Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
14. Juni

Om dagen

14. Juni er dag 165 i 2019, og er i uke 24. Det er 200 dager igjen av året.
Valutakurser Oppdatert 14. Juni kl.14:00
Henter valutakurser, vent litt...
Historie
Wikipedia_14-6.1982
37 år siden
Wikipedia
1982: Falklandskrigen avsluttes når det inngåes våpenhvile mellom Argentina og Storbritannia
Falklandskrigen var en ti uker lang krig mellom Argentina og Storbritannia over Falklandsøyene og Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene i Sør-Atlanteren.

Krigen brøt ut 2. april 1982 da Argentina invaderte og okkuperte Falklandsøyene og dagen etter Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene i et forsøk på å overta suvereniteten de lenge hadde hevdet over øyene.

Den 5. april sendte den britiske regjeringen en marinestyrke for å bekjempe den argentinske invasjonsstyrken. Konflikten pågikk i 74 dager og endte med at Argentina overga seg 14. juni 1982 og britene gjenvant kontrollen over øyene. Total omkom 649 argentinere, 255 briter og tre sivile falklendere i løpet av kamphandlingene. Wikipedia
Wikipedia_14-6.1947
72 år siden
Wikipedia
1947: En ufo lander angivelig i Roswell, New Mexico
Roswell-saken er en av de mest omskrevne UFO-relaterte hendelsene. I moderne folketro anses det at en flygende farkost bemannet med utenomjordiske vesener kræsjlandet på jorden den 4. juli 1947, noen mil nord for Roswell i den amerikanske delstaten New Mexico. I henhold til myten skal farkosten ha blitt tatt hånd om den amerikanske regjering som siden mørkla hele saken.

Da relevante dokumenter fra US Air Force ble offentliggjort i 1994, gikk det frem av disse at det dreide seg om en topphemmelig overvåkingsballong som kræsjlandet etter et uvær. Wikipedia
Wikipedia_14-6.1789
230 år siden
Wikipedia
1789: Overlevende etter mytteriet på Bounty når øya Timor, etter en 640 mils ferd i en 23 fots åpen lettbåt
Mytteriet på Bounty var et mytteri ombord på skipet HMAV «Bounty», om lag 30 nautiske mil av øya Tofua i Stillehavet, den 28. april 1789. Mytteriet ble ledet av Fletcher Christian mot skipets kaptein, William Bligh.

Etter at mytteristene hadde overtatt skipet lot de kapteinen og de 18 som var lojale mot han drive avgårde i en 23 fots lettbåt. Bligh og mesteparten av mannskapet overlevde den 640 mil lang reisen, fra mytteristedet til Kupang på øya Timor, og fikk en heltemottagelse i Storbritannia. Wikipedia
Fødsler
27 år
Ivar Grønsveen (Sanger)
1946 - 1973

Ivar Grønsveen (Norge)

Sanger, musiker, gitarist

Født:
14. juni 1946 (73 år siden)

Døde:
17. oktober 1973 (27 år) (46 år siden)

Ivar Grønsveen var grunnlegger, frontfigur, gitarist og vokalist i Ole Ivars fra 1964 til sin brå død i 1973.
Grønsveen var født og oppvokst på et lite gardsbruk rett utenfor Hamar i Løten kommune. Han vokste opp i primitive forhold, uten bilvei, strøm og innlagt vann. Som ung lærte han å spille gitar av sin mor som kunne mange religiøse sanger. Noen år senere mistet han en finger på den ene hånda i en ulykke, men han fortsatte likevel å spille gitar frem til sin død.
Grønsveen startet sin karriere i 1962 med bandet The Hurricanes, for så å bli medlem av The Tainix to år senere, hvor han traff Ole Ødegård. Det nye bandet hadde sine store forbilder i Sven-Ingvars fra Sverige – og de valgte å følge sine forbilder også i navnvalg, og endret navn til Ole Ivars etter de to fremtredende medlemmene.
Grønsveen var den store frontfiguren i Ole Ivars i det første tiåret, i tillegg til å ta seg av vokal og gitar. De vant Østlandsmesterskapet for pop-band både i 1965 og 1966, og etter seieren i 1966 kom en representant for plateselskapet Troll bort til Ivar og ville ha gruppen til å spille inn plate. Dette ble gjort høsten 1966, og suksessen kom med singlene «Regnets rytme», «Line» og «Har jeg sagt deg alt jeg ville si deg». Ole Ivars lå i toppen med albumet Ole Ivars på VG og Arbeiderbladets LP–liste høsten 1968.
Suksessen fortsatte med nye utgivelser gjennom 1969, og Grønsveen ga ut en single på egen hånd, «En liten blåveis», sammen med Tor Hauges Orkester.
Ved inngangen til 70-tallet begynte imidlertid besetningen i Ole Ivars å bli ustabil og danseband ble erstattet av diskotek, noe som hadde innvirkning på både popularitet og plateproduksjon for Hedmarks-gruppen. Grønsveen holdt likevel motet oppe og fikk som foregangsmann fart på bandet igjen. Like etter ble han kjent med NRKs Knut Bjørnsen, som hyret gruppen som husband til et av hans nye TV-programmer.
I 1972 utga gruppen albumet Flydur og andre tonearter, som ble deres siste albumet med Grønsveen.
Ivar Grønsveen døde etter et kraftig anfall av hjerteflimmer som følge av en medfødt defekt i hjertet. Grønsveen var 27 år gammel.
Lasse Johansen overtok som vokalist etter Grønsveen, og ble værende i gruppen til 1988. I dag er Ole Ødegård den eneste av originalbesetningen som gjenstår i gruppen. Wikipedia

