Tilbudet varer til og med 31. desember 2024.
Vi elsker kurver! Derfor tilbyr vi også dameklær samt undertøy i store størrelser. Vi har også et stor sortiment av hjelpemidler.
20. September
Historie
1996: Den kjente motstandsmannen Max Manus dør, 81 år gammel
Under felttoget i Norge i 1940 kjempet Manus i Gösta Benckerts kompani på Kongsvinger festning og videre i Glåmdalen. Etter kampene i Sør-Norge begynte han å arbeide med illegale aviser (Vi vil oss et land) i motstandsbevegelsen. I januar 1941 holdt han på å bli arrestert i sin leilighet i Vidars gate, og han forsøkte å flykte ved å kaste seg ut av vinduet.
Han havnet på Ullevål sykehus, der han også lyktes i å flykte igjennom vinduet og kom seg etter en lang flukt gjennom Sverige, Russland og Afrika, ombord på troppetransportskipet «Empress of Asia», og ble med rundt Kapp det gode håp, til Canada, hvor han reiste med en konvoi til Storbritannia. Tilsammen tok denne flukten syv måneder.
I Storbritannia ble han innrullert i Kompani Linge og i mars 1943 ble han sluppet i fallskjerm over Norge sammen med Gregers Gram for å gjennomføre «Operasjon Mardonius». Han ble medlem av den senere så kjente Oslogjengen, som av britene ble ansett som Europas beste sabotasjegruppe under andre verdenskrig. Sammen med blant andre Gunnar Sønsteby og Gregers Gram deltok han også i operasjonene «Derby» og «Bundle», som hadde som oppgave både shippingsabotasje og å produsere illegal propaganda. Wikipedia
1970: Den sovjetiske romsonden Luna 16 lander på Månen, og samler inn prøver av overflaten
1633: Bybrann i Stavanger. Halvparten av byens hus brenner ned
Hele 75 prosent av bebyggelsen gikk opp i flammer. Mariakirken, rådhuset, bispeboligen og sokneprestens hus strøk med. Det samme gjorde to bygninger på Kongsgård, hvor blant annet leidangsskinnene og landskyldskornet og smøret var oppbevart. Biskopen mistet alt han eide. Det samme gjorde bispeenken Mette Scavenius som: ”gerådet udi fattigdom”, i likhet med de fleste andre innbyggerne som mistet hus og eiendeler.
Behovet for hjelp etter brannen var stort, og et viktig bidrag til gjenreising av bebyggelsen kom fra kongen selv. Han bestemte at 100 riksdaler skulle overføres fra stiftets kirker til Stavanger for ågjøre situasjonen lettere. Også riksstyret kom til hjelp, og bestemte at alle skadelidte skulle være fritatt for skatt i tre år.
Bybrannen i 1633 gjorde sterkt inntrykk på innbyggerne i Stavanger. Og i lang tid senere ble den betraktet som et viktig tidsskille i byens historie: ”Forinden byen brendte”, er utrykk som brukes i gamle protokoller. Byhistorisk Forening Les mer...
Fødsler
Alex Pullin (Australia)
Snøbrettkjører
Født:
20. september 1987 (37 år siden)
Døde:
8. juli 2020 (32 år) (Drukningsulykke) (4 år siden)
Alex Pullin var en australsk snøbrettkjører som konkurrerte i snowboardcross. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble utslått i kvartfinalen.
8. juli 2020 druknet Pullin under en fisketur utnfor Palm Beach i Queensland, Australia. Wikipedia
Elin Sogn (Norge)
Skuespiller, filmskuespiller
Født:
20. september 1971 (53 år)
Elin Siobhan Sogn er en norsk skuespiller. Da Elin Sogn og familien flyttet tilbake til Norge, bosatte de seg i Kongsberg. Elin Sogn begynte sin profesjonelle skuespillerkarriere på Den Nationale Scene i Bergen.
