Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
16. Mars

Om dagen

16. Mars er dag 75 i 2019, og er i uke 11. Det er 290 dager igjen av året.
Bakkanal (Overdådig feiring i Italia under romerriket til ære for den romerske vinguden Bacchus)
Valutakurser Oppdatert 16. Mars kl.14:00
Henter valutakurser, vent litt...
Historie
Wikipedia_16-3.2013
6 år siden
Wikipedia
2013: Trond Brænne dør etter et slag, 59 år gammel
Trond Brænne var en norsk skuespiller, forfatter og tekstforfatter. Han skrev bøker for barn og ungdom i tillegg til hørespill og sangtekster til plater og teaterstykker. Brænne mottok Kardemommestipendiet i 1998 og Teskjekjerringprisen i 2001, sammen med Maj Britt Andersen og Geir Holmsen. I 2009 ga han ut barneplaten Bamsen er borte og ble for den nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen barneplater. For barn og unge var han særlig kjent som Bassefar, faren til Kjell i filmene om Olsenbanden Jr.

Brænne var også en aktiv skuespiller og medvirket på 1990-tallet i flere sketsjer i satireserien Egentlig. Han hadde en rekke mindre roller på film samt gjesteopptredener i en rekke TV-serier.

Trond Brænne var far til musiker Bendik Brænne. Han var dessuten nevø til skuespillerne Randi Brænne og Berit Brænne.

I 1999 får Brænne en rekke hjerteinfarkt, noe som gjør at han må gjennom en hjertetransplantasjon. Han forblir likevel svært aktiv etter operasjonen, og returnerer til sitt normale liv.

15. mars 2013 kollapser Brænne på jobb, etter et massivt slag da hovedpulsåren sprekker. Etter nesten 24 kritisk timer, dør Brænne, tre og en halv måned før sin 60-årsdag. Wikipedia
Wikipedia_16-3.1957
62 år siden
Wikipedia
1957: Kongsberg Sølvverk nedlegger driften etter 333 år
Kongsberg Sølvverk er et tidligere gruveselskap som ble startet i 1623 og formelt opprettet ved kongelig resolusjon i 1624. Verket er et av Norges eldste og mest kjente bergverk. Det regnes også som Norges største bedrift i førindustriell tid og nådde et omfang av om lag 1000 km gruveganger, 300 sjakter og mellom 1500 og 2000 skjerp. Kongsberg Sølvverk var i kontinuerlig drift til 1958. Sølvverket er fredet som kulturmiljø etter kulturminneloven.

Driften av Kongsberg Sølvverk foregikk vesentlig i gruvekompleksene Underberget og Overberget, og resultatene svingte mellom 2–12 tonn sølv per år. Den samlede produksjon fra Kongsberg Sølvverk beløper seg offisielt til vel 1 350 tonn sølv, men det er sannsynlig at det reelle uttaket var større. Sølvforekomstene var vesentlig gedigent sølv, delvis som del av en kompleks malm knyttet til mektige ganger i berget. Wikipedia
Wikipedia_16-3.1968
51 år siden
Wikipedia
1968: Amerikanske styrker dreper mellom 350 og 500 menn, kvinner og barn
Mỹ Lai-massakren var en massakre av sivile sørvietnamesere under Vietnamkrigen, begått av amerikanske soldater tilhørende Kompani C i 1. bataljon, 20. infanteriregiment, 11. brigade, 23. infanteridivisjon, under ledelse av troppsjef sekondløytnant William Calley, den 16. mars 1968. Totalt ble mellom 347 og 504 mennesker, hovedsakelig eldre, kvinner og barn, drept av de amerikanske styrkene. Mange ble i tillegg torturert og voldtatt.

Ifølge USAs armé ble 347 mennesker drept, men det er i dette tallet bare medregnet det som skjedde i bygda My Lai, og ikke det som skjedde i nabobygda My Khe. Ifølge Vietnams folkehær ble 504 drept – i både My Khe og My Lai. Ofre fra My Khe er ofte inkludert som tilhørende My Lai-massakren.

Massakren ble stoppet av et amerikansk helikopter som landet mellom de amerikanske soldatene og de gjenværende vietnamesiske sivilistene. Helikopterpiloten Hugh Thompson jr. gav de amerikanske soldatene et ultimatum om å stoppe massakren eller bli beskutt fra helikopteret, der skytterne Spc. Lawrence Colburn og Spc. Glenn Andreotta satt klar bak hver sine mitraljøser. Helikopterbesetningen reddet på denne måten minst elleve liv.

