Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
11. September
Om dagen
11. September er dag 254 i 2019, og er i uke 37. Det er 111 dager igjen av året.
Navnedag
Merkedager
Catalonias nasjonaldag
Historie
Wikipedia_11-9.2001
18 år siden
Wikipedia
2001: Terrorangrep mot World Trade Center i New York og Pentagon i Washington, D.C.
Terrorangrepet 11. september 2001 er det mest omfattende terroranslag i USAs historie, både når det gjelder materielle skader og antall drepte. Fire sivile fly ble kapret av aktivister fra al-Qaida på selvmordsoppdrag. To av dem ble med få minutters mellomrom styrtet inn i World Trade Center i New York. Et tredje fly ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter The Pentagon i Washington, D.C. Det fjerde og siste flyet gikk i bakken i Pennsylvania.

Fire jetpassasjerfly ble kapret på vei til California fra flyplasser i nordøst. Flyene var lastet med mellom 65 og 90 tonn med jetfuel (Jet A-1/Parafin).

Klokken 8:20:40 lokal tid (14:20:40 norsk tid) forsvant transpondersignalet fra American Airlines Flight 11, det var det første tegnet på at noe var galt, og man har senere beregnet at kapringen skjedde ca. kl. 8:15.
8:46:30 (14:46:30 norsk tid) fløy American Airlines Flight 11, en Boeing 767, inn i nordsiden av det nordligste hovedtårnet i Verdens Handelssenter med en hastighet på om lag 790 km/t. Flyet traff tårnet mellom 94 og 98 etasje, pløyde seg veg inn til bæresøylene i sentrum av bygningen, hvor flydrivstoffet (Jetfuel/Jet A-1/Parafin) ble antent og satte igang en intens brann.
9:03:11 fløy United Airlines Flight 175, Boeing 767, inn i sørsiden av det sørligste tårnet med en hastighet på om lag 980 km/t, dette ble sendt direkte på fjernsyn av fjernsynsselskapene som hadde ankommet for å filme nordtårnet. Flyet traff tårnet mellom 78 og 84 etasje hvor en intens brann startet, en av redningsveiene var intakte gjennom treffsonen.
9:37:46 (15:37:46 norsk tid) ble American Airlines Flight 77, en Boeing 757, fløyet inn i vestsiden av The Pentagon og startet en intens brann. Denne fløyen bestod for det meste av tomme kontorer som ennå ikke tatt i bruk etter oppussing. I tillegg til 64 personer i flyet, ble 125 ansatte i Pentagon drept.
9:59:04 kollapset det sørlige tårnet, ca. 55 minutter etter at det ble truffet av Flight 175. Hele området ble omgitt av en enorm gråhvit sky av pulverisert gips og betong.
10:03:11 styrtet United Airlines Flight 93, en Boeing 757, i en åker i det sørvestlige Pennsylvania, ca. 240 km nordvest for Washington, D.C. Flyet styrtet antagelig fordi passasjerene prøvde å ta kontroll over flyet.
10:28:25 raste det nordlige tårnet sammen, ca. 1 time og 42 minutter etter at det ble truffet av det første flyet.
17:20 kollapset bygning 7 i Verdens handelssenter, bygningen ble skadet da hovedtårnene raste sammen og det oppsto også mindre branner i bygningen. Årsaken til kollapsen er ikke ferdig gransket.

Angrepet ble utført av 19 arabiske medlemmer av nettverket al-Qaida ledet av ingeniøren Mohammed Atta. Forberedelsene til angrepet hadde foregått i flere år; blant annet hadde et tjuetalls medlemmer av al-Qaida studert ved amerikanske flyskoler.

I tillegg til 19 kaprere døde 2973 personer i terrorangrepet, derav alle 246 ombord på flyene, 2602 i tårnene og på bakken i Verdens Handelssenter og 125 i Pentagon. I tillegg er 24 personer fortsatt meldt savnet. Blant de døde er 343 brannkonstabler, 23 politimenn og 37 ansatt ved New Yorks havnevesen.