Sin scenedebut der hadde hun som den unge jenten i «Nora Scheherazades drømte liv». Etter 3 år i Bergen, flyttet Sogn til Oslo for å ta rollen som «Julie Anker-Hansen» i såpeserien Hotel Cæsar på TV 2. Etter ha spilt rollen i 4 år, valgte Elin Sogn å ta en pause fra TV-serien for å være med i andre teaterprosjekter. Sogn kom tilbake på settet til Hotel Cæsar i 2005 og var en sentral person i handlingen frem til hun tok mammapermisjon like før sommeren 2009. Karakteren hennes, Julie, reiste da til Paris. Sogn returnerte til settet våren 2010, og ble gradvis mer med i serien igjen.
Sommeren 2007 og 2008 var hun med på et utendørs sommerteater på Kongsberg, Gjeterbarna og huldras hemmelighet. Der hadde Sogn rollen som huldra. I 2017spilte hun hovedrollen i Sommermusicalen "Den Gode Hensigt" i Svelvik, med musikk og tekst av Christin Grilstad Prøis og regi av Ole Christian Øen. Wikipedia
Samira Munir (Norge)
Politiker
Født:
20. september 1963 (61 år siden)
Døde:
11. november 2005 (42 år) (18 år siden)
Samira Munir var en norsk politiker (H).
Munir, bystyrerepresentant i Oslo, var en uttalt kritiker av det hun så på som kvinneundertrykkelse i islamske miljøer, og hadde mottatt flere drapstrusler på grunn av sine standpunkter.
Munir omkom da hun ble påkjørt av toget mellom Rosenholm og Kolbotn stasjon 11. november 2005. Wikipedia
Peter Phelps (Australia)
Skuespiller
Født:
20. september 1960 (64 år)
Peter Phelps er en australsk skuespiller. Han er mest kjent for rollen som «Peter Church» i TV-serien «Politiagentene», men har også hatt roller i serier som «Baywatch» og «Sons and Daughters». Wikipedia
Egil Grandhagen (Norge)
Misjonær, skribent
Fullt navn / Fødenavn:
Egil Johan Grandhagen
Født:
20. september 1947 (77 år siden)
Døde:
20. mai 2020 (72 år) (4 år siden)
Egil Johan Grandhagen var en norsk generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) fra 1982 til 2001.
Grandhagen var cand.theol. fra Menighetsfakultetet i Oslo og hadde også offisersutdannelse fra Forsvaret. Han var assisterende heimesekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) 1972–1973, styrer på Soltun soldatheim 1973-–1976, assisterende heimesekretær ved hovedkontort i NLM fra 1976, assisterende generalsekretær fra 1979 og generalsekretær i fra 1982 til 2001. Han var deretter lærer og veileder på Fjellhaug utdanningssenter.
Han skrev bøkene Du er dyrebar i Herrens øyne (1996), Med den kraft Herren gir (1997), Oppdraget er ikke fullført (1999), og en rekke hefter, som Alle har rett på evangeliet, I Kristi sted og Det gjelder livet.
Kjell Grandhagen, sjef for Forsvarets etterretningstjeneste (2010-2016), var hans bror. Wikipedia
Torkild Brakstad (Norge)
Fotballspiller, fotballtrener
Født:
20. september 1945 (79 år siden)
Døde:
14. mai 2021 (75 år) (3 år siden)
Torkild Brakstad var en norsk fotballspiller og -trener.
Han spilte, som broren Erik Brakstad, for hjembyens Molde (A-laget 1962–1978, derav 104 kamper i eliteserien 1974–78 og 12 mål), samt representerte Norges herrelandslag i fotball (tre kamper i 1974). Brakstad var trener i Molde i flere perioder som spillende (1969–74 og 1976) og hovedtrener (1980–81, 1986). Senere trente han Tromsø (1983–84) der han la grunnlaget for opprykket til 1. divisjon fotball for herrer 1985, og hadde to korte opphold i Rosenborg og Molde (1986).
