21. Juni

Sam Eyde (Norge)

Oppfinner, gründer, diplomat, ingeniør, politiker

Født:
29. oktober 1866 (157 år siden)

Døde:
21. juni 1940 (73 år) (83 år siden)

Samuel Eyde var en norsk ingeniør og industriherre.

Hans yrkeskarriere som ingeniør begynte i Hamburg i 1891. Der fikk han jobb på byens jernbane- og brokontor og syslet med planer for nye stasjonsanlegg, forskjellige jernbanelinjer og brokonstruksjoner. Siden virket han som ingeniør i Dortmund og Lübeck. I 1895 giftet han seg med Anna Ulrika Mörner, datter av en svensk godseier og greve, og i 1897 etablerte han ingeniørfirmaet Gleim & Eyde sammen med sin tidligere sjef fra Hamburg. De to hadde allerede gjort seg bemerket med å vinne førsteprisen i den internasjonale konkurransen om jernbanearrangementer i Kristiania, og nå mottok de en rekke oppdrag og deltok i flere større konkurransearbeider. Eyde etablerte i 1898 S. Eydes Ingeniørkontor i Kristiania, et firma som også representerte Gleim & Eyde. Snart ble det også en filial i Stockholm. Ved århundreskiftet drev Eyde en av de største ingeniørforretninger i Skandinavia i det Gleim og han selv ved kontoret i Kristiania og ved filialene i Hamburg og Stockholm beskjeftiget cirka 30 ingeniører og funksjonærer.

Sam Eyde var en visjonær når det gjaldt vannkraftutbygging i Norge. Allerede i slutten av 1890-årene sikret han seg rettigheter til vannkraftutbygging i Telemark. Drømmen var å bruke de enorme kreftene i vannet og benytte den rimelige elektrisiteten til industriell produksjon.

Eyde møtte i 1903 fysikeren Kristian Birkeland, som ble inspirert av en kraftig elektrisk kortslutning under demonstrasjonen av en elektrisk kanon. Dette demonstrerte at en lysbue ("gnist") kunne frembringe en reaksjon mellom nitrogen og oksygen i luften, noe som trengs for å produsere salpeter (lysbue-ovnen var allerede funnet opp av BASF i Tyskland, men deres teknologi var ikke like effektiv). Birkeland/Eyde-prosessen la grunnen for å etablere Norsk Hydro.

Gjennom sin svenske partner Knut Tillberg fikk Eyde kontakt med brødrene Knut Wallenberg og Marcus Wallenberg høsten 1903. Dette førte til at selskapet Elektrokemisk (Elkem) ble opprettet i 1904.

Samme år ble Notodden Salpeterfabrikker anlagt da man allerede hadde tilgang til en ferdig kraftstasjon på Notodden (bygget i 1901 for å gi kraft til Tinfos Jernverk). Fabrikken ble i første omgang benyttet som en forsøksfabrikk for salpeterproduksjon. I forbindelse med at Svelgfossen ble utbygget, ble en ny fabrikk med 32 Birkeland–Eyde-ovner etablert på Notodden i 1906. Med utbyggingen av Vemork kraftanlegg startet utbyggingen av kunstgjødselfabrikken på Rjukan i 1910.

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble Stortinget bekymret for at utenlandsk kapital kunne komme til å gjennomføre en kraftig industriutbygging i øvre Telemark. Dette førte til at man etablerte konsesjonsbetingelser for utbygging og overføring av elektrisk kraft i Norge. Stortinget ville ikke at norske naturressurser skulle kunne selges til utenlandske industriherrer uten statens godkjenning, og bare for en begrenset tid.

Norsk Hydroelektrisk Kvælstofaktieselskap (Norsk Hydro) ble stiftet i 1905. Etter en lang tautrekking med Stortinget ble det klart at Eyde hadde skaffet seg rettighetene til vannkraften på Rjukan før konsesjonsordningen trådte i kraft, og derfor kunne han uten videre starte utnyttelsen av fossekraften. Problemet var nå bare at han også måtte søke om konsesjon for å overføre kraften til Notodden, og da Norsk Hydro ikke turde å gå i kamp med Stortinget én gang til, ble det bestemt at fabrikkene skulle ligge på Rjukan.

Sam Eyde var generaldirektør i Norsk Hydro med stor suksess i mange år. Med tiden ble Eyde ansett som ukvalifisert til denne stillingen; hans visjoner og planer lignet etter hvert mest på stormannsgalskap, og styret så ingen annen utvei enn å overtale ham til å trekke seg. Dette ble gjort i 1918 i form av en avtale som ble hemmeligholdt. Den offisielle versjonen var at Eyde trakk seg av egen vilje og var med på å utnevne ingeniør Harald Borgen Bjerke til sin etterfølger som generaldirektør. Men den virkelige avtalen gikk ut på at Eyde sterkt ble anmodet om å trekke seg fra sin stilling, dra til Paris og holde seg der, mot at han til gjengjeld skulle få en enorm (og høyst uoffisiell) gyllen fallskjerm.

På grunn av at den offentlige versjonen ble som nevnt over, er sannheten om avtalen å finne i kun få av dagens kilder; det gjelder også de fleste av litteraturkildene nevnt nedenfor. Det er nemlig først nå i nyere tid at sannheten har blitt mer allment kjent.

I 1918 ble han valgt som stortingsrepresentant for Jarlsberg krets.

Wikipedia