Inge Myrvoll (Norge)
Politiker, fagforeningsperson
Født:
21. juni 1948 (72 år)
Inge Myrvoll var en norsk politiker (SV). Han ble innvalgt på Stortinget fra Nordland i 1989. Myrvoll satt på Stortinget i tolv år fra 1989 til 2001, alle tre periodene som medlem av Samferdselskomiteen. Han var vararepresentant deretter i perioden 2001–2005.
Myrvoll var ordfører i Rana kommune fra 2003 til 2007.
Myrvoll arbeidet ved Norsk Jernverk 1978–89 og var i en årrekke tillitsvalgt i Jern og Metall (idag: Fellesforbundet). Han gikk LO-skolen i 1985 og Manchester-skolen i 1987 og hadde en rekke lokale og sentrale tillitsverv i LO.
I sin lange periode som stortingspolitiker var Myrvoll en ivrig talsmann for økt utbygging av jernbane og tok blant annet initiativ til jernbaneforbindelse i tunnel fra Bærum og under Krokskogen til Ringerike.
Myrvoll var en ivrig deltaker i solidaritetsarbeidet for Eritrea. Wikipedia
Trond Kirkvaag (Norge)
Komiker, skuespiller, forfatter, selvbiograf, filmregissør
Fullt navn / Fødenavn:
Trond Georg Kirkvaag
Født:
21. juni 1946 (74 år siden)
Døde:
16. november 2007 (61 år) (13 år siden)
Trond Georg Kirkvaag var en norsk komiker, skuespiller og imitator som lagde en rekke humorprogrammer i Norsk rikskringkasting (NRK) gjennom over 30 år. Trond Kirkvaag var best kjent for sitt mangeårige samarbeid med Knut Lystad og Lars Mjøen i komikertrioen KLM. Sammen fikk de tre hedersprisen under Komiprisen 2007 og Leonardstatuetten i 2001. I tillegg mottok han årets hederspris under Gullruten 2004. Foruten samarbeidet i KLM, samarbeidet han også i perioder med komikere som Jon Skolmen og med Otto Jespersen. Wikipedia
Tony Scott (Storbritannia)
Regissør, produsent
Fullt navn / Fødenavn:
Anthony David Leighton Scott
Født:
21. juni 1944 (76 år siden)
Døde:
19. august 2012 (68 år) (Selvmord) (8 år siden)
Anthony David «Tony» Scott var en engelsk filmregissør og -produsent som laget de fleste av filmene sine i USA. Scott startet sin karriere som reklamefilmregissør på 1970-tallet og lagde over 1000 reklamefilmer for sin eldre bror, regissør Ridley Scott. På 1980- og 1990-tallet hadde Tony Scott regien på filmsuksesser som Top Gun, Days of Thunder og Enemy of the State.
Han ble funnet død etter at vitner så ham hoppe utfor Vincent Thomas Bridge i San Pedro, Los Angeles, årsaken er mest sannsynlig selvmord. Wikipedia
Jane Russell (USA)
Skuespiller, sanger, modell
Fullt navn / Fødenavn:
Ernestine Jane Geraldine Russell
Født:
21. juni 1921 (99 år siden)
Døde:
28. februar 2011 (89 år) (10 år siden)
Jane Russell var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne, filmprodusent, modell og sexsymbol som hadde sin storhetstid på 1940- og 1950-tallet.
Russell døde 89 år gammel av respirasjonssvikt. Wikipedia
Veijo Meri (Finland)
Forfatter, språkforsker, manusforfatter, lyriker, skribent, oversetter
Født:
31. desember 1928 (92 år siden)
Døde:
21. juni 2015 (86 år) (5 år siden)
Veijo Meri var en finsk forfatter.
Veijo Meri studerte historie ved Helsingfors universitet. Han debuterte i 1954 med novellesamlingen Ettei maa viheriöisi. Allerede året etter kom en av hans mest kjente og mest oversatte romaner, Manillaköysi (på norsk som Maillarepet, 1962). I likhet med flere av Meris romaner er denne lagt til Finlands krig 1939–1944, og fokuserer på krigens grusomhet og absurditet.
I tillegg til sine romaner har Meri produsert et stort antall diktsamlinger, essays, hørespill, skuespill, historiske verker og en finsk etymologi. Hans verker har ofte vakt debatt i Finland, ikke minst hans portrett av den finske nasjonalforfatteren Alexis Kivi (Aleksis Stenvallin elämä, 1973).
I 1973 ble Meri tildelt Nordisk råds litteraturpris for romanen Kersantin poika (på norsk som Sersjantens sønn, 1973). Wikipedia
Anna Schwartz (USA)
Forfatter, Samfunnsøkonom, skribent, universitetslærer
Fullt navn / Fødenavn:
Anna Jacobson Schwartz
Født:
11. november 1915 (105 år siden)
Døde:
21. juni 2012 (96 år) (8 år siden)
Anna Jacobson Schwartz var en økonom ved National Bureau of Economic Research i New York City som er mest kjent for boken A Monetary History of the United States , 1867-1963 som hun skrev sammen med Milton Friedman.