30 år senere ble de tre gitt medaljen Soldier's Medal, hærens høyeste utmerkelse for «mot ikke tilknyttet direkte strid med fienden». USA forsøkte først å dekke over saken, men da verdenspressen fikk kjennskap til massakren, eksploderte skandalen. My Lai ble for mange et symbol på amerikanske overgrep i Vietnam. En amerikansk offiser sa senere at hver større enhet i Vietnam hadde sitt My Lai.

Den ansvarlige for massakren, løytnant William Calley, ble dømt til livsvarig fengsel for mord, men presidenten beordret ham løslatt to dager etter, i påvente av ankebehandlingen. Calley satt 3½ år i husarrest i militærbasen Fort Benning i Georgia, og ble deretter løslatt. Calley skyldte på sine overordnede, blant annet kaptein Ernest Medina, noe Medina benektet. De øvrige involverte soldatene var forlengst dimittert innen denne saken nådde offentlighetens lys, men av totalt 26 menn som ble siktet, var det bare Calley som ble dømt. Saken blir i dag referert til som Medina-standarden, noe som avklarer overordnedes ansvar for underordnedes handlinger, når de ikke kjenner til dem. Wikipedia
Fødsler
91 år
Jerry Lewis (Komiker)
1926 - 2017

Jerry Lewis (USA)

Komiker, skuespiller, Filmprodusent, filmregissør, sanger, skribent, manusforfatter, musiker, sanger

Fullt navn / Fødenavn:
Jerome Levitch

Født:
16. mars 1926 (93 år siden)

Døde:
20. august 2017 (91 år) (2 år siden)

Jerry Lewis var en amerikansk komiker og skuespiller. Han er best kjent for sine roller i mange komediefilmer fra 1950- og 1960-tallet. Han hjalp også til med å samle inn penger til mennesker med Duchennes muskeldystrofi (muskulær dystrofi) gjennom Muscular Dystrophy Association. Wikipedia

80 år
Frederick Reines (Fysiker)
1918 - 1998

Frederick Reines (USA)

Fysiker

Født:
16. mars 1918 (101 år siden)

Døde:
26. august 1998 (80 år) (21 år siden)

Frederick Reines var en amerikansk fysiker. Reines mottok Nobelprisen i fysikk i 1995 for påvisningen av nøytrinoer. Han delte prisen med landsmannen Martin Lewis Perl.
Reines tok en Master of Science i fysikk i 1941 og tok senere en doktorgrad i fysikk ved New York University i 1944. Han begynte å jobbe ved Los Alamos Scientific Laboratory under ledelse av Richard Feynman og deltok i Manhattanprosjektet for å produsere den første atombomben.
Hypotesen om nøytrinoens eksistens er fra 1930-tallet. Nøytrino «oppstod» som en hypotetisk partikkel i et brev fra 1930 av Wolfgang Pauli (Nobelprisen i 1945). På den tiden var det kjent at mange atomkjerner endte sine liv ved å sende ut en elektron. Denne prosessen, som kalles betahenfall, ga forskerne mye hodebry, blant annet ved at fysikkens hellige lover – energiprinsippet – ikke syntes å gjelde. For å gjenopprette orden i fysikkens lovbok kom Pauli med det han kalte en «desperat løsning» – kjernen sendte ikke ut elektronet alene. Den ble fulgt av en annen småpartikkel, som ikke hadde elektrisk ladning og reagerte svært lite med sine omgivelser. Den lille partikkelen, som etter hvert fikk navnet nøytrino, tok en del av energien med seg og forsvant sporløst i det tomme intet. Energibalansen ble som forventet, bare man tok hensyn til den andelen som nøytrinoet hadde tatt med seg.
Det drøyde enda helt til 1956 før Reines og hans kollega Clyde L. Cowan lykkes med å påvise nøytrinoets eksistens. Wikipedia

Dødsfall
88 år
Victor Sparre (Billedkunstner)
1919 - 2008

Victor Sparre (Norge)

Billedkunstner

Født:
4. november 1919 (100 år siden)

Døde:
16. mars 2008 (88 år) (11 år siden)

Victor Sparre (Victor Smith til han var 50) var en norsk billedkunstner. Han var særlig kjent for sin fargesterke malerkunst og sine glassmalerier.

Victor Sparre var sønn av sjefsbibliotekar ved Bergen Offentlige Bibliotek, Victor Smith (d. 23. august 1937) og hustru, kunstneren Eli Sparre Smith. Victor Sparre het i utgangspunktet Victor Smith og var i en stor del av karrièren kjent under dette navnet, men valgte å bytte til morens pikenavn, Sparre, i 1971.

