Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
13. Mai

Om dagen

13. Mai er dag 133 i 2019, og er i uke 20. Det er 232 dager igjen av året.
Valutakurser Oppdatert 13. Mai kl.14:00
Henter valutakurser, vent litt...
Historie
Wikipedia_13-5.2004
15 år siden
Wikipedia
2004: Kjell Bækkelund dør av hjertestans, 74 år gammel
Kjell Martin Bækkelund var en norsk klassisk pianist.

Bækkelund begynte å spille piano allerede som 5-åring, og debuterte som 8-åring sammen med Filharmonisk Selskaps Orkester. Bækkelund vant Norsk kulturråds pris i 1973, og hadde tidligere skapt furore da han ikke ville motta Kritikerprisen i 1965.

Bækkelund ble i 1987 utnevnt til medlem av det svenske Kungliga Musikaliska Akademien. I 1997 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han var også kommandør av den svenske Nordstjerneordenen, ridder av Dannebrogordenen og kommandør av den finske Lejonordenen. Bekkelund mottok den russiske Vennskapsordenen. I 1998 ble han utnevnt til kommandør av Republikken Italias fortjenstorden. Han vant Spellemannprisen 1975 i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for albumet Villarkorn. Han vant Gammleng-prisen i klassen klassisk i 1987 og var statsstipendiat fra samme år.

Han var spaltist i Verdens Gang under tittelen Tramp i klaveret. Senere fikk hans biografi samme tittel. Bækkelund huskes som vidunderbarn, for sine karakteristiske briller og alpelue, og for en lang rekke avskjedskonserter. Han hadde et forhold til skuespillerinnen Ingerid Vardund som sistnevnte omtalte åpenhjertig i sin selvbiografi. Wikipedia
Wikipedia_13-5.1981
38 år siden
Wikipedia
1981: Mehmet Alì Agça skyter og sårer pave Johannes Paul II på Petersplassen
Den 13. mai 1981, før den ukentlige onsdagsaudiensen på Petersplassen, kjørte paven rundt i en åpen bil på plassen for å møte folket. Tyrkeren Mehmet Ali Ağca løsnet flere skudd mot ham, og han ble fraktet til Gemelli-klinikken i kritisk tilstand. Hans gode fysikk reddet ham, og allerede 3. juni samme år var han tilbake i Vatikanet. Etter et halvt års tid var han i fullt arbeid, men hans helse ble aldri helt den samme.

Paven selv mente at jomfru Maria hindret kulene i å treffe vitale organer, og han har derfor plassert den ene av kulene som traff ham i kronen til Mariastatuen i Fatima (attentatet skjedde på festdagen for Vår Frue av Fatima), og den andre i kronen til bildet av Den svarte Madonna i Częstochowa.

I 1987 kom attentatmannens mor til Italia for å besøke sønnen i fengsel. Hun ba om å få møte paven for å be om tilgivelse på sin sønns vegne. Johannes Paul tok imot henne, og fortalte henne at han hadde tilgitt sønnen, og fortalt ham det da han besøkte ham i fengslet 27. desember 1983.

Det er en tradisjon i Italia for at man setter noen fanger fri i et jubelår, og i 2000 ble Mehmet Ali Ağca benådet av den italienske presidenten. Paven uttrykte stor tilfredshet med dette. Gleden ble kortvarig for Ağca; han ble sendt til Tyrkia, der han ble fengslet for et mord begått før attentatet mot paven.

En følge av attentatet var en oppjustering av sikkerhetstiltakene. Mercedes leverte en spesialbil, kjent som Papamobile, med et skuddsikkert glassbur hvor paven kunne stå slik at folket kunne se ham. I sine senere år han sluttet han å bruke den noe særlig da han ikke var i stand til å stå over lengre tid.

I mars 2006 kom det, ifølge den italienske avisen Corriere della Sera, gjennom dokumenter i det tidligere DDRs etterretningstjeneste STASIs arkiv frem at det var KGB som hadde beordret attentatet, og at bulgarsk etterretningstjeneste hadde fått ansvaret for å utføre det. Dette stemmer med Ağcas forklaring, ettersom han hele tiden har hevdet at bulgarsk etterretning hadde leiet ham inn for å utføre attentatet. At andre enn Ağca stod bak, stemmer også med det Johannes Paul selv har skrevet, da han har ment at dette ikke var én persons verk men at større krefter var ansvarlige. Hva paven mente med det, har vært litt uklokt tolket: At det skulle være en større konspirasjon, eller siktet han til djevelen? Johannes Paul oppviste aldri noen større interesse for å finne ut bakgrunnen for attentatet. Bulgaria og Russland tok avstand fra den italienske kommisjonens konklusjoner. Wikipedia
Wikipedia_13-5.1930
89 år siden
Wikipedia
1930: Fridtjof Nansen dør av hjertesvikt mens han sitter ute på verandaen, han ble 68 år gammel
Fridtjof Nansen var en norsk polfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann. Han fikk i 1922 Nobels fredspris etter sin store internasjonale innsats for flyktningene etter første verdenskrig.

