Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
3. November

Om dagen

3. November er dag 307 i 2019, og er i uke 44. Det er 58 dager igjen av året.
Historie
Wikipedia_3-11.1973
46 år siden
Wikipedia
1973: Den siste romsonden i Mariner-programmet, Mariner 10, skytes opp
Mariner 10 var den siste romsonden i det amerikanske Mariner-programmet. Den ble skutt opp 3. november 1973 og fløy forbi både planeten Merkur og planeten Venus. Mariner 10 var også den første romsonden som brukte en planets gravitasjonsfelt for å endre fart og lengderetning.

Målene med romsonden var å undersøke atmosfæren og overflaten på Merkur og Venus. Sekundære mål var å få erfaring med såkalte dual planet gravity assists, der sonden skulle utnytte tyngdekraften fra de to planetene til å endre fart og retning. Mariner 10 ble den første romsonden til å utnytte denne metoden som senere ble benyttet av Voyager 1, Cassini-Huygens samt romsonden Ulysses.

Mariner 10 ble skutt opp 3. november 1973, omtrent to år etter Mariner 9. I løpet av de første ukene etter oppskytningen ble kameraet i romsonden testet ved å returnere fem mosaikkbilder av jorden, samt seks i fra Månen. Månen sin nordpol ble også ytterligere fotografert der tidligere dekning var dårlig.

Mariner 10 passerte planeten Venus 5. februar 1974 og var på det nærmeste 5 768 km unna. Med ultrafiolette kameraer var det mulig å se skylag som knapt var synlige i vanlig lys. Man har også kunnet se disse skylagene med ultrafiolette kameraer fra jorden, men detaljene sett fra Mariner 10 overrasket mange.

Etterpå gjorde Mariner 10 tre forbiflyginger av planeten Merkur. Den første forbiflygingen fant sted 29. mars 1974, den andre 21. september 1974 og den tredje og siste fant sted 16. mars 1975. Romsonden kartla rundt 40 % av overflaten til planeten og oppdaget en tynn atmosfære og et magnetfelt.

Undersøkelsen ble avsluttet 24. mars 1975 da romsonden gikk tom for drivstoff. Romsonden går nå i bane rundt solen, men elektronikken ombord er mest sannsynlig skadet av strålingen fra solen. Wikipedia
Wikipedia_3-11.1957
62 år siden
Wikipedia
1957: Sputnik 2 med romhunden Laika om bord, ble skutt opp av Sovjetunionen
Sputnik 2 var det andre romfartøyet som ble sendt opp i bane rundt jorda 3. november 1957. Ombord var også hunden «Laika» som ble den første levende skapning i bane rundt jorden. Sputnik 2 var en fire meter høy, kjegleformet kapsel, bunnen hadde en diameter på to meter, sputnik 2 veide 508 kg. Den inneholdt flere rom for radiosendere, et telemetrisystem, en programmeringsenhet, temperaturkontrollsystem for kabinen og vitenskapelige instrumenter. «Laika» lå i en separat kabin.

Det ble hevdet at Laika overlevde i flere dager i verdensrommet, men etter hvert kom sannheten fram at hunden hadde dødd fem til sju timer etter oppskytning, antagelig av overoppheting.

Sputnik 2 ble skutt opp fra det som nå er Bajkonur-kosmodromen i Kasakhstan 3. november 1957 klokken 03.30.42 norsk tid. Bæreraketten var av samme type som for Sputnik 1, en lettere modifisert utgave av langdistanseraketten R-7. Bærerakettens kjernetrinn med Sputnik 2 på toppen ble plassert i en bane på 212 km x 1660 km med en inklinasjon på 65,33° og en omløpstid på vel 1 time og 43 minutter.

Under hele ferden forble Sputnik 2 festet til kjernetrinnet. Sovjeterne valgte dette for at trinnets telemetrisystem kunne brukes til å sende data fra Sputnik 2 til bakkestasjoner.Sputnik 1 var en enorm og uventet suksess som fikk langt større oppmerksomhet verden over enn noen kunne ha ant på forhånd. Den sovjetiske parti- og statslederen Nikita Khrustsjov forstod umiddelbart hvilken kolossal propagandaverdi som lå i romfarten for det kommunistiske system. Få dager etter oppskytingen av Sputnik 1 var han i kontakt med Sergei Pavlovitsj Koroljov. Den 12. oktober 1957 ga Khrustsjov ordre til Koroljovs gruppe om å komme opp med en enda mer bemerkelsesverdig bragd til markeringen av 40-årsjubileet 7. november 1958 for dannelsen av Sovjetunionen. Wikipedia
Wikipedia_3-11.1950
69 år siden
Wikipedia
1950: Air India Flight 245 styrtet inn i Mont Blanc. Alle 48 ombord omkommer
Air India Flight 245 var et Air India passasjerfly som styrtet inn i Mont Blanc 3. november 1950.

Flyet med 40 passasjerer og 8 i besetningen fløy ruten Bombay-Istanbul-Genève-London. Over Frankrike fløy det inn i Mont Blanc og alle ombord omkom. Wikipedia
Fødsler
42 år
Antonio Pettigrew (Sprinter)
1967 - 2010

Antonio Pettigrew (USA)

Sprinter, friidrettsutøver

Født:
3. november 1967 (51 år siden)

Døde:
10. august 2010 (42 år) (Spiserørskreft) (9 år siden)

Antonio Pettigrew var en amerikansk friidrettsutøver. Han vant gullmedaljen på 400 meter under VM i friidrett 1991 i Tokyo. I samme mesterskap fikk han sølv på 4 x 400 meter stafett.
Under OL 2000 i Sydney var han med på det amerikanske laget som vant gull på 4 x 400 m stafett.
Han har også tre VM-gull i stafett – 1997, 1999 og 2001. I mai 2008 innrømmet Pettigrew å ha dopet seg på EPO og veksthormoner, som et resultat av dette ble han utestengt i to år.
Pettigrew ble funnet død i sin egen bil i Chatham County, Nord-Carolina, 10. august 2010. Han tok overdose på et medikament som inneholdt stoffet difenhydramin. I tiden ved hans død arbeidet han som assistenttrener ved University of North Carolina. Wikipedia

67 år
Bert Jansch (Musiker)
1943 - 2011

Bert Jansch (Skottland)

Musiker, sanger, gitarist

Fullt navn / Fødenavn:
Herbert Jansch

Født:
3. november 1943 (76 år siden)

Døde:
5. oktober 2011 (67 år) (8 år siden)

Herbert Jansch, kjent som Bert Jansch, er en skotsk folkemusiker og en av grunnleggerne av bandet Pentangle.
Han er født i Glasgow, og spesielt tidlig i karrieren ble han karakterisert som en britisk Bob Dylan. Dette er imidlertid villedende, da Janschs arbeide alltid har vært instrumentbasert, mens Dylans musikk primært er basert på tekstene.
Jansch regnes gjerne som en av tidenes fremste akustiske gitarister, og har øvd innflytelse på artister som Johnny Marr, Bernard Butler, Led Zeppelin og Neil Young. I Norge har gitarister som Lillebjørn Nilsen og Finn Kalvik spesielt latt seg inspirere av hans fingerspill.
Selv var Jansch på 60-tallet sterkt inspirert av gitaristen Davey Graham og folkesangere som Anne Briggs. Wikipedia

<<
3. November
>>