25 bygninger på Manhattan ble skadet i forbindelse med angrepet, deriblant en kirke og to undergrunnsbanestasjoner. Alle syv bygninger som utgjorde Verdens Handelssenter kollapset i forbindelse med angrepet eller ble så hardt skadet at de måtte rives. Senere er det bestemt at ytterligere to bygninger skal rives. Ved angrepet på Pentagon ble en fløy av bygningen sterkt brannskadet og deler av den raste sammen. Kaprerne

Det var nitten flykaprere, fem på hvert av flyene, unntatt det som styrtet i Pennsylvania som hadde fire. Blant kaprerne var det en i hver gruppe som hadde lært seg å fly nok til å styre flyet inn i en bygning. Femten av kaprerne var fra Saudi-Arabia, to fra Emiratene, en fra Egypt og en fra Libanon. I ettertid har det blitt hevdet at noen av kaprerne har blitt feilidentifisert, men så langt har disse påstandene blitt tilbakevist. Wikipedia
Wikipedia_11-9.1973
46 år siden
Wikipedia
1973: Den demokratisk valgte presidenten Salvador Allende blir drept, og militæret tar makten i Chile ved et blodig statskupp
Salvador Guillermo Allende Gossens var president i Chile fra november 1970 til han døde under et statskupp som ble ledet av generalen Augusto Pinochet 11. september 1973.

Allende var utdannet lege og avla sin medisinske embetseksamen ved Universidad de Chile i 1932. Han tilhørte Sosialistpartiet, et parti han var med å starte i 1933. I 1937 ble han valgt til Deputertkammeret. Deretter var Allende helseminister i årene 1939–42. I 1945 ble han valgt til senator. Til sammen satt Allende som senator i fire perioder.

Allende stilte til presidentvalg tre ganger, i 1952, 1958 og 1964, uten å lykkes. Ved presidentvalget i 1970 stilte Allende som kandidat for en koalisjon av venstrepartier og vant med knapp margin flest stemmer, men likevel ikke det flertall valgloven krevde for å bli direkte folkevalgt president. Allende fikk 36,6 prosent av stemmene, mot 35,3 prosent for den konservative kandidaten Jorge Alessandri Rodríguez. En tredje kandidat, kristeligdemokraten Radomiro Tomic, fikk 28,1 prosent av stemmene. I slike tilfeller, der ingen kandidat vant mer enn halvparten av de avgitte stemmene, ble presidentvalget avgjort av Nasjonalkongressen, slik grunnloven av 1925 bestemte. Tradisjonen tilsa her at nasjonalforsamlingen valgte den kandidat som fikk flest stemmer i valget, og det ble også utfallet i 1970 til tross for sterk motstand fra de konservative i kongressen. Allende ble dermed valgt til president av nasjonalforsamlingen 24. oktober 1970. Han ble innsatt som president 3. november samme år.

Med i overkant av en tredel av stemmene i valget, hadde han et svakt folkelig mandat, noe som bidro til å skjerpe kontroversene rundt hans sosialistiske politikk. Hans regjeringstid var preget av sosiale reformer, nasjonalisering av industrien, og forsøk på omfordeling av rikdom, men også av streiker, uroligheter og konfrontasjoner og økonomisk krise i tiden fram mot kuppet i 1973.

Allende var president fram til 11. september 1973 da han ble styrtet og døde i et blodig statskupp støttet av USA, der demokratiet ble knust av en militærjunta anført av generalen Augusto Pinochet.

Omstendighetene rundt Allendes død var lenge uklare. Motstandere til Allende hevdet at han skjøt seg selv med et maskingevær da presidentpalasset ble stormet, mens tilhengere trodde han ble drept da han forsøkte å forsvare seg. I dag er det nesten helt sikkert at han begikk selvmord, trolig fordi han ville markere at han nektet å overgi seg, selv om enkelte fortsatt tviler. I mai 2011 ble levningene av Allende beordret undersøkt av en dommer som etterforsker skjebnen til personer som forsvant og ble drept under Pinochets diktatur. Den rettsmedisinske undersøkelsen som fulgte konkluderte med at Allende tok sitt eget liv med en AK-47.