Brakstad var utdannet adjunkt og lærer i Molde kommune. Wikipedia
Monica Zetterlund (Sverige)
Sanger, skuespiller, jazzmusiker, filmskuespiller
Født:
20. september 1937 (87 år siden)
Døde:
12. mai 2005 (67 år) (Boligbrann) (19 år siden)
Monica Zetterlund, var en svensk sanger og skuespiller.
Etter at hun hadde begynt å spille i svenske og danske jazzbands ble hun i 1960-årene verdensberømt gjennom samarbeidet med amerikanske musikere som Thad Jones, Zoot Sims og Bill Evans. Skiva «Waltz for Debby» med Bill Evans Trio blir betraktet som en av jazzhistoriens klassikere. Ved siden av amerikanske jazzstandards var hun også kjent for jazztolkninger av svenske folkemelodier og andre sanger med svensk tekst, som «Jag vet en dejlig rosa» eller «Att angöra en brygga». Hun deltok i Eurovision Song Contest for Sverige i 1963, med melodien «En gång i Stockholm».
Zetterlund gjorde også stor suksess i revyer på 60- og 70-tallet med bl.a Povel Ramel og Hasse & Tage samt i en rekke filminnspillinger hvorav hun ble nominert til Oscar (best foreign actress) for rollen som Ulrika i Utvandrerne. Forfatteren og skuespillerkollegaen Tage Danielsson beskrev Monica Zetterlund på denne måten: «en blond negress från Värmlands huldraskogar doftande av logar – ett lingonris som satts i ett cocktailglas...»
Monica Zetterlund var i de siste årene av sitt liv sterkt plaget av ettervirkningene av en ryggskade hun pådro seg som ung. Hun døde i en boligbrann den 12. mai 2005, etter selv å ha ringt brannvesenet da hun oppdaget brannen. De klarte imidlertid ikke å komme tidsnok til å få den nokså bevegelseshemmede, 67 år gamle artisten ut. Wikipedia
Sophia Loren (Italia)
Skuespiller, modell, sanger, selvbiograf, skjønnhetskonkurransedeltager
Fullt navn / Fødenavn:
Sofia Scicolone
Født:
20. september 1934 (90 år)
Sophia Loren er en italiensk skuespiller.
Loren vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rollen som Cesiria i filmen To kvinner (1960). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble Loren kåret til tidenes 21. største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.
I 2008 spilte Loren i musikalen Nine sammen med Oscar-vinnerne Daniel Day-Lewis, Marion Cotillard, Penélope Cruz, Judi Dench og Nicole Kidman med Oscar-nominerte Kate Hudson og Grammy Award-vinner Fergie i biroller. Filmen hadde premiere i november 2009. Wikipedia
Hans von Borsody (Tyskland)
Skuespiller
Fullt navn / Fødenavn:
Hans Eduard Herbert von Borsody
Født:
20. september 1929 (95 år siden)
Døde:
4. november 2013 (84 år) (10 år siden)
Hans Eduard Herbert von Borsody var en tysk skuespiller.
Han ble født i en kunstnerfamilie; faren Eduard von Borsody var filmregissør og moren Maria von Borsody fiolinist. Onkelen Julius von Borsody var Østerrikes første filmarkitekt. Familien flyttet til Berlin da han var tre år, og fikk rikstysk statsborgerskap. Under annen verdenskrig reiste de tilbake til Wien på grunn av bombeangrepene.
Etter Abitur og et fotografistudium arbeidet Borsody først ved Den grafiske lære- og forsøksanstalt i Wien, før han studerte skuespill fra 1950 til 1952 ved Max Reinhardt-seminaret. Deretter ble han en av de mest populære skuespillere i de såkalte Heimatfilmene i 50-årene, men spilte også på teater. På 1970-tallet var han sjelden å se på film, et unntak var hans fremragende rolle i Richard Attenboroughs historiske krigsfilm A Bridge Too Far. Han gjorde senere mange gjesteopptredener i fjernsynsproduksjoner.
