Vi elsker kurver! Derfor tilbyr vi også dameklær samt undertøy i store størrelser. Vi har også et stor sortiment av hjelpemidler.
16. Oktober
Historie
1992: Helsedirektør Torbjørn Mork dør etter kort tids sykeleie, 63 år gammel
Mork vokste opp i Odda, og tok medisinsk embetseksamen i Bergen i 1954. Han var turnuskandidat ved sykehuset i Arendal (nå Aust-Agder sentralsykehus) og gjennomførte turnustjeneste i Herdla og Arendal distrikt før han ble assistentlege ved Haukeland sykehus 1956 og ved Gades institutt i 1958. Mork tok doktorgrad i medisinsk statistikk og epidemiologi ved London School of Hygiene and Tropical Medicine ved University of London 1958–1960. Han var avdelingslege ved Kreftregisteret fra 1960 til 1971, fra 1966 som nestleder og assisterende overlege.
I kommunestyreperiodene 1968–1971 og 1972–1975 var Mork medlem av Asker kommunestyre og formannskap for Arbeiderpartiet. Fra 1971 til 1973 var han nestformann i Akershus Arbeiderparti.
I 1972 ble han utnevnt til helsedirektør og etterfulgte Karl Evang som sjef for Helsedirektoratet. Helsedirektoratet var inntil 1983 et såkalt blandet direktorat, det vil si både fagdirektorat som tar selvstendige avgjørelser og departementsavdeling som forbereder saker for statsråden. En omorganisering i 1983 der Helsedirektoratet ble utskilt fra Sosialdepartementet gjorde helsedirektørembetet mindre mektig enn tidligere. I 1991 foreslo regjeringen å nedlegge Helsedirektoratet. Stortinget fulgte ikke forslaget, og vedtok i juni 1992 å omorganisere helseforvaltningen og videreføre Helsedirektoratet som Statens helsetilsyn (i kraft fra 1. januar 1994).
Mork hadde mange offentlige verv. Han var viseformann i styret for Verdens helseorganisasjon fra 1979 til 1982, og var medlem av FNs narkotikakommisjon 1980-82. Han hadde en høy stjerne i internasjonalt helsearbeid, og var en viktig formidler av medisinsk informasjon inn og ut av Norge.
Han gjorde en aktiv innsats for å bedre svake gruppers stilling i samfunnet. Han arbeidet blant annet for å øke pasienters rettssikkerhet. Han var engasjert i etiske spørsmål, både innenfor forskning og i forbindelse med prioritering av helsetjenestenes ressurser.
Mork var også kjent som en storrøyker, noe som førte til kritikk mot ham, men også vennligsinnet harselas fra komikeren Trond Kirkvaag.
Fra 1978 var Mork samboer med journalisten og programsekretæren Wenche Margrethe Myhre. Wikipedia
1978: En kraftig storm rammer Vest-Europa, særlig Sør-England og Nord-Frankrike
I England ble stormen sagt å være den sterkeste siden 1703. I Frankrike og England omkom henholdsvis 4 og 18 mennesker i uværet. Stormen ble beregnet å koste henholdsvis 1 milliard pund og 23 mrd. francs i de to landene.
Engelske meteorologer ble i etterkant kritisert for mangelfull varsling. Skadene skyldtes særlig vinden; i noen grad også stormflo og store nedbørmengder.
Mens de fleste stormer i Vest-Europa dannes nær Newfoundland og driver meget raskt mot øst eller nordøst, ble denne dannet i Biskayabukta og beveget seg noe langsommere i nordøstlig retning. Stormen gav støtet til utviklingen av en hypotese om lavtrykkets giftige hale. Wikipedia
1793: Marie Antoinette av Frankrike blir henrettet i giljotinen under den franske revolusjon, 37 år gammel
Hun er blitt tillagt, sannsynligvis feilaktig, sitatet «Qu'ils mangent de la brioche!» (la dem spise kake) da hun ble konfrontert med at folket manglet brød. Det tok folk som et bevis for hennes ansvarsløshet og hennes naive tankegang i forhold til folket da hun under hungersnøden i Paris kommenterte folkets rop om hjelp om mat. Setningen ble brukt i Jean-Jacques Rousseaus «Les Confessions», da Marie bare var ti år gammel, og de fleste mener at Rousseau selv oppfant det, eller at det var sagt av Maria Theresia av Spania, hustru av Ludvig XIV av Frankrike. Marie-Antoinette var meget upopulær og mange tilskriver henne setningen på grunn av hennes ry som en kald og distansert person.
Marie Antoinettes liv er beskrevet som ødselt, ansvarsløst og frivolt. Kildene var primært de beryktede pamfletter, utgitt av dubiøse trykkerier. Et vesentlig kritikkpunkt av nettopp kritikken av hennes livsførsel som for eksempel de forvrengte og lite velvillge gjengivelser av spekulasjoner rundt den såkalte affæren om diamanthalsbåndet og tildels grenseløse spekulasjoner om affærer med hoffolk.
Hun ble etter stormen på Bastillen i 1789 ført til Tuileriene i Paris med sin familie. Herfra prøvde hun både å forhandle med grev Mirabeau for å sikre stillingen til kongehuset, og samtidig å få hjelp fra Østerrike for å slå ned revolusjonen. Her bodde hun også både før og etter det mislykkede fluktforsøket i 1791 som var planlagt av dronningen og den svenske adelsmann Axel von Fersen d.y.. Kongen og hans familie ble stoppet i byen Varennes og ført tilbake til Paris. Deretter ble monarkiet vedtatt avskaffet, og kongefamilien ble innesperret i Temple-tårnet i Paris.
Den 21. januar 1793 ble Ludvig henrettet på giljotinen. Marie Antoinette satt fremdeles fengslet og beskrives som apatisk, uten matlyst og kledd i enkeklær. Hun hadde sønnen Ludvig på 8 år hos seg, men i juli ble han tatt fra henne med makt. Utpå sensommeren ble hun overført til la Conciergerie, en borg midt i Paris. Så ble den tidligere dronning stilt for retten, anklaget for forbrytelser mot den franske nasjon, for å holde orgier på slottet Versailles og for incest mot den 8-årige kronprins (den anklagen ble imidlertid frafalt, etter at hun tårevått appellerte til alle Frankrikes mødre). Hun ble dømt den 16. oktober og henrettet.