Det er omdiskutert på hvilken måte Pinochet ble støttet av Det hvite hus og CIA i USA med Richard Nixon som president. En granskingsrapport utført for USAs utenriksdepartement konkluderte med at CIA støttet tre ulike kuppgrupperinger etter at Allende ble valgt til president i 1970. CIA støttet også valgkampanjen til høyresiden for å forsøke å forhindre at Allende ble valgt. Rapporten fant også at, selv om CIA ikke hadde tatt initiativet til kuppet i 1973, hadde organisasjonen etterretningsforbindelser til enkelte kupplanleggere uten at organisasjonen gjorde noe for å forhindre at presidenten ble styrtet. I 1999 besluttet den amerikanske administrasjonen under president Bill Clinton at tusenvis av hemmelige dokumenter om USAs rolle i Chile skulle offentliggjøres. Disse inneholder detaljerte opplysninger om USAs innblanding i chilensk politikk. Wikipedia
Wikipedia_11-9.1609
410 år siden
Wikipedia
1609: Moriskene utvises fra Valencia. Dette er starten på utvisningen av alle muslimer i Spania
En morisk kaltes de spanske muslimer og deres etterkommere som hadde latt seg døpe etter Reconquistaen av Granada i 1492. De fleste morisker holdt fast ved sitt språk, sine skikker og, i realiteten, ved sin religion. De ble derfor gjenstand for tvangsassimilering og forfølgelser. Dette utløste opprør, og 1609 ble det påbudt at alle morisker skulle forlate Spania. De utgjorde da mellom en kvart og en halv million mennesker, og de fleste drog til Nord-Afrika. Wikipedia
Fødsler
72 år
Ferdinand E. Marcos (Politiker)
1917 - 1989

Ferdinand E. Marcos (Filippinene)

Politiker, gründer, advokat, militær

Fullt navn / Fødenavn:
Ferdinand Edralin Marcos

Født:
11. september 1917

Døde:
28. september 1989 (72 år)

Ferdinand Edralin Marcos var filippinsk politiker og landets 10. president fra 1965 til 1986. Fra styrte landet med utstrakte personlige fullmakter under militær unntakstilstand fra 1972 til 1981. Som president igangsatte han en rekke moderniseringsprosjekter, blant annet sture utbygninger av landets infrastruktur. Landet tok opp betydelig utenlandsgjeld.

Før Marcos ble Filippinenes president så var han medlem av representantenes hus og senatet, og tjente som senatets leder fra 1959 til 1965. Han hadde forut for dette en militær løpebane, og hadde mottatt en rekke utmerkelser for sin krigstjeneste.

I februar 1986 gikk Marcos av etter korrupsjonsbeskyldninger og et dårlig valgresultat. Wikipedia

65 år
German Titov (Astronaut)
1935 - 2000

German Titov (Sovjetunionen)

Astronaut, flyger, romfarer, skribent, politiker, militær, forsker

Født:
11. september 1935

Døde:
20. september 2000 (65 år)

German Stepanovitsj Titov (russisk Герман Степанович Титов, vit. transliterasjon: German Stepanovič Titov) var en sovjetisk kosmonaut. Fornavnet er ofte stavet Gherman.

Etter Jurij Gagarin var han den andre mann som gikk i bane rundt jorda. Den 6. august 1961 startet han med sin rakett Vostok 2 for å fly ~25 timer. Han var på dette tidspunkt bare 25 år gammel og er derfor til idag verdens yngste romfarer. Han er æreborger av den tyske byen Leipzig. Wikipedia

81 år
Sondre Bratland (Sanger)
1938

Sondre Bratland (Norge)

Sanger

Født:
11. september 1938 (81 år)

Sondre Bratland er en norsk kveder, sanger og sangpedagog fra Vinje i Telemark. Bratland har samlet religiøse folketoner, og formidlet folkemusikken gjennom plater, konserter og undervisning. Wikipedia

74 år
Franz Beckenbauer (Fotballspiller)
1945

Franz Beckenbauer (Vest-Tyskland)

Fotballspiller, fotballtrener

Født:
11. september 1945 (74 år)

Franz Anton Beckenbauer er en tysk tidligere fotballspiller. Han har vunnet VM både som spiller og trener. Wikipedia

54 år
Bashar al-Assad (President)
1965

Bashar al-Assad (Syria)

President, statsmann, øyelege

Født:
11. september 1965 (54 år)

Bashar al-Assad har vært Syrias president siden 2000, da han etterfulgte sin far, Hafez al-Assad.

Han er utdannet øyekirurg i Storbritannia, hvor han møtte sin kone Asma al-Akhras.