Han er far til skuespillerinnen Suzanne von Borsody. Wikipedia
Anne Meara (USA)
Skuespiller, komiker
Født:
20. september 1929 (95 år siden)
Døde:
23. mai 2015 (85 år) (9 år siden)
Anne Meara var en amerikansk komiker og skuespillerinne. Hun var født i en irsk katolsk familie i New York City. Hun og Jerry Stiller er foreldre til skuespillerne Ben og Amy Stiller. Wikipedia
Red Mitchell (USA)
Forfatter, Komponist, jazzmusiker, låtskriver, sangtekst
Fullt navn / Fødenavn:
Keith More Mitchell
Født:
20. september 1927 (97 år siden)
Døde:
8. november 1992 (65 år) (31 år siden)
Keith More (Red) Mitchell var en amerikansk jazzmusiker (kontrabass og piano), kjent i Norge for sitt samarbeid med flere skandinaviske jazzmusikere.
Mitchell var skolert på piano, saksofon og klarinett, men var i sin første jazztrio utøver på kontrabass (1947), etter å ha studert ved Cornell University og på en tid da han var i US Army.
Mitchell samarbeidet i sin «østkyst-periode» med Jackie Paris, Mundell Lowe, Chubby Jackson, Charlie Ventura, Woody Herman, Red Norvo, Gerry Mulligan; på vestkysten arbeidet han med André Previn, Shelly Manne, Hampton Hawes, Billie Holiday, Ornette Coleman, Barney Kessel o.a., samt medvirket i film- og TV-musikk og i dokumentarer om Tal Farlow og Zoot Sims; han var i så måte «førstebassist» hos selskapet MGM.
På 1960-tallet var han i egen kvintett, og utviklet etterhvert en spesiell bass-stemming, benevnt fifth-tuned (kvint-stemt) ala det man finner på fiolin og cello; en teknikk som avstedkom flere nyvinninger i faget og ble adoptert av flere samtidige utøvere. Mitchell hadde flere seminar rundt bass-spillet, benevnt «Communication», «Bass Workshop» og «The Fifth-Tuned Bass», som ble fulgt av bl.a. Charlie Haden.
I 1968 flyttet han til Stockholm og innledet sitt lange samarbeid med skandinaviske jazzmusikere, også norske. Mitchell var fast bassist på jazzklubben Stampen og ga ut plater med bl.a. Putte Wickman (Stockholm '81, 1981). Han vant den svenske Grammy (1986, 1991) for sine utgivelser som pianist, bassist og også vokalist, samt hans komposisjoner og lyriske nedtegnelser. Mitchell var artist ved Kongsberg Jazzfestival i 1976 og 1987, og hadde plateinnspillinger med Karin Krog (1977 og I Remember You, 1980). Han bistod i Jan Erik Volds memorering rundt Billie Holliday, sammen med Nisse Sandström, Terje Venaas og Egil Kapstad (Den dagen Lady Day døde, 1986); samt medvirket med Ole Jacob Hansen (1982). Med Laila Dalseth utga han Time for love (1986).
Andre samtidige som han arbeidet med var amerikanske Clark Terry, Lee Konitz, Herb Ellis, Jim Hall, Joe Pass, Kenny Barron, Hank Jones, Bill Mays, Warne Marsh, Jimmy Rowles, Phil Woods, Roger Kellaway (åtte utgivelser 1987-1992) og andre.