Hun ble kjørt til skafottet i en åpen kjerre. «Horen var dristig og uforskammet til det siste», skrev en avis dagen etter. Marie-Antoinette like før guilliotineringen. Kunstneren Jacques-Louis David rakk å lage denne krokien
Hennes siste ord på giljotinen, da hun kom til å trå på bøddelens fot, var, i henhold til en usikker overlevering:
«Monsieur, jeg ber Dem unnskylde meg; det var ikke min mening å trå på Dem»
Hennes legeme ble slengt i en umerket grav i Madeleine-gravfeltet i rue d'Anjou. Gravfeltet ble stengt det påfølgende år.
Både Marie Antoinettes og Ludvig XVIs jordiske levninger ble ekshumert den 18. januar 1815, under Bourbonrestaurasjonen, da comte de Provence var blitt kong Ludvig XVIII. En kristen begravelse av de kongelige levninger fant sted tre dager etter, den 21. januar, i de franske kongers nekropolis i St. Denis-basilikaen. Wikipedia
Fødsler
Erik Aleksander Schjerven (Norge)
Skuespiller
Født:
16. oktober 1980 (43 år)
Erik Aleksander Schjerven er en norsk skuespiller utdannet ved London Academy of Music and Dramatic Art (LAMDA). Han er kanskje mest kjent for sin rolle som Albert Lunde i såpeserien Hotel Cæsar på TV 2, en rolle han spilte fra 1998 til 2000. Andre TV-serier han har spilt i er Fox Grønland på TV 2. Han hadde også rollen som Jon Hatland i storfilmen Max Manus.
Schjerven er bror av NRK-programlederen Petter Schjerven. Wikipedia
John Mayer (USA)
Sanger, Gitarist, Spaltist
Fullt navn / Fødenavn:
John Clayton Mayer
Født:
16. oktober 1977 (46 år)
John Clayton Mayer er en amerikansk sanger-låtskriver og gitarist. Han kommer fra Fairfield, Connecticut, hvor han gikk på Warde High School. Han gikk også en kort periode på Berklee College of Music, før han flyttet til Atlanta, Georgia i 1998. Der finpusset han sine evner, og fikk etter hvert en gruppe dedikerte tilhengere. Hans to første studioalbum, Room for Squares og Heavier Things, oppnådde begge stor kommersiell suksess, og solgte til multi-platinum. I 2003 vant han også prisen Best Male Pop Vocal Performance under Grammy for sin signaturlåt; «Your Body Is a Wonderland».
Etter å ha startet karrieren med hovedsakelig akustisk rock, endret Mayer til en stilart innen blues-sjangeren i 2005. Dette gjorde han i samarbeid med velkjente bluesartister som for eksempel BB King, før han til slutt dannet gruppen John Mayer Trio. Denne bluesinnflytelsen kan høres på albumet Continuum, som ble sluppet i september 2006. Mayer vant prisen Best Pop Vocal Album for albumet Continuum og Best Male Pop Vocal Performance for låten "Waiting on the World to Change" under den 49. Grammy-utmerkelsen i februar 2007.
Mayers karriere har også tidvis strukket seg mot for eksempel stand up-komedie, design og skriving. Han har skrevet stykker for diverse magasiner, hvor det mest kjente er Esquire. Han er også involvert i veldedighet gjennom sitt "Back to You"-fond og opptatt av å reversere den globale oppvarmingen. Wikipedia
Thomas Myhre (Norge)
Fotballspiller
Fullt navn / Fødenavn:
Thomas Harald Myhre
Født:
16. oktober 1973 (50 år)
Thomas Myhre er en norsk tidligere fotballkeeper. Myhre var lenge førstekeeper på det norske landslaget, men mistet plassen etter kampen mot Tyrkia i mars 2007 i EM-kvalifiseringen. Myhre har også spilt i utlandet for flere europeiske klubber. Wikipedia
Per Ivar Staberg (Norge)
Fotballdommer, fotballspiller
Født:
16. oktober 1969 (54 år)
Per Ivar Staberg er en norsk fotballdommer.
Staberg dømmer for Malmefjorden Idrettslag og har siden 1995 dømt over 250 kamper i Eliteserien. Han var FIFA-dommer mellom 2003 og 2006. Før 2012 representerte han Harstad Idrettslag. Staberg dømte sin siste kamp i Eliteserien den 9. november 2014 mellom Sarpsborg 08 og Lillestrøm på Sarpsborg stadion. Staberg dømte cupfinalen i 2007 mellom Lillestrøm og Haugesund. Wikipedia
Jan Dalchow (Norge)
Filmskaper
Født:
16. oktober 1968 (55 år)
Jan Dalchow er en norsk filmskaper som siden 1995 har arbeidet som produsent, regissør og klipper. Først gjennom selskapet GWD Production hvor han produserte Gullrute- og Amanda-nominerte «Jeg elsker hvem jeg vil» sammen med Ivan Gasparini og Trond Winterkjær. Senere har Winterkjær og Dalchow regissert Gullrutevinner «BE – skitne, syndige meg» og kinodokumentaren «100% menneske». I 2000 vant han flere internasjonale priser bl.a under Berlinalen for kortfilmen «Fremragende timer» sammen med Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen. Alle filmene er produsert eller co-produsert av Dalchow.
Siste produksjon er filmen "Living Without Money" (http://livingwithoutmoney.org/) og før det «USA vs Al-Arian» (https://web.archive.org/web/20070216224714/http://www.usavsalarian.com/), begge med regissør Line Halvorsen. Tidligere har han arbeidet som henholdsvis klipper hos Filmteknikk, promotionsjef i TVNorge og lyddesigner hos Både Og. Fra tidligere har han 11 år med radiobakgrunn som programmedarbeider, teknisk leder og reklameprodusent i Radio 1. Dalchow har også arbeidet med utallige musikkproduksjoner, deriblant flere plateinnspillinger. Forøvrig er Jan en av Norges mest brukte voiceover/reklamestemmer (https://web.archive.org/web/20110225235324/http://www.voiceover.no/).
Dalchows verden ble etablert i 2002 med utspring i GWD Production (Gasparini, Winterkjær, Dalchow). Selskapet jobber primært med produksjon av dokumentarfilm og sekundært med dramaproduksjoner. Dalchows verden var frem til januar 2011 en del av film- og TV-produksjonsfellesskapet Filmcentralen. Jan Dalchow er bror av plateselskap- og musikkforlagsdirektør Jørn Dalchow. Wikipedia
Magne Magler Wiggen (Norge)
Arkitekt
Født:
16. oktober 1965 (58 år)
Magne Magler Wiggen er en norsk arkitekt, utdannet ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Etter ett år som arkitekt hos Bernard Tschumi i New York, og tre år hos Niels Torp i Oslo, startet han sitt eget arkitektkontor, MMW, i Oslo i 1997.
