Bygningen som inneholdt banker, butikker og flere tekstilfabrikker kollapset i rushtiden om morgenen. Det ble oppdaget sprekker i bygningen den 23. april og politiet hadde oppfordret til evakuering før bygningen raste sammen. Mens sjefene i banken sørget for at de ansatte ble evakuert, ble de ansatte i tekstilfabrikkene tvunget på arbeid av fabrikksjefene ifølge noen av de overlevende.
I forbindelse med en aksjon for å redde en kvinne fra ruinene, prøvde redningsmannskapene å skjære seg gjennom et stålrør. Arbeidet førte til at gnister utløste en brann i ruinene. Brannen førte til at kvinnen døde.
Den 10. mai meldte Aftenposten, med kilde fra hæren i Bangladesh, at dødstallet hadde passert 1000. Samtidig ble det meldt at en overlevende var reddet ut etter 17 dager. Et år senere var det klart at 1138 hadde omkommet og flere tusener var skadet.
Dagen før kollapsen ble det oppdaget store synlige sprekker på fabrikken. Bygningen som opprinnelig hadde fem etasjer, hadde blitt påbygd med tre etasjer. Denne påbyggingen var ulovlig. Ifølge tekstilindustriens bransjeorganisasjon i Bangladesh hadde de bedt om å stanse arbeidet ved fabrikken på grunn av sprekkene i bygningen. Arbeiderne i bygningen ble først evakuert fra arbeidsplassen sin. En av arbeidstakerne, Abdur Rahim som arbeidet i sjette etasje fikk forsikringer fra fabrikksjefen om at det var trygt å arbeide i fabrikken, på grunn av strengt tidspress med å nå en leveranse til en vestlig kunde. Dagen etterpå raste bygningen sammen.
Det viste seg etter ulykken at Rana Plaza ikke var bygget for å inneholde tunge industrielle maskiner, tonnevis av tekstiler, samt tusenvis av mennesker. Bygget Rana Plaza bestod også av to flere etasjer enn det som ingeniørene opprinnelig hadde beregnet, og jordsmonnet under bygget var heller ikke i stand til å tåle belastningen.
Eieren av bygningen, Mohammed Sohel Rana, var på flukt etter bygningen raste sammen. Han ble pågrepet i byen Benapole nær grensen til India søndag den 28. april. Han vil bli stilt for retten. I tillegg er tre fabrikkeiere og to ingeniører arrestert. Det var jubelscener ved den sammenraste bygningen da det ble opplyst at eieren av fabrikken var arrestert. Wikipedia
Gro Anita Schønn var en fremtredende, kvinnelig popartist i Norge. Gjennombruddet kom i 1969 med hennes versjon av Petula Clarks «Son of a Preacher Man», som på norsk ble hetende «Lutfattig læregutt». Hun fikk på 1970-tallet flere hits med norskspråklige versjoner av utenlandske hitsingler, som Bobby Darins «A Simple Song of Freedom», som i hjemlig språkdrakt ble hetende «En enkel sang om frihet», Buffy Sainte-Maries «I'm Gonna Be A Country Girl Again», som fikk tittelen «Er det underlig man lengter bort i blant», og Leo Caerts' og Leo Rozenstratens «¡Qué viva España!», som på norsk ble til «Eviva Espana». Hun utga seks solo-album og medvirket på 21 plater i Treff-serien. Hun hadde flere slagere på Norsktoppen og medvirket seks ganger i Norsk Melodi Grand Prix og ble nominert til Spellemannprisen i 1975 som årets vokalist.
Hun debuterte på plate med «Put yourself in my place/That's my desire» i 1966 med bandet Sandie & The Shakemen. Schønn fikk sitt gjennombrudd med singelen «En enkel sang om frihet» i 1970. Hun var i en periode vokalist i ektemannen Terje Fjærns orkester.
I 1981 trakk hun seg tilbake fra artistlivet. Etter 15 år sammenhengende i rampelyset følte hun trang til å ha et privatliv, og valgte en anonym tilværelse. Men på begynnelsen av 90-tallet kom hun delvis tilbake og ga ut en samle-CD og en ny singel, samt medvirket i flere TV-program.
I de senere årene av sitt liv led hun av en lungesykdom, og ble funnet død i sin leilighet i Oslo, bare 51 år gammel Wikipedia
Teleskopet ble sendt opp av NASA med romfergen Discovery 24. april 1990. Siden har den gått i bane rundt jorda i ca. 600 km. høyde. Oppskytningen skulle egentlig skje tidligere, men ble utsatt på grunn av ulykken med romfergen Challenger i januar 1986.
