Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
25. Mai

Om dagen

25. Mai er dag 145 i 2019, og er i uke 21. Det er 220 dager igjen av året.
Valutakurser Oppdatert 25. Mai kl.14:00
Henter valutakurser, vent litt...
Historie
Wikipedia_25-5.1977
42 år siden
Wikipedia
1977: Science fiction-filmen Star Wars har premiere på utvalgte kinoer i USA
Star Wars Episode IV: Et nytt håp (først utgitt som Star Wars – Stjernekrigen) er en amerikansk science fiction-film fra 1977, regissert og skrevet av George Lucas. Et nytt håp er den første Star Wars-filmen som ble utgitt, men den står som del fire i sagaen. Mark Hamill, Harrison Ford, Carrie Fisher, Peter Cushing, Alec Guinness, David Prowse, James Earl Jones, Anthony Daniels, Kenny Baker og Peter Mayhew spiller hovedrollene.

Filmen handler om Opprøreralliansen med Leia Organa (Fisher) i spissen, som ønsker å tilintetgjøre det galaktiske imperiets massive kampstasjon Dødsstjernen. Konflikten når den avsidesliggende ørkenplaneten Tatooine, hvor unggutten Luke Skywalker (Hamill) bor med sin tante og onkel. Han blir motvillig eieren av to droider som bærer på planene til Dødsstjernen. Når imperiet setter i gang en omfattende leteaksjon etter droidene, slår Luke seg sammen med jedimesteren Obi-Wan Kenobi (Guinness) for å overgi planene til Opprøreralliansen og samtidig frigjøre Leia fra imperiets fangenskap.

Star Wars hadde premiere på utvalgte kinoer i USA 25. mai 1977. Filmen ble en kassasuksess med en totalomsetning på 775,4 millioner dollar i billettinntekter (uten justering for inflasjon). Den ble historiens mest innbringende film før E.T. slo rekorden i 1982. Justert for inflasjon ligger Star Wars fremdeles på tredjeplass. Filmen ble nominert til ti Oscar-priser, blant annet for beste film, og vant sju for blant annet beste filmklipp og beste originalmusikk. Filmen ble innlemmet i National Film Registry i 1989, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle». Star Wars anses å være en av de viktigste filmene i filmhistorien, og den har dukket opp på flere av det amerikanske filminstituttets filmkåringer. Wikipedia
Wikipedia_25-5.1969
50 år siden
Wikipedia
1969: Thor Heyerdahl legger ut fra Safi i Marokko med sivbåten Ra
«Ra» var et fartøy av papyrus som ble brukt av Thor Heyerdahl og hans mannskap i et forsøk på å krysse Atlanterhavet. Farkosten ble oppkalt etter den gammelegyptiske solguden Ra.

Heyerdahl hadde studert malerier fra oldtidens Egypt for å lære om skipskonstruksjoner fra eldre tider. Han fikk hjelp av båtbyggere fra Tsjadsjøen, hvor det fortsatt ble bygget sivbåter, da «Ra» skulle bygges, og det ble kjøpt inn 12 tonn papyrus fra Tanasjøen som byggemateriale. Den 45 fot lange kopien av et gammelt egyptisk skip ble bygget ved foten av pyramidene i Egypt og fraktet derfra til Safi i Marokko.

25. mai 1969 la «Ra» ut fra den gamle fønikerhavnen i Safi med kurs for Barbados. Etter få uker ble det klart at båten tok inn vann. Fartøyet kom også ut for dårlig vær noe som førte til at flere av repene som holdt flåten sammen røk, og båten begynte å miste papyrus.. Kombinert med et feilkonstruert akterparti førte dette til at båten fikk slagside med akterenden under vann. Mannskapet forlot «Ra» 18. juli, etter å ha tilbakelagt ca. 5000 km på 54 dager. Målet var da bare noen få hundre kilometer unna. Wikipedia
Store norske leksikon_25-5.1928
91 år siden
Store norske leksikon
1928: Luftskipet «Italia» havarerer på tilbaketur fra Nordpolen
Italia-ekspedisjonen var en italiensk polarekspedisjon med luftskipet Italia i 1928, ledet av general Umberto Nobile.