Da Victor Sparre var tre år flyttet familien fra Lysaker til Bergen da faren fikk bibliotekar stillingen der. Faren jobbet også som musikk, teater og litteratur kritiker. Som tenåring fikk Sparre oppleve Louvre og Det sixtinske kapell da familien leide seg inn på fraktbåter for en reise rundt i Europa. I 1936 døde faren og familien flyttet tilbake til Østlandet og bosatte seg i Oslo, hvorpå Sparre begynte på Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1938 kom han inn på Statens Kunstakademi hvor han studerte under Axel Revold.

Da Norge ble invadert av Tyskland 1940 var Sparre i Nord Norge ombord MS «Brand IV» som straks ble konvertert til sanitetsskip. Sparre hjalp til som frivillig inntil de ble bombet. Han ble såret og fem personer ble drept. I 1941 ble akademiet, som en del av nazistenes nyordning, nazifisert og NS medlem Søren Onsager tok over som professor. Sparre var da med å organisere et illegalt akademi. Det illegale akademiet ble kalt ”Fabrikken” da de i begynnelsen holdt til i en nedlagt korsettfabrikk. I 1944 ble han også medlem av Milorg.

I 1942 debuterte han på gruppeutstillingen “6 unge” i Kunstnerforbundet. Hans første separatutstilling fant sted i 1945 og samme år hadde han også utstilling i Bergen Kunstforening og debuterte på Høstutstillingen.

Sparre var aktiv deltaker i den protestantiske Oxfordbevegelsen (senere kjent som Moralsk Opprustning). Det var i utgangspunktet moren Eli som hadde blitt med i gruppen etter mannens dødsfall og introduserte bevegelsen i hjemmet. Sparres tro kom ofte til uttrykk i hans kunst som kunne være symbolfylt og med religiøse undertoner. Maleren var også engasjert i menneskerettsbevegelsen, spesielt var han opptatt av den vanskelige situasjonen for sovjetiske dissidenter. I 1973 reiser han til Moskva for å treffe opposisjonelle personlig og møtte blant annet fredsprisvinner Andrej Sakharov, forfatter Vladimir Maksimov og forfatter/dikter Aleksandr Galitsj. Året etter ble Galitsj tvunget til å forlate Sovjetunionen og han bodde da hjemme hos Sparre-familien i dere hjem på Landøya i flere måneder. Blant hans mest kjente aksjoner var en internasjonal sultestreik for å redde Sakharov samt hans kampanje for å skaffe Aleksandr Solzjenitsyn asyl og æresbolig i Norge, før denne vant Nobelprisen i litteratur. Sparre hadde tidligere brevvekslet med Solzjenitsyn og invitert han til Norge. I 1974 ble han fengslet og deretter tvunget i eksil, han dro da til Norge og reiste i tre dager rundt i landet med Sparre og Per Egil Hegge. På denne turen bodde de hjemme hos Jacob Weidemanns mor Therese på Lillehammer.
Victor Sparres glassutsmykning av Ishavskatedralen i Tromsø (1972), tittel: Jesu gjenkomst

I 1955 vant han konkurransen om glassmalerier til Stavanger domkirke. Disse glassmaleriene ble utført i en slags nygotisk stil. Siden begynte han å bruke la dalle-glass, 2-3 centimeter tykt glass som støpes med betong, og gir et annet forenklet uttrykk. Sparre var blant de første som benyttet denne teknikken i Norge. I denne stilen laget han utsmykninger til 25 norske kirker, bl. a. Ishavskatedralen, Hinna kirke, Jeløy kirke som han etter eget ønske ble bisatt fra, og Gruben kirke. Han har laget alterbildet til Immanuelskirken i Tel Aviv. Wikipedia

81 år
Selma Lagerlöf (Forfatter)
1858 - 1940

Selma Lagerlöf (Sverige)

Forfatter, biograf, lærer, lyriker, oversetter, kunstner, selvbiograf

Fullt navn / Fødenavn:
Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf

Født:
20. november 1858 (161 år siden)

Døde:
16. mars 1940 (81 år) (79 år siden)

Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf var en svensk forfatter, internasjonalt anerkjent for barneboken Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1909. Flesteparten av hennes historier er lagt til hennes hjemlige Värmland. Hun engasjerte seg også sterkt i kampen om kvinners stemmerett. Mellom 1991 og 30. juni 2016 var hun avbildet på den svenske 20-kroneseddelen. Wikipedia

<<
16. Mars
>>