Det første prosjektet hans som for alvor ble lagt merke til, var en bolig konstruert av to containere på stålbein. Senere har han og kontoret hans markert seg med en rekke avantgardistiske prosjekter, der et minimalistisk formspråk ofte er kombinert med mobilitet og fleksibilitet. Dette gjaldt ikke minst et prosjekt fra 1998; en mobil kino med plass til 50 personer, utført i PVC-stoff holdt oppe av lufttrykket fra en vifte. Når det gjelder hus, er Wiggen kanskje spesielt opptatt av lys og romløsninger. Wikipedia
Michael «Flea» Balzary (USA)
Musiker
Født:
16. oktober 1962 (61 år)
Michael Balzary, bedre kjent som artistnavnet Flea, er en amerikansk bassist, låtskriver og til delvis skuespiller. Han er aller mest kjent for å være bassist, co-grunnlegger og låtskriver i det amerikanske rock bandet Red Hot Chili Peppers. Flea blir sett på som en av verdens beste bassister, og ble i 2011 kåret nr. 2 som verdens beste bassist gjennom tidene av en avstemning gjort av musikkmagasinet Rolling Stone. Wikipedia
Helge Lund (Norge)
Næringslivsleder
Født:
16. oktober 1962 (61 år)
Helge Lund er en norsk næringslivsleder. Han er styreleder for BP siden 1. januar 2019, og ble utnevnt til styreleder i det danske legemiddelfirmaet Novo Nordisk i 2018.
Han tiltrådte som konsernsjef i det norske oljeselskapet Statoil den 1. august 2004, og fortsatte i stillingen også etter Statoils fusjon med olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro den 1. oktober 2007. Han sluttet i Statoil 15. oktober 2014 for å tiltre stillingen som konsernsjef i det britiske gasselskapet BG Group, men sluttet i februar 2016 etter at Shell kjøpte selskapet i 2015. Han var styremedlem i oljeserviceselskapet Schlumberger fra 2016 til april 2018.
Han var utenriks- og sikkerhetspolitisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe 1988–1990 og konsulent for McKinsey & Company 1991–1993 før han ble ansatt i industriselskapet Hafslund Nycomed i 1993. Han var viseadministrerende direktør for Nycomed Pharma 1997–1998. Lund begynte i 1999 i Aker RGI, hvor han var viseadministrerende direktør før han ble konsernsjef i Aker Kværner i 2002. I Aker Kværner spilte han en viktig rolle under fusjonen mellom Aker og Kværner, som ble initiert av Kjell Inge Røkke i 2003. Etter at fusjonen var gjennomført, sluttet Lund for å bli konsernsjef i Statoil. Lund presenterte planene om å slå sammen Statoil med olje- og gassdivisjonen til Norsk Hydro i desember 2006, sammen med Hydros konsernsjef Eivind Reiten.
Lund er utdannet siviløkonom fra NHH og MBA-kandidat fra INSEAD i Frankrike.
Helge Lund er gift med Else-Cathrine Lund, fagsjef for økonomisk kriminalitet i Finans Norge. Wikipedia
Elisabeth Aspaker (Norge)
Politiker, fylkesmann
Fullt navn / Fødenavn:
Elisabeth Vik Aspaker
Født:
16. oktober 1962 (61 år)
Elisabeth Vik Aspaker er en norsk politiker (H). Fra 2017 er hun fylkesmann i Troms, og fra 2019 er hun den første fylkesmann i Troms og Finnmark.
Aspaker ble utnevnt til fiskeriminister i Erna Solbergs regjering 16. oktober 2013. Hun var også nordisk samarbeidsminister. Aspaker var innvalgt på Stortinget fra Troms fra 2005 til 2017. Hun var vararepresentant i periodene 1989–1993 og 1997–2001. Hun har sittet i sentralstyret til Europabevegelsen i Norge. I juni 2014 ble Aspaker utnevnt til fylkesmann i Troms, en stilling hun tiltrådte i 2017, etter utløpet av stortingsperioden.
Aspaker har studiekompetanse fra Heggen videregående skole fra 1981, utdanning som allmennlærer fra Tromsø lærerhøgskole fra 1984 og etterutdanning i mediefag og matematikk fra året etter. Hun studerte ledelse og organisasjon ved Høgskolen i Harstad 2001–2004. Hun var deltidsansatt ungdomssekretær i Troms Høyre 1983–1985, lærer ved Skånland sentralskole på Evenskjer 1985–1986, bistandspolitisk sekretær i Høyres Studieforbund 1987–1989 og lærer ved Seljestad ungdomsskole 1990–2001. I perioden 1995–1999 hadde hun permisjon fra lærerstillingen for å være fylkesvaraordfører i Troms.
Aspaker var personlig sekretær for statsråd Else Bugge Fougner i Justis- og politidepartementet 1989–1990, politisk rådgiver for statsråd Kristin Clemet i Utdannings- og forskningsdepartementet 2001–2004 samt statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet 2004–2005. På Stortinget har hun vært medlem av Stortingets justiskomité 2005–2009 og medlem av Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité 2009–2013.
Hun var 2. visepresident i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité 1996–1999. Aspaker startet sin politiske løpebane som leder i Harstad Unge Høyre 1980–1981, leder i Troms Unge Høyre 1983–1984 og nestleder i Unge Høyre 1986–1990. I 1990-årene ledet hun flere sentrale utvalg i partiet, foruten å være partiets 2. nestleder 1994–1998. Wikipedia
Tim Robbins (USA)
Skuespiller, regissør, produsent, manusforfatter, aktivist, musiker
Fullt navn / Fødenavn:
Timothy Francis Robbins
Født:
16. oktober 1958 (65 år)
Timothy Francis «Tim» Robbins er en amerikansk skuespiller, manusforfatter og filmregissør. Wikipedia
Carl-Fredrik Bunæs (Norge)
Friidrettsutøver
Født:
16. oktober 1939 (84 år siden)
Døde:
6. oktober 2022 (83 år) (1 år siden)
Carl-Fredrik «Bassen» Bunæs var en norsk friidrettsutøver. Han var en av de fremste nordiske sprinterne i første halvdel av 1960-årene og tok fire nordiske mesterskap.
Han vant 100 meter i 1961 og 1963, 200 meter i 1961 og 400 meter i 1965. Han deltok i OL 1960 i Roma. I perioden 1957 til 1966 vant han 18 individuelle senior-NM: Fem på 100 meter, ni på 200 meter og fire på 400 meter. Han vant også 26 senior-NM i stafett.
Han gjorde det spesielt godt i landskamper. Han startet 130 ganger i 41 landskamper og vant 96 ganger. Carl-Fredrik Bunæs fikk kongepokalen i 1960 etter dobbeltseier på 100 meter og 200 meter og ny mesterskapsrekord på 200 meter.
