24. November

Lucky Luciano (USA)

Gangster, mafia boss (capo dei capi)

Fullt navn / Fødenavn:
Salvatore Lucania

Født:
24. november 1897 (125 år siden)

Døde:
26. januar 1962 (64 år) (61 år siden)

Charles «Lucky» Luciano var en italiensk-amerikansk mafioso og forbryter.

I en alder av ti år, flyttet familien fra Sicilia til USA. Luciano begynte tidlig å tjene penger ved å få andre barn til å betale for hans beskyttelse. De som ikke betalte, fikk juling. I 1916 ble Luciano medlem av «Five Points Gang», som ble mistenkt av politiet for å stå bak en rekke drap. Allerede i 1920 arbeidet Luciano for forskjellige gangstere, slik møtte han fremtidens legendariske mafiosoer som Frank Costello, Vito Genovese og Carlo Gambino. Men det Luciano ble kjent for, var å bli den første italienske gangsteren til å rekruttere jøder og andre gangstere av ikke-italiensk opprinnelse, som hans framtidige venner og underordnede. Noen av dem var Meyer Lansky og Benjamin «Bugsy» Siegel, som begge spilte en stor rolle i utviklingen av organisert kriminalitet gjennom 1900-tallet. Luciano skal ha utpresset sine egne elever på skolen for penger, men Lansky skal ha nektet og forsvart seg mot den tøffe Luciano. Etter den dagen, fikk Luciano et helt annet perspektiv på jøder og utlendinger fra andre kulturer, og skal ha blitt imponert av den tøffe gutten. Lansky introduserte Luciano for Siegel og de ble alle bestevenner med Costello, Adonis, Anastasia og Lucchese. Ved å begynne å organisere gambling, prostitusjon, smugling av våpen, narkotika og alkohol, var Luciano og hans gjeng «The Young Turks», godt på vei oppover i underverdenen i New York City.

På begynnelsen av 1920-tallet, ble «The Young Turks» og Luciano oppsøkt av Arnold Rothstein, som var kjent for å fikse idrettsresultater «World Series» i 1919. Rothstein hadde fabrikker i Skottland som produserte whisky, og ville distribuere den i New York, og dette var i forbudstiden i USA. Rothstein var også av jødisk opprinnelse og hadde en hjerne som utkonkurrerte alle. På denne tiden var det to store bosser i New York som dominerte all organisert kriminalitet, begge med over 500 soldater på hver side og begge var desperate til å slå ut den andre. Den ene var Joe «The Boss» Masseria og den andre var Salvatore Maranzano. Spenningen hadde vært stor mellom dem helt siden begynnelsen på 1920-tallet og Rothstein ville derfor ikke oppsøke noen av dem, siden han trodde han kunne blitt drept. Men Luciano hadde jødiske partnere og var ikke kjent for å ha tatt parti mellom enten Masseria eller Maranzano. Luciano og Rothstein ble straks partnere og tjente sammen store beløp på den ulovlige distribusjonen av whisky.

Men dette førte også til at Charlie Luciano og «The Young Turks» etter hvert ble oppfattet som rivaler av de to store forbryterlederne, og de ville ha en andel av den ulovlige brennevinsdistribusjonen.

På midten av 1920-tallet ble Luciano med Masseria og ble slik en del av de store familiene som hersket i New York. Luciano valgte Masseria på grunn av den store whisky-handelen de hadde, var det en intens kamp om å kontrollere den. Luciano ble en av lederne i en gjeng kalt «Morello-gjengen» som Masseria var overhode for. Maranzano mislikte sterkt den nye alliansen og etter flere drapsforsøk på både Luciano og vennene hans, bestemte Luciano seg for å drive sitt eget spill. Han satte opp operasjoner rundt omkring i New York, men ble kidnappet av Maranzanos menn som både knivstakk og slo ham. Luciano ble lagt igjen ved Staten Island for å dø, men overlevde og klarte å komme seg til et sykehus. «Jeg var heldig», sa Luciano til Lansky, og Lansky svarte: «Ja, du er 'Lucky Luciano'».

Luciano sverget hevn over Maranzano, og forsto at hans kjære venn Gaetano «Tommy» Reina, en annen mellomleder i Masserias organisasjon, hadde også spilt begge sider og forrådt ham til Maranzano. I tillegg hadde Rothstein blitt myrdet på sitt hotellrom, angående en spillegjeld, men det er aldri blitt bevist om det bare var rykter eller om Maranzano eller Masseria hadde noe å gjøre med det. Dette førte til at Luciano skjønte at det brant under føttene på ham, og måtte prøve å komme ut av den trusselen han var i fra dem begge. Han sendte en av hans «Turks» for å drepe Reina, og dette var den fremtidige mafiabossen Vito Genovese. Drapet på Reina utløste bandekrigen Castellammarese-krigen i 1926.

I 1962 døde Charles «Lucky» Luciano i en alder av 64 år av et hjerteinfarkt etter dårlig helse de siste årene. Dette skjedde ved Napoli internasjonale lufthavn. Han ble begravet på St. John`s Cemetery i New York. Wikipedia