Puff Diddy (USA)
Musiker, filmprodusent, rapper, plateprodusent, komponist, skuespiller
Fullt navn / Fødenavn:
Sean John Combs
Født:
4. november 1969 (55 år)
Sean John Combs, også kjent under navnene P. Diddy, Puff Diddy, Diddy , Diddy-dirty money, Dirty Money, P. Daddy og Sean «Puffy» Combs, nå kjent som Puff daddy er en amerikansk rapper, produsent og plateselskapsdirektør.
Han er grunnlegger av Bad Boy Entertainment, og
Fortune plasserte Combs på ellevte plass på sin liste over yngre forretningsfolk i 2002. Forbes Magazine anslo at han hadde tjent rundt $130 millioner dollar i regnskapsåret som endte i mai 2017,og han han derved var den best betalte entertaineren i landet. Ifølge magasinet hadde han en formue på anslagsvis 820 millioner doller i 2017.
Han har sitt eget klesmerke kalt «Sean John». Han har også laget sin egen parfyme, bilfelger og sko. Parfymen kalt «uUforgivable», inneholder en hel del eksotiske ingredienser som siciliansk lime, tonkabønner og rom. Faren hans heter Melvin Combs. Han er en stor fan av Michael Jackson, og sier at det var han som gjorde at han ble artist. Han hyllet Jackson etter hans død med sangen «Better On The Other Side» som både The Game og Chris Brown var med i. Wikipedia
Matthew McConaughey (USA)
Skuespiller, produsent
Fullt navn / Fødenavn:
Matthew David McConaughey
Født:
4. november 1969 (55 år)
Matthew David McConaughey er en Oscar-vinnende amerikansk skuespiller. Hans store gjennombrudd var filmen A Time to Kill fra 1996. I 2005 ble han kåret til «Verdens mest sexy mann» av People Magazine.
McConaughey begynte sin karriere som skuespiller i 1991 med reklamer på TV, før han fikk hovedrollen i regissør Richard Linklaters film Dazed and Confused, som ble en suksess med mange positive anmeldelser. Han hadde mindre roller i filmer som Texas Chainsaw Massacre: The Next Generation, Boys on the Side, samt den mannlige hovedrollen i Trisha Yearwood`s musikkvideo for sangen Walkaway Joe. McConaughey`s store gjennombrudd kom som advokat Jake Brigance i filmen A Time to Kill (1996), basert på forfatter John Grisham`s roman med samme navn. Deretter fikk han flere ledende roller i mange filmer, deriblant Contact, The Newton Boys og U-571.
På begynnelsen av 2000-tallet, fikk han flere roller i romantiske komedier, blant annet The Wedding Planner og Hvordan bli dumpet på 10 dager, som begge var populære på kino. Han hadde også rollen som brannmann i lavbudsjettfilmen Tiptoes der han spilte mot Rene Russo, og i Two For The Money som protesjé til Al Pacino som hadde rollen som gambling-mogul. I 2000 opptrådte han i TV-serien Sex and the City som sendes på HBO. McConaughey er en ivrig fan av Texas Longhorns og Washington Redskins.
Den 26. oktober 1999 ble McConaughey arrestert i Austin, Texas, for å motstå arrest etter offentlig forstyrrelse i de tidlige morgentimer og for besittelse av cannabis. Etter at han hadde blitt funnet naken mens han spilte musikk veldig høyt på bongotrommer. McConaughey benektet besittelse av narkotika som senere ble droppet, men han ble anklaget for å forstyrre offentlig ro og orden. Han sa seg skyldig og måtte betale en bot.
McConaughey har reddet flere kjæledyr som var forlatt i New Orleans etter orkanen Katrina. I 2006, i Sherman Oaks, California, reddet han en katt fra to ungdommer som hadde dynket dyret i hårspray, og forsøkt å sette fyr på det. McConaughey møtte sin partner, den brasilianske modellen og skuespilleren Camila Alves, i 2007, og de er bosatt i Austin, Texas. Sammen har de sønnen Levi Alves McConaughey, og datteren Vida Alves McConaughey. Wikipedia
Ola Røtvei (Norge)
Politiker, gårdbruker
Født:
4. november 1953 (71 år)
Ola Røtvei er en norsk gårdbruker og politiker (Ap) som var ordfører i Oppdal kommune fra 1988 til 1991, og fra 2003 til 2015.
Han var innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag 1993–2001. Han var dessuten 1. vararepresentant 1989–1993 og 2001–2005, og møtte fast for Gunhild Øyangen 1990–1993. Wikipedia
Amadou Toumani Touré (Mali)
Politiker, militær
Født:
4. november 1948 (76 år siden)
Døde:
10. november 2020 (72 år) (4 år siden)
Amadou Toumani Touré var Malis midlertidige president fra 1991 til 1992 og folkevalgte president fra 2002 til 2012. Han avsatte den militære diktatoren Moussa Traoré i 1991, og overleverte makten til sivile myndigheter året etter. Han vant presidentvalget i 2002 med støtte fra en bred koalisjon. Hans statsminister var Ousmane Issoufi Maïga. I 2012 ble han styrtet av Amadou Sanogo i et statskupp. Wikipedia
Tom Pacheco (USA)
Countrysanger, komponist, gitarist
Født:
4. november 1946 (78 år)
Tom Pacheco er en amerikansk folke-/countrysanger og gitarist. Wikipedia
Inger Kvarving (Norge)
Kunstmaler
Født:
4. november 1938 (86 år siden)
Døde:
1. september 2007 (68 år) (17 år siden)
Inger Kvarving var en norsk billedkunstner som arbeidet både med oljemaleri, glass og grafikk.