Etter sin idrettskarriere hadde han flere ledende stillinger i grafisk bransje og arbeidet på Norsk Scanias hovedkontor på Skøyen i Oslo. Wikipedia
Arne Olav Brundtland (Norge)
Statsviter
Født:
16. oktober 1936 (87 år)
Arne Olav Brundtland, sønn av lektor Knut Brundtland (1898–1983) og Else Ragnhild Hoel (1902–74), er mag. art. i statsvitenskap og forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Han er gift med Gro Harlem Brundtland.
Brundtland tok i 1962 magistergraden på avhandlinga «Utnevnelse av handelsrepresentant hos Franco – en studie i politiske interessegruppers aktivitet». Han har skrevet en rekke arbeider om europeisk sikkerhetspolitikk og om forholdet til Sovjetunionen. Han har særlig vært opptatt av våpenkontroll og har vært gjesteforsker ved Harvard University på dette emnet.
Brundtland har vært redaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk.
Han har skrevet to memoarbøker, Gift med Gro (1996) og Fortsatt gift med Gro (2003).
Han ble i januar 2006 rammet av hjerneslag.
Brundtland har bakgrunn som Høyre-mann.
Han ble gift med Gro Harlem i 1960. De har fire barn. Wikipedia
Hans Hammond Rossbach (Norge)
Politiker, samfunnsøkonom
Født:
16. oktober 1931 (92 år siden)
Døde:
7. august 2012 (80 år) (11 år siden)
Hans Ditlev Hammond Rossbach var en norsk sosialøkonom og politiker (V).
Han var utdannet cand.oecon. i 1957 og arbeidet blant annet ved Laders handelsskole i Kristiansund 1957–1958, Statistisk sentralbyrå 1958–1959 og Kristiansund gymnas som lektor fra 1960 til 1965. Etter stortingsperioden var han lektor ved Atlanten videregående skole i hjembyen fra 1985 til 1991.
Rossbach representerte Møre og Romsdal på Stortinget fra 1965 til 1985, og var blant annet parlamentarisk leder fra 1973 til 1985, og Stortingets varapresident fra 1969 til 1972. Rossbach var politisk nestleder i Venstre fra 1973 til 1975, og partileder fra 1976 til 1982. Han var æresmedlem i Unge Venstre. Rossbach var medlem av Venstres landsstyre fra 1970 og politisk nestformann fra 1973. Han var delegert til FNs generalforsamling 1966 og 1968.
Rossbach satt i Kristiansund bystyre fra 1963 og var medlem av Møre og Romsdal fylkesting 1963-1967. Han var medlem av utvalget av 1968 som gikk gjennom lovgivningen om pengevesenet og Norges Bank.
Han var sønn av skolemannen Hans Hammond Rossbach (1882–1954) og Margot Laura Bøe (1889–1970), og gift med Berte Målfrid Moe. Wikipedia
Angela Lansbury (Storbritannia)
Skuespiller, sanger, filmprodusent, forfatter, manusforfatter, fjernsynsprodusent
Født:
16. oktober 1925 (98 år siden)
Døde:
11. oktober 2022 (97 år) (1 år siden)
Angela Brigid Lansbury var en britisk skuespiller og sanger med en karriere som strakk seg over åtti år. Hun er blant annet kjent som den nysgjerrige krimforfatteren og etterforskeren Jessica Fletcher i CBS' TV-serie Jessica Fletcher fra 1984 til 1996. Hun spilte også heks i Disney-filmen Hokus Pokus Kosteskaft og hadde stemmen til fru Potts i Skjønnheten og udyret fra 1991.
Lansbury var det første barnet til den engelske politikeren og forretningsmannen Edgar Lansbury og den irske skuespillerinnen Moyna Macgill. Hun hadde også tre søsken, Bruce og Edgar jr., som var tvillinger, og en halvsøster, Isolde «Zil» Donham, fra morens første ekteskap. Donham var en stund gift med den britiske skuespilleren Peter Ustinov. Bruce er TV-produsent og Edgar jr. er film, teater og TV-produsent. Lansburys far, Edgar Lansbury, døde av magekreft da hun var ni år. Hennes bestefar, George Lansbury, var partileder i Labour Party. Hun er i familie med den engelske animatøren og dukketeaterdirektøren Oliver Postgate og den australskfødte akademikeren og forfatteren Coral Lansbury, som er mor til den australske politikeren Malcolm Turnbull.
I 1945 giftet hun seg med Richard Cromwell, hun var da 19 og han 48. Ekteskapet varte ikke mer enn ett år; det viste seg nemlig at Cromwell var biseksuell.
I 1949 giftet hun seg med den britiskfødte skuespilleren og forretningsmannen Peter Shaw. De var gift i 54 år til Shaw døde i januar 2003. De fikk to barn sammen. Anthony Shaw, som var produsent i hennes TV-serie, Murder, She Wrote. Han er fortsatt i TV-bransjen. Hennes datter Deirdre er, sammen med sin mann, restauratører i West Los Angeles. Hun var også stemor til David Shaw, hennes manns sønn.
Lansburys nevø, David Lansbury, er gift med den amerikanske skuespilleren Ally Sheedy.
Lansbury ble utnevnt til Commander (CBE) of the Order of the British Empire av Elisabeth II av Storbritannia i 1994. I 2014 ble hun forfremmet til kommandørdame (DBE) av samme orden. Hun ble derved adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn. Wikipedia
Pete Brown (Norge)
Musiker
Født:
16. oktober 1921 (102 år siden)
Døde:
13. mars 2009 (87 år) (15 år siden)
Pete Brown var en norsk jazzmusiker (slagverk), kjent som en av swingjazz-æraens fremste i Norge, og leder av flere ensembler og utgivelser.
Etter oppveksten på Lillestrøm etablerte han en trio med Robert Normann og Lulle Kristoffersen i Sarpsborg (1939). Siden medvirket han i Oslo's jazzband ledet av Svein Øvergaard, Rowland Greenberg, Scott Lunde, Will Arild, Jens Book-Jenssen (på Chat Noir), Thorleif Østereng og Frank Ottersen. Fra 1943 spilte han på skandinavisk plan med Arthur Österwall på Nalen, Thore Erling, Jimmy Woode og Jay Elwing, og spilte også med gjestende Louis Armstrong, Ella Fitzgerald og Dizzy Gillespie. Brown var også ofte i NRK.
