Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
6. April

Om dagen

6. April er dag 96 i 2019, og er i uke 14. Det er 269 dager igjen av året.
Valutakurser Oppdatert 6. April kl.14:00
Henter valutakurser, vent litt...
Historie
Wikipedia_6-4.1994
25 år siden
Wikipedia
1994: Folkemordet i Rwanda begynner
Folkemordet i Rwanda er betegnelsen på hendelser som skjedde over 100 dager fra 6. april til midten av juli i 1994 og som tok livet av mellom 800 000 og en million tutsier og moderate hutuer i det afrikanske landet Rwanda.

Folkemordet var sentralt organisert. Det ansees som særdeles grusomt fordi det ble utført ikke av soldater eller statsmakten, men av vanlige mennesker. To ekstremistiske hutu-militser, Interahamwe og Impuzamugambi, ble dannet av vanlige hutuer, som valgte å «ta på seg» oppgaven om å renske landet fra tutsiene. Wikipedia
Wikipedia_6-4.1990
29 år siden
Wikipedia
1990: Carsten Byhring dør av kreft, 71 år gammel
Carsten Byhring var en norsk skuespiller på scene, i fjernsyn og i film.

Byhrings karriere startet i studietiden, da han fremførte små pantomimer med komisk innhold. På revyscenen debuterte han i 1941, ved Søilen Teater i Oslo. I perioden 1947–1959 var han ansatt ved revyscenen Chat Noir, men gjorde mange gjesteopptredener ved Centralteatret, Det norske teatret, Den norske opera og Oslo Nye Teater.

Byhring opptrådte gjerne i dramatiske roller, men var mest kjent for sitt komiske talent, og han rendyrket særlig monologsjangeren. Han har gitt flere klassiske karakterforestillinger; hans tolkning av Doolittle i George Bernard Shaw-stykket Pygmalion er blant hans mest kjente. Han hadde mange filmroller, men spesielt huskes han som Kjell i de 13 første filmene om «Olsenbanden».

Carsten Byhring dør av kreft 71 år gammel. Ifølge eget utsagn hadde han vært røyker siden ungdomstiden. Wikipedia
Wikipedia_6-4.1974
45 år siden
Wikipedia
1974: ABBA vinner Eurovision Song Contest med låten «Waterloo»
«Waterloo» er en svensk popsang som ble fremført av ABBA. Sangen vant Eurovision Song Contest 1974 for Sverige og er skrevet av Benny Andersson, Stikkan Anderson og Björn Ulvaeus.

Sangen var den første singelen fra ABBA-albumet Waterloo, utgitt 4. mars 1974. Det var også den første sangen som ble utgitt under gruppens nye navn, ABBA. Tidligere hadde kvartetten gått under navnet Björn, Benny, Agnetha & Frida. «Waterloo» ble en enorm salgssuksess og banet vei for ABBAs videre internasjonale karriere. Sangen nådde også den amerikanske Billboard-listen og er blant de mestselgende singlene i verden noensinne med over 5 millioner solgte eksemplarer.

Sangen har ved flere anledninger blitt kåret til den beste Eurovision-sangen gjennom tidene, blant annet under jubileumsprogrammet i anledning Eurovision Song Contests 50-årsjubileum i 2005. Wikipedia
Fødsler
44 år
Joi Lansing (Skuespiller)
1928 - 1972

Joi Lansing (USA)

Skuespiller, sangerinne, modell

Fullt navn / Fødenavn:
Joy Rae Brown

Født:
6. april 1928 (91 år siden)

Døde:
7. august 1972 (44 år) (47 år siden)

Joi Lansing var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne og modell. Hun spilte for det meste små roller i filmene hun var med i, inkludert Singin' in the Rain (1952), Med alle midler (1958) og Skilsmisse på amerikansk (1965). Større suksess fikk hun på TV, der hun blant spilte i The Bob Cummings Show, Klondike og The Beverly Hillbillies. Lansing døde 44 år gammel av brystkreft. Wikipedia

57 år
Ernst Diesen (Skuespiller)
1913 - 1970

Ernst Diesen (Norge)

Skuespiller

Født:
6. april 1913 (106 år siden)

Døde:
14. november 1970 (57 år) (49 år siden)

Ernst Diesen var en norsk skuespiller og teatersjef, kjent fra revyscene og filmlerret.