I 1991 var han med Horace Parlan i en mye omtalt turné til Moskva, og påfølgende utgivelse. Han bosatte seg i Oregon 1992, og etter hans død (hjerneslag) ble hans lyrikk utgitt, og en biografi er også under utarbeidelse av hans kone. «Red Mitchell Memorial Fund Scholarship» ble etablert og først delt ut i 1997 til Larry Holloway. Wikipedia
Rolf Kirkvaag (Norge)
Programleder, journalist
Født:
20. september 1920 (104 år siden)
Døde:
24. januar 2003 (82 år) (Kreft) (21 år siden)
Rolf Wilhelm Kirkvaag, død 24. januar 2003 i Oslo) var en norsk journalist og programleder i NRK. Med sin store suksess som programvert i radio og TV fikk han stjernestatus. Kirkvaag regnes av mange som Norges første kjendis. Wikipedia
Einar «Jeja» Gundersen (Norge)
Fotballspiller
Født:
20. september 1896 (128 år siden)
Døde:
29. oktober 1962 (66 år) (61 år siden)
Einar «Jeja» Gundersen var en norsk landslagsspiller i fotball. Han var en målfarlig spiller som var spesielt kjent for hodespillet sitt fra sin posisjon på indre venstre. Det finnes ingen eksakt statistikk for hvor mange mål «Jeja» scoret i sin klubbkarriere, men det anslås at han scoret omtrent 500 mål på 400 kamper. Wikipedia
Dødsfall
Erik Ninn-Hansen (Danmark)
Politiker, høyesterettsadvokat
Født:
12. april 1922 (102 år siden)
Døde:
20. september 2014 (92 år) (10 år siden)
Erik Ninn-Hansen var en dansk høyesterettsadvokat og konservativ politiker. Wikipedia
Burhanuddin Rabbani (Afghanistan)
Politiker
Født:
1940 (84 år siden)
Døde:
20. september 2011 (71 år) (Selvmordsangrep i sitt hjem) (13 år siden)
Burhanuddin Rabbani var en etnisk tadsjiker og var den politiske lederen av Nordalliansen i Afghanistan.
Rabbani studerte islamsk juss og teologi i fire år ved universitetet i Kabul. Senere studerte han ved Al-Azharuniversitetet i Kairo, der han utviklet nære bånd til lederskapet i Det muslimske brorskap. Ved universitetet i Kairo tok han høyere grads eksamen i islamsk filosofi. Rabbani returnerte til Afghanistan i 1968.
I Afghanistan ble han i 1972 leder av det islamistiske partiet Jamiat-e Islami. I 1974 ble han forsøkt arrestert da afghansk politi tok seg inn på Universitetet i Kabul, hvor han studerte våpen. Han klarte, med hjelp fra andre studenter, å rømme til landsbygden. I 1975 prøvde han seg på et kupp mot president Mohammed Daoud Khan i den daværende Republikken Afghanistan. Det var mislykket, og han flyktet til Pakistan.
Etter revolusjonen i 1978 begynte han å kjempe mot regjeringen. Sovjetunionen involverte seg i konflikten fra, og Rabbani kjempet hele denne perioden til uttrekningen i 1989. Etter uttrekningen fortsatte han å kjempe mot regjeringen, frem til den falt i april 1992, og terroristene tok kontroll over landet.
I 1992 ble han utnevnt til president av Afghanistans Islamske Råd (og dermed leder av landet), frem til Kabul ble erobret av Taliban i 1996. Rabbani satte opp hovedkvarter i den nordlige afghanske byen Faizabad og ledet, med støtte fra Iran og India, en av fem fraksjoner som kjempet mot Taliban under Talibanregimet, og som til sammen kalles Nordalliansen.
Rabbani var fremdeles anerkjent som leder av Afghanistan av FN og de fleste land i løpet av Taliban-regimet. Da den amerikansk-ledede koalisjonen fjernet Taliban i 2001, gjenerobret Rabbani hovedstaden og erklærte seg som Afghanistans legitime leder. Han ga makten formelt over til et interimsstyre ledet av Hamid Karzai 22. desember 2001. I 2004 var han tilstede da president Hamid Karzai formelt ble innsatt som Afghanistans presodemt og han satt som leder for partiet Afghanistans nasjonale front.
