Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
9. Oktober
Om dagen
9. Oktober er dag 282 i 2019, og er i uke 41. Det er 83 dager igjen av året.
Navnedag
Merkedager
Dinesmesse (Minnedag for biskop Dionysius av Paris, som led martyrdøden rundt år 250–270)
Verdens post-dag (Innført av FN i 1969)
Markering av Sametingets åpning 9. oktober 1989 (Samisk flaggdag)
Leif Erikson Day (Minnedag for den norrøne sjøfareren Leiv Eiriksson, som oppdaget Nord-Amerika rundt år 1000)
Sør-Korea feirer Hanguldagen (Det koreanske alfabetets dag)
Ugandas nasjonaldag (Uavhengighet fra Storbritannia i 1962)
Historie
Wikipedia_9-10.1989
30 år siden
Wikipedia
1989: Det første offisielle Sameting blir åpnet i Karasjok av Kong Olav V
Sametinget er en nasjonal, representativ folkevalgt forsamling for samer i Norge. Sametinget styres til daglig av Sametingsrådet, som ledes av sametingspresidenten. Sametingets parlamentsbygning og hovedadministrasjon ligger i Karasjok.

Sametinget styres etter det parlamentariske prinsipp, hvor det sittende Sametingsrådet baserer sin virksomhet på tillit i plenum. Sametinget er et politisk redskap som skal styrke samenes politiske stilling og bidra til en rettferdig behandling av det samiske folket. Wikipedia
Wikipedia_9-10.1974
45 år siden
Wikipedia
1974: Oskar Schindler, kjent for sin innsats under andre verdenskrig, dør av hjerte-komplikasjoner, 66 år gammel
Oskar Schindler var en tysk forretningsmann som ble kjent for sin innsats for å redde sine jødiske arbeidere fra holocaust.

Hans arbeid er gjenfortalt i romanen Schindlers Ark, skrevet av Thomas Keneally, og en påfølgende film, Schindlers Liste (1993), regissert av Steven Spielberg. Det amerikanske filminstituttet har kåret Schindler til filmhistoriens 13. beste helteskikkelse.

Mot slutten av krigen emigrerte Schindler til Argentina. Han gikk konkurs og vendte tilbake til Tyskland i 1958. Han startet en serie mislykkede forretningsforetak.

Schindler døde av hjertekomplikasjoner i Hildesheim. Kostnadene til begravelsen ble dekket av byens sosialkasse. Selv skal han ha ønsket å bli begravet i Jerusalem.

Han er beæret i Israels Yad Vashem, minnesmerke for holocaust, som en Rettferdig Blant Nasjonene. Han er det eneste medlem av nazipartiet som er blitt delgitt denne heder.

Han ble gravlagt på et katolsk gravfelt på Sionhøyden i Jerusalem. Wikipedia
Wikipedia_9-10.1967
52 år siden
Wikipedia
1967: Che Guevara blir henrettet av den bolivianske offiseren Mario Terán under fangenskap i Bolivia, 39 år gammel
Che Guevara, døpenavn Ernesto Guevara de la Serna, var en argentinsk marxistisk revolusjonær og geriljaleder. Han deltok i den kubanske revolusjonen, og ble senere minister i den kubanske regjeringa som ble dannet etter revolusjonen.

I studietiden var han lite politisk aktiv, men deltok i studentdemonstrasjoner mot president Juan Perón. I 1951, mens han ennå studerte medisin, reiste den 23-årige Guevara og hans 29-årige kamerat, Alberto Granado, gjennom deler av Sør-Amerika, en reise som tok flere måneder og formet hans politiske synspunkter. Den førte middelklassegutten Guevara i umiddelbar kontakt med fattigdommen, utnyttingen og undertrykkelsen som det store flertallet av befolkningen – landarbeidere, urbefolkning, arbeidere og fattigbønder – ble utsatt for, og som fortsatt preger flere land i Latin-Amerika.

