Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
16. Desember

Om dagen

16. Desember er dag 351 i 2020, og er i uke 51. Det er 15 dager igjen av året.
Historie
Wikipedia_16-12.2005
15 år siden
Wikipedia
2005: John Spencer dør av hjerteinfarkt på et sykehus i Los Angeles, fire dager før han fylte 59 år
John Spencer var en amerikansk skuespiller, blant annet kjent for sine roller i «Lov og rett i LA» og «Presidenten».

John var eneste sønn av John og Mildred Speshock (henholdsvis lastebilsjåfør, og husmor og tidvis servitør). Han vokste opp nær Paterson i New Jersey, men dro hjemmefra i en alder av 16 for å gå på Professional Children's School for å virkeliggjøre drømmen om å bli skuespiller.

Mens han gikk der tok han oppdrag som «katalogmodell», noe som førte til at han i 1963 fikk rollen som Henry Anderson, en fast rollefigur i TV-serien The Patty Duke Show. Etter det gikk han på Fairleigh Dickerson University, og senere New York University, men sluttet for å gjenoppta skuespiller-karrieren. Han arbeidet hovedsakelig innen teater før han i 1983 tok steget inn i filmverdenen med en liten rolle i WarGames. Han hadde også gjesteopptredener i TV-serier som Ellen («The Ellen DeGeneres Show»), Rosie O'Donnel Show, Saturday Night Live, Lois & Clark og Miami Vice.

John Spencer var en selverkjent alkoholiker, men forble edru etter at han hadde gått i terapi. Han sluttet å røyke i 1999, noe som han beskrev som «helvete på jord». Begge disse livsopplevelsene ble siden skrevet inn i manuset til Presidenten for rollefiguren «Leo McGarry».

I 2002 mottok han en Emmy for beste mannlige birolle i en drama-serie for hans tolkning av «Leo McGarry» i Presidenten. Han var også nominert i 2000, 2001, 2003 og 2004, i tillegg til at han var nominert til en Golden Globe for rollen som «Leo McGarry». I sin takketale for prisen i 2002 sa han blant annet at «en skuespiller er bare så god som dialogene i manuset tillater. I Presidenten får vi tildelt gull!»

Spencer døde av hjerteinfarkt på et sykehus i Los Angeles 16. desember 2005, fire dager før han fylt 59 år. I Spencers private begravelse sang hans collega fra Presidenten, Kristin Chenoweth, «For Good» fra Broadway-musikalen Wicked. Spencer ble gravlagt i Laurel Grove Memorial Park i hjembyen Totowa i New Jersey. Da han døde hadde Spencer filmet to av de fem Presidenten-episodene som var i post-produksjon: «Running Mates» og «The Cold».

Hans død ble senere skrevet inn i den siste sesongen av serien da hans figur Leo McGarry døde av et hjerteinfarkt på valgnatten. Ved et sammentreff led Spencers figur en livstruende hjerteinfarkt bare over et år tidligere i den sjette sesongen i episoden «The Birnam Wood». Hans navn forble i åpningssekvensen av den siste sesongen av serien. Wikipedia
Wikipedia_16-12.1969
51 år siden
Wikipedia
1969: Storbritannia avskaffer dødsstraff
De to siste henrettelsene i Storbritannia fant sted (ved henging) 13. august 1964, da det ble innført en femårig prøvestans på dødsstraff. Prøvestansen ble gjort permanent i 1969. Frem til 1998 ga imidlertid loven adgang til å idømme dødsstraff for høyforræderi i krigs- og fredstid. Da ble den siste fungerende galgen, som sto i Wandsworth-fengslet i London, demontert og fjernet. Wikipedia
Wikipedia_16-12.1947
73 år siden
Wikipedia
1947: Erstatningssaken mot Knut Hamsun for hans medlemskap i partiet Nasjonal Samling under krigen starter
Da andre verdenskrig tok slutt, ble Hamsun satt i husarrest i sitt hjem på Nørholm. Han ble deretter plassert på sykehus i Grimstad en tid, overført til Landvik gamlehjem, innlagt på Vinderen psykiatrisk sykehus i Oslo, og vendte deretter tilbake igjen til gamlehjemmet. Først til jul 1947 kom han hjem igjen til Nørholm.

Oppholdet på Vinderen varte i fire måneder, fra midt i oktober 1945 til 11. februar 1946. Der gjennomgikk han en mentalundersøkelse ved psykiateren professor Gabriel Langfeldt. På grunnlag av denne utferdiget Langfeldt sammen med overlege Ørnulv Ødegård en 83 sider lang erklæring som konkluderte med at Hamsun ikke var sinnssyk på det tidspunktet, og at han heller ikke hadde vært det før han begikk de handlinger han var anklaget for. Han fikk imidlertid diagnosen «varig svekkede sjelsevner».