Ernst Diesen var sønn av stadsfysikus Andreas Melchior Diesen. Han giftet seg i 1937 med kollega Kari Steen, bedre kjent som Kari Diesen (1914–1987). Sammen fikk de to barn, Kari Diesen d.y. (1939–2016) og Andreas Diesen. Kari Diesen d.y. var blant annet med å bygge opp Tusenfryd fornøyelsespark, og arbeidet senere for folkemusikksaken i Rikskonsertene. Andreas Diesen er kjent som tekstforfatter, skribent og revyhistoriker i NRK.

Diesens teaterutdannelse var Max Reinhardts teaterskole i Berlin i 1932-33. Hjemme igjen ble han elev ved Det Nye Teater. Scenedebuten ble revyen Bølgelengde på samme teater i mai 1934, hvor han delte scene med kjente navn som Tore Segelcke og Einar Sissener.

Våren 1935 var han på plass ved Chat Noirs vårrevy For full musikk, blant annet sammen med de svenske gjestene Sara Leander og Karl Gerhard. Høsten 1935 spilte han i en av norsk revys største fiaskoer, Godt ord igjen, som ble tatt av plakaten etter én dag. Revyen ble øyeblikkelig omskrevet, nyinnstudert og satt opp under navnet Vi gir oss ikke, med stor suksess. I januar 1936 spilte Diesen i Chat Noirs nyttårsrevy Varsko her, Einar Roses instruktørdebut. Høsten samme år delte Diesen og Leif Juster scene for første gang, i revysuksessen Brøl Oslo, som ble spilt nærmere 300 ganger. Her debuterte også hans fremtidige kone Kari.

I februar 1937 deltok han i teatrets åpningsforestilling for dagens teaterhus, Opp med teppet, som blant annet hadde Randi Brænne og Axel Thue som gjester. Revyen ble senere resirkulert som "Teppet er oppe" og spilt på Bygdø Sjøbad. Diesen var nå blant Chat Noirs sikreste navn, og høsten 1937 spilte han i revyen Si det i toner, med bl.a. Juster og Sonja Wigert. I 1938 underholdt han i Sol i høiden på våren, Virru værra med på det? på Bygdø Sjøbad på sommeren (bl.a. sammen med Gerd og Otto Nielsen, før høsten bød på Korken smeller. 1939 brakte stor suksess i operetten Dollarprinsessen 1939 på vårparten og i den historiske spøken Norrønafolket vil fare på sommeren og høsten samme år, foruten våren 1940.

I 1943, året etter at Juster åpnet sitt revyteater Edderkoppen teater, kom Ernst Diesen og hans kone Kari Diesen til ensemblet. Med unntak av et intermezzo tidlig på 1950-tallet, skulle begge forbli ved Edderkoppen i mer enn 20 år.

Etter et gjestespill i Byen med det store hjertet våren 1950, ble Ernst Diesen ny teatersjef og kunstnerisk leder ved Chat Noir (etter Jens Book-Jenssen). Hans første oppgave var å iscenesette høstrevyen Bro bro brille samme år.

Fra 1954 var han igjen skuespiller ved Edderkoppen, hvor han skulle bli resten av sin karriere.

Samspillet med Juster ble overført til film under krigen, i form av de to filmsuksessene Den forsvundne pølsemaker og Det er'ke til å tru. Sammen dro de på en landomfattende turné i 1942, Pølsemakerturnéen. Ernst Diesen var med i en del komedier senere også, men helst i mindre roller. Unntaket var en hovedrolle mot Arve Opsahl i filmkalkunen Oss atomforskere i mellom. På 1960-tallet ble en rekke av duoens revysuksesser gjenskapt for fjernsyn, blant annet Skolesketsjen.

På midten av 1960-tallet ble Ernst Diesen syk. Han døde i november 1970. Hans kone Kari døde i 1987. Wikipedia

77 år
Emma Dahl (Komponist)
1819 - 1896

Emma Dahl (Norge)

Komponist, sanger, operasanger

Fullt navn / Fødenavn:
Emma Charlotte Amalie Dahl

Født:
6. april 1819 (200 år siden)

Døde:
13. desember 1896 (77 år) (123 år siden)

Emma Charlotte Amalie Dahl var en tysk-norsk sopransangerinne og lieder-komponist og sangpedagog.

Hun fikk sang- og musikkundervisning hos sin adoptivmor, baronesse von Nathorp, som tidligere hadde hatt en strålende sangerkarriere som Marianne Sessi. Til minne om henne kalte Emma Freyse seg i tidlige år ofte Freyse-Sessi.

