Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
Dagen i dag 14. November
Navnedag i dag
Historiske hendelser
Wikipedia_14-11.2008
11 år siden
Wikipedia
2008: Knut Bjørnsen dør av kreft i bukspyttkjertelen, bare 7 måneder etter diagnosen, 76 år gammel
Knut Bjørnsen var en norsk sportsjournalist og programleder for NRK.

Bjørnsen startet sin journalistiske karriere i 1953 i Verdens Gang og var der til han i 1961 ble ansatt i NRK. For nordmenn flest huskes han best som TV-reporter i NRK fra utallige mesterskap på skøyter og friidrett, ofte i tospann med Per Jorsett. Han stod som programleder for seks runder av den originale, norske versjonen av Kvitt eller dobbelt, med nesten 30 år mellom første og siste sesong fra 1966 til 1994. Han ledet også flere andre underholdningsprogrammer i NRK, og spørreleken Avspark! i 1970. Bjørnsen sto også for TV-kommentarene på direktesendte åpnings- og avslutningsseremonier under de Olympiske leker, sommer og vinter, i mange år.

Etter at han sluttet i NRK, medvirket Bjørnsen i en del eksperimenter med TV-shop i norsk reklamefjernsyns barndom. Han demonstrerte gryter og kasseroller og annet nyttig til hus og hjem, og fikk etter dette kallenavnet Gryte-Knut. Mot slutten av 1960-årene ble han også kjent for reklame for vaskemidler, noe som førte til at han fikk kallenavnet Vaske-Bjørnsen. Han var også programleder for Lykkehjulet og Ønskebrønnen på TV3. Bjørnsen spilte seg selv i to episoder av Karl & Co på TV 2. Han var dommer i Isdans på TV 2 i 2007.

Gjennom årenes løp skrev og redigerte Bjørnsen en rekke bøker; hovedsakelig sportsbøker, men også bøker innen andre sjangere. Han hadde stor interesse for Sørlandets historie og natur, og han lagde en TV-serie om temaet og skrev bok om dramaet rundt det norske skipet Najaden.

Bjørnsen var i sin ungdom en svært lovende skøyteløper som konkurrerte for Oslo Skøiteklub. Han vant blant annet det utsatte junior-NM 24. til 25. februar 1951 på Hamar stadion foran Hroar Elvenes, Oslo Idrettslag (sølv) og klubbkamerat Per Ødegaard (bronse). Det ordinære mesterskapet ble annullert etter første dag på grunn av ulike løpsforhold, bløt is.

Knut Bjørnsen giftet seg med Bjørg da han var ung journalist. De var gift i mange år og sammen hadde de to barn, en sønn og en datter. Etter sin kones bortgang, var Bjørnsen gift med Karin i 20 år. De to hadde ingen barn sammen. I april 2008 fikk han konstatert kreft i bukspyttkjertelen. Syv måneder senere døde han, 76 år gammel.

Knut Bjørnsen ble gravlagt fra Dybvåg kirke i Tvedestrand den 25. november 2008. Wikipedia
Wikipedia_14-11.2003
16 år siden
Wikipedia
2003: Planeten Sedna blir oppdaget i de ytre områdene av vårt solsystem
90377 Sedna er en stor planetoide i de ytre områdene av solsystemet, og var per 2012 tre ganger så langt unna solen som det Neptun var. Spektroskopi har avdekket at Sednas overflatesammensetning er lignende den til enkelte andre transneptunske objekt, det vil si den består hovedsakelig av en blanding av vann, metan og nitrogeniser med tholiner. Overflaten er en av de rødeste blant objektene i solsystemet. Sannsynligvis er Sedna en dvergplanet.

I det meste av sitt baneforløp befinner Sedna seg lengre fra solen enn hva den gjorde i 2012. Med en estimert aphelium på 9376nbsp;AE, befinner den seg 31 ganger så langt unna solen som det Neptun gjør, og er med det et av de fjerneste kjente objektene i solsystemet om man ikke regner med langperiodiske kometer. Sednas eksepsjonelt lange og elongerte bane tar omtrentlig 11 400 år å fullføre, og det at den nærmeste avstanden til solen er så stor, 76 AE, har ført til mange spekulasjoner om hvor den stammer fra.

Minor Planet Center plasserer Sedna i den spredte skiven, en gruppe objekter sendt ut i svært elongerte baner på grunn av gravitasjonell påvirkning fra Neptun. Denne klassifiseringen er imidlertid bestridt, fordi Sedna aldri kommer nær nok Neptun til at den kan ha blidt spredt ut av den. Det gjør at noen astronomer konkluderer med at den er det første kjente medlemmet av indre Oorts sky. Andre spekulerer i at den kan ha blitt dyttet inn i sin nåværende bane av en passerende stjerne, kanskje en som stemmer fra solens fødselshop (en åpen stjernehop), eller at den ble fanget fra et annet stjernesystem.

En annen hypotese antyder at banen kan være gjenstand for en stor planet utenfor Neptuns bane. Astronomen Mike Brown, medoppdager av Sedna og dvergplanetene Eris, Haumea og Makemake, mener at Sedna er det mest betydningsfulle transneptunske objektet funnet til dato, fordi forståelsen av den uvanlige banen sannsynligvis vil gi verdifull informasjon om opphavet og tidlig utvikling av solsystemet. Wikipedia
Wikipedia_14-11.1979
40 år siden
Wikipedia
1979: Mariner 9 når Mars, og blir det første romfartøyet i bane rundt en annen planet
Mariner 9 var en romsonde i det amerikanske Mariner-programmet. Romsonden ble skutt opp 30. mai 1971 og nådde planeten Mars i midten av november samme år. Mariner 9 var det første menneskeskapte objektet som ble sendt i bane rundt en fremmed planet, før hadde romsondene kun flydd forbi målet og videre utover solsystemet.

Mariner 9 skulle fortsette studien av atmosfæren som Mariner 6 og 7 hadde startet, romsonden skulle også kartlegge over 70 % av marsoverflaten fra en lavere høyde (1 500 km og med større oppløsning (100–1000 meter per piksel) enn noen tidligere marssonde. Et infrarødt radiometer skulle søke etter varmekilder som bevis på vulkansk aktivitet. Den skulle også studere temperaturforandringer. De to marsmånene Phobos og Deimos skulle også undersøkes.

Når Mariner 9 kom til Mars var atmosfæren så fylt av støv at overflaten ikke kunne ses. Denne uventede situasjonen viste fordelene med å studere en planet mens man gikk i bane rundt den fremfor å bare fly forbi. Datamaskinen ombord Mariner 9 ble programmert til å utsette fotograferingen et par måneder til støvet hadde lagt seg. Etter 349 døgn hadde Mariner 9 sendt 7 329–bilder av mer enn 80 % av overflaten og fotografert begge månene.

Etter at romsonden tømte alt drivstoff som opprettholdt høyde, ble den slått av 27. oktober 1972. Mariner 9 går fremdeles i bane rundt Mars, men vil etterhvert nå atmosfæren rundt år 2022.

Den enorme riftdalen Valles Marineris er døpt etter Mariner 9 som oppdaget den. Wikipedia
<<
14. November
>>