Da denne diagnosen var blitt stilt henla riksadvokaten straffesaken med begrunnelsen at intet offentlig hensyn tilsa tiltale. I ettertid har mange ment at diagnosen var et bestillingsverk fra påtalemyndigheten for unngå ubehaget ved å sette nobelprisvinneren Hamsun i fengsel. Dikterens siste bok, På gjengrodde stier, viser etter de fleste litteraturhistorikeres mening at diagnosen var feil. Tidligere riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohn har fremhevet at diagnosen ikke forutsatte at de intellektuelle evnene var redusert, og at de sakkyndige primært la til grunn en svekkelse av personligheten og følelseslivet. Hamsun opplevde mentalundersøkelsen som nedbrytende, dypt krenkende og unødvendig.

Allerede i forhørsretten 23. juni 1945 hadde han påtatt seg ansvaret for de handlinger som han var anklaget for og var fast bestemt på å stå ved dem og forsvare seg. «Det var en sakte, sakte Oprykning med Rot. Jeg var et friskt Menneske, jeg blev Gelé». Hamsun ble, tross diagnosen, stevnet sivilrettslig som «erstatningsmessig medansvarlig» for Nasjonal Samlings virksomhet.

Etter flere utsettelser kom erstatningssaken opp 16. desember 1947. Sand herredsrett kom til at Hamsun måtte «anses for å ha vært medlem» i Nasjonal Samling, og 19. desember 1947 ble han dømt til å betale en erstatning på 425 000 kroner. Hamsun bestred at han noen gang hadde vært medlem av et politisk parti, og dommen i herredsretten ble avsagt under dissens fra fagdommeren. I Høyesterett ble erstatningen i dom av 23. juni 1948 nedsatt til 325 000 kroner. Dette ruinerte Hamsun-familien nesten fullstendig, men den maktet med store anstrengelser å beholde Nørholm. Av senere dokumentasjon fremgår det at Knut Hamsun ble opptatt som medlem av Nasjonal Samling tidlig under krigen. Wikipedia
Fødsler
23 år
Johan Granerud (Programleder)
1996

Johan Granerud (Norge)

Programleder, journalist

Født:
16. desember 1996 (23 år)

Johan Granerud er en norsk programleder og journalist fra Hamar.

Johan Granerud tok utdanning ved musikk, dans og drama ved Stange videregåndeskole før han begynte på Danvik Folkehøgskole.

Etter dette jobbet han blant annet som programleder i NRK Supernytt før han gikk over til NRK Nyheters youtubekanal.

Granerud har vært med i Mgp junior og i serien 17 som har gått på NRK.

Granerud er også skaper og programleder av «podtuben» på youtube. Wikipedia

31 år
Anna Popplewell (Skuespiller)
1988

Anna Popplewell (Storbritannia)

Skuespiller, modell

Fullt navn / Fødenavn:
Anna Katherine Popplewell

Født:
16. desember 1988 (31 år)

Anna Katherine Popplewell er en engelsk skuespiller. Hun er best kjent for sin rolle som Susan Pevensie i Legenden om Narnia filmene.

Popplewell begynte med skuespill allerede i en alder av seks år, og tok timer på Allsorts Drama School i Storbritannia. Hun begynte med profesjonelt skuespill i TV-produksjonen Frenchman's Creek i 1998, og hadde sin filmdebut i filmen Mansfield Park i 1999. Hun har siden opptrådt i biroller i filmer som The Little Vampire (2000) og Pike med perleøredobb (2003). Hennes første hovedrolle var som Susan Pevensie i filmen Legenden om Narnia - Løven, heksa og klesskapet (2005). Hun spilte samme rolle i oppfølgeren Legenden om Narnia - Prins Caspian, hvor hun spilte sammen med William Moseley, Skandar Keynes, Georgie Henley og Ben Barnes. Filmen hadde kinopremiere i Norge 2. juli 2008. Hun var også så vidt med i den siste filmen om Legenden om Narnia - Reisen til det ytterste hav fra 2010. Wikipedia

67 år
Karin Andersen (Politiker)
1952

Karin Andersen (Norge)

Politiker

Født:
16. desember 1952 (67 år)

Karin Andersen er en norsk politiker (SV). Hun ble innvalgt på Stortinget fra Hedmark i 1997 og gjenvalgt i 2001, 2005, 2009, 2013 og 2017. Hun var vararepresentant i perioden 1989–1993. I Stortingsvalget 2017 var hun SVs førstekandidat i Hedmark. Hun er særlig engasjert i fattigdomsbekjempelse og inkludering av ulike grupper i samfunnet.

Hun har arbeidet som barnehageassistent fra 1977 til 1997, og studerte i voksen alder samfunnsplanlegging ved Høgskolen i Lillehammer (1996–97).

Andersen var fylkestingsmedlem 1987-95, og fylkesvaraordfører i Hedmark i perioden 1991–1995. Hun var medlem av Kongsvinger kommunestyre 1983-97, en av periodene (87-91) også formannskapsmedlem.