Schwartz ble født Anna Jacobson i The Bronx, New York City av jødiske foreldre som hadde innvandret fra Øst-Europa. Hun var den tredje av fem søsken. I 1936 giftet hun seg med Isaac Schwartz, paret fikk to sønner og to døtre.
Etter en mastergrad i økonomi ved Columbia University ble Anna Schwarz i 1941 ansatt ved National Bureau of Economic Research i New York og arbeidet der i over 70 år. Hun tok en PhD grad i økonomi ved Columbia i 1964.
Gjennom sitt arbeid ble hun kjent med Milton Friedman som var ansatt ved University of Chicago. De innledet et langvarig samarbeid som i stor grad skjedde gjennom brevveksling. I 1963 utga de to boken A Monetary History of the United States, 1867-1963 som hevder at endringer i pengepolitikken har store effekter på økonomien. De ga Federal Reserve mye av skylden for den store depresjonen. Boken er regnet som en klassiker i økonomifaget.
Anna Schwartz hadde også en omfattende produksjon i eget navn med spesialområdet finanshistorie og bankstatistikk i USA og England.
I 1981 ble hun utnevnt til direktør for United States Gold Commission som ble satt ned under president Ronald Reagan og skulle utrede gullets stilling i amerikansk pengepolitikk. Shwartz og flertallet i kommisjonen lot være å anbefale en tilbakegang til en gullstandard.
I 2009 skrev hun et innlegg i The New York Times med sterk kritikk av hvordan sentralbanksjef Ben Bernanke hadde handlet finanskrisen som startet i 2008 og ga uttrykk for at Bernanke ikke burde gjenoppnevnes til stillingen.
Hun døde 96 år gammel i sitt hjem på Manhattan 21. juni 2012. Wikipedia
Sverre Riisnæs (Norge)
Politijurist, jurist, politiker
Født:
6. november 1897 (123 år siden)
Døde:
21. juni 1988 (90 år) (32 år siden)
Sverre Parelius Riisnæs var norsk jurist og statsadvokat, og var justisminister i Vidkun Quislings regjering i Norge under andre verdenskrig. Som justisminister var Riisnæs ansvarlig for tilpasningen av de norske domstolene og det norske lovverket som ga rettsgrunnlaget for de ulike tiltakene under NS-styret og forfølgelsen av dem som ikke ville innordne seg disse og de tyske okkupantene.
Landssviksaken mot ham ble stanset på grunn av at han var angivelig psykisk syk. Riisnæs var innlagt på Reitgjerdet sykehus fra 1948 til 1960. I 1974 var han i Sicilia i Italia en lengre periode, før han emigrerte til Wien. Han kom tilbake til Oslo i 1985, der han bodde på aldershjem til sin død tre år etter.
Wikipedia
Sam Eyde (Norge)
Oppfinner, gründer, diplomat, ingeniør, politiker
Født:
29. oktober 1866 (154 år siden)
Døde:
21. juni 1940 (73 år) (80 år siden)
Samuel Eyde var en norsk ingeniør og industriherre.
Hans yrkeskarriere som ingeniør begynte i Hamburg i 1891. Der fikk han jobb på byens jernbane- og brokontor og syslet med planer for nye stasjonsanlegg, forskjellige jernbanelinjer og brokonstruksjoner. Siden virket han som ingeniør i Dortmund og Lübeck. I 1895 giftet han seg med Anna Ulrika Mörner, datter av en svensk godseier og greve, og i 1897 etablerte han ingeniørfirmaet Gleim & Eyde sammen med sin tidligere sjef fra Hamburg. De to hadde allerede gjort seg bemerket med å vinne førsteprisen i den internasjonale konkurransen om jernbanearrangementer i Kristiania, og nå mottok de en rekke oppdrag og deltok i flere større konkurransearbeider. Eyde etablerte i 1898 S. Eydes Ingeniørkontor i Kristiania, et firma som også representerte Gleim & Eyde. Snart ble det også en filial i Stockholm. Ved århundreskiftet drev Eyde en av de største ingeniørforretninger i Skandinavia i det Gleim og han selv ved kontoret i Kristiania og ved filialene i Hamburg og Stockholm beskjeftiget cirka 30 ingeniører og funksjonærer.
Sam Eyde var en visjonær når det gjaldt vannkraftutbygging i Norge. Allerede i slutten av 1890-årene sikret han seg rettigheter til vannkraftutbygging i Telemark. Drømmen var å bruke de enorme kreftene i vannet og benytte den rimelige elektrisiteten til industriell produksjon.