I hans første band (1946–) fant man Nora Brockstedt som medlem av en vokalkvintett. Hans eget turnéorkester (1951–) hadde blant annet Arvid Gram Paulsen, Arne Hermandsen, Øistein Ringstad og Eivin Sannes i besetningen, og Brown ledet også eget storband (1957). Etter flytting til Røros (1980) ledet han egen trio til plateutgivelse og etablerte «Adventjazz». I jazzen finner man også den amerikanske altsaksofonisten Pete Brown (1906–61).
Hans far var Thomas Brown fra Liberia som var slangedanser og fakir, gift med Carolina Brown som også var artist. De reiste sammen sammen med Thomas sine foreldre Sam Brown (1870–1938) og Gustava Brown (–1939), og ble i 1915 engasjert av Cirkus Empress og bosatte seg på Lillestrøm. Pete Brown ble født i 1921 da ensemblet oppholdt seg i Trondheim. Etter foreldrene reiste til Latin-Amerika i 1928, var Pete bosatt hos besteforeldrene. Sammen med adoptivsøsteren Jossie Pollard (1921–2000) ble de av besteforeldrene sendt på turne, etter hvert antok paret på eget initiativ turneen som «The Two Chocolate Kids». Wikipedia
Aasmund Brynildsen (Norge)
Forfatter, oversetter, lyriker
Født:
16. oktober 1917 (106 år siden)
Døde:
19. juni 1974 (56 år) (49 år siden)
Aasmund Brynildsen var en norsk dikterfilosof, forfatter, oversetter og forlagskonsulent, omtalt som en av etterkrigstidens fremste essayister. Han studerte Russlands litteratur, ikoner og mystikken i Den russisk-ortodokse kirke.
Hans aller første publikasjon (i seksten års alder) var da også Pogromenes tale (Tønsbergs Blad, 1933). Både Fjodor Dostojevskij og Vladimir Solovjov var tidlige kilder til inspirasjon.
Etter examen artium ved latinlinjen i Tønsberg (1937) studerte han sporadisk litteraturhistorie og filosofi ved Universitetet i Oslo, uten å avlegge eksamen.
I sine yngre år bidro han til onkelen Alf Larsens tidsskrift Janus med artikler og anmeldelser. I Dreyer forlags kulturmagasin Spektrum var han konsulent og bidragsyter med artikler som også gjengis i flere av hans essaysamlinger. En tid var han også tidsskriftets redaktør.
I samarbeid med Erik Egeland og Erik Krag forfattet han et anmodende opprop til partileder Nikita Khrusjtsjovs besøk (Morgenbladet, 1964). Ved Solsjenitsyns nobelpris var Brynildsen NRKs kommentator (1970). Han var påtenkt som vertskap ved forfatter og visesanger Alexander Galitsjs besøk (1974), men døde av kreft rett før
Brynildsen er gjenkjennelig som modell for en av personene i Carl Fredrik Engelstads Størst blant dem - Petter Havigs notater (1977).
Han var nevø av dikteren Alf Larsen og giftet seg med forfatteren Karin Bang i 1952. Paret var bosatt på Tjøme og Veierland.
Flere av foreldrenes tekster er tonesatt av sønnen Arnt Martin Brynildsen og ble utgitt på cd-ene Gåtefullt stille, som kom på eget forlag i 2005, og Sanger om havet, livet og døden (2009). Videre er tidsskriftet Kirke og kultur nummer 2, 2005, viet Brynildsen, basert på et seminar på Granavolden i 2004.
Den unge Aasmund Brynildsen mottok gjennom onkelen Alf Larsen sterke impulser fra antroposofien, men inntok etter hvert en kritisk stilling til Rudolf Steiner, og utviklet seg i retning av en kristen humanisme med særlig interesse for mystikken. Som kulturkonservativ deltok Brynildsen i kulturdebatten i femti- og sekstiårene, bl.a med sterk kritikk av Agnar Mykles påstått pornografiske roman «Sangen om den røde rubin». Wikipedia
Zahir Shah (Afghanistan)
Politiker
Fullt navn / Fødenavn:
Mohammed Zahir Shah
Født:
16. oktober 1914 (109 år siden)
Døde:
23. juli 2007 (92 år) (16 år siden)
Mohammed Zahir Shah var Afghanistans siste konge fra 1933 til 1973. Han var gift med Dronning Humaira Begum Shah (død juni 2002). Sammen fikk de åtte barn. Wikipedia
Michael Collins (Storbritannia)
Irsk opprørsleder, politiker, militær, statsmann
Fullt navn / Fødenavn:
Michael John Collins
Født:
16. oktober 1890 (133 år siden)
Døde:
22. august 1922 (31 år) (101 år siden)
Michael John Collins (irsk form Mícheál Eoin Ó Coileáin, født 16. oktober 1890, død 22. august 1922) var en irsk opprørsleder, politiker og offiser. Han var finansminister i Den irske republikk, sjef for IRAs etterretningsavdeling, formann for den provisoriske regjering og øverstkommanderende for de nasjonale hærstyrkene. Collins var en av de sentrale aktørene i forhandlingene om den anglo-irske traktat.
Under den irske borgerkrig var han en av de fremste lederne for tilhengerne av traktaten, og han ble av denne grunn myrdet. De fleste irske politiske partier har i ettertid vist stor respekt for ham, og spesielt Fine Gael setter hans minne høyt. Wikipedia
Oscar Wilde (Det forente kongerike Storbritannia og Irland)
Forfatter, lyriker, dramatiker, journalist
Fullt navn / Fødenavn:
Oscar Fingal O'Flahertie Wills Wilde
Født:
16. oktober 1854 (169 år siden)
Døde:
30. november 1900 (46 år) (123 år siden)
Oscar Fingal O’Flahertie Wills Wilde var en irsk forfatter, dramatiker og dikter. Han var en av de mest vellykkede dramatikere i det senviktorianske London, og en av de mest kjente personer i sin samtid. Han var kjent for sitt vidd og sine skarpe kommentarer, men hans karriere ble ødelagt da han ble dømt til fengsel for «homoseksuelle forbrytelser». I dag er hans best kjent for sine epigrammer, for sin eneste roman, Bildet av Dorian Gray, sine skuespill, og omstendighetene rundt hans fengsling og tidlige død.
Wildes foreldre var suksessfulle anglo-irske intellektuelle. Wilde snakket flytende fransk og tysk fra tidlig av. Ved universitet studerte han den klassiske litteraturen, filosofi, historie og språk. Han viste seg som en framstående klassisist, først i Dublin, deretter ved Universitet i Oxford. Han ble kjent for sitt engasjement for estetisk filosofi, ledet av hans to veiledere, Walter Pater og John Ruskin. Etter universitet flyttet Wilde til London, til de fasjonable kulturelle og sosiale sirkler. Som talsmann for estetikken forsøkte han seg på ulike litterære aktiviteter; han utga en bok med dikt, foreleste i USA og Canada om den nye «engelske renessanse i kunsten», og vendte tilbake til London hvor han arbeidet som journalist. Kjent for sine bitende vittigheter, prangende klesstil og glitrende konversasjonsevne, ble Wilde en av de mest bemerkelsesverdige personlighetene i sin samtid.