Hun har mottatt Klar Tale-prisen i 1998, prisen Årets Fattigmann i 2008 og Annette Thommessens minnepris i 2014. Wikipedia

70 år
Billy Gibbons (Gitarist)
1949

Billy Gibbons (USA)

Gitarist, sanger, komponist

Født:
16. desember 1949 (70 år)

Billy Gibbons er en amerikansk musiker og gitarist i ZZ Top. Han har skrevet flere av deres låter. Wikipedia

72 år
Rune Angell-Jacobsen (Forfatter)
1947

Rune Angell-Jacobsen (Norge)

Forfatter, skribent

Født:
16. desember 1947 (72 år)

Rune Angell-Jacobsen er en norsk forfatter, bosatt i Bjugn.

Angell-Jacobsen er tidligere oberstløytnant i Luftforsvaret, hvor han blant annet arbeidet som systemoperatør på overvåkningsflyet Lockheed P-3 Orion og senere som etterretningsoffiser. Som forfatter har han skrevet flere serier med historisk underholdningslitteratur og tre thrillere. Wikipedia

73 år
Benny Andersson (Sanger)
1946

Benny Andersson (Sverige)

Sanger, komponist, pianist, låtskriver, musiker, plateprodusent, organist

Fullt navn / Fødenavn:
Benny Bror Göran Andersson

Født:
16. desember 1946 (73 år)

Benny Bror Göran Andersson er en svensk komponist og musiker best kjent som en av grunnleggerne av ABBA.

Benny Andersson opptrådte først som popstjerne i The Hep Stars fra Stockholm. Gruppa hadde sitt store gjennombrudd våren 1965 med bl.a. «Cadillac» og «Farmer John». Benny spilte orgel og piano og komponerte flere av bandets største hits: «Sunny girl», «Wedding» (sammen med vokalisten Svenne Hedlund), «Consolation» (alle i 1966) og «It's nice to be back» (som var B-siden på Malaika i 1967).

Det originale Hep Stars ble splittet tidlig på høsten 1969. Mens de andre bandmedlemmene flere ganger har pustet liv i bandet igjen (i perioden 1973 til ut på 1980-tallet riktignok under navnet Gummibandet), ønsket naturlig nok ikke Benny Andersson, med verdenssuksessen han oppnådde med ABBA og som komponist av musikaler, å delta i noen av disse gjenopplivingsforsøkene. Til 50-årsjubileet i 2014 var Svenne Hedlund eneste originalmedlem, da de også utga CD-en «The Hep Stars 50th Anniversary 1964-2014» med nyinnspillinger av låter fra bandets repertoar på 1960-tallet.

Benny Andersson innledet et komponistsamarbeid med Björn Ulvaeus, fra Hootenanny Singers, allerede med noen hitlåter for The Hep Stars. I 1970 gikk de to sammen om å utgi LP-en «Lycka»- Fra dette albumet ble singelen «Hej gamle man!» en populær og ofte spilt låt på P3. I 1971 begynte de å opptre med vokalistene Agnetha Fältskog og Anni-Frid Lyngstad under navnet Agnetha, Anni-Frid, Björn & Benny, og det var under dette navnet deres første singel, «People need love», ble utgitt i 1972. Senere samme år oppsto navnet ABBA av initialene i fornavnene.

ABBA fikk sitt gjennombrudd da de i 1974 vant Melodi Grand Prix med låten «Waterloo».

Etter ABBA fortsatte samarbeidet med Björn Ulvaeus, blant annet med musikalene Chess og Kristina från Duvemåla. I 2001 startet Andersson sitt eget orkester, Benny Anderssons Orkester, som besto av 16 musikervenner. De har utgitt tre album; i 2001, 2004 og 2009.

Andersson var gift med ABBA-medlemmet Anni-Frid Lyngstad fra 1978 til 1981. Wikipedia

75 år
Bjørn Ransve (Kunstmaler)
1944

Bjørn Ransve (Norge)

Kunstmaler

Født:
16. desember 1944 (75 år)

Bjørn Ransve er en norsk maler, bosatt på Nesøya.

Han er utdannet fra SHKS 1962-1964 og Statens kunstakademi 1964-1968. Han debuterte i 1968 med deltagelse på Høstutstillingen og med separatutstilling på Galleri 27, Oslo. Han har siden hatt over 30 separatutstillinger, og er kjøpt inn av de fleste gallerier i Norge og Sverige.

Sammen med Håkon Gullvåg, Marianne Heske og Arvid Pettersen var han norsk representant på den store europeiske vandreutstillingen Eighty (1987). Wikipedia

78 år
Lesley Stahl (Journalist)
1941

Lesley Stahl (USA)

Journalist, reporter, nyhetsreporter

Født:
16. desember 1941 (78 år)

Lesley Stahl er en amerikansk journalist og reporter for CBS-programmet 60 Minutes.

Stahl ble for alvor kjent da hun dekket Watergate-skandalen i 1974. Etter det jobbet hun blant annet som nyhetskorrespondent for Det hvite hus under Jimmy Carter, Ronald Reagan og George H.W. Bush. Hun har siden 1991 medvirket og laget reportasjer for aktualitetsprogrammet 60 Minutes. Wikipedia

78 år
Kent R. Weeks (Egyptolog)
1941

Kent R. Weeks (USA)

Egyptolog, srkeolog, antropolog

Født:
16. desember 1941 (78 år)

Kent R. Weeks regnes som en av verdens fremste nålevende egyptologer.