Hun var utdannet ved Statens håndverks-, kunst- og industriskole, Statens kunstakademi og ved studier i Stockholm. Hun hadde ulike tillitsverv i Bildende Kunstneres Forening Akershus og var sterkt engasjert i Galleri Henrik på Eidsvoll.
I tillegg til en rekke separat- og kollektivutstillinger har hun blant annet utsmykket Steinkjer kirke og Steinkjer rådhus. Kvarving fikk Akershus fylkes kulturpris i 1988 for sitt arbeid med kunstformidling til barn og unge. Wikipedia
Loretta Swit (USA)
Skuespiller
Født:
4. november 1937 (87 år)
Loretta Swit er en amerikansk skuespiller, mest kjent for sin rolle som major Margaret «Hot Lips» Houlihan i TV-serien M*A*S*H.
Swit kom til Hollywood i 1970 og hadde roller i ulike TV-serier som Gunsmoke, Hawaii-Five O og Mannix.
Swits stjernerolle ble imidlertid rollen som «Hot Lips» i M*A*S*H, en rolle hun arvet fra Sally Kellerman som spilte «Hot Lips» i filmen M*A*S*H.
Sammen med Alan Alda, Jamie Farr og William Christopher spilte hun i alle de elleve sesongene av M*A*S*H og er sammen med Alan Alda den eneste som spilte både i første og siste episode av serien. Hun har mottatt to Emmy-priser for sin rolle.
Swit har også hatt gjesteroller i serier som Hawaii-Five O, The Love Boat, Pyramid og Hollywood Squares.
I 1981 spilte Swit Cagney i TV-film-piloten til detektivserien Cagney & Lacey. En antar at det har henne som inspirerte Jim Henson til å lage Miss Piggy. Swit fikk sin stjerne på Hollywood Walk of Fame i 1989.
Loretta er datter av polske innvandrere og giftet seg med Dennis Holahan i 1983 til et ekteskap som varte til 1995. Hun var den første fra M*A*S*H-skuespillerne som besøkte Sør-Korea, noe som skjedde i forbindelse med arbeidet på dokumentarfilmen «Korea, the Forgotten War». Wikipedia
Oddvar Rønnestad (Norge)
Alpinist
Fullt navn / Fødenavn:
Oddvar Mathias Rønnestad
Født:
4. november 1935 (89 år siden)
Døde:
21. mars 2014 (78 år) (10 år siden)
Oddvar Mathias Rønnestad var en norsk alpinist. Han representerte Kongsberg Idrettsforening.
Rønnestad vant utfor i NM i alpint i 1962. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1960 i Squaw Valley med 14.-plass i slalåm, 20.-plass i utfor og 51.-plass i storslalåm. Wikipedia
Doris Roberts (USA)
Skuespiller
Født:
4. november 1925 (99 år siden)
Døde:
17. april 2016 (90 år) (8 år siden)
Doris Roberts var en amerikansk skuespiller, best kjent fra TV-serien Alle elsker Raymond som Marie Barone. Wikipedia
Benno Besson (Sveits)
Teaterregissør, skuespiller
Født:
4. november 1922 (102 år siden)
Døde:
23. februar 2006 (83 år) (18 år siden)
Benno Besson (egentlig René-Benjamin Besson; født 4. november 1922 i Yverdon-les-Bains i Sveits, død 23. februar 2006 i Berlin) var en sveitsisk skuespiller, regissør og teaterleder.
Han ble født i det franskspråklige Sveits som sønn av en lærer. Han fikk sin første skuespillerutdannelse i Lyon i 1942, og var fra 1943 regiassistent ved Schauspielhaus Zürich. Fra 1942 til 1946 studerte han romanske språk og engelsk i Zürich og Neuenburg.
Frem til 1949 arbeidet han som oversetter og tok skuespillerutdannelse ved Théâtre Jean-Marie-Serreau i Paris. Han satte opp Bertolt Brechts Die Ausnahme und die Regel og Molièrestykker i den franske okkupasjonssonen i Tyskland.
I 1947 møtte han Brecht i Zürich, og i 1949 flyttet han etter forslag fra Brecht til Øst-Berlin, hvor han frem til 1958 arbeidet som skuespiller og regissør ved Berliner Ensemble. Han hadde stor kunstnerisk frihet under Brecht, og regisserte sammen med ham i 1954 Molières Don Juan. Etter uenigheter med Helene Weigel sluttet han ved Theater am Schiffbauerdamm og ble i 1962 sjefregissør ved Deutsches Theater Berlin. Der hadde han stor suksess med Aristofanes' Fred i Peter Hacks' gjendiktning. I 1969 ble han leder for Volksbühne Berlin.
I 1977 kom det til konflikt mellom Benno Besson og kulturministeriet, og han hadde problemer i ekteskapet. Derfor reiste han i 1978 til Paris, hvor han ville arbeide på sitt fortrengte morsmål. Han virket som selvstendig regissør ved teatre i Østerrike, Sveits og ved Schillertheater i Vest-Berlin, i tillegg til Frankrike. Fra 1982 til 1989 var han leder for Comédie i Genève og satte opp en rekke tospråklige stykker på tysk og fransk. Fra 1995 var han virksom ved Schauspielhaus Zürich.
Besson mottok DDRs nasjonalpris i 1974. I 1982 mottok han Josef-Kainz-Medaille fra byen Wien og 1994 Molière-prisen fra byen Paris. Théâtre Benno Besson i fødebyen Yverdon er oppkalt etter ham. I 2002 mottok han den franske Æreslegionen.
Besson arbeidet til sist med oppføringen av Sofokles Oidipus ved Comédie-Française. Han døde etter kortere tids sykdom på et sykehus i Berlin.