Ved slutten av 1890-tallet redefinerte han sine tanker om kunstens overlegenhet i en rekke av dialoger og essayer, og tok opp temaer som dekadanse og skjønnhet i sin eneste roman, Bildet av Dorian Gray (1890). Muligheten til å konstruere estetiske detaljer med nøyaktighet og kombinere dem med større sosiale temaer fikk ham til vende seg mot dramaet. Han skrev Salome (1891) på fransk i Paris, men det ble refusert i England grunnet det absolutte forbudet mot bibelske emner på engelsk scene. Uforstyrret frambrakte Wilde fire sosietetskomedier tidlig på 1890-tallet, som gjorde ham til en av de mest vellykkede dramatikere i det senviktorianske London.
På høyden av sin berømmelse og suksess, mens hans mesterverk, Hvem er Ernest (engelsk: The importance of being Earnest, 1895), fortsatt gikk på teateret i London, saksøkte Wilde markien av Queensberry for injurier. Markien var far til Wildes mannlige elsker, lord Alfred Douglas. Anklagen bar en dom på to år i fengsel. Rettssaken avdekket bevis som fikk Wilde til å trekke sine anklager og førte til at han ble arrestert og anklaget for grov uanstendighet med andre menn. Etter ytterligere to rettssaker ble han dømt og fengslet i to år med hardt straffarbeid. I 1897, i fengsel, skrev han De Profundis, som ble utgitt i 1905, et langt brev som diskuterte hans åndelige reise gjennom hans rettssaker, dannet et mørkt motstykke til hans tidligere filosofi om nytelse. Ved hans løslatelse reiste han øyeblikkelig til Frankrike, for aldri å komme tilbake til verken Irland eller Storbritannia. Der skrev han sitt siste verk, Balladen om Reading Gaol (1898), et langt dikt som ga gjenklang av de harde rytmene i fengselslivet. Han døde fattig og motløs i Paris, 46 år gammel. Wikipedia
Arnold Böcklin (Sveitsisk)
Kunstmaler, billedhugger, universitetslærer, grafiker
Født:
16. oktober 1827 (196 år siden)
Døde:
19. august 1905 (77 år) (118 år siden)
Arnold Böcklin var en sveitsisk maler, tegner, grafiker og billedhugger. Han var en av de mest betydningsfulle representantene for symbolismen, en kunstretning på slutten av 1800-tallet. Hans mest kjente verk er maleriet Dødens øy (Toteninsel) som finnes i fem varianter. Wikipedia
Dødsfall
Tommy Rodahl (Norge)
Realitydeltaker
Født:
28. mai 1963 (60 år siden)
Døde:
16. oktober 2021 (58 år) (2 år siden)
Tommy Rodahl var en norsk reality-TV-deltaker som i 2011 vant sesong 7 av Farmen.
Da han ble med i reality-programmet Farmen i 2011 var han allerede kjent i lokalmiljøet som næringsdrivende, oppsynsmann og vertskap på øya Sauøy i Froan på Frøya. Han og familien bosatte seg på øya i 1988. På 1990-tallet drev han og familien et fiskerimottak og en landhandel, men måtte stenge etter en del år på grunn av sviktende kundegrunnlag. I 2002 var han og familien med i en episode av NRK-serien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
I 2018 gav han ut barneboka Fjøs i farta. Wikipedia
Deborah Kerr (Storbritannia)
Skuespiller, ballettdanser
Fullt navn / Fødenavn:
Deborah Jane Kerr-Trimmer
Født:
30. september 1921 (102 år siden)
Døde:
16. oktober 2007 (86 år) (16 år siden)
Deborah Jane Kerr-Trimmer var en britisk skuespiller.
Hun ble født som eldste barn og eneste datter av Kathleen Rose og kaptein Arthur Charles Kerr-Trimmer. Faren var pilotveteran fra første verdenskrig, marinearkitekt og sivilingeniør. Hun hadde en yngre bror, Edward, som ble journalist og som døde i en bilulykke 2004.
Kerr var kommandør av Order of the British Empire. Wikipedia
Barbara Joyce West Dainton (Storbritannia)
Overlevende fra Titanic, siste gjenlevende av de overlevende fra Titanic
Født:
24. mai 1911 (112 år siden)
Døde:
16. oktober 2007 (96 år) (16 år siden)
Barbara Joyce West Dainton var den nest siste gjenlevende av de overlevende fra «Titanic»-forliset. (Den siste var Millvina Dean fra Southampton, som døde 31. mai 2009).
Hun var det ene av tre barn av Edwy Arthur West og Ada Mary West. Sammen med sine foreldre og sin eldre søster Constance Mirium West reiste hun som passasjer på 2. klasse med «Titanic». Hun, hennes søster og hennes gravide mor overlevde forliset med redningsbåt 10, mens faren omkom. Familien reiste etter katastrofen tilbake til Dorset.
West ble i 1952 gift med William Ernest B. Dainton og bodde i Truro, England.
Ettersom hun bare var 10 måneder gammel da «Titanic» forliste hadde hun ingen erindringer fra katastrofen.
Hun avskydde publisitet, og ønsket at opplysningene om hennes død skulle holdes tilbake til etter begravelsen, som fant sted i november 2007. Wikipedia
Jon Bratt Otnes (Norge)
Operasanger, diplomat
Fullt navn / Fødenavn:
John Jakob Otnes
Født:
12. juli 1919 (104 år siden)
Døde:
16. oktober 2004 (85 år) (19 år siden)
Jon Bratt Otnes, egentlig John Jakob Otnes, var en norsk operasanger, som senere arbeidet for FN og Handelsdepartementet med handelsrådgivning for utviklingsland og var honorær generalkonsul for Albania. Han ble kjent for å hevde at han var Norges rettmessige konge, selv om han var av husmannsslekt. Påstandene hans ble gjentatte ganger tilbakevist av genealoger. Wikipedia
Torbjørn Mork (Norge)
Politiker, lege, Helsedirektør, onkolog
Født:
17. november 1928 (95 år siden)
Døde:
16. oktober 1992 (63 år) (31 år siden)
Torbjørn Mork var en norsk lege, politiker (Ap) og embetsmann.