Han ble født i Everett i Washington i USA. Ifølge ham selv ønsket han allerede ved åtte års alder å bli egyptolog. Etter studier i antropologi ved University of Washington i Seattle besøkte han i 1963 for første gang Egypt. Han deltok i utgravninger i Nubia i forbindelse med flytting av bygninger da Aswandammen ble konstruert, og i forbindelse med oversvømmelsen av Nildalen da Nasserdammen ble anlagt. I 1970 tok han en doktorgrad i egyptologi ved Yale University.

I 1978 grunnla han Theban Mapping Project, en ambisiøs plan om å fotografere og kartlegge alle templer og graver i Kongenes dal og Teben. En av de viktigste oppdagelser teamet har gjort fant sted i 1995, da de kartla størrelsen på KV5, graven til Ramses IIs sønner.

Siden 1988 har Weeks vært professor i egyptologi ved American University of Cairo. Han er gift med Susan Weeks, som er arkeolog og kunster. Wikipedia

81 år
Liv Ullmann (Skuespiller)
1938

Liv Ullmann (Norge)

Skuespiller, skribent, filmregissør, manusforfatter, selvbiograf, TV-regissør,

Fullt navn / Fødenavn:
Liv Johanne Ullmann

Født:
16. desember 1938 (81 år)

Liv Johanne Ullmann er en norsk skuespiller, manusforfatter og filmregissør. Hun fikk gjennombruddet sitt i Edith Carlmars komedie Fjols til fjells i 1957, og sin første hovedrolle i Carlmars Ung flukt i 1959. Samtidig begynte hun også å spille i teaterstykker, og fikk gratistimer hos skuespilleren Tore Foss. På 1960-tallet fikk hun flere filmroller, blant annet i Tonny (1962) og Pan (1962). Hun spilte også i teateroppsetninger som Hamlet, Kransen, Peer Gynt, Brand, Kongs-Emnerne, Et dukkehjem, Rosmersholm og Faust. Ullmann var også aktiv på Fjernsynsteatret.

Gjennombruddet utenlands kom med Jan Troells dramafilm Utvandrerne i 1971, og Ullmann har selv erklært rollen høydepunktet i karrièren. Hun vant en Golden Globe og ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen. Samarbeidet med den svenske filmregissøren Ingmar Bergman ble også viktig for Ullmanns filmkarrière, og hun spilte i ti av filmene hans i løpet av årene 1966 til 2003. Hun spilte blant annet i filmene Persona (1966), En pasjon (1969), Hviskninger og rop (1972), Ansikt til ansikt (1976), Ormens egg (1977) og Høstsonaten (1978), samt TV-serien Scener fra et ekteskap (1972). Ullmann har også spilt på Broadway og ble nominert til to Tony Awards for stykkene Et dukkehjem (1975) og Anna Christie (1977).

Ullmanns regidebut kom i 1982 med en episode av den kanadiske novellefilm-antologien Love, og i 1995 regisserte hun en av kortfilmene i dokumentarfilmen Lumière og kompani (1995). Den store regidebuten var imidlertid den danske dramafilmen Sofie (1992), og i løpet av karrièren sin har hun også regissert Kristin Lavransdatter (1995), Enskilda samtal (1996), Troløs (2000) og Frøken Julie (2014). Ullmann konkurrerte om Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes for Troløs. Hun har også vært regissør for en rekke teateroppsetninger, blant annet av En sporvogn til Begjær (2009), Onkel Vanja (2013) og Fortrolige samtaler (2016).

Liv Ullmann har fått tilnavnet «Norges filmdronning», og blir ansett som «en av verdens fremste filmskuespillere». Lars Ole Kristiansen fra filmnettstedet Montages skrev at Ullmann har en «unik evne til å regelrett flå seg selv foran kameraet. Det er nesten som om tid og rom pulveriseres når hun slipper frem sitt indre rovdyr; hinsides bra eller dårlig, hinsides det meste man forbinder med naturalistisk skuespillerkunst. Det blir nesten overvirkelig – en virkelighet så voldsom at den kan være vanskelig å håndtere, vond å svelge for enkelte.» Ullmann har vunnet en rekke hederspriser, blant annet Peer Gynt-prisen og Norsk kulturråds ærespris. Wikipedia

87 år
Quentin Blake (Illustratør)
1932

Quentin Blake (Storbritannia)

Illustratør, forfatter, tegneserieskaper, frimerkekunstner, barnebokforfatter

Fullt navn / Fødenavn:
Quentin Saxby Blake

Født:
16. desember 1932 (87 år)

Quentin Saxby Blake er en britisk tegner, illustratør og barnebokforfatter, best kjent for sitt langvarige samarbeid med forfatteren Roald Dahl.

Blake fikk sin første tegning på trykk i Punch da han var 16 år gammel. Han studerte engelsk litteratur ved Downing College, Cambridge (1953–56) og senere kunst ved Chelsea School of Art. Han underviste ved Royal College of Art i mer enn 20 år, som avdelingsleder for illustrasjon 1978–86.