Rabbani ble drept i et selvmordsangrep i september 2011. En afghaner i Taliban stod bak angrepet. Talibaneren hadde en bombe gjemt inni sin turban. Wikipedia
Tore B. Ramton (Norge)
Idrettsleder, dommer
Født:
18. oktober 1945 (78 år siden)
Døde:
20. september 2010 (64 år) (Kreft) (14 år siden)
Tore Bernt Ramton var en norsk idrettsleder og idrettsdommer. Han var president i Norges Skøyteforbund fra 1981 til 1985. Ramton var overdommer i internasjonale skøytemesterskap hele 27 ganger, innbefattet tre olympiske vinterleker (det siste i 2006), i perioden fra 1986 til 2009. I de siste årene i sitt liv var han medlem av Teknisk Komité Hurtigløp i Norges Skøyteforbund.
Han bodde i Kolbotn, og var involvert i administrasjon i fotball delen av Kolbotn IL. Han har blitt kalt «Kolbotn-jentenes far», siden han hjalp Kolbotn kvinnenes fotballag til å bli ledende i Norge. Han har også ledet Oslo fotballkrets 1991 til 2003, og også idrettsrådet i Oppegård kommune fra 1989.
Utenfor idretten arbeidet han med spedisjon siden 1965 og hadde sitt eget selskap Jacsped fra 1980.
Han var æresmedlem av både Nesodden IF, Kolbotn IL og Oslo Fotballkrets
Han døde av kreft 20. september 2010. Wikipedia
Arvid Falkenberg (Norge)
Motstandsmann, arkitekt
Fullt navn / Fødenavn:
Arvid Wisnes Falkenberg
Født:
1. februar 1911 (113 år siden)
Døde:
20. september 2007 (96 år) (17 år siden)
Arvid Wisnes Falkenberg var en norsk arkitekt. Han var som medlem av Osvaldgruppa aktiv i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og seinere i internasjonalt solidaritetsarbeid i Sverige, der han slo seg ned.
Falkenberg tok arkitekteksamen ved NTH i Trondheim i 1936, og i det illegale arbeidet i Osvaldgruppa gikk han tidvis under dekknavnet «Arkitekten».
Han var en av de fem deltakerne i sabotasjen mot arbeidskontoret i Pilestredet 31 i Oslo 20. april 1943. De kasta molotovcocktails og lyktes slik å gjøre stor skade på arkivet som skulle brukes til utskriving av nordmenn til tysk arbeidstjeneste. Tre av deltakerne (Reidar Holtmon, Håkon Sunde og Johan Peter Bruun) blei seinere drept, mens Falkenberg og Asbjørn Sunde, som leda aksjonen, overlevde. De dro til Falkenbergs kontor i Bogstadveien 31, som tidligere var brukt til dekning av Bruun og Sunde. Gestapo kom snart til, men de to lyktes i å rømme.
Falkenberg blei dømt til døden in absentia. Han kom seg over til Sverige, mens kona Tordis blei arrestert og satt på Grini en periode. I Sverige blei Falkenberg med i de norske polititroppene, og han var med på inntoget i Oslo 12. mai 1945.
Etter krigen var han som arkitekt med på gjenreisingsarbeidet i Finnmark. Seinere fikk han seg arbeid i Stockholm, der han virka resten av livet. Han har blant annet tegna kirka i Kaunisvaara i Lappland.
I Sverige gjorde Falkenberg et omfattende arbeid i solidaritetsbevegelsen, blant anna i De förenade FNL-grupperna. Seinere var han aktiv i Amnesty International og i Chilekommittén, mot Pinochet-diktaturet og for de chilenske politiske flyktningene. For denne innsatsen fikk han i 2007 Orden de Bernardo O'Higgins av Chiles regjering.
Han var bror til Otto Falkenberg, som var med å stifte den norske avdelinga av Amnesty. Wikipedia
Simon Wiesenthal (Østerrike)
Nazi jeger, selvbiograf, arkitekt
Født:
31. desember 1908 (115 år siden)
Døde:
20. september 2005 (96 år) (19 år siden)
Simon Wiesenthal var en østerriksk nazist-jeger. Wiesenthal overlevde holocaust, og egnet senere mesteparten av sitt liv til å oppspore nazistiske krigsforbrytere. En av de mest kjente som ble funnet av Wiesenthal, var den tidligere Gestapo-offiseren Karl Silberbauer, som var ansvarlig for arrestasjonen av Anne Frank.
