Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
Dagen i dag 26. Juli
Navnedag i dag
Historiske hendelser
Wikipedia_26-7.1963
56 år siden
Wikipedia
1963: Jordskjelvet i Skopje i Jugoslavia tar livet av over tusen mennesker og skader 3-4000
Jordskjelvet i Skopje i 1963 (makedonsk Скопски земјотрес 1963, Skopski zemjotres 1963) var et jordskjelv som fant sted ved Skopje i SR Makedonia (i dag Republikken Makedonia), da en del av Jugoslavia, den 26. juli 1963. Mer enn 1070 mennesker omkom, 3–4 000 ble skadet, og over 200 000 ble hjemløse.

Jordskjelvet målte 6,1 på momentmagnitudeskalaen (tilsvarer 6,9 på richterskalaen) og oppstod kl. 05.17 lokaltid i Skopje. Skjelvet varte i om lag 20 sekunder og kunne merkes langs hele Vardardalen.

Få dager etter jordskjelvet krevde 35 nasjoner i FNs generalforsamling at Skopje skulle få støtte i form av penger, medisiner, oppbygging og forsyninger fra 78 land. Den kjente kunstneren Pablo Picasso donerte maleriet sitt Hodet av en kvinne, som siden ble stilt ut i Museet for Samtidskunst i Skopje. Wikipedia
Wikipedia_26-7.1953
66 år siden
Wikipedia
1953: Den cubanske revolusjon innledes med et mislykket angrep på Moncada-forlegningen fra cubanske revolusjonære
Den cubanske revolusjonen var en væpnet revolusjon som førte til at Cubas president, general Fulgencio Batista y Zaldívar, ble styrtet 1. januar 1959 av 26. juli-bevegelsen og andre revolusjonære bevegelser. Den cubanske revolusjonen benyttes også som betegnelse på den pågående realiseringen av sosiale og økonomiske programmer av den nye regjeringen, inkludert skiftet til marxistisk politikk.

Starten på revolusjonen regnes vanligvis som 26. juli 1953, da en dårlig utstyrt gruppe på 160 revolusjonære angrep Moncada-brakken i Santiago de Cuba og brakken i Bayamo. Hvor mange opprørere som ble drept i angrepet kan riktignok diskuteres. I sin biografi hevder Fidel Castro at fem ble drept i kampene, mens femtiseks ble senere drept av Batista-regimet. Blant de døde var Abel Santamaría, nestkommanderende i angrepet på Moncada, som ble fengslet, torturert og henrettet samme dag som angrepet.

De overlevende opprørerne, blant dem Fidel og hans bror Raúl Castro Ruz, ble fanget kort tid etter angrepet. I den følgende politiske rettssaken, Fidel Castro ved å snakke i nesten fire timer, og sluttet med ordene "Døm meg, det spiller ingen rolle. Historien vil tilgi meg" ("La historia me absolverá"). Fidel ble dømt til nesten 15 års fengsel i Presidio Modelo-fengselet på Isla de Pinos, mens Raúl ble dømt til 13. Wikipedia
Wikipedia_26-7.1849
170 år siden
Wikipedia
1849: Det kongelige slott innvies i Oslo
Det kongelige slott i Oslo er hovedresidens for Norges konge.

Slottet er omgitt av Slottsparken, som vender mot fire gater. På nordsiden ligger Wergelandsveien, på vestsiden ligger Parkveien, som er adkomstveien for daglig trafikk til og fra Slottet, og på sørsiden ligger Henrik Ibsens gate, tidligere Drammensveien. Fra øst løper paradegaten Karl Johans gate rett mot Slottets hovedfasade og Slottsplassen, og er den formelle adkomst til Slottet ved høytidelige anledninger.

Deler av slottet er åpent for publikum i sommermånedene. I 2005 ble det på grunn av jubileet for Unionsoppløsningen vist en spesialutstilling som tok for seg kong Haakon VIIs, dronning Mauds og kronprins Olavs første tid i Norge. Bygget har tre etasjer og er oppført i pusset teglstein. Slottet har tre fløyer og er utformet i nyklassisistisk stil.

Slottet ble reist for kong Karl III Johan, men sto ikke helt ferdig før i 1849, under Oscar I. Før slottet sto ferdig bodde de svensk-norske kongelige i det staselige Paleet når de besøkte Christiania. Slottet ble tegnet av danskfødte Hans Ditlev Franciscus von Linstow. Man hadde startet planleggingen i 1821, og året etter la kongen selv frem en stortingsproposisjon. Kostnadene ble anslått til 150.000 speciedaler. Dette ble finansiert gjennom salg av statsobligasjoner. Det ble i 1823 opprettet en Slottskommisjon, som fikk ansvaret for byggeprosessen.

Kongen ønsket selv at slottet skulle ligge på Bellevuehøyden. Området rundt var på denne tiden lite bebygget. Stortinget gav fullmakter til innkjøp av eiendommene, og i 1824 startet grunnarbeidene. Kronprins Oscar godkjente planene i 1825, og 1. oktober samme år la Karl Johan ned grunnsteinen i det som ble fundamentet til alteret i Slottskapellet.

Fra 1827 til 1833 sto arbeidet stille etter at mesteparten av Stortingets opprinnelige bevilgning hadde gått med til å planere Slottsplassen og bygge fundamenter. Stortinget avslo å gi tilleggsbevilgninger i 1827 og igjen i 1830 som en politisk demonstrasjon mot kongen. Linstow la i 1833 frem nye planer som reduserte prosjektet fra det H-formede anlegget som opprinnelig var tenkt, til bare midtpartiet i dette, men økte samtidig høyden fra to til tre etasjer. Stortinget samme år bevilget da de nødvendige midler til å gjenoppta arbeidet. Sommeren 1836 ble taket lagt, og interiøret ble ferdig i 1840-årene. Linstow hadde selv fått et stipendium for å reise til Danmark og Tyskland for å hente inspirasjon.

Karl Johan døde i 1844, og da Oscar Is nærmeste familie var større, så man at det var behov for mer plass. Det ble derfor gitt en tilleggsbevilgning fra Stortinget for å utvide fløyene. Taket ble samtidig senket for å gi bygget et mer verdig utseende, slik Linstow også hadde ønsket det. På hovedfasaden ble det bygget en monumental front med søyler. Våren 1849 sto så slottet helt ferdig. Hele kongefamilien var til stede ved den offisielle innvielse 26. juli samme år.

Linstow hadde opprinnelig planlagt Slottsplassen som en rektangulær paradeplass, men i 1848 foreslo slottsgartner Martin Mortensen et sirkelrundt bed med en diameter på 70 meter beplantet med busker og blomster midt på plassen og dette ble gjennomført. I 1875 ble Brynjulf Bergsliens rytterstatue av Karl Johan satt på plass. Wikipedia
<<
26. Juli
>>