Han har medvirket til mer enn 300 bøker. Av disse har han selv skrevet 35 – med Patrick (1968) som den første, og Roald Dahl har skrevet 18. I 2003 tegnet han fire julefrimerker for det britiske postvesenet, med motiv fra Charles Dickens' A Christmas Carol. Han har siden 1990-tallet også virket som kurator for utstillinger, ved National Gallery, British Library og Musée du Petit Palais, Paris.

I dronningens nyttårsliste for 2013 ble han utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet. Han fikk da rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Wikipedia

84 år
Kjell Heggelund (Språkforsker)
1932 - 2017

Kjell Heggelund (Norge)

Språkforsker, oversetter, lyriker, litteraturhistoriker

Født:
16. desember 1932 (87 år siden)

Døde:
8. februar 2017 (84 år) (2 år siden)

Kjell Heggelund var en norsk lyriker og oversetter av engelsk, fransk, gresk og latinsk litteratur. Han redigerte også diverse samlinger av andre forfatteres verker, blant annet Petter Dass' samlede verker. I tillegg satt han i redaksjonen i tidsskriftet Basar fra 1975 til -81. Wikipedia

53 år
Philip K. Dick (Forfatter)
1928 - 1982

Philip K. Dick (USA)

Forfatter, essayist, science fiction-forfatter, filosof

Fullt navn / Fødenavn:
Philip Kindred Dick

Født:
16. desember 1928 (91 år siden)

Døde:
2. mars 1982 (53 år) (37 år siden)

Philip Kindred Dick var en amerikansk forfatter av science fiction.

I tillegg til en del noveller skrev Dick 38 bøker, syv av disse er senere blitt filmatisert. Den mest kjente av dem i Norge er nok Do Androids Dream of Electric Sheep (på norsk som Livstyvene, senere Drømmer androider om elektriske sauer?) som filmen Blade Runner er basert på. Andre filmatiseringer av hans verker er Total Recall i 1990 og i 2012, Minority Report og A Scanner Darkly. Wikipedia

90 år
Arthur C. Clarke (Forfatter)
1917 - 2008

Arthur C. Clarke (Storbritannia)

Forfatter, oppfinner, manusforfatter, ingeniør, romanforfatter, science fiction-forfatter

Fullt navn / Fødenavn:
Arthur Charles Clarke

Født:
16. desember 1917 (102 år siden)

Døde:
19. mars 2008 (90 år) (11 år siden)

Arthur Charles Clarke var en britisk sciencefictionforfatter. Han var kjent som den som lanserte ideen om å bruke satellitter i bane for å overføre radiosignaler. Wikipedia

65 år
Michael Birkeland (Historiker)
1830 - 1896

Michael Birkeland (Norge)

Historiker, jurist, arkivar, politiker

Født:
16. desember 1830 (189 år siden)

Døde:
24. mai 1896 (65 år) (123 år siden)

Michael Birkeland var en norsk jurist og historiker, og riksarkivar 1863–74 og fra 1875 til sin død.

Han ble student 1848 og cand. jur. 1855. Etter 11 år som departements- og arkivmann ble han i 1863 byråsjef i kirkedepartementet og riksarkivar. Etter å ha vært ekspedisjonssekretær et års tid gikk han i 1875 tilbake til Riksarkivet, som samtidig ble utskilt som en selvstendig institusjon.

Som riksarkivar var Birkeland opptatt av forholdene for arkivene som ble oppbevart i forvaltningen samt å utvikle Riksarkivet. Hans synspunkter er oppsummert i rapporten Om arkivvæsenets ordning som han sendte til Kirkedepartementet i 1878. Rapporten ble senere trykt, i 1879 og 1934. Birkeland ønsket at særlig departementene skulle avlevere store mengder med arkivsaker til Riksarkivet. For at disse skulle bli forsvarlig ordnet, var det etter Birkelands mening nødvendig å opprette flere stillinger samt å bedre de ansattes lønnsforhold og kompetanse. Han ønsket også at det skulle opprettes egne stiftsarkiver for henholdsvis Bergen stift og for de tre sørnorske stiftene.

I skandinavismens dager var Birkeland som medarbeider i Morgenbladet en ivrig tilhenger av unionen og motstander av norsk-nasjonale tiltak. Fra 1869 satt han i Christiania kommunestyre, og 1880–85 på Stortinget, hvor han var en av lederne for det konservative mindretallet.

I 1860-årene deltok han sammen med menn som Henrik Ibsen og A. O. Vinje i Paul Botten-Hansens krets «Det lærde Holland».

Han var den første som skrev Stavangers historie.

