Kollapsen i tekstilfabrikken i Bangladesh var en ulykke som skjedde den 24. april 2013. Den åtteetasjers bygningen «Rana Plaza» i Savar utenfor Dhaka raste sammen. 1138 mennesker omkom, og over 2 500 ble skadet, mange kritisk.

Bygningen som inneholdt banker, butikker og flere tekstilfabrikker kollapset i rushtiden om morgenen. Det ble oppdaget sprekker i bygningen den 23. april og politiet hadde oppfordret til evakuering før bygningen raste sammen. Mens sjefene i banken sørget for at de ansatte ble evakuert, ble de ansatte i tekstilfabrikkene tvunget på arbeid av fabrikksjefene ifølge noen av de overlevende.

I forbindelse med en aksjon for å redde en kvinne fra ruinene, prøvde redningsmannskapene å skjære seg gjennom et stålrør. Arbeidet førte til at gnister utløste en brann i ruinene. Brannen førte til at kvinnen døde.

Den 10. mai meldte Aftenposten, med kilde fra hæren i Bangladesh, at dødstallet hadde passert 1000. Samtidig ble det meldt at en overlevende var reddet ut etter 17 dager. Et år senere var det klart at 1138 hadde omkommet og flere tusener var skadet.

Dagen før kollapsen ble det oppdaget store synlige sprekker på fabrikken. Bygningen som opprinnelig hadde fem etasjer, hadde blitt påbygd med tre etasjer. Denne påbyggingen var ulovlig. Ifølge tekstilindustriens bransjeorganisasjon i Bangladesh hadde de bedt om å stanse arbeidet ved fabrikken på grunn av sprekkene i bygningen. Arbeiderne i bygningen ble først evakuert fra arbeidsplassen sin. En av arbeidstakerne, Abdur Rahim som arbeidet i sjette etasje fikk forsikringer fra fabrikksjefen om at det var trygt å arbeide i fabrikken, på grunn av strengt tidspress med å nå en leveranse til en vestlig kunde. Dagen etterpå raste bygningen sammen.

Det viste seg etter ulykken at Rana Plaza ikke var bygget for å inneholde tunge industrielle maskiner, tonnevis av tekstiler, samt tusenvis av mennesker. Bygget Rana Plaza bestod også av to flere etasjer enn det som ingeniørene opprinnelig hadde beregnet, og jordsmonnet under bygget var heller ikke i stand til å tåle belastningen.

Eieren av bygningen, Mohammed Sohel Rana, var på flukt etter bygningen raste sammen. Han ble pågrepet i byen Benapole nær grensen til India søndag den 28. april. Han vil bli stilt for retten. I tillegg er tre fabrikkeiere og to ingeniører arrestert. Det var jubelscener ved den sammenraste bygningen da det ble opplyst at eieren av fabrikken var arrestert. Wikipedia

Gro Anita Schønn var en norsk sanger og skuespiller. Hun kom opprinnelig fra Røyken i Buskerud.

Gro Anita Schønn var en fremtredende, kvinnelig popartist i Norge. Gjennombruddet kom i 1969 med hennes versjon av Petula Clarks «Son of a Preacher Man», som på norsk ble hetende «Lutfattig læregutt». Hun fikk på 1970-tallet flere hits med norskspråklige versjoner av utenlandske hitsingler, som Bobby Darins «A Simple Song of Freedom», som i hjemlig språkdrakt ble hetende «En enkel sang om frihet», Buffy Sainte-Maries «I'm Gonna Be A Country Girl Again», som fikk tittelen «Er det underlig man lengter bort i blant», og Leo Caerts' og Leo Rozenstratens «¡Qué viva España!», som på norsk ble til «Eviva Espana». Hun utga seks solo-album og medvirket på 21 plater i Treff-serien. Hun hadde flere slagere på Norsktoppen og medvirket seks ganger i Norsk Melodi Grand Prix og ble nominert til Spellemannprisen i 1975 som årets vokalist.

Hun debuterte på plate med «Put yourself in my place/That's my desire» i 1966 med bandet Sandie & The Shakemen. Schønn fikk sitt gjennombrudd med singelen «En enkel sang om frihet» i 1970. Hun var i en periode vokalist i ektemannen Terje Fjærns orkester.

I 1981 trakk hun seg tilbake fra artistlivet. Etter 15 år sammenhengende i rampelyset følte hun trang til å ha et privatliv, og valgte en anonym tilværelse. Men på begynnelsen av 90-tallet kom hun delvis tilbake og ga ut en samle-CD og en ny singel, samt medvirket i flere TV-program.

I de senere årene av sitt liv led hun av en lungesykdom, og ble funnet død i sin leilighet i Oslo, bare 51 år gammel Wikipedia

Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble. Det har en diameter på 2,4 meter som styres fra jorden, og er i stand til å se mye lyssvakere objekter i verdensrommet enn hva teleskop plassert på jorden klarer, på grunn av atmosfæren. I tillegg er kvaliteten – oppløsningen – på bildene mye bedre.

Teleskopet ble sendt opp av NASA med romfergen Discovery 24. april 1990. Siden har den gått i bane rundt jorda i ca. 600 km. høyde. Oppskytningen skulle egentlig skje tidligere, men ble utsatt på grunn av ulykken med romfergen Challenger i januar 1986.

Omløpstiden er 96-97 minutter, noe som tilsvarer en hastighet på ca. 7 500 meter pr. sekund. Wikipedia