Emma Freyse debuterte 17 år gammel i Berlin 1836 hvor hun til stort bifall sang «Agathe» i Carl Maria von Webers opera Der Freischütz. Med anbefalinger fra Bettina von Arnim og Gaspare Spontini åpnet scenene i Breslau, Leipzig, Schwerin osv seg for henne. Hun utmerket seg i rollene som «Norma» i Vincenzo Bellinis opera med samme navn, «Amina» i Bellinis La sonnambula, «Rachel» i Jacques Fromental Halévys La juive, «Rosine» i François-Joseph Gossecs Rosine, ou L'éposue abandonnée, «Adina» i Gaetano Donizettis L’elisir d’amore, «Ginevra» i Johann Simon Mayrs Ginevra di Scozia, «Donna Anna» i Wolfgang Amadeus Mozarts Don Giovanni, og andre.

Hun avslo et engasjement som første dramatiske sangerinne ved Det Kongelige Teater i København på grunn av en kunstreise til Sverige og Norge, senere avslo hun samme stilling som Jenny Linds etterfølger ved Kungliga Teatern i Stockholm.

Emma Freyse kom til Norge i 1841, hvor hun året etter ble gift med den dansk-norske forleggeren Johan Fjeldsted Dahl. I Christiania kom Emma Dahl til å spille en sentral rolle i byens musikkliv. Hun var en etterspurt sangpedagog, hun opptrådte på byens teaterscener og holdt huskonserter. Det gjestfrie dahlske hjem i Toldbodgaten 9 ble et fast samlingssted, ikke bare for byens litteratur- og musikkinteresserte personer, men også for utenlandske kunstnernotabiliteter som gjestet byen.

Emma Dahl var den første som tonesatte Henrik Ibsens «Margrethes Vuggesang». Da Kongs-Emnerne ble utgitt på ektemannens forlag i 1863 ble sangen trykt som et eget notebilag. Det hjalp å være gift med en forlegger; komposisjonene hennes utkom jevnt og trutt med ektemannens hjelp, og ble solgt gjennom hans «Forlags- og Sortimentsboghandel» i Christiania. Hun fikk også utgitt komposisjoner i København og Stockholm.

I samtiden ble hennes sanger godt likt og gikk for å inneha en naturlig følsomhet med vakre og sangbare melodier og utsøkte harmonier. Wikipedia

52 år
Aasmund Olavsson Vinje (Forfatter)
1818 - 1870

Aasmund Olavsson Vinje (Norge)

Forfatter, dikter, journalist, jurist

Født:
6. april 1818 (201 år siden)

Døde:
30. juli 1870 (52 år) (149 år siden)

Aasmund Olavsson Vinje var en norsk forfatter og journalist.
Han regnes som Norges første moderne journalist. Olav Vesaas beskriver Vinje som en individualist uten sterk tilknytning til et bestemt samfunnslag, og ifølge Vesaas var han «åndsaristokratisk» anlagt og stolte ikke helt på folket, men oppholdet i det klassedelte Storbritannia skal ha beveget Vinje i en mer demokratisk retning.
Vinje var en av de første etter Ivar Aasen selv som aktivt tok i bruk det norske landsmålet som Aasen hadde utviklet, og den første som gjennomgående brukte landsmål (nynorsk skriftspråk) også i prosa. Han var en foregangsmann innen norsk journalistikk og er opphav til dikt som «Våren», «Ved Rondane», «Kunnskap skal styra rike og land», barnesangen «Blåmann» og mange flere. Da radioprogrammet Ønskediktet ba lytterne om å stemme fram det mest elskede kjærlighetsdiktet i norsk litteratur, vant Vinje med «Den dag kjem aldri» fra syklusen Storegut. Diktet kan synges på tradisjonelle folkemelodier som brukes på nystev. Komponisten Edvard Grieg har tonesatt flere Vinjedikt. Han lykkes ikke som forfatter i stort format blant annet dramaet Olaf Digre og den ufullførte romanen Elsk og Giftarmaal.[klargjør]
Vinje skapte sin lyrikk i overgangstida mellom Henrik Wergelands død i 1845 og det såkalte moderne gjennombrudd, og plasseres gjerne litteraturhistorisk som en representant for (den poetiske realismen). Vinje beskrives som «en eiendommelig, vittig og rik natur» og en utmerket folketaler som skapte liv og lyst, men bak skjemtet lå alvor.
I Christiania ble han involverte i det intellektuelle miljøet kalt «Det lærde Holland». I Christiania vanket han sammen med «innvandrede ungkarer» som Paul Botten-Hansen, Ivar Aasen, Knud Knudsen, Ole Vig, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Ernst Sars var også en venn og ble gjerne med Vinje på fjelltur. Vinje var brutal i sin kritikk av dramaet Brand skrevet av vennen Ibsen. Jan Inge Sørbø beskriver Vinje som en stor sosiolog i sin samtid, på linje med Eilert Sundt. Vinje var omstridt i sin samtid og ble beskrevet som karakterløs. Wikipedia