87 år
Gennadij Titov (Diplomat)
1932 - 2019

Gennadij Titov (Sovjetunionen)

Diplomat, militær leder

Fullt navn / Fødenavn:
Gennadij Fedorovitsj Titov

Født:
14. juni 1932 (87 år siden)

Døde:
29. september 2019 (87 år) (0 år siden)

Gennadij Fedorovitsj Titov (Геннадий Титов, født 14. juni 1932 i Petrozavodsk i Sovjetunionen, død 29. september 2019) var en sovjetrussisk general i KGB. Han gikk av med pensjon i 2003.

Titov ble født i sovjetisk Karelia. Etter at han i 1952 ble uteksaminert fra ingeniørhøyskolen i Leningrad ble han ansatt til tjeneste i KGB (Комитет государственной безопасности, Komitet Gosudarstvennoj Bezopasnosti, «Komiteen for statlig sikkerhet»). Han fikk da videre utdannelse ved KGBs institutt for fremmedspråk i Leningrad.

Han ble engasjert i utenlandsetterretningen i KGB og fikk sin første utenlandspostering i Øst-Tyskland. Deretter fikk han ytterligere mer spesialisert utdannelse ved Akademiet for utenriksetterretning, og ble i 1961 sendt som KGB-mann til den sovjetiske ambassaden i London, under diplomatisk dekke som rådgiver. Fra 1969 til 1971 var han først assistent, og så seniorassistent til lederen av 3. departement av KGB.

Fra 1971 var han postert i Oslo, som KNZs viseresident (Резидент), det vil si nestsjef for KGB ved ambassaden. Hans diplomatiske dekke var som førstesekretær. Titov ble kjent i norsk presse etter at han ble identifisert som føringsoffiser for Gunvor Galtung Haavik, som i en årrekke spionerte til fordel for Sovjetunionen. Han var også en av spiondømte Arne Treholts sentrale kontakter.

Titov ble erklært persona non grata i Norge på livstid. Han ble utvist fra Norge etter Haavik-saken.

I Treholt-saken var Arne Treholts møter med Titov, etter at Titov var utvist fra Norge, et sentralt bevis.

I 1977 ble han assistent til leder for KGB i Sovjetunionen. I 1980 ble han leder for KGBs tredje departement. I 1983 ble han forfremmet til graden generalmajor. Fra 1984 var han første nestleder, og fra 1987 leder for KGBs representasjonsavdeling overfor det østtyske Ministerium für Staatssicherheit (Stasi). Fra 1989, første nestleder for Første hoveddirektorat i KGB for Europa. I 1990 ble han forfremmet til generalløytnant. Fra 29. januar til 11. september 1991 ledet han Annet hoveddirektorat - viseformann i KGB. Wikipedia

39 år
Che Guevara (Revolusjonær)
1928 - 1967

Che Guevara (Cuba)

Revolusjonær, politiker, lege, lyriker, diplomat, lærer, essayist, rugbyspiller, manusforfatter, biograf, bankansatt, partisan, militær

Født:
14. juni 1928 (91 år siden)

Døde:
9. oktober 1967 (39 år) (52 år siden)