Michael Birkeland var gift med Marie Bachke (1831–1919), datter av bergskriver og ordfører Halvor Bachke. Blant Michael og Maries barn var grossist Gunnar Birkeland, grunnlegger av handelsbedriften med samme navn i Trondheim, og lege Halvard Birkeland. Wikipedia

66 år
John Ellerton (Salmedikter)
1826 - 1893

John Ellerton (Det forente kongerike Storbritannia og Irland)

Salmedikter

Født:
16. desember 1826 (193 år siden)

Døde:
15. juni 1893 (66 år) (126 år siden)

John Ellerton var en britisk hymnolog, salmedikter og prest som virket flere steder i England. Wikipedia

41 år
Jane Austen (Skribent)
1775 - 1817

Jane Austen (Storbritannia)

Skribent, novelleforfatter, romanforfatter

Født:
16. desember 1775 (244 år siden)

Døde:
18. juli 1817 (41 år) (202 år siden)

Jane Austen var en britisk forfatter. Hun er mest kjent for sine romantiske romaner. En av grunnene til at mange fremdeles leser Austens romaner er hennes framstående og humoristiske personskildringer. Romanenes bipersoner er ofte karikerte, men likevel levende.

Jane Austens romaner, som er ubestridte klassikere i britisk litteratur, skildrer livet til engelsk overklasse på landet, og alle kretser rundt temaene kjærlighet, ekteskap og familieforhold. Wikipedia

56 år
Ludwig van Beethoven (Komponist)
1770 - 1827

Ludwig van Beethoven (Østerrike)

Komponist, pianist, dirigent, musikkpedagog, organist, virtuos, improvisator, fiolinist, musiker

Født:
16. desember 1770 (249 år siden)

Døde:
26. mars 1827 (56 år) (192 år siden)

Ludwig van Beethoven var en tysk komponist og pianist. Beethoven betraktes som en av de største komponister i musikkhistorien. Hans musikalske bidrag har inspirert generasjoner av musikere, komponister og musikkelskere.

Blant Beethovens mest kjente verker finner en femte symfoni i c-moll, kalt «Skjebnesymfonien», og den niende symfoni i d-moll, samt hans tredje symfoni «Eroica» (italiensk for «heroisk»). Hans kanskje mest kjente verk og et av de mest spilte pianostykkene noensinne er «Til Elise» (som egentlig het «Til Therese»), samt pianokonsert nr. 5 i ess-dur, som også kalles «Keiserkonserten». Beethoven var en av wienerklassisismens viktigste eksponenter, ved siden av Wolfgang Amadeus Mozart og Joseph Haydn, men ville ikke la seg ansette av noen fyrste og som fri og energisk kunstner framsto han som en eksponent for romantikkens kunstnergeni. Wikipedia

52 år
Cort Adeler (Sjøoffiser)
1622 - 1675

Cort Adeler (Norge)

Sjøoffiser, soldat, godseier

Fullt navn / Fødenavn:
Cort Sivertsen Adeler

Født:
16. desember 1622 (397 år siden)

Døde:
5. november 1675 (52 år) (344 år siden)

Cort Sivertsen Adeler var en norsk sjøoffiser og godseier. Cort Adeler het opprinnelig Kurt Sivertsen og han brukte også navneformen Adelaer. Som Ole Henrik Gjeruldsen skriver i sin biografi «Cort Adeler • Sjømann og krigshelt fra 1600-tallet» av 2018, s. 92: «Cort brukte betegnelsen adelborst, som på nederlandsk betyr sjøkadett, som etternavn, ikke så unaturlig siden han hadde vært kadett i den nederlandske marinen. På denne tiden var det ikke uvanlig å ta betegnelsen på det yrke man hadde, som etternavn.» Og s. 134: «Da Cort giftet seg [2. gang] med Anna [Pelt] i 1662, skiftet han etternavn. Det er ved inngåelsen av dette ekteskapet at man møter navnet ‘Cort Siwertsen Adelaer’ for første gang. … / Det er forståelig at Cort ville kvitte seg med et etternavn som stod i misforhold til den høye posisjonen han hadde oppnådd, og at det var en passende anledning å gjøre det da han giftet seg med den fornemme frøken Anna Pelt. Cort tok da slektsnavnet Adelaer (Adeler). Adeler betyr ørn på nederlandsk. Navnet var antagelig en nederlandsk oversettelse av etternavnet Ørn, som dengang var kjent som slektsnavn i Telemark. Muligens kan navnet ha tilhørt morsslekten, fordi også hans yngre bror Niels Søfrensen, som senere ble amtmann i Bratsberg (Telemark), tok dette navnet.» Wikipedia

Dødsfall
86 år
Sturla Ertzeid (Forfatter)
1927 - 2013

Sturla Ertzeid (Norge)

Forfatter, lærer

Født:
15. januar 1927 (93 år siden)

Døde:
16. desember 2013 (86 år) (6 år siden)

Sturla Ertzeid var en norsk forfatter og lærer. Han har gitt ut en rekke lokalhistoriske bøker fra Søgne og Lindesnes samt om krigen på Sørlandet. Han var også en mye brukt kåsør og skribent. Agder Historielag ga i 2008 ut en DVD med kåserier av Ertzeid.