Besson er far til skuespillerne Katharina Thalbach og Pierre Besson, og har fire andre barn kalt Marie, Philippe, Madeleine og Nathanael. Wikipedia
Victor Sparre (Norge)
Kunstmaler, billedkunstner
Født:
4. november 1919 (105 år siden)
Døde:
16. mars 2008 (88 år) (16 år siden)
Victor Sparre (Victor Smith til han var 50) var en norsk billedkunstner. Han var særlig kjent for sin fargesterke malerkunst og sine glassmalerier.
Victor Sparre var sønn av sjefsbibliotekar ved Bergen Offentlige Bibliotek, Victor Smith (d. 23. august 1937) og hustru, kunstneren Eli Sparre Smith. Victor Sparre het i utgangspunktet Victor Smith og var i en stor del av karrièren kjent under dette navnet, men valgte å bytte til morens pikenavn, Sparre, i 1971.
Da Victor Sparre var tre år flyttet familien fra Lysaker til Bergen da faren fikk bibliotekar stillingen der. Faren jobbet også som musikk, teater og litteratur kritiker. Som tenåring fikk Sparre oppleve Louvre og Det sixtinske kapell da familien leide seg inn på fraktbåter for en reise rundt i Europa. I 1936 døde faren og familien flyttet tilbake til Østlandet og bosatte seg i Oslo, hvorpå Sparre begynte på Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1938 kom han inn på Statens Kunstakademi hvor han studerte under Axel Revold.
Da Norge ble invadert av Tyskland 1940 var Sparre i Nord Norge ombord MS «Brand IV» som straks ble konvertert til sanitetsskip. Sparre hjalp til som frivillig inntil de ble bombet. Han ble såret og fem personer ble drept. I 1941 ble akademiet, som en del av nazistenes nyordning, nazifisert og NS medlem Søren Onsager tok over som professor. Sparre var da med å organisere et illegalt akademi. Det illegale akademiet ble kalt ”Fabrikken” da de i begynnelsen holdt til i en nedlagt korsettfabrikk. I 1944 ble han også medlem av Milorg.
I 1942 debuterte han på gruppeutstillingen “6 unge” i Kunstnerforbundet. Hans første separatutstilling fant sted i 1945 og samme år hadde han også utstilling i Bergen Kunstforening og debuterte på Høstutstillingen.
Sparre var aktiv deltaker i den protestantiske Oxfordbevegelsen (senere kjent som Moralsk Opprustning). Det var i utgangspunktet moren Eli som hadde blitt med i gruppen etter mannens dødsfall og introduserte bevegelsen i hjemmet. Sparres tro kom ofte til uttrykk i hans kunst som kunne være symbolfylt og med religiøse undertoner. Maleren var også engasjert i menneskerettsbevegelsen, spesielt var han opptatt av den vanskelige situasjonen for sovjetiske dissidenter. I 1973 reiser han til Moskva for å treffe opposisjonelle personlig og møtte blant annet fredsprisvinner Andrej Sakharov, forfatter Vladimir Maksimov og forfatter/dikter Aleksandr Galitsj. Året etter ble Galitsj tvunget til å forlate Sovjetunionen og han bodde da hjemme hos Sparre-familien i dere hjem på Landøya i flere måneder. Blant hans mest kjente aksjoner var en internasjonal sultestreik for å redde Sakharov samt hans kampanje for å skaffe Aleksandr Solzjenitsyn asyl og æresbolig i Norge, før denne vant Nobelprisen i litteratur. Sparre hadde tidligere brevvekslet med Solzjenitsyn og invitert han til Norge. I 1974 ble han fengslet og deretter tvunget i eksil, han dro da til Norge og reiste i tre dager rundt i landet med Sparre og Per Egil Hegge. På denne turen bodde de hjemme hos Jacob Weidemanns mor Therese på Lillehammer.
Victor Sparres glassutsmykning av Ishavskatedralen i Tromsø (1972), tittel: Jesu gjenkomst
I 1955 vant han konkurransen om glassmalerier til Stavanger domkirke. Disse glassmaleriene ble utført i en slags nygotisk stil. Siden begynte han å bruke la dalle-glass, 2-3 centimeter tykt glass som støpes med betong, og gir et annet forenklet uttrykk. Sparre var blant de første som benyttet denne teknikken i Norge. I denne stilen laget han utsmykninger til 25 norske kirker, bl. a. Ishavskatedralen, Hinna kirke, Jeløy kirke som han etter eget ønske ble bisatt fra, og Gruben kirke. Han har laget alterbildet til Immanuelskirken i Tel Aviv. Wikipedia
Martin Balsam (USA)
Skuespiller
Født:
4. november 1919 (105 år siden)
Døde:
13. februar 1996 (76 år) (28 år siden)
Martin Balsam var en amerikansk skuespiller.
Balsam vant en Oscar, i klassen beste mannlige birolle, for sin rolle som «Arnold Burns» i filmen Tusen klovner, (A Thousand Clowns).
Martin Balsam spilte en sentral rolle i 12 edsvorne menn (1957), og en mindre rolle som privatetterforskeren "Milton Arbogast" i psycho (1960) regissert av Alfred Hitchcock. Wikipedia
Art Carney (USA)
Skuespiller
Fullt navn / Fødenavn:
Arthur William Matthew Carney
Født:
4. november 1918 (106 år siden)
Døde:
9. november 2003 (85 år) (21 år siden)
Arthur William Matthew «Art» Carney var en amerikansk skuespiller innen film, TV, radio og teater. Han er best kjent for rollen som Ed Norton, mot Jackie Gleasons Ralph Kramden, i situasjonskomedien The Honeymooners, og for å ha vunnet Oscar for beste mannlige hovedrolle for rollen som Harry Coombes i filmen Harry og Tonto (1974). Carney har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Wikipedia
Walter Cronkite (USA)
Journalist, nyhetsanker
Fullt navn / Fødenavn:
Walter Leland Cronkite, Jr.
