Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
Dagen i dag 21. November
Navnedag i dag
Historiske hendelser
Wikipedia_21-11.2004
15 år siden
Wikipedia
2004: Spillkonsollen Nintendo DS blir lansert i USA
Nintendo DS (Dual Screen eller Developers' System, noen ganger forkortet til NDS eller bare DS) er en håndholdt spillkonsoll lansert av Nintendo i 2004 (mars 2005 i Norge). Den har støtte for 3D-grafikk, og har to skjermer, hvorav den nederste er en berøringsskjerm. Konsollen har også en mikrofon, som kan brukes i spill hvor dette er implementert. DS hører til i Nintendo DS-familien.

DSen kan lukkes igjen, slik at skjermene står mot hverandre, noe som beskytter skjermene mot å få riper, og også beskytter av/på-knappen slik at DSen ikke kan bli aktivert under transport.

Nintendo DS kan også kobles opp mot internett ved hjelp av Wi-Fi, blant annet i spillene Tony Hawk's American Sk8land, Animal Crossing: Wild World, Metroid Prime: Hunters og Mario Kart DS.

I likhet med Game Boy Advance SP bruker DSen ikke vanlige batterier, men et oppladbart batteri som kan lades opp med en medfølgende lader. Batteritiden er på rundt ti timer når batteriet er fullt oppladet.

I 2006 slapp Nintendo ut en redesignet versjon av Nintendo DS under navnet Nintendo DS Lite, som blant annet har et mer kompakt design og lysere skjerm. Wikipedia
Wikipedia_21-11.1969
50 år siden
Wikipedia
1969: Den første ARPANET-tilkoblingen, som var forløperen til Internett, blir opprettet
Advanced Research Projects Agency Network (ARPANET) var et datanettverk som senere utviklet seg til Internett. Det ble etablert i 1968, vokste hurtig og fungerte som et laboratorium for utviklingen videre frem til 1982. ARPANET baserte seg på pakkesvitsjing. Advanced Research Projects Agency (ARPA; senere omdøpt til Defense Advanced Research Projects Agency, DARPA), som er en sivil del av USAs forsvarsdepartement, sponset og ledet utviklingen.

ARPANET bestod i begynnelsen av fire noder, hver node var en liten datamaskin kjent som en IMP («Interface Message Processor»), som bygde på en idéen Wesley Clark kom opp med. IMP-maskinene fungerte som en router, og var tilkoblet hverandre vha. en 56 kbit/sekund digital leid linje. De første fire ble installert ved UCLA (hvor Kleinrock hadde opprettet et nettverksmålingssenter), Stanford Research Institute (SRI, hvor Doug Engelbart hadde laget «NLS», et hypertekstsystem), UCSB (University of California, Santa Barbara) og University of Utah.

Den første ARPANET-tilkoblingen ble opprettet 21. november 1969 mellom en IMP ved UCLA og en IMP ved SRIs Augmentation Research Center. 5. desember 1969 var alle de fire nodene i nettverket tilkoblet. Wikipedia
Wikipedia_21-11.1916
103 år siden
Wikipedia
1916: HMHS Britannic blir torpedert og forliser på vei fra England til Tyrkia, 1109 omkommer
HMHS «Britannic» (bygget som RMS «Britannic») var det største skipet i Olympic-klassen og ble bygget som verdens mest luksuriøse og sikreste passasjerskip, som skulle gå i rute mellom Europa og New York. Skipet tilhørte White Star Line og var søsterskipet til RMS «Titanic» og RMS «Olympic». RMS «Britannic» var under bygging da søsterskipet «Titanic» sank på sin jomfrutur i 1912. Noen av de skjebnesvangre designsvakhetene på «Titanic» ble utbedret på «Britannic» før hun ble ferdigbygget. Skipet ble sjøsatt 26. februar 1914, og ble satt inn i tjeneste 23. desember 1915. Skipet sank den 21. november 1916 etter å ha gått på en mine eller en torpedo.

Ved begynnelsen av første verdenskrig ble skipet rekvirert av den britiske marinen for å fungere som et hospitalskip. «Britannic» seilte fem vellykkede turer mellom Storbritannia og Gallipoli-fronten for å hente sårede, britiske soldater fra felttoget i Tyrkia. På den sjette turen sank skipet etter en stor eksplosjon på vei til Tyrkia, 21. november 1916. Det har vært mange undersøkelser for å finne ut om senkningen var et resultat av en mine eller en torpedo skutt fra en tysk ubåt, uten at en konklusjon har blitt nådd.

Vraket ble funnet i 1976 på 120 meters dyp av en ekspedisjon ledet av Jacques-Yves Cousteau. Wikipedia
<<
21. November
>>