Ertzeid har fått Søgne kommunes kulturpris og fikk i 1997 Vest-Agder fylkeskommunes kulturpris. Han fikk i 1992 Kongens fortjenstmedalje. Wikipedia

79 år
Sverre Stenersen (Skihopper)
1926 - 2005

Sverre Stenersen (Norge)

Skihopper, kombinertløper, langrennsløper

Født:
18. juni 1926 (93 år siden)

Døde:
16. desember 2005 (79 år) (14 år siden)

Sverre Stenersen var en norsk kombinertløper. I 1950-årene var han fast gjest på seierspallen ved internasjonale mesterskap. Han største triumfer er OL-gullet i 1956 i Cortina d'Ampezzo og VM-gullet i 1954 i Lahtis. Stenersen var norsk flaggbærer i vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. I 1955 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.

Stenersen representerte Målselv IL og vant 13 kongepokaler i løpet av karrieren. Wikipedia

59 år
John Spencer (Skuespiller)
1946 - 2005

John Spencer (USA)

Skuespiller

Fullt navn / Fødenavn:
John Speshock

Født:
20. desember 1946 (73 år siden)

Døde:
16. desember 2005 (59 år) (14 år siden)

John Spencer var en amerikansk skuespiller, blant annet kjent for sine roller i Lov og rett i LA og Presidenten.

John var eneste sønn av John og Mildred Speshock (henholdsvis lastebilsjåfør, og husmor og tidvis servitør). Han vokste opp nær Paterson i New Jersey, men dro hjemmefra i en alder av 16 for å gå på Professional Children's School for å virkeliggjøre drømmen om å bli skuespiller.

Mens han gikk der tok han oppdrag som «katalogmodell», noe som førte til at han i 1963 fikk rollen som Henry Anderson, en fast rollefigur i TV-serien The Patty Duke Show. Etter det gikk han på Fairleigh Dickerson University, og senere New York University, men sluttet for å gjenoppta skuespiller-karrieren. Han arbeidet hovedsakelig innen teater før han i 1983 tok steget inn i filmverdenen med en liten rolle i WarGames. Han hadde også gjesteopptredener i TV-serier som Ellen («The Ellen DeGeneres Show»), Rosie O'Donnel Show, Saturday Night Live, Lois & Clark og Miami Vice.

John Spencer var en selverkjent alkoholiker, men forble edru etter at han hadde gått i terapi. Han sluttet å røyke i 1999, noe som han beskrev som «helvete på jord». Begge disse livsopplevelsene ble siden skrevet inn i manuset til Presidenten for rollefiguren «Leo McGarry».

I 2002 mottok han en Emmy for beste mannlige birolle i en drama-serie for hans tolkning av «Leo McGarry» i Presidenten. Han var også nominert i 2000, 2001, 2003 og 2004, i tillegg til at han var nominert til en Golden Globe for rollen som «Leo McGarry». I sin takketale for prisen i 2002 sa han blant annet at «en skuespiller er bare så god som dialogene i manuset tillater. I Presidenten får vi tildelt gull!»

Spencer døde av hjerteinfarkt på et sykehus i Los Angeles 16. desember 2005, fire dager før han fylt 59 år. I Spencers private begravelse sang hans collega fra Presidenten, Kristin Chenoweth, «For Good» fra Broadway-musikalen Wicked. Spencer ble gravlagt i Laurel Grove Memorial Park i hjembyen Totowa i New Jersey. Da han døde hadde Spencer filmet to av de fem Presidenten-episodene som var i post-produksjon: «Running Mates» og «The Cold».

Hans død ble senere skrevet inn i den siste sesongen av serien da hans figur Leo McGarry døde av et hjerteinfarkt på valgnatten. Ved et sammentreff led Spencers figur en livstruende hjerteinfarkt bare over et år tidligere i den sjette sesongen i episoden «The Birnam Wood». Hans navn forble i åpningssekvensen av den siste sesongen av serien. Wikipedia

72 år
Villy Sørensen (Forfatter)
1929 - 2001

Villy Sørensen (Danmark)

Forfatter

Født:
13. januar 1929 (91 år siden)

Døde:
16. desember 2001 (72 år) (18 år siden)

Villy Sørensen var en dansk forfatter og filosof.

Sørensen studerte filosofi på Københavns Universitet og i Freiburg, før han på grunn av en personlig krise valgte å avslutte universitetsstudiene og fortsette på egen hånd.

I perioden mellom 1959 og 1963 redigerte han litteraturtidsskriftet Vindrosen sammen med Klaus Rifbjerg. I 1962 mottok han Det Danske Akademis pris, i 1965 ble han selv medlem av akademiet. I 1974 mottok han Nordisk råds litteraturpris for Uden mål – og med. Moralske tanker. Han ble i 1979 æresdoktor ved Københavns Universitet. Villy Sørensen ble flere ganger innstilt til Nobels litteraturpris.