Mork vokste opp i Odda og tok medisinsk embetseksamen i Bergen i 1954. Han var turnuskandidat ved sykehuset i Arendal (senere Aust-Agder sentralsykehus) og gjennomførte turnustjeneste i Herdla og Arendal distrikt før han ble assistentlege ved Haukeland sykehus i 1956 og ved Gades institutt i 1958. Mork tok doktorgrad i medisinsk statistikk og epidemiologi ved London School of Hygiene and Tropical Medicine ved University of London 1958–1960. Han var avdelingslege ved Kreftregisteret fra 1960 til 1971, fra 1966 som nestleder og assisterende overlege.
I kommunestyreperiodene 1968–1971 og 1972–1975 var Mork medlem av Asker kommunestyre og formannskap for Arbeiderpartiet. Fra 1971 til 1973 var han nestformann i Akershus Arbeiderparti.
Han var statssekretær i Sosialdepartementet 1971–1972.
I 1972 ble han utnevnt til helsedirektør og etterfulgte Karl Evang som sjef for Helsedirektoratet. Helsedirektoratet var inntil 1983 et såkalt blandet direktorat, det vil si både fagdirektorat som tar selvstendige avgjørelser og departementsavdeling som forbereder saker for statsråden. En omorganisering i 1983 der Helsedirektoratet ble utskilt fra Sosialdepartementet gjorde helsedirektørembetet mindre mektig enn tidligere. I 1991 foreslo regjeringen å nedlegge Helsedirektoratet. Stortinget fulgte ikke forslaget, og vedtok i juni 1992 å omorganisere helseforvaltningen og videreføre Helsedirektoratet som Statens helsetilsyn (i kraft fra 1. januar 1994).
Mork hadde mange offentlige verv. Han var viseformann i styret for Verdens helseorganisasjon fra 1979 til 1982, og var medlem av FNs narkotikakommisjon 1980-82. Han hadde en høy stjerne i internasjonalt helsearbeid, og var en viktig formidler av medisinsk informasjon inn og ut av Norge.
Han gjorde en aktiv innsats for å bedre svake gruppers stilling i samfunnet. Han arbeidet blant annet for å øke pasienters rettssikkerhet. Han var engasjert i etiske spørsmål, både innenfor forskning og i forbindelse med prioritering av helsetjenestenes ressurser.
Mork var også kjent som en storrøyker, noe som førte til kritikk mot ham, men også vennligsinnet harselas fra komikeren Trond Kirkvaag.
Fra 1978 var Mork samboer med journalisten og programsekretæren Wenche Margrethe Myhre. Wikipedia
Art Blakey (USA)
Trommeslager, orkesterleder, dirigent, komponist, jazzmusiker
Fullt navn / Fødenavn:
Arthur Blakey
Født:
11. oktober 1919 (104 år siden)
Døde:
16. oktober 1990 (71 år) (33 år siden)
Arthur «Art» Blakey, også kjent som Abdullah Ibn Buhaina, var en amerikansk jazz-trommeslager og bandleder. Han var, sammen med bl.a Kenny Clarke og Max Roach, en av grunnleggerne av trommestilen innen bebop. Han var kjent som en kraftfull musiker med et enormt driv. I 1940-årene var han medlem av orkestrene til Mary Lou Williams, Fletcher Henderson og Billy Eckstine. Han konverterte til islam under et lengre besøk i Vest-Afrika i slutten av 1940-årene og tok navnet Abdullah Ibn Buhaina i en kort periode. I 1955 dannet han og Horace Silver The Jazz Messengers, et hard bop-band, som var en god skole for mange av de viktigste unge musikerne på 1950, 1960 og 1970 -tallet, bl.a Wayne Shorter, Freddie Hubbard, Jackie McLean, Lee Morgan, og Branford og Wynton Marsalis. Blakey videreførte bandet da Silver forlot det etter det første året, og holdt det gående med turneer til sent på 1980-tallet. Wikipedia
Øivin Fjeldstad (Norge)
Dirigent, komponist, konsertmester
Født:
2. mai 1903 (121 år siden)
Døde:
16. oktober 1983 (80 år) (40 år siden)
Øivin Fjeldstad, var en norsk dirigent og fiolinist.
Fjeldstad debuterte som fiolinist i Oslo i 1921, etter studier ved konservatoriet i Oslo og senere i Leipzig. I en årrekke var han førstefiolinist og senere 3. konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester og konsertmester i Radioorkestret som bestod av Filharmoniens musikere delt i to hold som skiftet annenhver måned om å gjøre tjeneste som radioorkester. Han hadde sin dirigentdebut i Oslo i 1931, og etter videre studier med Clemens Krauss i Berlin ble Fjeldstad i 1946 ansatt som kapellmester i NRK.
Som fiolinpedagog var han i mange år knyttet til konservatoriet i Oslo hvor han utdannet fremragende fiolinister som Henry Johnsrud og Kaare Sæther som begge ble stemmeledere i henholdsvis 1. og 2. fiolingruppen i Oslo Filharmoniske Orkester
I årene 1950 – 1955 ledet han en rekke operaoppførelser på Det Nye Teater i Oslo og med blant annet Anne Brown på scenen var dette de første oppførelser av operaer av den amerikanske komponist Gian-Carlo Menotti i Europa. I 1953 hadde man kjempesuksess med Purcells Dido og Aeneas med Kirsten Flagstad og Bjarne Buntz i tittelrollene. I årene 1959-61 var Fjeldstad Den Norske Operas 1. kapellmester. 1962-69 sjefsdirigent og kunstnerisk leder for Oslo-Filharmonien med Herbert Blomstedt som kapellmesterkollega.
I perioden 1961 – 1974 var Fjeldstad også fast dirigent for det britiske ungdomsorkester, The National Youth Orchestra of Great Britain. Foruten en rekke konserter i Storbritannia ledet han dette orkester også på turneer bl.a. til Tyskland, Sovjetunionen og i Norden. Fjeldstad gjestet også en rekke utenlandske orkestre og har gjort innspillinger med både London Symphony Orchestra, Wiener Symphonikerne, The National Youth Orchestra of Great Britain og Oslo-Filharmonien.
Fjeldstad gjorde hovedsakelig innspillinger med norsk musikk, men også den første fullstendige innspillingen av Richard Wagners Götterdämmerung, med blant annet Kirsten Flagstad, som ble utgitt i 1956. Han var dirigent for Cæciliaforeningen i Oslo fra 1957 til 1977 og for Vestfold Symfoniorkester fra 1969 til 1982. I 1978 ble han tildelt Vestfold fylkeskommunes Kunstnerpris og i 1982 ble han æresmedlem av Norsk Tonekunstnersamfund.
