Victor Sparre (Norge)

Billedkunstner

Født:
4. november 1919 (100 år siden)

Døde:
16. mars 2008 (88 år) (12 år siden)

Victor Sparre (Victor Smith til han var 50) var en norsk billedkunstner. Han var særlig kjent for sin fargesterke malerkunst og sine glassmalerier.

Victor Sparre var sønn av sjefsbibliotekar ved Bergen Offentlige Bibliotek, Victor Smith (d. 23. august 1937) og hustru, kunstneren Eli Sparre Smith. Victor Sparre het i utgangspunktet Victor Smith og var i en stor del av karrièren kjent under dette navnet, men valgte å bytte til morens pikenavn, Sparre, i 1971.

Da Victor Sparre var tre år flyttet familien fra Lysaker til Bergen da faren fikk bibliotekar stillingen der. Faren jobbet også som musikk, teater og litteratur kritiker. Som tenåring fikk Sparre oppleve Louvre og Det sixtinske kapell da familien leide seg inn på fraktbåter for en reise rundt i Europa. I 1936 døde faren og familien flyttet tilbake til Østlandet og bosatte seg i Oslo, hvorpå Sparre begynte på Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1938 kom han inn på Statens Kunstakademi hvor han studerte under Axel Revold.

Da Norge ble invadert av Tyskland 1940 var Sparre i Nord Norge ombord MS «Brand IV» som straks ble konvertert til sanitetsskip. Sparre hjalp til som frivillig inntil de ble bombet. Han ble såret og fem personer ble drept. I 1941 ble akademiet, som en del av nazistenes nyordning, nazifisert og NS medlem Søren Onsager tok over som professor. Sparre var da med å organisere et illegalt akademi. Det illegale akademiet ble kalt ”Fabrikken” da de i begynnelsen holdt til i en nedlagt korsettfabrikk. I 1944 ble han også medlem av Milorg.

I 1942 debuterte han på gruppeutstillingen “6 unge” i Kunstnerforbundet. Hans første separatutstilling fant sted i 1945 og samme år hadde han også utstilling i Bergen Kunstforening og debuterte på Høstutstillingen.

Sparre var aktiv deltaker i den protestantiske Oxfordbevegelsen (senere kjent som Moralsk Opprustning). Det var i utgangspunktet moren Eli som hadde blitt med i gruppen etter mannens dødsfall og introduserte bevegelsen i hjemmet. Sparres tro kom ofte til uttrykk i hans kunst som kunne være symbolfylt og med religiøse undertoner. Maleren var også engasjert i menneskerettsbevegelsen, spesielt var han opptatt av den vanskelige situasjonen for sovjetiske dissidenter. I 1973 reiser han til Moskva for å treffe opposisjonelle personlig og møtte blant annet fredsprisvinner Andrej Sakharov, forfatter Vladimir Maksimov og forfatter/dikter Aleksandr Galitsj. Året etter ble Galitsj tvunget til å forlate Sovjetunionen og han bodde da hjemme hos Sparre-familien i dere hjem på Landøya i flere måneder. Blant hans mest kjente aksjoner var en internasjonal sultestreik for å redde Sakharov samt hans kampanje for å skaffe Aleksandr Solzjenitsyn asyl og æresbolig i Norge, før denne vant Nobelprisen i litteratur. Sparre hadde tidligere brevvekslet med Solzjenitsyn og invitert han til Norge. I 1974 ble han fengslet og deretter tvunget i eksil, han dro da til Norge og reiste i tre dager rundt i landet med Sparre og Per Egil Hegge. På denne turen bodde de hjemme hos Jacob Weidemanns mor Therese på Lillehammer.
Victor Sparres glassutsmykning av Ishavskatedralen i Tromsø (1972), tittel: Jesu gjenkomst

I 1955 vant han konkurransen om glassmalerier til Stavanger domkirke. Disse glassmaleriene ble utført i en slags nygotisk stil. Siden begynte han å bruke la dalle-glass, 2-3 centimeter tykt glass som støpes med betong, og gir et annet forenklet uttrykk. Sparre var blant de første som benyttet denne teknikken i Norge. I denne stilen laget han utsmykninger til 25 norske kirker, bl. a. Ishavskatedralen, Hinna kirke, Jeløy kirke som han etter eget ønske ble bisatt fra, og Gruben kirke. Han har laget alterbildet til Immanuelskirken i Tel Aviv. Wikipedia