskland)

Forretningsdrivende

Født:
17. juli 1787 (232 år siden)

Døde:
8. oktober 1826 (39 år) (193 år siden)

Friedrich Krupp var en tysk industrimann som grunnla selskapet Fried. Krupp i 1812. Han startet i familievirksomheten 1808 som bestyrer av en smie, men den ambisiøse Friedrich overinvesterte og familien måtte til slutt selge seg ut. Wikipedia

Dødsfall
92 år
Walter Cronkite (Journalist)
1916 - 2009

Walter Cronkite (USA)

Journalist, nyhetsanker

Fullt navn / Fødenavn:
Walter Leland Cronkite, Jr.

Født:
4. november 1916 (103 år siden)

Døde:
17. juli 2009 (92 år) (10 år siden)

Walter Leland Cronkite, Jr. var en legendarisk amerikansk radio og fjernsynsjournalist. Cronkite begynte som journalist i 1935, var krigsreporter under andre verdenskrig og er mest kjent for sine 19 år som ankermann i CBS Evening News, fra 1962 til 1981. Wikipedia

59 år
David Kelly (Våpenekspert)
1944 - 2003

David Kelly (Storbritannia)

Våpenekspert, Biolog, politiker

Født:
14. mai 1944 (75 år siden)

Døde:
17. juli 2003 (59 år) (16 år siden)

David Kelly var en britisk mikrobiolog og våpenekspert.
Han ble utpekt som opphavsmann til rapporten om atomvåpen som Storbritannia og USA støttet seg til for å rettferdiggjøre et angrep på Irak. Kelly begikk angivelig selvmord sommeren 2003, etter et offentlig forhør der han nektet å være innblandet i saken. Wikipedia

57 år
Oskar Braaten (Forfatter)
1881 - 1939

Oskar Braaten (Norge)

Forfatter, manusforfatter, skribent

Fullt navn / Fødenavn:
Oskar Alexander Braaten

Født:
25. november 1881 (138 år siden)

Døde:
17. juli 1939 (57 år) (80 år siden)

Oskar Alexander Braaten var en norsk forfatter som skildret arbeidermiljøet i Oslo i sin samtid. Spesielt er han kjent for komedien Den store barnedåpen og skuespillet Ungen. Wikipedia

50 år
Nikolaj II av Russland (Tsar av Det russiske keiserriket)
1868 - 1918

Nikolaj II av Russland (Russland)

Tsar av Det russiske keiserriket

Fullt navn / Fødenavn:
Nikolaj Aleksandrovitsj Romanov

Født:
18. mai 1868 (151 år siden)

Døde:
17. juli 1918 (50 år) (101 år siden)

Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов [Nikolaj Aleksandrovitsj Romanov]; født 6. maijul./ 18. mai 1868greg. i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Romanov-Holstein-Gottorp var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.
Moren var født prinsesse Dagmar av Danmark, datter av kong Christian IX av Danmark og dronning Louise (av Hessen-Kassel). Dagmar var tante både til dronning Maud og kong Haakon VII. Som tsarina tok hun navnet Maria Feodorovna.
Kerenskij-regjeringen bestemte i august 1917 å flytte tsaren og hans familie til Tobolsk i Ural, angivelig for å sikre dem bedre mot mulige anslag fra revolusjonære. Etter at bolsjevikene hadde tatt makten i oktoberrevolusjonen ble forholdene for fangene stadig forverret, og 30. april 1918 ble de overført til kjøpmann Ipatievs hus i Jekaterinburg. Her ble Tsar Nikolaj etter ordre fra Lenin henrettet sammen med sin hustru, Alexandra (av Hessen) og parets fem barn 17. juli 1918.
Russisk høyesterett bestemte i september 2008 at tsar Nikolaj II ble drept urettmessig og at hans omdømme skulle rehabiliteres. Wikipedia

75 år
Leconte de Lisle (Dikter)
1818 - 1894

Leconte de Lisle (Frankrike)

Dikter, lyriker, oversetter, skribent, bibliotekar, litteraturkritiker

Født:
22. oktober 1818 (201 år siden)

Døde:
17. juli 1894 (75 år) (125 år siden)

Charles Marie René Leconte de Lisle var en fransk dikter. Han regnes som lederen av Les parnassiens.

Leconte de Lisle var sønn av en feltskjær, som oppdro ham strengt og sendte ham til Østindia for at han skulle forberede seg til et liv som forretningsmann. Etter denne reisen dro han til Rennes for å fullføre utdannelsen, og studerte gresk, italiensk og historie. Han vendte tilbake til Réunion én eller to ganger, men slo seg ned i Paris for godt i 1846.

I Paris ga han ut sin første diktsamling, La Venus de Milo («Venus fra Milo»), som skaffet ham mange beundrere. I 1873 ble han biblioteksassistent ved Palais du Luxembourg, og i 1886 ble han valgt inn i Académie française som Victor Hugos etterfølger. Foruten en mengde diktsamlinger og tragedier etter gresk mønster ga han ut en rekke prosaoversettelser av Theokrit, Homer, Hesiod, Aiskhylos, Sofokles, Evripides og Horats. Komponisten Jules Massenet har satt musikk til hans tragedie Les Érinnyes.

Leconte de Lisles ideal var en poésie objective. Denne skulle ikke gi uttrykk for noe lyrisk «jeg»s romantiske følelsesutgydelser, men presentere for det meste deskriptivt sine skjønne, belevne og ubelevje sujets fra samtids og fortid, men også i dikts form skildre gamle og nye mytologike og kosmologiske forestillinger. Slik som var vanlig den gan, presenterte han sine dikt i tidsskrifter og fra tid til annewn i samleverker. I 1852 utgav han Poèmes antiques, i 1862 Poèmes barbares, 1873 Les Érinnyes, 1884 Poèmes tragiques. Hans formfullendt sisselerte, heller kjølige dikt, vakte etterhvert beundring hos literatturkritikere og litteraturkjennere, og hans bolig i Paris ble sentrum for tilhengere av den parnassiske skole (Parnassiens), som han ble betraktet som ledestjerne for.

Hans diktning er inspirert av de antikke poetene, den har en klassisk korrekt rytme, og er rik på eksotiske beskrivelser og fremmedartede navn. Samtidig er den preget av impassibilité, en viss avstand til sitt emne, som gjør at den kan virke kald. Under de strenge estetiske kravene ligger en dyp pessimisme, som fikk Leconte de Lisle til å ta tilflukt i antikken og i myter og religioner i det gamle India. Wikipedia

<<
17. Juli
>>