17. Juli

Jordskjelvet i Indiahavet 2006 var undersjøiske jordskjelv utløst den 17. juli 2006 kl 10:19 (norsk tid), det første sør for øya Java i Indonesia. Skjelvet fant sted ca. 225 km nordøst for Christmas Island og 355 km sør for Jakarta. Bygningene svaiet i Indonesias hovedstad Jakarta under jordskjelvet som varte i to minutter. Skjelvets episenter ligger omtrent 1400 km unna episenteret til jordskjelvet i Indiahavet 2004, og geologisk sett er det de samme kontinentalplatene som kolliderer denne gangen som i 2004.

Skjelvet målte 7,2 på Richters skala, og er dermed lang mindre enn skjelvet i 2004, som målte 9,0 på samme skala. Et etterskjelv målt til 6,1 på Richters skala ble målt to timer etter hovedskjelvet.

Noe senere rammet ca. 2 meter høye tsunamibølger Indonesia. Turiststedet Pangandaran Beach ble rammet, der et hotell ble ødelagt av bølgene. Mange andre hus ble ødelagt av bølgene. Minst 654 mennesker ble drept, om lag 978 skadd og 329 er fortsatt savnet. Om lag 54.254 ble hjemløse. Wikipedia

Kunstig befruktning vil si befruktning hos organismer med hjelp av mennesklig inngripen, slik at formeringsprosessen ikke skjer på en naturlig måte. Kunstig befruktning i form av inseminasjon (assistert overføring av sæd) har vært praktisert lenge på husdyr og er vanlig over store deler av verden.

Kunstig befruktning på mennesker kalles assistert befruktning og skjer vanligvis dersom partene ikke er i stand til å få barn på naturlig måte. I de siste tiårene har man også blitt i stand til å utføre prøverørsbefruktning. Wikipedia

Den spanske borgerkrig ble utkjempet mellom 1936 og 1939 i Spania mellom den spanske høyresiden (kalt nasjonalister) og venstresiden (kalt republikanere), og endte med høyresidens seier. Etter at venstrekoalisjonen Frente Popular kom til makten under ledelse av Manuel Azaña i 1936 ble en periode med stor ustabilitet og konflikt i Spania innledet. Vold mellom militante grupper kom ut av kontroll etter drapet på den konservative parlamentariske lederen José Calvo Sotelo. Samme år forsøkte en gruppe høyere offiserer å begå statskupp mot den nye regjeringen. Opprøret ble etter hvert støttet av konservative spanske grupper, som Confederación Española de Derechas Autónomas, eller C.E.D.A), karlistene og den fascistiske Falange (Falange Española de las J.O.N.S.). Nasjonalistene hadde aktiv militær støtte og fikk våpen fra Tyskland og Mussolinis Italia. Republikken fikk kjøpt en del militært utstyr fra Sovjetunionen og Mexico, men den vestlige ikke-intervensjonspolitikken medførte snart at den lovlige regjeringen ikke fikk kjøpe våpen. De siste to årene av krigen sloss venstresiden i praksis uten noen våpenhjelp utenfra.

Nasjonalistene hadde en hovedsakelig rural, konservativ, katolsk basis og ble støttet av adelen, hæren og den kastillanske kirken, og ønsket å gjeninnføre monarkiet. Venstresiden, som først og fremst omfattet sosialister, anarkosyndikalister og liberale, hadde støtte fra de nasjonale elitene og kirken i Baskerland og Cataluña, fattige landarbeidere, og fra mer sekulære og urbane miljøer i hele landet. Nasjonalistene, under ledelse av de tre generalene Francisco Franco, Emilio Mola og José Sanjurjo, satte inn størstedelen av hæren mot den venstreorienterte regjeringen, men møtte sterk motstand fra lojale hær- og marineavdelinger og fra sivile som avvæpnet garnisoner og grep til våpen. Mange enkeltsoldater sluttet seg også til folkefronten. Først etter tre års blodige kamper gikk nasjonalistene seirende ut av borgerkrigen. Francisco Franco ble Spanias diktator, og alle partier ble forbudt eller innlemmet i Francos statsbærende parti.

Krigen ble utkjempet med omfattende terror og massakrer på begge sider, mot fanger, og mot faktiske og antatte motstandere. Krigen fikk en bred internasjonal pressedekning, som formidlet terror og drap, uten at denne pressedekningen alltid var preget av kildekritikk. Særlig tidlig i krigen var pressedekningen ofte ryktebasert. Den katolske kirke gav sterk støtte til høyresiden og fremstilte krigen som et moderne korstog, noe som ble forsterket av massakrer på prester og nonner begått av venstresiden. Krigen er blitt kalt for historiens første «mediekrig», hvor reporterne gjennom sine reportasjer ønsket «å støtte saken». Dette førte til at den republikanske regjeringen fikk begrenset støtte av opinionen i andre land under det meste av krigen. Utenfor Spania var meningene delte, og borgerlige aviser som Aftenposten støttet høyresiden, mens venstreorienterte aviser støttet venstresiden.

I etterkrigstiden ble høyresiden under krigen glorifisert av den høyreorienterte regjeringen som hadde makten i landet. Francos utpekte etterfølger Juan Carlos myknet opp politikken på 1970-tallet, noe som førte til at Spania ble et konstitusjonelt monarki med parlamentarisk demokrati. Meningene om borgerkrigen i Spania er sterkt delte og borgerkrigen var lenge ansett som et tabuområde i alle de store leirene i spansk politikk. Wikipedia