I april 2003 annonserte Wiesenthal at han gikk over i pensjonistenes rekker, da det ikke lenger var nazister å jakte på. Ifølge Wiesenthal var det kun én betydelig nazistisk krigsforbryter som fortsatt var i live: Alois Brunner, som var Adolf Eichmanns høyre hånd. Ifølge flere kilder lever Brunner i skjul i Syria.
Wiesenthal ble tildelt Presidentens frihetsmedalje 9. august 2000 av president Bill Clinton. I 2004 ble han utnevnt til ridderkommandør av Order of the British Empire.
I boka Morderne iblant oss (norsk utgave på Cappelen forlag i 1967) forteller han både om sitt liv fram til da, om arbeidet med dokumentasjonssenteret og om noen av de mest spektaktulære sakene. Wikipedia
Brian Clough (Storbritannia)
Fotballspiller, selvbiograf, fotballtrener
Født:
21. mars 1935 (89 år siden)
Døde:
20. september 2004 (69 år) (20 år siden)
Brian Howard Clough var en engelsk landslagsspiller i fotball. Han var også manager for fem engelske fotballklubber. Wikipedia
German Titov (Russland)
Astronaut, romfarer, flyger, skribent, politiker, militær, forsker
Født:
11. september 1935 (89 år siden)
Døde:
20. september 2000 (65 år) (24 år siden)
German Stepanovitsj Titov var en sovjetisk kosmonaut. Fornavnet er ofte stavet Gherman.
Etter Jurij Gagarin var han den andre mann som gikk i bane rundt jorda. Den 6. august 1961 startet han med sin rakett Vostok 2 for å fly ~25 timer. Han var på dette tidspunkt bare 25 år gammel og er derfor til idag verdens yngste romfarer. Han er æreborger av den tyske byen Leipzig. Wikipedia
Max Manus (Norge)
Selvbiograf, skribent, forretningsdrivende, motstandskjemper
Fullt navn / Fødenavn:
Maximo Guillermo Manus
Født:
9. desember 1914 (109 år siden)
Døde:
20. september 1996 (81 år) (28 år siden)
Maximo Guillermo Manus, bedre kjent som Max Manus, var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig og løytnant i Kompani Linge, senere bedriftsleder. Wikipedia
Pablo de Sarasate (Spania)
Komponist, fiolinist
Fullt navn / Fødenavn:
Pablo Martín Melitón de Sarasate y Navascués
Født:
10. mars 1844 (180 år siden)
Døde:
20. september 1908 (64 år) (116 år siden)
Pablo Sarasate var en spansk fiolinvirtuos og komponist fra romantikken.
Sarasate ble født i Pamplona i Spania. Han begynte å studere fiolin med sin far i femårsalderen og fikk senere undervisning av en lokal lærer. Det var tidlig klart at han hadde musikalske evner, derfor fremførte han sin første offentlige konsert i La Coruña som åtteåring. En velstående patron la merke til fremførelsen, og skaffet Sarasate midler til å studere under Manuel Rodríguez Saez i Madrid, hvor han vant dronning Isabel IIs begunstigelse. Etter å ha vist utvikling ..., ble han sendt til å studere under Delfín Alard i konservatoriet i Paris i tolvårsalderen. Da Sarasate var sytten år gammel, deltok han i den ettertraktede Premier Prix-konkurransen og vant førsteprisen, konservatoriets største æresbevisning.
