Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
Dagen i dag 23. Oktober
Navnedag i dag
Historiske hendelser
Wikipedia_23-10.2002
17 år siden
Wikipedia
2002: Tsjetsjenske separatister tar omkring 700 gisler i Dubrovka-teateret i Moskva
Gisseltagningen i Moskva foregikk fra 23. oktober til 26. oktober 2002, da mellom 40 og 50 paramilitære terrorister fra Tsjetsjenia tok kontrollen over et teater i Moskva i Russland. Tsjetsjenerne, anført av Movsar Barajev, holdt 850 personer i teateret som gisler. Offisielt ble 129 gisler og 39 terrorister drept, mens over 700 ble skadet.

Terroristene var fra organisasjonen SPIR, Special Purpose Islamic Regiment, stiftet av Movsars onkel Arbi Barajev. SPIR truet med å drepe alle gislene om ikke alle russiske soldater trakk seg ut av Tsjetsjenia betingelsesløst.

Tsjetsjenias president Aslan Maskhadov fordømte aksjonen. Maskhadovs talsmann Akhmed Zakajev, som da befant seg i Danmark ble av Russland begjært utlevert. Danmark nektet å utlevere Zakajev om ikke Russland kunne bevise at han var direkte knyttet til terrorisme. Da Russland var ikke i stand til å bevise dette, nektet danske myndigheter å utlevere Zakajev, som reiste videre til Storbritannia der han bor enda.

Den tsjesjenske geriljalederen Sjamil Basajev tok på seg ansvaret for aksjonen. Basajev ble også utpekt som lederen for Gisseldramaet i Beslan, der 338 personer døde. Maskhadov ble drept av russiske militære spesialstyrker i 2005 og Sjamil Basajev i 2006.

Mandagen etter terrorangrepet ble utnevnt til nasjonal sørgedag.

På årsdagen for angrepet ble et ti meter høyt minnesmerke i granitt med tre flyvende traner i bronse, som symbol på sorg, avdekket og et kort stykke derfra en minnetavle med navnene på alle ofrene. Wikipedia
Wikipedia_23-10.1958
61 år siden
Wikipedia
1958: Tegneserien «Smurfene», blir publisert for første gang
Smurfene (fransk Les Schtroumpfs) er en tegneserie for barn, skapt i 1958 av den belgiske tegneren og manusforfatteren Pierre Culliford (1928–1992), kjent under signaturen Peyo. Smurfene er også navnet på figurene i serien og merkenavn for en mengde populære spinoff-produkter og -serier med disse, deriblant flere barneplater utgitt på 1970-tallet, en animert TV-serie produsert 1981–1990 og fire kinofilmer fra perioden 1965–2013.

Smurfene blir framstilt som en gruppe identiske, små skogsdverger med blå hud og hvit topplue. De bor sammen i paddehatter i en skog. Tegnestilen er i klassisk belgisk serietradisjon med humoristiske og barnevennlige figurer med store øyne og klumpeneser, spenstig tusjstrek og klare farger. Smurfene bytter ut mange ord med «smurf» når de snakker. Wikipedia
Wikipedia_23-10.1956
63 år siden
Wikipedia
1956: «Oppstanden i Ungarn» mot sovjetisk innflytelse begynner
Oppstanden i Ungarn var en oppstand mot de sovjetiske okkupantene i Ungarn mellom 23. oktober og 4. november 1956. Oppstanden ble slått ned av sovjetiske tropper. Mellom 2500 og 5000 ungarere, og ca. 700 sovjetiske soldater ble drept. Mange tusen flere ble skadet, og nesten en kvart million mennesker flyktet fra landet.

Oppstanden i Ungarn var en spontan nasjonal revolt mot det autoritære kommuniststyret i Ungarn og dets sovjetiske politikk, som varte fra 23. oktober til 10. november 1956. Oppstanden startet som en studentdemonstrasjon, hvor tusenvis av mennesker marsjerte til parlamentet. En studentdelegasjon gikk inn i rikskringkastingen og forsøkte å få kringkastet sine krav, men ble anholdt. Da folkemassen utenfor krevde deres løslatelse, løsnet sikkerhetspolitiet skudd mot demonstrantene. Nyheten om dette spredte seg raskt i byen, og førte til voldelige opptøyer omkring i hovedstaden.

Oppstanden spredte seg raskt til resten av Ungarn, og regimet falt. Tusenvis av mennesker organiserte seg i militser og kjempet mot sikkerhetspolitiet og sovjetiske tropper. Pro-sovjetiske kommunister og medlemmer av sikkerhetspolitiet ble ofte henrettet og satt i fengsel, samtidig som tidligere fanger ble løslatt og ble bevæpnet. Spontant etablerte lokale råd overtok makten fra kommunistpartiet, og krevde politiske forandringer. Den nye regjeringen oppløste sikkerhetspolitiet, og erklærte at de aktet å trekke seg fra Warszawapakten og tillate frie valg. Mot slutten av oktober hadde kampene i landet nærmest gitt seg, og en normaltilstand var i ferd med å komme tilbake.

Etter først å ha annonsert en vilje til å forhandle om en tilbaketrekning av sovjetiske styrker, endret Politbyrået sin mening og sendte store styrker til Ungarn. 4. november invaderte Sovjetunionen Budapest og Ungarn, under kampene som fulgte ble tusenvis av sivile drept. Den organiserte motstanden tok slutt 10. november, etterfulgt av massearrestasjoner. Anslagsvis 200.000 ungarere flyktet fra landet, blant disse kom omkring 1200 til Norge. Innen januar 1957 var all offentlig opposisjon effektivt knust. Sovjetunionens handlinger fikk mange vestlige marxister til å ta avstand fra regimet, samtidig som kommunismen ble styrket i Øst-Europa, ettersom hendelsene i Ungarn styrket en oppfatning om at de kommunistiske styreformene var kommet for å bli.

Offentlig diskusjon om oppstanden i 1956 ble undertrykket i Ungarn i over 30 år, men siden 1980-tallet har emnet vært intenst studert og debattert. I dag er 23. oktober nasjonaldag i Ungarn. Wikipedia
<<
23. Oktober
>>