Født:
4. november 1916 (108 år siden)
Døde:
17. juli 2009 (92 år) (15 år siden)
Walter Leland Cronkite, Jr. var en legendarisk amerikansk radio og fjernsynsjournalist. Cronkite begynte som journalist i 1935, var krigsreporter under andre verdenskrig og er mest kjent for sine 19 år som ankermann i CBS Evening News, fra 1962 til 1981. Wikipedia
Gig Young (USA)
Skuespiller
Fullt navn / Fødenavn:
Byron Elsworth Barr
Født:
4. november 1913 (111 år siden)
Døde:
19. oktober 1978 (65 år) (46 år siden)
Gig Young var en amerikansk skuespiller.
Young vant en Oscar for beste mannlige birolle, «Rocky», i filmen De skyter jo hester, ikke sant?, (They Shoot Horses, Don't They?). Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Young døde under tragiske og mystiske omstendigheter. Politiet fant liket av Young i hans leilighet på Manhattan i New York, og ved hans side lå liket av hans femte kone, den 34 år yngre Kim Schmidt; de hadde giftet seg tre uker tidligere. I hånden holdt Young en pistol. Politiet antar at Young tok livet av sin kone og deretter skjøt seg selv. Wikipedia
Peter Andreas Blix (Norge)
Arkitekt, ingeniør
Født:
4. november 1831 (193 år siden)
Døde:
31. januar 1901 (69 år) (123 år siden)
Peter Andreas Blix, død 31. januar 1901 i Vik i Sogn) var en norsk arkitekt og ingeniør.
Han var utdannet i Hannover og Karlsruhe i Tyskland i perioden 1851–1855.
I perioden 1856-1863 arbeidet han i Kanalvæsenet med utbygging av kanaler og elver, herunder bygninger i tilknytning til disse. Senere slo han seg ned i Bergen og ble etter hvert privatpraktiserende arkitekt. Her arbeidet han blant annet med restaureringen av Bergen domkirke. Han har tegnet en rekke villaer i Bergen, blant annet Moldegaard villa i Os kommune.
Blix arbeidet som jernbanearkitekt fra 1873 til 1877 og tegnet i den perioden stasjonsbygninger for Jærbanen, Dovrebanen, Meråkerbanen, Rørosbanen og Østfoldbanens vestre linje. Blant hans best kjente stasjonsbygninger er bystasjonene i tegl på sistnevnte linje, det vil si Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Mens han holdt på med dette arbeidet, oppstod en konflikt som endte med at Blix gikk på dagen, og en rekke av Blix' stasjonsbygninger ble fullført under Blix' etterfølger Balthazar Lange, som også videreutviklet noen av stasjonstypene.
Blix var en aktiv bidragsyter til Fortidsminneforeningen, hvor han blant annet bidro med midler til å kjøpe middelalderkirken i Moster. I 1890-årene arbeidet han med rehabiliteringen av Akershus slott og festning.
Blix var sentral i restaureringen av Hopperstad stavkirke og Hove kirke i Vik i Sogn og Fjordane. Han er gravlagt i Hove kirke.
Det var Blix som i 1874 tok initiativet til stiftelsen av Den norske ingeniør- og arkitektforening, som i dag er videreført i Tekna.
Kongen utnevnte 21. januar 1896 Blix til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjenstfuld kunstnerisk Virksomhed».
Blix var også en habil akvarellmaler og malte flere scener fra Oslos bymiljø. Wikipedia
Jørgen Aall (Norge)
Politiker, jurist
Fullt navn / Fødenavn:
Hans Jørgen Christian Aall
Født:
4. november 1806 (218 år siden)
Døde:
24. februar 1894 (87 år) (130 år siden)
Hans Jørgen Christian Aall var en norsk jurist, embetsmann og politiker.
Han var født på Nes jernverk og sønn av eidsvollsmannen Jakob Aall, som hadde mange slektsbånd til Porsgrunn og Skien. Jørgen Aall var gift med Mariane. De hadde lenge sin bolig Ekeli på hennes foreldres gård Åkre i Gjerpen, nær Porsgrunn. De siste årene bodde de i Kristiania. De hadde ingen barn.
Fra 1840 var Aall assessor i Bergens stiftsoverrett, og 1846–1877 var han amtmann i Bratsberg amt (det nåværende Telemark fylke), med tre avbrudd hvor Christian Cornelius Paus var konstituert i embedet. En tid hadde han kontor på Borgestad gård. Han var stortingsrepresentant fra Bergen i 1842 og 1845, samt fra Bratsberg amt i 1851, 1854, 1859–1860, 1862–1863, 1864 og 1868–1869. Han var stortingspresident i flere perioder.
Aall arbeidet særlig for etableringen av jernbane fra Drammen til Skien og for kanalene med sluser i Skiensvassdraget. Han hadde hovedæren for at Norsjø–Skienkanalen ble bygget, noe som har hatt enorm betydning for bosetting, industri og næringsliv i Telemark. Med kanalen ble tømmerfløtning mye lettere, og båter fra telemarksvannene kunne seile til Skien og havet. En byste av Aall, utført av Jo Visdal, er reist ved Løveid sluser ved Skotfoss, som en anerkjennelse for hans innsats for kanaliseringen.