Eyde møtte i 1903 fysikeren Kristian Birkeland, som ble inspirert av en kraftig elektrisk kortslutning under demonstrasjonen av en elektrisk kanon. Dette demonstrerte at en lysbue ("gnist") kunne frembringe en reaksjon mellom nitrogen og oksygen i luften, noe som trengs for å produsere salpeter (lysbue-ovnen var allerede funnet opp av BASF i Tyskland, men deres teknologi var ikke like effektiv). Birkeland/Eyde-prosessen la grunnen for å etablere Norsk Hydro.
Gjennom sin svenske partner Knut Tillberg fikk Eyde kontakt med brødrene Knut Wallenberg og Marcus Wallenberg høsten 1903. Dette førte til at selskapet Elektrokemisk (Elkem) ble opprettet i 1904.
Samme år ble Notodden Salpeterfabrikker anlagt da man allerede hadde tilgang til en ferdig kraftstasjon på Notodden (bygget i 1901 for å gi kraft til Tinfos Jernverk). Fabrikken ble i første omgang benyttet som en forsøksfabrikk for salpeterproduksjon. I forbindelse med at Svelgfossen ble utbygget, ble en ny fabrikk med 32 Birkeland–Eyde-ovner etablert på Notodden i 1906. Med utbyggingen av Vemork kraftanlegg startet utbyggingen av kunstgjødselfabrikken på Rjukan i 1910.
Etter unionsoppløsningen i 1905 ble Stortinget bekymret for at utenlandsk kapital kunne komme til å gjennomføre en kraftig industriutbygging i øvre Telemark. Dette førte til at man etablerte konsesjonsbetingelser for utbygging og overføring av elektrisk kraft i Norge. Stortinget ville ikke at norske naturressurser skulle kunne selges til utenlandske industriherrer uten statens godkjenning, og bare for en begrenset tid.
Norsk Hydroelektrisk Kvælstofaktieselskap (Norsk Hydro) ble stiftet i 1905. Etter en lang tautrekking med Stortinget ble det klart at Eyde hadde skaffet seg rettighetene til vannkraften på Rjukan før konsesjonsordningen trådte i kraft, og derfor kunne han uten videre starte utnyttelsen av fossekraften. Problemet var nå bare at han også måtte søke om konsesjon for å overføre kraften til Notodden, og da Norsk Hydro ikke turde å gå i kamp med Stortinget én gang til, ble det bestemt at fabrikkene skulle ligge på Rjukan.
Sam Eyde var generaldirektør i Norsk Hydro med stor suksess i mange år. Med tiden ble Eyde ansett som ukvalifisert til denne stillingen; hans visjoner og planer lignet etter hvert mest på stormannsgalskap, og styret så ingen annen utvei enn å overtale ham til å trekke seg. Dette ble gjort i 1918 i form av en avtale som ble hemmeligholdt. Den offisielle versjonen var at Eyde trakk seg av egen vilje og var med på å utnevne ingeniør Harald Borgen Bjerke til sin etterfølger som generaldirektør. Men den virkelige avtalen gikk ut på at Eyde sterkt ble anmodet om å trekke seg fra sin stilling, dra til Paris og holde seg der, mot at han til gjengjeld skulle få en enorm (og høyst uoffisiell) gyllen fallskjerm.
På grunn av at den offentlige versjonen ble som nevnt over, er sannheten om avtalen å finne i kun få av dagens kilder; det gjelder også de fleste av litteraturkildene nevnt nedenfor. Det er nemlig først nå i nyere tid at sannheten har blitt mer allment kjent.
I 1918 ble han valgt som stortingsrepresentant for Jarlsberg krets.
Wikipedia
Edvard III av England (England)
Konge av England
Født:
13. november 1312 (708 år siden)
Døde:
21. juni 1377 (64 år) (644 år siden)
Edvard III var konge av England i femti år fra 25. januar 1327, da hans far Edvard II ble avsatt, til sin død i 1377. Han ble etterfulgt av sin sønnesønn Richard II.
Han var en av de mest fremgangsrike engelske konger middelalderen. Blant hans forgjengere var det bare Henrik III som regjerte like lenge, og deretter tok det mer enn 400 år før en monark satt like lenge på tronen.
Edvards tid ble preget av engelsk ekspansjon gjennom kriger i Skottland og Frankrike. Hans mange etterkommere ble senere sentrale i to langvarige konflikter, hundreårskrigen og rosekrigene.
I Edvards lange regjeringstid begynte for alvor den nasjonale selvfølelsen hos engelskmenne å vokse frem, og det var i denne tiden fransk, etter 300 års herredømme som kulturspråk i England, måtte vike for engelsk.
Hosebåndsordenen ble stiftet av Edvard i 1348. Wikipedia