Den 23. mai forlot Italia Ny-Ålesund på Spitsbergen med kurs for Nordpolen, som ble nådd og omsirklet etter 20 timers flyvning. På tilbaketuren 25. mai havarerte Italia like nord for det nordøstlige hjørnet av Nordaustlandet. Den ene gondolen med 10 mann, blant annet Nobile, ble revet av mot isen. Resten av luftskipet med de øvrige seks av mannskapet forsvant.

En storstilt redningsaksjon ble satt i gang, og åtte av mannskapet, blant annet Nobile, ble reddet. Seks land deltok i redningen. Roald Amundsen og Leif Dietrichson og to franske flyvere omkom da flybåten Latham, på vei fra Norge til Svalbard for å delta i ettersøkningen, styrtet mellom Tromsø og Bjørnøya. Minnesmerket over de omkomne ble avduket av Nobile i Tromsø i 1969. Store norske leksikon
Fødsler
79 år
William Cecil Slingsby (Fjellklatrer)
1849 - 1928

William Cecil Slingsby (Storbritannia)

Fjellklatrer, oppdagelsesreisende

Født:
25. mai 1849 (170 år siden)

Døde:
26. august 1928 (79 år) (91 år siden)

William Cecil Slingsby var en britisk fjellklatrer som hadde stor betydning for utbredelsen av fjellklatring og fjellsport i Norge, og han blir ofte kalt norsk tindesports far. Fra 1872 til 1921 besøkte han Norge 21 ganger, og utførte et stort antall klatrebragder, blant annet omtrent 50 førstebestigninger. Den viktigste av dem er nok førstebestigningen av Store Skagastølstind (Storen) i 1876, da han på en enestående ekspedisjon sammen med Emanuel Mohn og Knut Lykken utførte fem førstebestigninger på fem dager. Hans navn knyttes særlig til Jotunheimen, hvor navn som Slingsby-breen (nedenfor Storen) og Slingsby-tind (opprinnelig Nordre Urdanostind) vitner om hans innflytelse, men han klatret også mye i Sunnmørsalpene og i Nord-Norge, foruten i Alpene. I 1904 utga han boken Norway, the northern playground. Han skrev dessuten en rekke artikler for norske og engelske publikasjoner. Wikipedia

69 år
Karen Lucie Wolf (Skuespiller)
1833 - 1902

Karen Lucie Wolf (Norge)

Skuespiller

Fullt navn / Fødenavn:
Karen Lucie Johannesen

Født:
25. mai 1833 (186 år siden)

Døde:
6. oktober 1902 (69 år) (117 år siden)

Karen Lucie Wolf var en norsk skuespiller. Hun ble i 1854 gift med den danske skuespiller og operasanger Nicolay Wolf. Datteren Sigrid Wolf-Schøller ble en kjent operasanger.
Lucie Wolf debuterte i 1850 på Ole Bulls norske teater i Bergen, forløperen for det som siden ble Den Nationale Scene. Hennes debutrolle var Emmeline i Eugène Scribes Den første kjærlighed (original tittel: Les premières amours) en enakter. Men hun slo for alvor igjennom først en måned senere, i Johan Ludvig Heibergs En hjertebanken («hun sang som en engel og dansede som en sylfide»).
I 1853 flyttet hun til Kristiania og spilte på Christiania Theater. Da Nationaltheatret åpnet i 1899, ble hun knyttet til dette. Wikipedia

Dødsfall
103 år
Haakon Lie (Politiker)
1905 - 2009

Haakon Lie (Norge)

Politiker

Født:
22. september 1905 (114 år siden)

Døde:
25. mai 2009 (103 år) (10 år siden)

Haakon Steen Lie var en norsk politiker og partisekretær for Arbeiderpartiet 1945–69. Han kom med i kretsen rundt Martin Tranmæl i 1921, og deltok særlig aktivt i partibyggingen før og etter andre verdenskrig. Lie var medstifter av Arbeidernes Opplysningsforbund hvor han var sekretær 1932–40, og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet 1945–69. Wikipedia

<<
25. Mai
>>