Han var ikke opprinnelig ment som president i Syria, men da storebroren hans Bassel al-Assad døde, måtte han trå til som leder. I begynnelsen sto han sterkt for reform, men med tiden minsket denne innsatsen som en konsekvens av at han ble motarbeidet av krefter i regjeringen. Wikipedia

54 år
Moby (Musiker)
1965

Moby (USA)

Musiker, sanger, plateprodusent, komponist, blogger, gründer, DJ, gitarist, pianist, fotograf, låtskriver

Født:
11. september 1965 (54 år)

Moby er en amerikansk låtskriver, komponist, musiker, DJ og sanger. Han spiller piano, keyboard, gitar, bassgitar og trommer. Artistnavnet «Moby» har han hentet fra Herman Melvilles roman Moby Dick. Wikipedia

53 år
Rita Ottervik (Politiker)
1966

Rita Ottervik (Norge)

Politiker, organisasjonsarbeider

Fullt navn / Fødenavn:
Rita Irene Ottervik

Født:
11. september 1966 (53 år)

Rita Irene Ottervik er en norsk politiker (Ap). Hun har vært medlem av Trondheim bystyre siden 1999 og Trondheims ordfører siden 2003. Før dette hadde hun en rekke verv i politikk og organisasjonsliv. Wikipedia

46 år
Tanya Hansen (Pornoskuespiller)
1973

Tanya Hansen (Norge)

Pornoskuespiller, forretningsdrivende

Fullt navn / Fødenavn:
Tanja Karina Hansen

Født:
11. september 1973 (46 år)

Tanja Karina Hansen er en norsk forretningskvinne og tidligere pornoskuespiller fra Jessheim.

Hansen begynte som stripper i barer i Oslo i 1990-årene, men gikk i 1996 over til å spille i, og etter hvert produsere, pornofilmer. Hun skal ha medvirket i over 20 filmer. Hansen har siden blant annet vært redaktør for de pornografiske bladene Lek og Cocktail, samt drevet klesbutikk i kjøpesenteret Tista ved elven Tista i Halden.

Hansen har tidvis vært bosatt i Spania og Sverige, men bor nå i Halden.

I filmer er hun ofte kreditert som Tanya Hansen. Wikipedia

38 år
Anne Rimmen (Programleder)
1981

Anne Rimmen (Norge)

Programleder

Født:
11. september 1981 (38 år)

Anne Elgård Rimmen er programleder og tidligere sportsanker for NRK Sport. Hun er født i Danmark, men flyttet til Norge som treåring. Hun er dansk statsborger og samboer med Ailo Mikkelsen Gaup, og sammen har de en sønn.

Rimmen tok sin journalistutdannelse ved University of Queensland i Brisbane i Australia. Hun startet TV-karrieren som videojournalist, programleder og redigerer i TV Telemarks redaksjon i Skien. Etter dette arbeidet Rimmen for bladet RED og i TVNorges sportsredaksjon. Etter at hun kom til NRK i september 2007 var hun primært tilknyttet NRK Sport, hvor hun blant annet var programleder for OL-studio fra Sommer-OL 2012 i London i tillegg til å være sportsanker i Dagsrevyen og de øvrige nyhetsprogrammene på NRK. Våren 2011 var hun programleder for Melodi Grand Prix-sendingene sammen med Per Sundnes. Hun vant folkets pris under Gullruten 2011.

I 2014 var hun programleder for NRK-programmet Monsen på villspor.

Anne Rimmen er stesøster til TV-medarbeiderne Morten Stokstad og Marte Stokstad. Wikipedia

28 år
Kygo (Musiker)
1991

Kygo (Norge)

Musiker, pianist, plateprodusent, låtskriver, dj

Fullt navn / Fødenavn:
Kyrre Gørvell-Dahll

Født:
11. september 1991 (28 år)

Kyrre Gørvell-Dahll, bedre kjent under artistnavnet Kygo (stilisert som KYGO og ※), er en EDM-musiker fra Fana i Bergen i Hordaland. Han ble kjent gjennom nettstedene YouTube og SoundCloud, der han publiserer sin musikk som samlet har over 400 millioner treff (februar 2016). Wikipedia

Dødsfall
77 år
Nikita Khrusjtsjov (Politiker)
1894 - 1971

Nikita Khrusjtsjov (Det russiske keiserdømmet)

Politiker, militær

Fullt navn / Fødenavn:
Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov

Født:
15. april 1894

Døde:
11. september 1971 (77 år)

Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (russisk Никита Сергеевич Хрущёв; født 3. apriljul./ 15. april 1894greg. i landbyen Kalinovka i Kursk oblast, død 11. september 1971 i Moskva) var en sovjetisk politiker. Han var leder av Sovjetunionen fra 1953 til 1964. Han førte en politikk som er blitt kjent som «avstalinisering». Wikipedia

46 år
Anna Lindh (Politiker)
1957 - 2003

Anna Lindh (Sverige)

Politiker

Fullt navn / Fødenavn:
Ylva Anna Maria Lindh

Født:
19. juni 1957

Døde:
11. september 2003 (46 år)

Ylva Anna Maria Lindh var en svensk sosialdemokratisk politiker. Hun var miljøvernminister mellom 1994 og 1998, og utenriksminister fra 1998 til sin død.

Hun ble født i Enskede i Stockholm, og flyttet til Enköping og startet med politikk i en alder av 12 år. Hennes toppsak den gangen var Vietnamkrigen. Anna Lindh studerte ved Uppsala universitet og ble jur. kand. (tilsvarer cand. jur. i Norge) i 1982. Samme året ble hun innvalgt i den svenske riksdagen. I 1984 ble hun den første kvinnelige lederen i Socialdemokraternas ungdomsorganisasjon (SSU), en stilling hun beholdt i 6 år. Hun var således SSU-leder samtidig som Jens Stoltenberg var leder for AUF, og de to utviklet nære politiske bånd etter å ha treftes på en miljøkonferanse allerede i 1985. Wikipedia

56 år
Nils Johan Ringdal (Forfatter)
1952 - 2008

Nils Johan Ringdal (Norge)

Forfatter, historiker, oversetter, skribent

Født:
6. mars 1952

Døde:
11. september 2008 (56 år)

Nils Johan Ringdal var en norsk historiker og forfatter. Hans liv som forfatter og historiker omfatter byhistorie, flere jubileumsberetninger fra litterære organisasjoner og oppsiktsvekkende bokutgivelser fra homomiljøet – som han kjente fra innsida.

Han tok latinartium med gresk ved Oslo katedralskole, studerte ved Universitetet i Tübingen og Universitetet i Oslo og har vært visiting scholar ved Columbia University i New York. Ringdal var formann i Kommunistisk Universitetslag; KUL 1976–1978 og Historikerforeningen HIFO 1985–1987, og forberedte sammenslåingen av den yngre foreningen med Den norske historiske forening under fellesnavnet HIFO. Ringdal har oversatt flere bøker fra tysk, men er i Norge mest kjent for sine bøker om norsk kulturhistorie og okkupasjonshistorie. I 1989 kom det viktige arbeidet Gal mann til rett tid, om okkupasjonstidens justisminister Sverre Riisnæs, et verk som ble lagt merke til også utenfor fagkretser.

Han fikk et bredt gjennombrudd i media med sitt halvt selvbiografiske essay Lystens død? fra 1991. Ringdal var åpen rundt sin homofile legning og skrev flere bøker om emnet. Han ble ansett som kompromissløs i sine beskrivelser av homomiljøet slik han oppfattet det, og om sjokket hans generasjon gjennomgikk da hiv-epidemien kom. Han gjorde en viktig jobb med å informere om aids da han kom tilbake til Norge fra USA i 1983.

Jubileumsboka Nationaltheatrets historie 1899-1999 vakte oppstyr. Kritikere av boka erklærte i 2001 at det skulle komme en «motbok».

Ringdal var bosatt i Oslo, og siden 1989 også deltidsbosatt i Sørøst-Asia, der hans norske partner, legen Georg Petersen, har arbeidet for Verdens helseorganisasjon. De siste årene bodde han i Denpasar på den indonesiske øya Bali.