Fjeldstad var kjent som en fremragende akkompagnatør og dirigerte de wienerklassiske komponister med forkjærlighet. Mozart, Beethoven og særlig Brahms sto ofte på hans konsertprogrammer. I tillegg var Fjeldstad i hele sin karriere en forkjemper for ny musikk. Først gjennom sitt arbeid i The International Society for Contemperary Music og «Ny Musikk», og deretter som en forkjemper for samtidige norske komponister. Spesielt bør hans samarbeid med Fartein Valen nevnes. I 1950 gjorde Norsk Film en innspilling av Valens fiolinkonsert med Camilla Wicks som solist og Fjeldstad som dirigent. Fjeldstad ble for øvrig formann i «Valenselskapet» i 1958. Av andre komponister han arbeidet tett med, bør Sparre Olsen, Geirr Tveitt, Klaus Egge, David Monrad Johansen, Ludvig Irgens-Jensen, Arne Nordheim og Antonio Bibalo nevnes.
Øivin Fjeldstad var kommandør av St. Olavs Orden, hadde Kongens fortjenstmedalje i gull og var også blitt tildelt æresutmerkelser i Belgia, Finland, Østerrike og Nederland. Han var også frimurer. Han er far til skuespilleren Lise Fjeldstad, siviløkonomen og politikeren Øivin Skappel Fjeldstad og fysioterapeut Tone Skappel Hauge. Wikipedia
Johan Borgen (Norge)
Forfatter
Fullt navn / Fødenavn:
Johan Collett Müller Borgen
Født:
28. april 1902 (122 år siden)
Døde:
16. oktober 1979 (77 år) (44 år siden)
Johan Collett Müller Borgen var en norsk forfatter, journalist, teatermann og litteraturkritiker.
Johan Borgen vokste opp i et velstående hjem på Oslos vestkant. Oppveksten ga inspirasjon til romantrilogien om «Lillelord».
Johan Borgen gikk på privatskoler i oppveksten; først på Frøknene Platous Forskole, deretter på Frogner skole. Han tok examen artium i 1920.
Fra 1934 til sin død i 1979 var han gift med Annemarta Borgen. Ekteparet fikk i 1934 datteren Brett Borgen, som ble skuespiller og senere forfatter. Hun er mor til til sangeren Iselin Alme. En annen datter er forfatteren Ane Borgen.
I 1923 fikk Johan Borgen en deltidsstilling som journalist i Dagbladet. I 1925 debuterte han som skjønnlitterær forfatter med novellesamlingen Mot mørket.
Han brukte pseudonymet Mumle Gåsegg som petitskribent i Dagbladet, blant annet under andre verdenskrig. Da skrev han ironiske, nedsettende artikler om det nazistiske styret og holdt det gående lenge uten at han ble oppdaget. Til slutt ble han likevel arrestert og sendt til Grini fangeleir. Han slapp senere ut av Grini. Da han var på frifot igjen, fortsatte han å skrive imot okkupasjonsmakten. Hans illegale arbeid ble raskt gjenoppdaget, og han ble nødt til å rømme over grensen til Sverige. Etter frigjøringen av Danmark var han en liten stund presseattache i København.
Etter krigen var han en kort tid kulturredaktør i avisa Friheten, som var et organ for Norges Kommunistiske Parti. Han skrev en lang rekke romaner og noveller og var også sceneinstruktør. Hans mange bokanmeldelser ble med tiden utgitt i bokform. Wikipedia
Christian Krohg (Norge)
Kunstmaler, professor, skribent, journalist
Født:
13. august 1852 (171 år siden)
Døde:
16. oktober 1925 (73 år) (98 år siden)
Christian Krohg var en norsk maler, forfatter og journalist. Krohg var sentral i norsk kunst- og kulturliv i nærmere 50 år. Han fikk stor innflytelse både som maler, skribent og via de posisjoner han inntok i kunstlivet forøvrig. Sitt kunstneriske gjennombrudd hadde han i begynnelsen av 1880-årene med motiver fra Skagen. Han var en av lederskikkelsene i Kristiania-bohemen, og en forkjemper for sosiale reformer i samfunnet og for kunstens frihet. Særlig kjent er hans motiver «Syk pike» (1881), «Albertine i politilegens venteværelse» (1885-87) og «Kampen for tilværelsen» (1889). Wikipedia
Marie Antoinette av Frankrike (Frankrike)
Dronning av Frankrike, prominense, gemal
Født:
2. november 1755 (268 år siden)
Døde:
16. oktober 1793 (37 år) (Halshugget) (230 år siden)
Marie Antoinette var en østerriksk prinsesse (erkehertuginne) av huset Habsburg-Lothringen og ble gjennom sitt ekteskap med Ludvig XVI i 1774 dronning av Frankrike.
Hun ble etter stormen på Bastillen i 1789 ført til Tuileriene i Paris med sin familie. Herfra prøvde hun både å forhandle med grev Mirabeau for å sikre stillingen til kongehuset, og samtidig å få hjelp fra Østerrike for å slå ned revolusjonen. Her bodde hun også både før og etter det mislykkede fluktforsøket i 1791 som var planlagt av dronningen og den svenske adelsmann Axel von Fersen d.y.. Kongen og hans familie ble stoppet i byen Varennes og ført tilbake til Paris. Deretter ble monarkiet vedtatt avskaffet, og kongefamilien ble innesperret i Temple-tårnet i Paris.
Den 21. januar 1793 ble Ludvig henrettet på giljotinen. Marie Antoinette satt fremdeles fengslet og beskrives som apatisk, uten matlyst og kledd i enkeklær. Hun hadde sønnen Ludvig på 8 år hos seg, men i juli ble han tatt fra henne med makt. Utpå sensommeren ble hun overført til la Conciergerie, en borg midt i Paris. Så ble den tidligere dronning stilt for retten, anklaget for forbrytelser mot den franske nasjon, for å holde orgier på slottet Versailles og for incest mot den 8-årige kronprins (den anklagen ble imidlertid frafalt, etter at hun tårevått appellerte til alle Frankrikes mødre). Hun ble dømt den 16. oktober og henrettet.
Hun ble kjørt til skafottet i en åpen kjerre. «Horen var dristig og uforskammet til det siste», skrev en avis dagen etter.
Marie-Antoinette like før guilliotineringen. Kunstneren Jacques-Louis David rakk å lage denne krokien
Hennes siste ord på giljotinen, da hun kom til å trå på bøddelens fot, var, i henhold til en usikker overlevering:
Monsieur, jeg ber Dem unnskylde meg; det var ikke min mening å trå på Dem. Wikipedia