Da Aall i 1877 gikk av som amtmann, fikk han Medaljen for borgerdåd i gull. Samtidig ga Stortinget ham kr 6 000 kroner årlig, «i anerkjendelse av hans fortjenester av fædrelandet». Wikipedia
Vilhelm III av England (England)
Konge av England, Politiker
Født:
4. november 1650 (374 år siden)
Døde:
8. mars 1702 (51 år) (322 år siden)
Vilhelm III (nederlandsk Willem, engelsk William), også kjent som Vilhelm av Oranien (Willem van Oranje-Nassau), stattholder i Nederland fra 28. juni 1672, konge av England, Skottland og Irland fra 1689 til sin død. Han regjerte sammen med sin kone Maria II av England til hennes død i 1694. Fra da av var han enehersker. Wikipedia
Toralv Maurstad (Norge)
Skuespiller, regissør, teatersjef
Født:
24. november 1926 (98 år siden)
Døde:
4. november 2022 (96 år) (2 år siden)
Toralv Maurstad var en norsk skuespiller, regissør og teatersjef ved Oslo Nye Teater 1967–1978 og Nationaltheatret 1978–1986. Han gjorde seg spesielt bemerket i rollen som Peer Gynt og Edvard Grieg.
Etter at foreldrene ble skilt ble han boende hos faren, som etter hvert sendte ham til Hartmanns pensjonatskole i Asker fordi han skulket unna skolearbeidet. Deretter gikk han på Firda landsgymnas.
Maurstad har teaterutdannelse fra Royal Academy of Dramatic Art i London (1947–1949). Han debuterte sju år gammel på Nationaltheatret som Mamilius i Shakespeares Et vintereventyr. Bortsett fra en del barneroller hadde han sin debut i 1949 ved Trøndelag Teater. I 1951 flyttet han til Oslo og Det Nye Teater. Samme år hadde han sin første større filmrolle i Kranes konditori.
Fra 1954 var Maurstad ansatt ved Nationaltheatret, der han spilte i en rekke komedier og i samtidsdramatikk som John Osbornes Se deg om i vrede. I 1963 fikk han Kritikerprisen. Han er også blitt kjent for flere klassikertolkninger, som Puck i Shakespeares En midtsommernattsdrøm og tittelrollene i Erasmus Montanus, Peer Gynt og Brand i tillegg til et gjestespill ved Det norske teatret i 1961, der han spilte mot foreldrene i Lang dags ferd mot natt av Eugene O’Neill.
Maurstad var sjef ved Oslo Nye Teater i ti år fra 1967, der han reetablerte teateret som komedieteater. Han ledet også Nationaltheatret fra 1978 til 1986. På Nationaltheatret sa han opp åtte skuespillere, noe som førte til streik. Han var frilanser fra 1986 og langt ut i det som ellers regnes som pensjonsalder.
Maurstad var sønn av skuespillerne Alfred Maurstad og Tordis Maurstad og halvbror til skuespilleren Mari Maurstad.
Han var gift med Eva Henning, Anne-Ma Burum og Beate Eriksen.
Moren kom fra Kristiansund og faren fra Nordfjord, som begge var skuespillere på Det norske teateret. Wikipedia
Ken Hensley (Storbritannia)
Gitarist, pianist
Fullt navn / Fødenavn:
Kenneth William David Hensley
Født:
24. august 1945 (79 år siden)
Døde:
4. november 2020 (75 år) (4 år siden)
Kenneth William David «Ken» Hensley var en britisk sanger, gitarist, keyboardspiller og låtskriver. Han var best kjent fra sin tid som keyboardist i Uriah Heep (1970–1980). Det var Hensley som la grunnlaget for de fleste av Uriah Heeps hits på 1970-tallet, blant annet «Lady In Black», «July Morning», «The Wizard» og «Sunrise». Han var aktiv frem til sin død og var bosatt i Alicante i Spania. Wikipedia
Hans von Borsody (Tyskland)
Skuespiller
Fullt navn / Fødenavn:
Hans Eduard Herbert von Borsody
Født:
20. september 1929 (95 år siden)
Døde:
4. november 2013 (84 år) (11 år siden)
Hans Eduard Herbert von Borsody var en tysk skuespiller.
Han ble født i en kunstnerfamilie; faren Eduard von Borsody var filmregissør og moren Maria von Borsody fiolinist. Onkelen Julius von Borsody var Østerrikes første filmarkitekt. Familien flyttet til Berlin da han var tre år, og fikk rikstysk statsborgerskap. Under annen verdenskrig reiste de tilbake til Wien på grunn av bombeangrepene.
Etter Abitur og et fotografistudium arbeidet Borsody først ved Den grafiske lære- og forsøksanstalt i Wien, før han studerte skuespill fra 1950 til 1952 ved Max Reinhardt-seminaret. Deretter ble han en av de mest populære skuespillere i de såkalte Heimatfilmene i 50-årene, men spilte også på teater. På 1970-tallet var han sjelden å se på film, et unntak var hans fremragende rolle i Richard Attenboroughs historiske krigsfilm A Bridge Too Far. Han gjorde senere mange gjesteopptredener i fjernsynsproduksjoner.
Han er far til skuespillerinnen Suzanne von Borsody. Wikipedia
Norman Foster Ramsey jr. (USA)
Fysiker, universitetslærer
Født:
27. august 1915 (109 år siden)
Døde:
4. november 2011 (96 år) (13 år siden)
Norman Foster Ramsey jr. var en amerikansk fysiker som mottok Nobelprisen i fysikk i 1989. Han mottok prisen på bakgrunn av oppfinnelsen av metoden med separerte oscillerende felt og dens anvendelse i hydrogen-maser og andre atomklokker. Han fikk tildelt halvparten av prispengene, mens den andre halvdelen ble delt av den amerikanske fysikeren Hans G. Dehmelt den tyske fysikeren Wolfgang Paul.