Omløpstiden er 96-97 minutter, noe som tilsvarer en hastighet på ca. 7 500 meter pr. sekund. Wikipedia
Ingerid Vardund (Norge)
Skuespiller
Født:
24. april 1927 (93 år siden)
Døde:
26. desember 2006 (79 år) (13 år siden)
Ingerid Vardund var en norsk skuespiller.
Vardund hadde sin scenedebut i 1947 på Chat Noir i revyen Det vil helst gå bra, og filmdebuterte fem år senere med filmen Andrine og Kjell. I 1984 fikk hun Per Aabels ærespris.
Hun ble ansatt ved Centralteateret i 1949, og jobbet der til 1958. I 1958 begynte hun å jobbe ved Nationalthearet. I 1971 var hun på turne i Japan med Nationaltheatret som Nora i Et Dukkehjem. Hun har spilt i en rekke filmer, og var ansatt ved Nationaltheatret fra 1958 til 1993.
Hun var i perioden 1950–1959 gift med Carsten Byhring. I sin selvbiografi omtaler hun åpent sitt forhold til konsertpianisten Kjell Bækkelund.
Hun var for det norske folk mest kjent fra filmen Jentespranget fra 1973 og komi-serien Hjemme hos oss fra 1980. Hun utgav selvbiografien Alltid forelsket i 1989.
Hun medvirket også i en rekke radiohørespill, kanskje mest kjent som Edith Ranums amatørdetektiv Julia Tinnberg. Wikipedia
Robert Michael Ballantyne (Det forente kongerike Storbritannia og Irland)
Skribent, kunstmaler, barnebokforfatter, forretningsdrivende
Født:
24. april 1825 (195 år siden)
Døde:
8. februar 1894 (68 år) (126 år siden)
Robert Michael Ballantyne var en skotsk ungdomsbokforfatter.
Han var sønn av en avisredaktør og boktrykker, og arbeidet som ung seks år for Hudson's Bay Company før han etablerte seg som forfatter. Han er mest kjent for sine eventyrbøker for gutter, skrevet innenfor tradisjonen av viktoriatidens litteratur, slike som Koralløya (1857) og Gorillajakten (1861). I løpet av sitt liv skrev han over 80 bøker.
I 1866 giftet han seg med Jane Dickson Grant. De fikk fire sønner og to døtre. Selvbiografien Personal Reminiscences in Book Making kom ut i 1893. Eric Quayles biografi Ballantyne the brave utkom i 1967. Wikipedia
Peter Andreas Sæther (Norge)
Politiker, lærer, klokker
Født:
24. april 1812 (208 år siden)
Døde:
19. desember 1897 (85 år) (122 år siden)
Peter Andreas Sæther var en norsk lærer, klokker og politiker. Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) 1851–1853 og 1857–1879.
Han var sønn av sjømann Lars Sæther og Maren Torp. Faren døde tidlig, så gutten ble oppfostret hos morfaren. I unge år var han i fire år huslærer hos sogneprest Hans Severin Arentz på Skogn, hvor han samtidig gikk i lære for å bli skoleholder. Sæther var lærer og klokker i Levanger 1832–1835, deretter lærer på Skjerpingen og klokker i Alstadhaug kirke på Skogn. Som lærer gjorde han seg bemerket som «evnerik og tiltaksom». Han giftet seg i 1834 med Anna Krogstad, datter av gårdbruker og klokker Ole Krogstad på Skogn. Deres datter Oline Kathrine giftet seg med lærer, organist og banksjef Peder Falstad og ble mor til overrettssakfører, banksjef, ordfører og stortingsmann Arne Falstad i Levanger.
Sæther var Skogns ordfører 1852–1861 og 1870–1873, i et par år også direktør (styremedlem) i Levanger og Skogns Sparebank. Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt 1851–1853 og 1857–1879. Av de grupperingene som begynte å avtegne seg mot slutten av hans tid på Stortinget, var Sæther helst å regne som bondevenn. Sæther fulgte for det meste Søren Jaabæks sparepolitikk, til forskjell fra den yngre generasjonen på stortingsbenken, som Ole Anton Qvam og Ole Richter.