Nansen døde 68 år gammel 13. mai 1930 og ble bisatt 17. mai. Gravferden fra Universitetets aula ble en nasjonal begivenhet med to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet. Urnen ble satt ned i hagen ved hans hjem Polhøgda ved Lysaker i Bærum. Nansen betegnet seg som agnostiker og fikk en borgerlig gravferd på statens regning.

Fra 1958 er Polhøgda en forskningsstiftelse som driver forsking knyttet til Nansens arbeidsfelt gjennom Fridtjof Nansens Institutt. Wikipedia
Fødsler
34 år
Chuck Schuldiner (Gitarist)
1967 - 2001

Chuck Schuldiner (USA)

Gitarist, sanger, komponist, musiker, låtskriver

Født:
13. mai 1967 (52 år siden)

Døde:
13. desember 2001 (34 år) (17 år siden)

«Evil Chuck» Schuldiner var en amerikansk musiker best kjent som skaperen av death metal-bandet Death og en stor inspirasjon for sjangeren. Han var det eneste faste medlemmet av Death i perioden bandet eksisterte (1983–1999).

I mai 1999 begynte han å føle en stikkende smerte i nakken og oppsøkte lege, som 13. mai konstaterte at han hadde hjernesvulst. To år senere (13. desember 2001) døde Chuck Schuldiner av sykdommen. Wikipedia

69 år
Alfred «Håsjö» Dahlqvist (Langrennsløper)
1914 - 1983

Alfred «Håsjö» Dahlqvist (Sverige)

Langrennsløper

Født:
13. mai 1914 (105 år siden)

Døde:
21. oktober 1983 (69 år) (36 år siden)

Alfred «Håsjö» Dahlqvist var en svensk langrennsløper. Han var med på å utvikle diagonalstilen, og ble ansett for å være Sveriges inntil da fremst motbakkeekspert. Han vant 18 km og tok ytterligere to medaljer under Ski-VM 1941, et mesterskap som ble annullert etter krigen. Han tok sølv på samme distanse i VM 1938 i Lahtis, og vant 18-kilometeren samme sted i 1941. I alt vant han sju individuelle svenske mesterskap i perioden fra 1938 til 1942. Wikipedia

Dødsfall
90 år
George Dantzig (Matematiker)
1914 - 2005

George Dantzig (USA)

Matematiker, informatiker, statistiker

Fullt navn / Fødenavn:
George Bernard Dantzig

Født:
8. november 1914 (105 år siden)

Døde:
13. mai 2005 (90 år) (14 år siden)

George Bernard Dantzig var en amerikansk matematiker, og professor emeritus i transportvitenskap og professor i operasjonsanalyse og i informatikk ved Stanford.

George Dantzig introduserte simplex-algoritmen og oppdaget lineærprogrammering uavhengig av den sovjetiske økonomen og matematikeren Leonid Kantorovich som fant den opp noen år tidligere. Han mottok mange titler, inkludert National Medal of Science i 1975 og John von Neumanns teoripris i 1974. Wikipedia

79 år
Magnar Estenstad (Langrennsløper)
1924 - 2004

Magnar Estenstad (Norge)

Langrennsløper

Født:
27. september 1924 (95 år siden)

Døde:
13. mai 2004 (79 år) (15 år siden)