Ringdal drev også aktiv idrett med blant annet judo og kroppsbygging. Wikipedia

60 år
Jim Carroll (Sanger)
1949 - 2009

Jim Carroll (USA)

Sanger, lyriker, romanforfatter, skribent, dagbokskriver, sangtekstforfatter

Født:
1. august 1949

Døde:
11. september 2009 (60 år)

Jim Carroll var en amerikansk forfatter og punk-musiker. Han jobbet for Andy Warhol, både med film og i en ledende stilling ved Andy Warhol Theatre. Wikipedia

96 år
Kevin McCarthy (Skuespiller)
1914 - 2010

Kevin McCarthy (USA)

Skuespiller

Født:
15. februar 1914

Døde:
11. september 2010 (96 år)

Kevin McCarthy var en amerikansk skuespiller som har vært aktiv både på Broadway og i Hollywood. Wikipedia

39 år
Andy Whitfield (Skuespiller)
1971 - 2011

Andy Whitfield (Australia)

Skuespiller, modell, filmskuespiller

Født:
17. oktober 1971

Døde:
11. september 2011 (39 år)

Andy Whitfield var en walisisk skuespiller og modell.

Whitfield studerte til å bli ingeniør ved University of Sheffield og jobbet i Lidcombe som ingeniør før han flyttet til Sydney i 1999. Han deltok ved Screenwise Film & TV School for skuespillere i New South Wales i Australia. Han spilte i flere australske TV-serier, blant annet All Saints, The Strip, Packed to the Rafters og McLeod's Daughters.

Whitfield var best kjent for hovedrollen i den amerikanske TV-serien Spartacus: Blood and Sand, som ble filmet på New Zealand. Der spilte han en soldat som var dømt til å kjempe som gladiator og som til slutt leder et opprør mot romerne. I mars 2010 ble Whitfield diagnostisert med lymfekreft og begynte umiddelbart med behandling i New Zealand. Dette forsinket produksjonen av sesong to av Spartacus: Blood and Sand. 18 måneder etter å ha fått kreftdiagnosen døde Whitfield i en alder av 39 år og etterlot seg kone og to barn. Wikipedia

67 år
Finn Bergesen jr. (Direktør i NHO)
1945 - 2012

Finn Bergesen jr. (Norge)

Direktør i NHO, jurist, forretningsdrivende

Født:
3. september 1945

Døde:
11. september 2012 (67 år)

Finn Bergesen jr. var en norsk jurist og næringslivsleder. Fra 1999 til 2009 var han administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Bergesen var utdannet jurist fra 1973. Han var byråsjef i Fiskeridepartementet og hadde særlig ansvar for internasjonale spørsmål og havrettsforhandlinger i perioden 1973 til 1976. Senere var Bergesen jr. norsk fiskeriattaché til Washington, D.C. og til Ottawa, før han ble generalsekretær i Norges Fiskarlag fra 1983 til 1989. Deretter ble han administrerende direktør i Norges Sildesalgslag fra 1989 til 1995 og så administrerende direktør i Kavli Holding. I mars 2009 ble Bergesen etterfulgt av John G. Bernander som NHO-sjef. Wikipedia

80 år
Per Brandtzæg (Professor)
1936 - 2016

Per Brandtzæg (Norge)

Professor, lege

Født:
9. juni 1936

Døde:
11. september 2016 (80 år)

Per Brandtzæg var en norsk medisinsk forsker med stor internasjonal anerkjennelse. Han var professor i medisin og tilknyttet Institutt for patologi ved Universitetet i Oslo, og Rikshospitalet. Han var en av Norges mest siterte forskere. Han var i september 2016 oppført med over 46 000 siteringer i Google Scholar.

Han vokste opp i Ørskog, tok examen artium ved Volda landsgymnas og tok tannlegeeksamen i 1960. Han forsket først på tannkjøttbetennelse, og han avla i 1971 dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Human secretory immunoglobulins.

Han viet seg særlig til forskning på infeksjonsforsvar og immunpatologi. Brandtzæg forsket særlig på immunsystemets funksjon i slimhinnene og hvordan immunsystemet bekjemper sykdommer i luftveier og tarm, og hva svikt i systemet fører til av sykdom. I 1974 oppdaget han nye mekanismer for hvordan antistoffer kunne passere gjennom kroppsvev, og disse oppdagelsene har hatt stor medisinsk betydning i tiårene som fulgte.

Han etablerte på 70-tallet laboratorium for immunhistokjemi og immunpatologi (LIIPAT) ved Rikshospitalet, som ble et internasjonal anerkjent laboratorium. Her veiledet han mer enn 40 stipendiater til doktorgrad.

Han ble i sine senere år også et aktivt medlem i Torgersen-gruppen. Han mente at det ikke fantes tekniske bevis for at Fredrik Fasting Torgersen var skyldig i drap. Wikipedia

<<
11. September
>>