Opplevelsene på turen overbeviste ham om at kun en revolusjonær omveltning kunne fjerne de økonomiske ulikhetene og skape sosial rettferdighet. Med denne overbevisningen begynte han å lese marxistisk litteratur og engasjere seg i Guatemalas revolusjon under president Jacobo Arbenz Guzmán.

Senere ble han medlem av Fidel Castros 26. juli-bevegelse. Han ble utnevnt av Castro til kommandant, den eneste ved siden av Castro til å ha denne stillingen. Han ble senere utnevnt til industriminister, sjef for Nasjonalbanken, og fungerte som instruksjonsdirektør for Cubas væpnede styrker, foruten å reise verden rundt som diplomat på vegne av den kubanske sosialisme. Slike posisjoner plasserte ham i en sentral rolle i å trene militæret som slo tilbake invasjonen i Bahía de Cochinos (Grisebukta), og var ansvarlig for utplasseringen av sovjetiske kjernefysiske missiler på Cuba, noe som framskyndet Cubakrisen i 1962. Han sto også i spissen for utføringen av landreformer på Cuba, og for en suksessfull alfabetiseringskampanje som førte til at analfabetismen ble redusert fra 24 % til 3,9 %. Han var også ansvarlig for å gjennomgå ankene til dem som ble dømt som krigsforbrytere ved de revolusjonære domstolene, og for gjennomføringen av henrettelser av dem som ble dømt til døden for dette.

I 1965 forlot han Cuba, for å delta i revolusjoner i andre deler av verden. Ferden gikk først til Kongo-Kinshasa (senere Den demokratiske republikken Kongo) og deretter til Bolivia, der han ble tatt til fange i en CIA-ledet operasjon sammen med den bolivianske hæren.

Mens Che Guevara satt i fangenskap i landsbyen La Higuera i Bolivia, ble han 9. oktober 1967 henrettet av Mario Terán, en boliviansk offiser. Wikipedia
Fødsler
81 år
Harald Grønningen (Langrennsløper)
1934 - 2016

Harald Grønningen (Norge)

Langrennsløper, friidrettsutøver

Født:
9. oktober 1934

Døde:
26. august 2016 (81 år)

Harald Grønningen var en norsk langrennsløper. Han deltok i samtlige VM og Vinter-OL i perioden fra 1960 til 1970, og vant fem OL-medaljer og to VM-medaljer.

Grønningen vant ellers ni individuelle NM-titler og mottok kongepokalen i 1963 og 1967. I 1961 ble han tildelt Holmenkollmedaljen og Sportsjournalistenes statuett som årets idrettsnavn. I 1966 ble han tildelt Olavstatuetten. Grønningen har også mottatt Lahtimedaljen og Gråkallmedaljen.

Han var sønn av John Grønningen (1886–1948) og Anne Johansdatter (1896–1943). Han hadde åtte søsken hvorav to søstre og seks brødre. Tre av brødrene, Arnold, Bjarne og Reidar Grønningen, deltok i skirenn på nasjonalt plan. Wikipedia

Dødsfall
70 år
Per Olof Sundman (Forfatter)
1922 - 1992

Per Olof Sundman (Sverige)

Forfatter, skribent, politiker

Født:
4. september 1922

Døde:
9. oktober 1992 (70 år)

Per Olof Sundman var en svensk forfatter og politiker (Centerpartiet).

Sundman debuterte med novellsamlingen Jägarna i 1957 og vakte på 1960-tallet internasjonal oppmerksomhet som prosaist gjennom romaner som Skytten (1960), Expeditionen (1962) og Ingenjör Andrées luftfärd (1967). Den sistnevnte boka fikk han Nordisk råds litteraturpris for i 1968, og den ble senere filmatisert av Jan Troell i 1982 med Max von Sydow og Sverre Anker Ousdal i ledende roller.