Som stortingsmann var han medlem av Stortingets kirkekomité 1852–1858, medlem av Stortingets veikomité 1859–1860 og 1865–1866, sekretær i Stortingets kirkekomité og medlem av Stortingets jernbanekomité 1862–1863, medlem av Stortingets tollkomité 1868–1869 og 1871–1877. I Lagtinget ble han medlem i 1857 og sekretær 1864–1866, 1868–1869 og 1871–1873. Han arbeidet særlig for vei- og jernbaneutbygging, men under et stiftslærermøte på hjemtraktene ble han også hyllet for sin medvirkning til allmueskoleloven av 1860. I 1877 reise Sæther hjem fra Stortinget med den påbegynte Rørosbanen. Han satt på en provisorisk benk i en åpen vogn, falt av i en sving, og «skamslo seg så stygt i ansiktet at han sluttet som både stortingsmann og klokker».
Etter avskjed som lærer og klokker ble Peter Andreas og Anna Sæther boende på Skogn frem til 1886, da de flyttet til Levanger. Han døde på amtssykehuset i 1897 og ble begravet fra Levanger kirke. Wikipedia
Eva Jensen (Norge)
Forfatter, skribent, lyriker
Født:
17. august 1955 (64 år siden)
Døde:
24. april 2016 (60 år) (4 år siden)
Eva Jensen var en norsk forfatter.
Jensen gjennomførte forfatterstudiet i Bø, og hun debuterte i 1984. Hennes forfatterskap spenner over lyrikk, romaner, ungdomsromaner, barnebøker og billedbøker. Hun har mottatt en rekke litterære priser. Wikipedia
Gro Anita Schønn (Norge)
Sanger
Født:
28. januar 1950 (70 år siden)
Døde:
24. april 2001 (51 år) (19 år siden)
Gro Anita Schønn var en norsk sanger og skuespiller. Hun kom opprinnelig fra Røyken i Buskerud.
Gro Anita Schønn var en fremtredende, kvinnelig popartist i Norge. Gjennombruddet kom i 1969 med hennes versjon av Dusty Springfields Son of a Preacher Man, som på norsk ble hetende Lutfattig læregutt. Hun fikk på 1970-tallet flere hits med norskspråklige versjoner av utenlandske hitsingler, som Bobby Darins A Simple Song of Freedom, som i hjemlig språkdrakt ble hetende En enkel sang om frihet, Buffy Sainte-Maries I'm Gonna Be A Country Girl Again, som fikk tittelen Er det underlig man lengter bort iblant, og Leo Caerts' og Leo Rozenstratens ¡Qué viva España!, som på norsk ble til Eviva Espana. Hun utga seks solo-album og medvirket på 21 plater i Treff-serien. Hun hadde flere slagere på Norsktoppen, medvirket seks ganger i Norsk Melodi Grand Prix og ble nominert til Spellemannprisen i 1975 som årets vokalist.
Schønn debuterte på plate med Put yourself in my place/That's my desire i 1966, med bandet Sandie & The Shakemen. Hun fikk sitt gjennombrudd med singelen «En enkel sang om frihet» i 1970. Hun var i en periode vokalist i den daværende ektemannen Terje Fjærns orkester.
I 1981 trakk hun seg tilbake fra artistlivet. Etter 15 år sammenhengende i rampelyset følte hun trang til å ha et privatliv, og valgte en anonym tilværelse. Men på begynnelsen av 90-tallet kom hun delvis tilbake og ga ut en samle-CD og en ny singel, samt medvirket i flere TV-program.
I de senere årene av sitt liv led hun av en lungesykdom, og ble funnet død i sin leilighet i Oslo i 2001. Hun var bare 51 år gammel da hun døde. Wikipedia
Charles Boyd Gentzel (USA)
Mystiker, esoteriker
Født:
11. november 1922 (97 år siden)
Døde:
24. april 1981 (58 år) (39 år siden)
Charles Boyd Gentzel var en kristen mystiker og esoteriker, og en av de to grunnleggerne av Mark-Age i 1960.
Han ble født i Youngstown i delstaten Ohio, USA kl 13:50. Foreldrene var Charles A. Gentzel og Mary Yaskalko. Han var deres første barn, etterfulgt av søsteren Mary Gentzel og brødrene Robert Gentzel og Donald Gentzel.
Våren 1940 fikk han sitt vitnemål ved Clarks Summit-Clarks Green High School i nærheten av Scranton, Pennsylvania. Mary Gentzel giftet seg på nytt, dette året, med Si Carmody.
Mellom 19. februar 1943 og 19. mai 1946 tjentestegjorde han som mester-sersjant (master sergeant) for USA under andre verdenskrig i Belgia, Frankrike og Tyskland som en del av Quartermaster Corpse.
Den 13. juni 1949 tok han sin avgangseksamen (Bachelorgrad) i kjemi og en mindre grad i økonomi ved Cornell University i Ithaca i New York. Der mottok han også flere æresbevisninger. Wikipedia