Magnar Estenstad var en norsk langrennsløper som gikk for Idrettslaget Leik. Han var i norgeseliten fra 1948 til 1954.
50 km var hans spesialdistanse og i 1948 tok han sin første seier, av i alt fem, i nettopp denne distansen. Han ble også norsk mester på 30 km og i stafett (for idrettslaget Leik). Han vant bronsemedalje på 50 km i OL i Oslo i 1952 og gikk også på laget som vant sølvmedalje på 4x10 km stafett (sammen med Mikal Kirkholt, Martin Stokken og Hallgeir Brenden). I tillegg til dette vant han samme år 50 km i Holmenkollrennene. For disse bragdene fikk han året etter Holmenkollmedaljen.
Han ble regnet som en ekspert på 50 km distansen, men fikk sin skikarriere ødelagt på grunn av et beinbrudd under NM i 1954. Han fikk samme år en æresgave fra en gruppe bønder i Oppland og Hedmark. Gaven var en avlskvige av typen Norsk rødt fe.
Estenstad var tømmerhogger i sine yngre år og ble senere småbruker, da han på begynnelsen av 1950-tallet overtok sin kones farsgård. Han var gift med Leona inntil sin død. De bodde på Gåsbakken på Hølonda som fra 1964 ble en del av Melhus kommune. Wikipedia

100 år
Gjendine Slålien (Folkesanger)
1871 - 1972

Gjendine Slålien (Norge)

Folkesanger

Fullt navn / Fødenavn:
Kaia Gjendine Slålien

Født:
15. juli 1871 (148 år siden)

Døde:
13. mai 1972 (100 år) (47 år siden)

Kaia Gjendine Slålien var en norsk seterjente som ga Edvard Grieg impulser fra norsk folkemusikk. Hun ble født på Gjendebu ved Gjende, som hun fikk navn etter. Wikipedia

68 år
Fridtjof Nansen (Polfarer)
1861 - 1930

Fridtjof Nansen (Norge)

Polfarer, diplomat og vitenskapsmann

Fullt navn / Fødenavn:
Fridtjof Wedel-Jarlsberg Nansen

Født:
10. oktober 1861 (158 år siden)

Døde:
13. mai 1930 (68 år) (89 år siden)

Fridtjof Nansen var en norsk polfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann. Han fikk i 1922 Nobels fredspris etter sin store internasjonale innsats for flyktningene etter første verdenskrig.
Nansen ble født på Store Frøen gård i Vestre Aker rett utenfor Christiania (Oslo). Faren hans var sakfører Baldur Fridtjof Nansen. Hans mor Adelaide Johanne Thekla Isidore var datter av major og baron Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Hun var først gift med løytnant Bølling.
Nansen hadde seks halvsøsken og en bror. Han gikk på skole i Kristiania og interesserte seg allerede her for naturfagene. Etter skolegangen ønsket han å bli offiser i marinen, men etter råd fra faren begynte han i stedet å studere zoologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania i perioden 1880–1882. I 1882 fikk han en stilling som 2. konservator ved Bergens Museum, der han skrev avhandlingen om slimålens nervesystem, som resulterte i en doktorgrad i 1888. Mens han arbeidet i Bergen, fikk han sjansen til å bli med selfangstskuta D/S Viking fra Arendal til Nordishavet og Grønland, hvor han fikk sin første arktiske erfaring og ideen til skiferden over Grønlands innlandsis.
I 1884 gikk Nansen på ski over fjellene mellom Bergen og Kristiania (Oslo), beretningen ble trykt i Aftenposten som føljetong. Han tok først toget til Voss, videre til fots eller på ski til Gudvangen, med dampbåt til Lærdal, til fots gjennom Lærdal og over Hemsedalsfjellet, videre ned Hemsedal og Hallingdal til Krøderen. Nansen brukte fem dager fra Voss til Krøderen der han kunne ta tog det siste stykket til Kristiania. Tilbaketuren gikk samme vei med unntak av at han gikk fra Hol over Geitryggen og Hallingskeid til Voss. I Kristiania deltok han i Husebyrennet (niendeplass) før han returnerte til Bergen.
Nansen giftet seg 11. august 1889 med konsertsangerinnen Eva Nansen. Hun døde 9. desember 1907. Sammen hadde de fem barn. Nansen giftet seg på nytt i 1919 med Sigrun Munthe. Hun var datter av Jenny Bjørnson og Jørgen Flood Sandberg, og hadde tidligere vært gift med Gerhard Munthe.[note 1]
Nansen døde 68 år gammel 13. mai 1930 og ble bisatt 17. mai. Gravferden fra Universitetets aula ble en nasjonal begivenhet med to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet. Urnen ble satt ned i hagen ved hans hjem Polhøgda ved Lysaker i Bærum. Nansen betegnet seg som agnostiker og fikk en borgerlig gravferd på statens regning.
Fra 1958 er Polhøgda en forskningsstiftelse som driver forsking knyttet til Nansens arbeidsfelt gjennom Fridtjof Nansens Institutt. Wikipedia

<<
13. Mai
>>