Ramsey studerte fysikk ved Columbia University i New York, og tok doktorgraden der i 1940. Han tok også en doktorgrad ved University of Cambridge i 1954. Fra 1947 har han undervist ved Harvard University og har siden 1966 vært Higgins professor der.
I 1949 utformet Ramsey en metode for å studere atomer gjennom å utsette dem for to separerte oscillerte elektromagnetiske felt. De interferensmønsteret som da oppstod ga muligheten til å studere atomenes egenskaper med forbedret presisjon. En sideeffekt av metoden var at atomenes svingninger i det elektromagnetiske feltet kunne benyttes til å måle tid med høy presisjon. Denne teknikken har senere blitt brukt ved konstruksjon av cesiumatomur.
På 1950-tallet deltok Ramsey i utviklingen av hydrogen-maser, en mikrobølgestrålende slektning til laseren. Wikipedia
Andy Rooney (USA)
Journalist
Fullt navn / Fødenavn:
Andrew Aitken Rooney
Født:
14. januar 1919 (105 år siden)
Døde:
4. november 2011 (92 år) (13 år siden)
Andrew Aitken Rooney var en amerikansk journalist som var kjent for sine kommentarer i CBS-programmet 60 Minutes.
Rooney var for de fleste kjent for sine underfundige funderinger over dagligdagse ting på slutten av hver episode av 60 Minutes, hvor han medvirket fra 1978 til 2011. I løpet av 2011 trappet Rooney ned fra ukentlige til månedlige innslag på programmet. Rooney hadde sin siste opptreden i 60 Minutes 2. oktober 2011, kun noen få uker før han døde.
Rooney begynte sin karriere som journalist i Stars and Stripes i 1941 som innkalt (drafted) krigsreporter. I 1943 var han en av seks korrespondenter som var med på den første amerikanske bombingen av Tyskland under Andre verdenskrig. Han var også en av de første amerikanske journalistene som besøkte konsentrasjonsleirene etter krigens slutt. Rooney ble ansatt i CBS i 1949 hvor han blant annet jobbet som medforfatter til programmet Arthur Godfrey's Talent Scouts og The Garry Moore Show. I 1978 fikk han sin faste spalte i 60 Minutes.
Rooney var gift med Marguerite til hun døde i 2004. Sammen fikk de fire barn: David, Brian, Ellen og Emily. Datteren Emily Rooney er talkshow-vert på ABC News. Wikipedia
Michael Crichton (USA)
Manusforfatter, filmprodusent, filmregissør, romanforfatter, medisinsk forfatter, science fiction-forfatter, medical writer
Fullt navn / Fødenavn:
John Michael Crichton
Født:
23. oktober 1942 (82 år siden)
Døde:
4. november 2008 (66 år) (16 år siden)
John Michael Crichton var en amerikansk forfatter, lege, filmregissør og filmprodusent. Han er i ettertid kanskje mest kjent som forfatter av Jurassic Park (1990), som i 1993 ble filmatisert av Steven Spielberg. Han har også skrevet under pseudonymene John Lange og Jeffrey Hudson. Wikipedia
Lennart Bergelin (Sverige)
Tennisspiller, tennistrener
Fullt navn / Fødenavn:
Sven Lennart Bergelin
Født:
10. juni 1925 (99 år siden)
Døde:
4. november 2008 (83 år) (16 år siden)
Sven Lennart Bergelin var en tennisspiller og tenniscoach.
Han var en av verdens ti beste mannlige amatørtennisspillere i årene 1946–55. Han var den første svensken som vant en Grand Slam-tittel, i 1948 vant han doubleturneringen i franske mesterskapet sammen med tsjekkiske Jaroslav Drobny. I løpet av sin tenniskarriere som aktiv vant han blant annet 20 svenske mesterskap.
Bergelin spilte 89 Davis Cup-kamper for Sverige hvorav han vant 63.
Etter sin aktive tenniskarriere var han lagkaptein for Sveriges Davis Cup-lag (1971–76). Han ledde laget til seier i 1975 da de i finalen slo Tsjekkoslovakia. Han var en av tennisverdens mest suksessfulle trenere, i perioden 1971–83 var han Björn Borgs personlige trenere. Borg ble i år 2000 kåret som århundredets beste svenske idrettsutøver.
I 1950 ble han tildelt Svenska Dagbladets bragdmedalje. Wikipedia
Lars Marius Furu (Norge)
Bedriftsleder
Født:
10. september 1969 (55 år siden)
Døde:
4. november 2008 (39 år) (16 år siden)
Lars Marius Brelin Furu var en norsk siviløkonom, finansanalytiker og bedriftsleder.
Furu var finansanalytiker og partner i Fondsfinans, og jobbet også tidligere i ABG Securities, Elkem og Handelsbanken. I StarMines vurdering av beste nordiske analytikere i 2005 ble han rangert helt øverst. Furu ble administrerende direktør i Wega Mining fra starten i mars 2006, og hadde stillingen frem til sin død.
Furu var styreleder i Simple Mines og styremedlem i Nussir ASA.
Furu var utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Wikipedia
Torolf Elster (Norge)
Kringkastningssjef
Født:
27. mai 1911 (113 år siden)
Døde:
4. november 2006 (95 år) (18 år siden)
Torolf Elster var en norsk journalist og forfatter. Han var kringkastingssjef i NRK fra 1972 til 1981.
Under andre verdenskrig var han i Sverige og redigerte tidsskriftet Håndslag, en publikasjon som fra 1942 ble laget i Sverige, smuglet over grensa og spredt som en illegal avis i det okkuperte Norge. Familien var flyktninger i Sverige under andre verdenskrig.