Sarasate gjorde sin debut som konsertfiolinist i 1860, og spilte i London det følgende året. I løpet av karrieren reiste han mange steder i verden. Han opptrådte i Europa, Nord-Amerika og Syd-Amerika. Hovedsakelig kom hans virtuose overlegenhet av hans rene tone, som var fri fra tendenser mot sentimentalitet og svulstighet, den imponerende utførelsesdyktigheten gjorde ham til virtuos. Tidlig i livet fremførte Sarasate hovedsakelig operafantasier (for eksempel Carmenfantasien) og flere andre selvkomponerte stykker. Populariteten for Sarasates spanske toner, som fremkommer i hans komposisjoner, har gjenklang i verk til komponister som virket på samme tid. Eksempelvis kan påvirkningen av spansk musikk høres i verk som Lalos Symphonie Espagnole, Bizets Carmen og Saint-Saëns Introduksjon og Rondo Capriccioso, som også er dedisert ham.
Et antall verker for fiolin ble dedisert til Sarasate, blant annet Henryk Wieniawskis andre fiolinkonsert, Éduoard Lalos Symphonie Espagnole, Camille Saint-Saëns' tredje fiolinkonsert, Introduksjon og Rondo capriccioso og Spanske danser, og Max Bruchs Skotsk fantasi.
Dramatikeren George Bernard Shaw sa en gang at selv om det var mange som komponerte musikk for fiolin, var det få som komponerte fiolinmusikk. Sarasates egne komposisjoner er hovedsakelig prangende stykker utformet for å demonstrere eksemplarisk teknikk. Det mest kjente verket han komponerte er Sigøynerviser (Zigeunerweisen) fra 1878, et verk for fiolin og orkester. Han har brukt temaer fra Bizets opera Carmen i stykket Carmenfantasien fra 1883. Hans muligens mest fremførte ekstranumre er hans to spanske danser, korte stykker skrevet for å behage lytterens øre og vise utøverens talent. Han lagde også arrangementer av andre komponisters verker for fiolin, og komponerte forskjellige variasjoner av potpourrier utledet fra operaer som var kjent for hans publikum, som fantasi over La Forza del Destino, opus 1, Souvenirer fra Faust, og variasjoner over temaer fra Tryllefløyten. Han spilte inn noen få komposisjoner i 1904.
Sarasate døde i Biarritz i Frankrike 20. september 1908 av kronisk bronkitt. Han testamenterte Stradivariusen sin fra 1724 (kalt «Sarasaten» etter hans minne) til musikkonservatoriet i Madrid. Pablo Sarasates internasjonale fiolinkonkurranse arrangeres i Madrid. Wikipedia
Theodor Fontane (Tyskland)
Farmasøyt, skribent, lyriker, historiker, oversetter, romanforfatter, journalist
Fullt navn / Fødenavn:
Henri Theodore Fontane
Født:
30. desember 1819 (204 år siden)
Døde:
20. september 1898 (78 år) (126 år siden)
Henri Theodore Fontane var en tysk forfatter, poet og journalist. Han skildret den berlinske middelklassens liv og verdinormer i sine romaner fra 1880- og 1890-årene, og regnes som den førende romanforfatteren innenfor naturalismen i Tyskland, og som en av Tysklands viktigste forfattere. Wikipedia
Jacob Grimm (Tyskland)
Forfatter, jurist, leksikograf, antropolog, språkforsker, filolog
Fullt navn / Fødenavn:
Jacob Ludwig Karl Grimm
Født:
4. januar 1785 (239 år siden)
Døde:
20. september 1863 (78 år) (161 år siden)
Jacob Ludwig Carl Grimm var tysk språk- og litteraturforsker og samler av eventyr. Han var også jurist og går for å være grunnleggeren av germansk oldtidsforskning og tysk filologi.
Jacob Grimms levnetsløp og gjerning er sterkt forbundet med den yngre broren, Wilhelm Grimm. De to er kjent som brødrene Grimm. Sammen med dem arbeidet også den yngste broren Ludwig Emil Grimm (1790 - 1863), professor ved Akademiet for bildende kunst i Kassel. Wikipedia