Che Guevara (døpenavn Ernesto Guevara, født 14. juni 1928, død 9. oktober 1967) var en argentinsk marxistisk revolusjonær og geriljaleder. Han deltok i den kubanske revolusjonen, og ble senere minister i den kubanske regjeringa som ble dannet etter revolusjonen.
I studietiden var han lite politisk aktiv, men deltok i studentdemonstrasjoner mot president Juan Perón. I 1951, mens han ennå studerte medisin, reiste den 23-årige Guevara og hans 29-årige kamerat, Alberto Granado, gjennom deler av Sør-Amerika, en reise som tok flere måneder og formet hans politiske synspunkter. Den førte middelklassegutten Guevara i umiddelbar kontakt med fattigdommen, utnyttingen og undertrykkelsen som det store flertallet av befolkningen – landarbeidere, urbefolkning, arbeidere og fattigbønder – ble utsatt for, og som fortsatt preger flere land i Latin-Amerika.
Opplevelsene på turen overbeviste ham om at kun en revolusjonær omveltning kunne fjerne de økonomiske ulikhetene og skape sosial rettferdighet. Med denne overbevisningen begynte han å lese marxistisk litteratur og engasjere seg i Guatemalas revolusjon under president Jacobo Arbenz Guzmán.
Senere ble han medlem av Fidel Castros 26. juli-bevegelse. Han ble utnevnt av Castro til kommandant, den eneste ved siden av Castro til å ha denne stillingen. Han ble senere utnevnt til industriminister, sjef for Nasjonalbanken, og fungerte som instruksjonsdirektør for Cubas væpnede styrker, foruten å reise verden rundt som diplomat på vegne av den kubanske sosialisme. Slike posisjoner plasserte ham i en sentral rolle i å trene militæret som slo tilbake invasjonen i Bahía de Cochinos (Grisebukta), og var ansvarlig for utplasseringen av sovjetiske kjernefysiske missiler på Cuba, noe som framskyndet Cubakrisen i 1962. Han sto også i spissen for utføringen av landreformer på Cuba, og for en suksessfull alfabetiseringskampanje som førte til at analfabetismen ble redusert fra 24 % til 3,9 %. Han var også ansvarlig for å gjennomgå ankene til dem som ble dømt som krigsforbrytere ved de revolusjonære domstolene, og for gjennomføringen av henrettelser av dem som ble dømt til døden for dette.
I 1965 forlot han Cuba, for å delta i revolusjoner i andre deler av verden. Ferden gikk først til Kongo-Kinshasa (senere Den demokratiske republikken Kongo) og deretter til Bolivia, der han ble tatt til fange i en CIA-ledet operasjon sammen med den bolivianske hæren.
Mens Che Guevara satt i fangenskap i landsbyen La Higuera i Bolivia, ble han 9. oktober 1967 henrettet av Mario Terán, en boliviansk offiser. Wikipedia

Dødsfall
89 år
Knut Wigert (Skuespiller)
1916 - 2006

Knut Wigert (Norge)

Skuespiller, teaterskuespiller, filmskuespiller, motstandskjemper

Født:
3. oktober 1916 (103 år siden)

Døde:
14. juni 2006 (89 år) (13 år siden)

Knut Kirsebom Wigert var en norsk skuespiller, motstandsmann, riksmålsforkjemper og skipsreder. Han ble ansett som en av landets fremste tolkere av Ibsens og Shakespeares dramaer.
Wikipedia

70 år
Johan Svendsen (Komponist)
1840 - 1911

Johan Svendsen (Norge)

Komponist, dirigent, akademisk musiker, musikkforsker

Fullt navn / Fødenavn:
Johan Severin Svendsen

Født:
30. september 1840 (179 år siden)

Døde:
14. juni 1911 (70 år) (108 år siden)

Johan Severin Svendsen var en norsk komponist og dirigent. Hans mest kjente verk er hans romanse for fiolin og orkester.
Allerede i sine tidlige komposisjoner fra studietiden i Leipzig viste han en overraskende modenhet når det gjaldt instrumentasjon og klangkombinasjoner. Om enn ikke i like stor grad som Edvard Grieg, var Svendsen inspirert av den norske folkemusikken. Han brukte for eksempel folketonemotiver da han skrev sine fire norske rapsodier.
Svendsen var blant de første europeiske dirigenter som oppførte verker av Tsjajkovskij som han kjente personlig og brevvekslet med.
Da Svendsen i 1883 ble kapellmester ved Det Kongelige Kapel i København lot det til at han mistet komposisjonslysten. Den krevende posten som 1. kapellmester levnet ham liten tid til komposisjon. Til tross for sporadiske småkomposisjoner i sine siste leveår, ble Romanse, Op. 26 for violin og orkester noe av det siste han skrev før han ble dirigent på heltid. Han grunnla kapelkoncertene i Odd Fellow-Palæet i København. I sitt annet ekteskap med den danske ballettdanserinnen Juliette Haase fikk han tre barn; kontrabassisten Johan Johan-Svendsen, Sigrid Johan-Svendsen og skuespilleren Eyvind Johan-Svendsen.
Svendsen arbeidet med en tredje symfoni. I 2007 fant dirigenten Bjarte Engeset skisser til en ufullendt Svendsen-symfoni i Det Kongelige Bibliotek i København. Deler av disse har senere blitt bearbeidet og orkestrert av Bjørn Morten Christophersen og ble urfremført av Bergen filharmoniske orkester under ledelse av Bjarte Engeset i februar 2011.
Han levde det meste av sitt liv i København i Danmark, men er begravet på æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Wikipedia

<<
14. Juni
>>