Etter krigen var han først utenriksmedarbeider, senere utenriksredaktør i Arbeiderbladet fram til 1963, avbrutt av tiden som redaktør for tidsskriftet Kontakt i perioden 1947–1954. Han var programdirektør for radioen i NRK fra 1963 til han ble kringkastingssjef i 1972, en stilling han satt i fram til 1981.
Torolf Elster skrev både samfunnsengasjerte debattbøker, romaner og kriminallitteratur. I 1982 mottok han Rivertonprisen for Thomas Pihls annen lov.
Torolf Elster var sønnesønn av forfatteren Kristian Elster d.e., sønn av forfatteren Kristian Elster d.y., gift med lyrikeren Magli Elster og far til filosofen Jon Elster. Wikipedia
Knut Mykland (Norge)
Professor, historiker
Født:
20. april 1920 (104 år siden)
Døde:
4. november 2005 (85 år) (19 år siden)
Knut Mykland var norsk historiker og spesialist på Dansketiden og 1814. Han var blant annet en av de to første professorene ved Universitetet i Bergen, en av initiativtakerne til digitalisering av folketellingen fra 1801 og mottaker av Sverre Steen-prisen.
Han begynte å studere ved Universitetet i Oslo i 1940. Men krigen førte til stans i studiene og han flyktet til Sverige og ble norsk politisoldat. Etter frigjøringa begynte han på hovedfag med Sverre Steen som veileder.
Mykland ble sammen med Alf Kaartvedt utnevnt til den første professor i historie ved det nyopprettede Universitetet i Bergen i 1957. Denne stillingen innehadde han til 1987. Han var hovedredaktør for verket Cappelens Norgeshistorie, hvor han også skrev bindene om tiden fra 30-årskrigen til Store nordiske krig og Napoleonskrigene. Da sosialhistorien fikk fornyet kraft på 1970-tallet, var Mykland en av initiativtagerne til digitaliseringen av folketellingen fra 1801. Senere dette tiåret igangsatte han det nordiske forskningsprosjektet Sentralmakt og lokalsamfunn der Danmark-Norge og Sverige-Finland ble systematisk sammenlignet.
Myklands skrivestil bar preg av grundig kildekunnskap, og han illustrerte sine poeng rikelig med uttalelser fra primærkildene, slik at sitatene var tilsynelatende helt innvevd i teksten. Professor Ståle Dyrvik beskrev det slik, dels med et sitat fra Mykland selv, i minnetalen han holdt 9. november 2006:
«Kombinasjonen av skarp problemstilling og lødig form ser ein aller tydelegast i det vesle formatet, i artiklane. Nokre av dei han skreiv om 1814, høyrer til det mest glitrande i den norske historiske litteraturen. Ein gong vi snakka om dei små arbeida hans, uttrykte han si glede over dei, men la også til: ”Husk likevel at jeg aldri har arbeidet med et ”lite” emne. Jeg har bestandig forsøkt å se det store i det små.”»
Knut Mykland ble i 1992 tildelt Admiral Carl Hammerichs minnelegat fra Fondet for dansk-norsk samarbeid. I 2003 ble han belønnet med Sverre Steen-prisen, i anerkjennelse av hans faglige tyngde og levende formidlingsstil. Han trosset sin svake helse og mottok prisen personlig under en seremoni i Stavanger. Han ble også tildelt Froland kommunes kulturpris blant annet for sitt arbeid med bygdebøkene i Mykland. Wikipedia
Anneliese Dørum (Norge)
Politiker
Født:
3. oktober 1939 (85 år siden)
Døde:
4. november 2000 (61 år) (24 år siden)
Anneliese Dørum var en norsk lærer og politiker (Ap) som var stortingsrepresentant for Akershus fra 1985 til sin død.
Hun var datter av kjøpmann Ernst Parow og hustru Agnes Løftamo. Hennes bror, tannlege Peter Parow, var gift med Anne-Kathrine Parow, som senere ble ordfører i Trondheim. Anneliese giftet seg i 1968 med førsteamanuensis i italiensk språk Hallvard Dørum fra Oppdal. Blant deres barn er professor i historie Knut Dørum.
Hun tok artium i 1959, hadde studieopphold i Tyskland og Danmark, og var utdannet adjunkt fra Norges lærerhøgskole i Trondheim. Fra 1967 var hun ansatt ved Nordby ungdomsskole på Jessheim.
Dørum var medlem av Ullensaker herredsstyre 1972–1979 og Akershus fylkesting 1976–1985. I 1980 ble hun også ansatt som fylkestingsgruppens politiske sekretær. I 1985 ble hun fast innvalgt på Stortinget. Hun hadde tidligere møtt som vararepresentant for Einar Førde en kort periode i 1981. Dørum var medlem av Stortingets finanskomité 1985–1989, Stortingets kommunal- og miljøvernkomité og Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité 1997–2000. Wikipedia
Yitzhak Rabin (Israel)
Politiker, diplomat, offiser
Født:
1. mars 1922 (102 år siden)
Døde:
4. november 1995 (73 år) (29 år siden)
Yitzhak Rabin var en israelsk politiker og general. Han var statsminister i Israel i to perioder: 1974–77 og 1992–95. I 1994 mottok Rabin Nobels fredspris sammen med Yasir Arafat og Shimon Peres. Prisen fikk de for fredsprosessen i Midtøsten, som ledet til Oslo-avtalen. Wikipedia
Sam Francis (USA)
Kunstmaler, billedhugger, grafiker
Født:
25. juni 1923 (101 år siden)
Døde:
4. november 1994 (71 år) (30 år siden)
Samuel Lewis Francis var en amerikansk kunstner.