Miljøene i Sundmans fortellinger er ofte preget av det jämtlandske landskapet der han hadde bosatt seg. Fortellerteknikken hans, med et stramt, tilbakeholdende og presist språk, har vært sammenlignet med Ernest Hemingway og de islandske sagaene (Sundmans roman Berättelsen om Såm (1977) bygger for øvrig på en islandsk saga fra 900-tallet, Sagaen om Ravnkjell Frøysgode), og er klart beslektet med stilen i den franske nyromanen.

I ungdommen var Sundman medlem i det nazistiske Nordisk Ungdom, noe som ikke ble offentlig kjent før etter Sundmans død, og da gav opphav til en debatt. Sundman hadde holdt sitt tidligere engasjement i den nazistiske bevegelsen hemmelig for allmennheten i etterkrigstiden, og lyktes å bli politiker med stor innvirkning i Centerpartiet. Han var riksdagsrepresentant for dette partiet i perioden 1969–79. Om Sundmans relasjon til nazismen og om hvordan han senere tidde om bakgrunnen sin, skriver journalisten Per Svensson i boka Frostviken (Bonniers, 1998).

Sundman drev også en hotellkjede, og var medlem av Svenska Akademien 1975–1992, stol 6. Wikipedia

68 år
Per Asplin (Skuespiller)
1928 - 1996

Per Asplin (Norge)

Skuespiller, sanger, revyartist

Fullt navn / Fødenavn:
Per Wilhelm Asplin

Født:
10. august 1928

Døde:
9. oktober 1996 (68 år)

Per Wilhelm Asplin var en norsk skuespiller, revyartist og sanger. Han platedebuterte som soloartist med 78-platen «Min gutt»/«Lathans» på HMV i 1952. Senere samme år spilte Asplin inn «Abu-cabu-co»/«Swing it, Metronom» samt «Holme-Holmestrand»/«Ditt og datt og dott» for Columbia. Asplin debuterte på scenen i 1954 på Chat Noir i revyen «Kjør Storgata». Han ble den første til å spille Tony i West Side Story i Norge på Det Norske Teatret i 1965. I 1963 deltok han i den norske, og i 1970 i den danske, oppsetningen av musikalen Fantasticks.

Per Asplin var med i den norske vokalgruppen The Monn Keys på 1950- og 1960-tallet. Foruten Asplin var også Sølvi Wang, Arne Bendiksen, Oddvar Sanne, Fredrik Conradi og Nora Brockstedt medlemmer i gruppen i forskjellige perioder. Egil Monn-Iversen var musikalsk leder.

I 1959 hadde Asplin en stor slager med «En glad calypso om våren» (Melodi: Olle Adolphson, norsk tekst: Alf Prøysen) for Triola.

Per Asplin var kjent for sine filmroller. I 1956 spilte han inn «Ain't Misbehavin'»/«School Days» for RCA Victor, og han fremførte også disse sangene i filmen Gylne ungdom. Han deltok i Melodi Grand Prix fem ganger på 1960-tallet, henholdsvis 1961, 1962, 1965, 1967 og 1968. Han forbindes i ettertiden mest med Putti Plutti Pott og julenissens skjegg, en musikalsk familieforestilling der han har skrevet både melodier og tekster, og som fremdeles settes opp flere steder i landet før jul hvert år.

Han var sønn av Thordis og Konrad Asplin, hovedbokholder i Tønsberg sparebank. Asplin-familien hadde i et par generasjoner vært med i byens avholdslosje. Per Asplin giftet seg 3. april 1954 med Unn Saxlund, datter av høyesterettsadvokat Alf Eivind Saxlund. De fikk fire barn, deriblant sangeren Caroline Waters. Asplin bodde blant annet i Villa Grimelundsbakken på Grimelund i Oslo. Hans kone døde i 1995, og han selv døde bare ett år senere.

På grunn av sin blide, energiske sceneopptreden ble Per Asplin kalt «Nordens Danny Kaye». Wikipedia

<<
9. Oktober
>>