Lars Berg (Norge)

Skribent, dramatiker

Født:
16. mai 1901 (119 år siden)

Døde:
11. januar 1969 (67 år) (51 år siden)

Lars Berg var en norsk romanforfatter, dramatiker, lærer og kulturforkjemper.

Berg tok seminaret (lærerskolen) i Tromsø 1919–22. Han var lærer i Hjørundfjord, Bø i Vesterålen og i Hillesøy kommune i 12 år før han debuterte som forfatter på det nyetablerte Tiden Norsk Forlag i 1934. I perioden 1934–1940 levde han som forfatter i Oslo. Det var hans mest produktive periode som forfatter: Ved siden av at han skrev en stor roman i året, leverte han dessuten et femtitall noveller til Arbeidermagasinet.

De fleste romanene til Berg handler om livet til fiskerbøndene i Nord-Norge og familiene deres i samtid og nær fortid. Bergs romaner skildrer omstillinga i landsdelen i første del av 1900-tallet, med mekanisering i jordbruket og motorisering av fisket. Hos Berg er seksualiteten en positiv kraft som holdes nede av kirkas seksualfiendtlighet og folks fordommer. I skildringen av seksuelle scener var Berg utvilsomt den mest radikale forfatteren i den norske 1930-tallslitteraturen. På grunn av åpenheten og utførligheten i skildringene, ble han beryktet som «rikspornograf», også utenfor de strenge puritanernes egne kretser. Det gjaldt særlig hans tre første romaner.

Han mottok gullmedalje fra Oslo illustrerte for årets beste litterære prestasjon i 1934. I juryen satt blant andre Ingeborg Refling Hagen og Peter Egge. Berg var en aktiv kulturradikaler. Han var en av 33 norske forfattere som skrev opprop mot Knut Hamsun etter at Hamsun hadde angrepet den tyske krigsfangen Carl von Ossietzky, som fikk Nobels fredspris i 1936 (for 1935). Berg ble innbragt av politiet i Oslo da han arrangerte demonstrasjon mot Mussolini etter Italias invasjon i Etiopia i mai 1936.

I 1936 startet Stalin utrenskning av meningsmotstandere i de såkalte Moskvaprosessene. Like etter den første rettssaken rykket åtte norske forfattere, Arnulf Øverland, Aksel Sandemose, Sigurd Hoel, Helge Krog, Nini Roll Anker, Gunnar Reiss-Andersen, Nils Collett Vogt og Lars Berg ut med en erklæring der de stemplet dødsdommene som justismord. De norske forfatterne var blant de aller første som protesterte mot Stalins utrenskninger. De ble imidlertid kraftig imøtegått av Nordahl Grieg, som forsvarte Stalin og prosessene i artikkelen «Dramaet i Moskva» i februar 1937.

Berg advarte også tidlig mot nazismen, mest aktivt med taler og foredrag etter en reise i Tsjekkoslovakia våren 1938. Da krigen kom til Norge, ble Berg med i motstandsarbeidet. Han ble tatt av Rinnanbanden, og satt i fangenskap fra 4. desember 1942 helt til frigjøringen i 1945. Den lengste tiden satt han på Grini. Bergs bøker var forbudt under krigen og nazimyndighetene stengte Tiden Norsk forlag i 1940. Hans bøker havnet på «index», og de ble fjernet fra forlag, bokhandler og bibliotek.

Da Berg slapp ut av fangenskapet i 1945 dro han tilbake til Tromsø og etablerte etter hvert framhaldsskole i brakkene i tyskernes gamle fangeleir på Krøkebærsletta i Tromsdalen. Det ble hans pedagogiske og kulturelle «base» de neste 20 år. Etter krigen var det antinazisten og krigsfangen Berg som avduket bysten av Knut Hamsun på Hamarøy i 1961. Han omtalte Hamsun som «Noregs største diktar». Berg gjorde en stor innsats for målsaken i Norge. Han skrev og agiterte på nynorsk, han underviste på målet og han utviklet språket. Han stiftet Hålogaland lærarmållag, senere Noregs lærarmållag, og i 1947 utarbeidet han en nynorsknormal basert på tromsdialektene.

Berg fikk i 1966 sin gamle Grini-venn Francis Bull til å testamentere sin private boksamling som grunnstamme til det nye Universitetsbiblioteket i Tromsø. Den testamentariske gaven var på mange ti-tusen bøker, og kom til Tromsø i 1975 etter Bulls død. Berg regnes som Hålogaland teaters «far». Han lanserte ideen om et profesjonelt, nordnorsk teater allerede i 1938. Han kjempet utrettelig for etablering av teatret i 30 år, i mange år nesten helt alene, og det var han som formulerte slagordet: Wikipedia