Francis ble født i San Mateo i California, og studerte botanikk, medisin og psykologi ved University of California, Berkeley 1941 til 1943.
Han ble skadet av en flyulykke under andre verdenskrig. Han ble innlagt på sykehus i flere år og det var i denne perioden at han begynte å male. Da Francis kom ut av sykehuset gikk han tilbake til Berkeley, denne gangen til å studere kunst og kunsthistorie, der han gjorde 1948 til 1950.
Francis ble opprinnelig inspirert av de abstrakte ekspresjonistene som Mark Rothko, Arshile Gorky og Clyfford Still. Han tilbrakte 1950 i Paris, der han hadde sin første utstilling i 1952 på Galerie Nida Daus. Der han koblet til tachismen. I løpet av disse årene reiste han til slike Italia, Mexico, India, Thailand og Hongkong. Senere har han brukt litt tid i Japan, og noen tror at kunne se en påvirkning fra Zen buddhisme.
I 1963 Francis bosatte seg i Santa Monica i California. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Berkeley University i 1969. Wikipedia
Thorolf Thistel Rafto (Norge)
Professor i økonomisk historie
Fullt navn / Fødenavn:
Thorolf Sjursen
Født:
6. juli 1922 (102 år siden)
Døde:
4. november 1986 (64 år) (38 år siden)
Thorolf Thistel Rafto var professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole. Han var en aktiv tikjemper, og tjenestegjorde i RAF i England under den andre verdenskrig. Han studerte språk og historie ved Universitetet i Bergen etter krigen.
Rafto hadde et sterkt engasjement for undertrykte og forfulgte, spesielt bak jernteppet. Under et besøk i Praha i 1979 trosset han de kommunistiske myndighetene og holdt private forelesninger for studenter som var utvist fra universitetet for politisk aktivisme. Dette førte til at han ble arrestert og mishandlet av det tsjekkoslovakiske politiet. Blant annet ble Rafto slått kraftig i hodet. Han kom seg aldri etter skadene og døde etter lang tids sykeleie i 1986. Wikipedia
Ole Olsen (Norge)
Komponist, dirigent, musikkforsker
Født:
4. juli 1850 (174 år siden)
Døde:
4. november 1927 (77 år) (97 år siden)
Ole Olsen var en norsk komponist.
Ole Olsens far var kirkeorganist. Ole var en musikalsk gutt, og som 6 – 7 åring var han vikar for faren.
På denne tiden fantes det ikke aviser. Derfor gikk en politibetjent rundt i byen og leste opp kunngjøringer og auksjonsplakater. Ole fikk jobb som trommeslager. Når folk hørte trommingen, visste de at det ville bli lest opp en kunngjøring.
Fra 1870 til 1874 studerte han ved musikkonservatoriet i Leipzig. Han komponerte sin første symfoni i G-dur og begynte på operaen Stig Hvide.
Han bosatte seg senere i Christiania (Oslo) hvor han arbeidet som komponist og musikklærer. I årene 1877–80 vikarierte han som dirigent i Musikkforeningen mens Johan Svendsen var i utlandet. I 1879 giftet han seg med pianofabrikanten Karl Hals' datter Marie. I 1884 ble han dirigent for annen brigades musikkorps (byttet senere navn til Forsvarets Stabsmusikkorps) i Oslo, og var 1899–1919 armémusikkinspektør med majors rang. Han var også aktiv i Kunstnerforeningen. Som frimurer var han aktiv i Den norske Frimurerorden hvor han ledet Frimurerorkestret og komponerte leilighetsverk til ordenens jubiléer og høytidsdager.
Ole Olsen som var medlem i Nordlendingenes Forening (1894),var den som foreslo «Nord-Norge» som et strategisk begrep på landsdelen. Han var på denne tiden spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler.
Mest kjent av Ole Olsens verker er i dag antagelig Solefaldssang fra eventyrkomedien Svein Uræd til tekst av Nordahl Rolfsen. Svein Uræd ble uroppført på Centraltheatret i Kristiania i 1890. Olsen hadde 24 år tidligere skrevet en opera med tittelen Stig Hvide, som imidlertid aldri ble oppført. Olsen skrev også operaen Lajla.
Olsen skrev også poetiske tekster. Han skrev selv teksten til flere av sine operaer. En skriftsamling, kalt Digte, ble utgitt etter hans død. I 1978 utga Erik Bye og Birgitte Grimstad platen En dobbel deylighet med blant annet Petter Dass' Fiskevise tonesatt av Ole Olsen.
Olsen prøvde også å få laget en egen norsk marsj-stil. Dette gjorde han ved å komponere marsjer som hadde innslag av folketoner. Han fikk mye kritikk for dette og lagde bare noen få marsjer.
Kjent er også "11 klaverstykker", stykker for klaver i nasjonalromantisk stil. Han laget også en suite for klaver og strykere basert på disse stykkene.
I 2010 ble det utgitt en nyinnspilt cd med musikk av Ole Olsen, fremført av Latvias symfoniorkester (Latvian National Symphony Orchestra) under ledelse av den norske dirigenten Terje Mikkelsen. Cd-en er utgitt på det svenske plateselskapet Sterling under tittelen Asgaardsreien, Symphony in G, Suite for string orchestra. Åsgaardsreien er et symfonisk dikt som Olsen komponerte i 1876 med utgangspunkt i et verk av dikteren Johan Sebastian Welhaven. Den "Suite for string orchestra" som cd-en inneholder, er musikken til ovennevnte Svein Uræd. Wikipedia