52 år
Aasmund Olavsson Vinje (Forfatter)
1818 - 1870

Aasmund Olavsson Vinje (Norge)

Forfatter, dikter, journalist og jurist

Født:
6. april 1818 (201 år siden)

Døde:
30. juli 1870 (52 år) (149 år siden)

Aasmund Olavsson Vinje var en norsk forfatter og journalist.
Han regnes som Norges første moderne journalist. Olav Vesaas beskriver Vinje som en individualist uten sterk tilknytning til et bestemt samfunnslag, og ifølge Vesaas var han «åndsaristokratisk» anlagt og stolte ikke helt på folket, men oppholdet i det klassedelte Storbritannia skal ha beveget Vinje i en mer demokratisk retning.
Vinje var en av de første etter Ivar Aasen selv som aktivt tok i bruk det norske landsmålet som Aasen hadde utviklet, og den første som gjennomgående brukte landsmål (nynorsk skriftspråk) også i prosa. Han var en foregangsmann innen norsk journalistikk og er opphav til dikt som «Våren», «Ved Rondane», «Kunnskap skal styra rike og land», barnesangen «Blåmann» og mange flere. Da radioprogrammet Ønskediktet ba lytterne om å stemme fram det mest elskede kjærlighetsdiktet i norsk litteratur, vant Vinje med «Den dag kjem aldri» fra syklusen Storegut. Diktet kan synges på tradisjonelle folkemelodier som brukes på nystev. Komponisten Edvard Grieg har tonesatt flere Vinjedikt. Han lykkes ikke som forfatter i stort format blant annet dramaet Olaf Digre og den ufullførte romanen Elsk og Giftarmaal.[klargjør]
Vinje skapte sin lyrikk i overgangstida mellom Henrik Wergelands død i 1845 og det såkalte moderne gjennombrudd, og plasseres gjerne litteraturhistorisk som en representant for (den poetiske realismen). Vinje beskrives som «en eiendommelig, vittig og rik natur» og en utmerket folketaler som skapte liv og lyst, men bak skjemtet lå alvor.
I Christiania ble han involverte i det intellektuelle miljøet kalt «Det lærde Holland». I Christiania vanket han sammen med «innvandrede ungkarer» som Paul Botten-Hansen, Ivar Aasen, Knud Knudsen, Ole Vig, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Ernst Sars var også en venn og ble gjerne med Vinje på fjelltur. Vinje var brutal i sin kritikk av dramaet Brand skrevet av vennen Ibsen. Jan Inge Sørbø beskriver Vinje som en stor sosiolog i sin samtid, på linje med Eilert Sundt. Vinje var omstridt i sin samtid og ble beskrevet som karakterløs. Wikipedia

Dødsfall
91 år
Liv Dommersnes (Skuespiller)
1922 - 2014

Liv Dommersnes (Norge)

Skuespiller

Fullt navn / Fødenavn:
Liv Strømsted

Født:
28. september 1922 (97 år siden)

Døde:
6. april 2014 (91 år) (5 år siden)

Liv Dommersnes var en norsk skuespiller, diktoppleser og statsstipendiat.
Hun var elev av teatersjef Bjørn Bjørnson (1859–1942) og debuterte på Nationaltheatret i Bjørnsons siste oppsetning av Geografi og Kærlighed av faren Bjørnstjerne Bjørnson. Hun var ansatt der 1941–45, 1949–62 og fra 1985 til pensjonsalderen. For øvrig spilte hun ved Studioteatret 1945–49, Edderkoppen 1962–63 og Oslo Nye Teater 1964–65. I perioden 1965–85 arbeidet hun hovedsakelig som tolker av lyrikk.
Dommersnes ble statsstipendiat i 1984, mottok Oslo bys kunstnerpris i 1985, Herman Wildenveys Poesipris i 1999 og Anders Jahres kulturpris i 2000. Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2000. Dommersnes var medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur.
I 2001 utga hun erindringsboken Alt har sin tid. Wikipedia

<<
6. April
>>