29. Oktober

Orkanen Sandy var en orkan som raste over Jamaica, Cuba, Bahamas, Haiti, Den dominikanske republikk og det sørøstre USA, og som traff østkysten av USA igjen den 29. oktober 2012, da med betydelig større kraft enn tidligere under sitt forløp. Orkanen ble også en periode kalt «Frankenstorm» fordi man antok at den ville treffe nordøstlige USAs storbyer på halloween.

Sandy traff New York og New Jersey den 29. oktober. Den krevde 13 menneskeliv og oversvømte store deler av landområdene. Vannmassene var et resultat av stormfloen samtidig med kraftig regn.

Uværet førte til at 6,5 millioner mennesker i 13 stater mistet strømmen, både fordi strømmaster ble revet ned, og fordi enkelte strømselskaper stengte strømmen som et sikkerhetstiltak. Regnet kunne ikke hindre at en rekke branner ble forårsaket av trær som blåste over kraftledninger eller av trafostasjoner som eksploderte da de ble oversvømmet. Breezy Point i Queens ble rammet av en brann som ble spredt av den voldsomme vinden, og som ødela 111 bygninger og skadet ytterligere 20; brannfolkene ble sinket av oversvømmede gater.

Børsen i New York holdt stengt både 29. og 30. oktober som følge av oversvømmelser. Hele Wall Street ble rammet av orkanen.

I Vest-Virginia falt det 0,5 meter snø som følge av stormen. Wikipedia

I «Raset på Skjønhaug» raser én million kubikkmeter ut, og tar med seg tolv hus, flere ble skadet, fire mennesker omkom og store deler av området nord for Skjønhaug ble vesentlig forandret idet massene seg nordvestover. I nedkant av rasområdet er det anlagt en minnelund der skjeve «grunnmurer» symboliserer situasjonen etter raset. I selve rasgropa er det i dag anlagt en gocartbane. I likhet med det største jordskjelvet i Norge, Osloskjelvet i 1904, skjedde også raset i Trøgstad under søndagsgudstjenesten. Presten i Trøgstad holdt til alt overmål en tale som omtalte viktigheten av en trygg grunnmur i livet, med formuleringer om at man må bygge huset sitt på fjell. Wikipedia

Freden i Roskilde ble vedtatt den 27. februar 1658, men skulle ikke få lang varighet. Den 7. august samme år gikk Karl X Gustav og den svenske hæren i land på Sjælland. Målet var å utslette Danmark, både som rike og som navn. Til å begynne med gikk det bra for den svenske kongen. Kronborg festning falt, og etter hvert hadde han erobret større deler av Danmark, og København var under beleiring. Dette uroet den nederlandske ambassadøren i København. Nederland hadde store interesser i sjøfarten og handelen i Østersjøområdet. Nå var han engstelig for at denne handelsvirksomheten skulle bli styrt av en ganske uberegnelig svensk konge.

Nederlenderne handlet raskt. 7. oktober satte hele den nederlandske flåten seil og dro mot Danmark. Nitten dager senere kastet den anker nord for Øresund. Styrken var på 39 krigsskip og åtte troppetransportskip med soldater og forsyninger til det beleirede København. I alt førte flåten 1 278 kanoner, 4 501 sjøfolk og ett tusen soldater. Ved Ven i Øresund lå den svenske flåten og ventet; den var på 31 krigsskip og 14 bevæpnede handelsskip, med 1 838 kanoner og 1 149 mann.

I grålysningen den 29. oktober lettet nederlenderne anker, i en fordelaktig og kraftig nordvestlig vind. Meningen var å gå rett inn til København. Karl X Gustav bivånet det hele fra Kronborg. Han hadde håpet at nederlenderne i siste øyeblikk ville snu og ta parti med svenskene, og at de ville hilse Kronborg med salutt. Så skjedde ikke, nederlenderne holdt seg tett opptil den skånske kysten og vekslet en kortvarig ild med festningen ved Helsingborg. Ved åttetiden nærmet de seg den svenske flåten.

Den nederlandske admiralen, Jacob Obdam, hadde på forhånd gitt ordre om at ilden skulle rettes mot fiendens rundholt og rigg. Taktikken var meget vellykket. I løpet av kort tid var mange av de svenske skipene blitt vanskelige eller umulige å manøvrere. Blant dem var linjeskipet «Victoria», der den svenske admiral Carl Gustaf Wrangel befant seg: Blev amiralskeppet Victoria uti ett hårdt fäktande i så måtto skamfilat och tillpinat att det varken fram, tilbaks, eller över stag gå kunde, helst medan dess mesanssprjöt mitt avskjuten var.

Wrangel måtte avbryte kampen, og flaggskipet drev hjelpeløst over mot Helsingør. Slaget raste over hele sundet nord for Ven, og svenskene hadde store tap. Noen skip hadde drevet på grunn langs skånekysten, og nederlenderne hadde bordet og erobret «Rose», «Delmenhorst» og «Pelikanen». «Morgonstiernan» ble senket med kanonild. På «Leoparden» var nesten hele besetningen på 153 mann satt ut av spill, og kapteinen satte skipet på grunn ved Ven.

Hollenderne hadde også tap. De svenske «Draken» møtte det jevnstore «Brederode», og med hjelp av «Wismar» senket de nederlenderen. Det nederlandske flaggskipet «Eendracht» var synkeferdig, og admiral Obdam måtte med båtsmannstol overføre seg selv og flagget til et annet skip.

Sør for Ven sank flere skip. I svenske dagboksopptegnelser står å lese at dagene etter slaget stakk flere toppmaster opp av overflaten her. Wikipedia