Sørensen debuterte skjønnlitterært i 1953 med novellesamlingen Sære historier. Med novellene han skrev på 50- og 60-tallet markerte han seg som en fornyer av dansk novellekunst. Utover sitt skjønnlitterære forfatterskap skrev han biografiske verker om Friedrich Nietzsche (1963), Franz Kafka (1968), Arthur Schopenhauer (1969) og Seneca (1976), debattbøker og mytologiske gjendiktninger. Wikipedia

70 år
Paul Castellano (Kriminell)
1915 - 1985

Paul Castellano (USA)

Kriminell, godfather, forretningsdrivende

Fullt navn / Fødenavn:
Constantino Paul Castellano

Født:
26. juni 1915 (104 år siden)

Døde:
16. desember 1985 (70 år) (34 år siden)

Constantino Paul Castellano, bedre kjent som Paul Castellano (eller PC blant hans familie), var en mafiaboss i New York. Castellano tilhørte mafiafamilien Gambino, en av New Yorks fem største mafiafamilier, som på den tiden var ledet av Carlo Gambino. Wikipedia

86 år
Camille Saint-Saëns (Komponist)
1835 - 1921

Camille Saint-Saëns (Frankrike)

Komponist, organist, dirigent, musiker, pianist, musikkritiker

Fullt navn / Fødenavn:
Charles Camille Saint-Saëns

Født:
9. oktober 1835 (184 år siden)

Døde:
16. desember 1921 (86 år) (98 år siden)

Charles Camille Saint-Saëns var en fransk komponist og pianist.
Saint-Saëns ble født i Paris. Han var et vidunderbarn, da han var to år, ble det slått fast at han hadde absolutt gehør, og han kunne lese og skrive fra han var tre år gammel. På denne tiden begynte han også å ta pianotimer og komponere. Fem år gammel gjorde han sin første konsertopptreden, og hans første komposisjon er et lite pianostykke datert 22. mars 1839 (da han var fire år) og dette befinner seg i Bibliothèque nationale de France. I en alder av 10 spilte han verker av Bach, Beethoven og Mozart i offentlige opptredener. Da han var 16, skrev han sin første symfoni. Han kunne latin i en alder av syv.
Han fikk utdannelse i komposisjon ved musikkonservatoriet i Paris, og hadde som levebrød å være organist, først i ulike kirker i Paris-området, men fra 1857 var han fast organist i Madeleine-kirken.
Saint-Saëns giftet seg med Marie Truffot i 1875, og ble far til to barn som døde med seks ukers mellomrom i 1881. Han forlot sin kone samme år. De to ble aldri skilt, men levde resten av sitt liv atskilt. Det er blitt antydet at Saint-Saëns skal ha hatt homoseksuelle forhold, men dette har aldri vært påvist.
Saint-Saëns skrev om musikkteoretiske, vitenskapelige og historiske emner, og reiste ofte rundt i Europa, Sør-Afrika og ellers i Afrika før han tilbrakte sine siste år i Alger i Algerie. Han ble blant annet tildelt den franske Æreslegionen og den sivile utgaven av den tyske Pour le Mérite for sitt musikalske virke.
Camille Saint-Saëns døde i Alger, og fikk statsbegravelse i Paris, hvor han ble gravlagt på den berømte gravplassen Cimetière du Montparnasse.
I 1871 var han med på å stifte Société Nationale de Musique, en forening for å fremme en fransk nasjonal musikkstil, som besto av tidens ledende franske komponister. Samtidig skrev han dramatiske verker, blant annet fire symfoniske dikt og 13 operaer, hvor Samson et Dalila og tonediktet Danse Macabre er blant hans mest berømte. Totalt komponerte han over 300 verker, og han var den første store komponisten som skrev musikk spesielt for kino.
I 1886 skrev han sin tredje symfoni, «avec orgue», dvs. «med orgel», antakelig hans mest berømte verk. Med monumentale symfoniske orgler bygget i Frankrike av Aristide Cavaillé-Coll, den tids største orgelbygger, passer symfonien perfekt inn i det 19. århundres «gigantisme», og står fint ved Eiffeltårnet, verdensutstillingen i Paris i 1889 og begynnelsen på «La Belle Époque». Maestoso-delen i andre sats er et tydelig uttrykk for europeerens tro på seg selv, sin teknologi og sin vitenskap. Saint-Saëns ble ofte kalt «den tyskeste av alle franske komponister», kanskje grunnet sine fantastiske evner til å konstruere melodiske passasjer.
Samme år fullførte han «Dyrenes karneval» som fikk sin uroppføring 9. mars 1886. Dette verket er svært populært i dag, men Saint-Saëns forbød fulle framføringer av det like etter premieren, og tillot kun én av satsene, Svanen, et stykke for cello og piano, å bli utgitt i hans levetid. Han skrev også seks preludier og fuger for orgel, tre i op. 99 og tre i op. 109, hvor det mest framførte er preludium og fuge i Ess-dur, op. 99, nr. 3. Wikipedia

62 år
Christian Adolph Diriks (Jurist)
1775 - 1837

Christian Adolph Diriks (Norge)

Jurist

Født:
1. november 1775 (244 år siden)

Døde:
16. desember 1837 (62 år) (182 år siden)

Christian Adolph Diriks var en norsk jurist og deltager på riksforsamlingen i 1814.

Diriks var født og oppvokst i Danmark, og kom til Norge da han var 30 år gammel.

Han var byfogd og sorenskriver i Laurvig (Larvik). De 24 stemmeberettigede i byen valgte ham til representant på riksforsamlingen under et møte i byens kirke den 4. mars 1814. Han sluttet seg til selvstendighetspartiet, og satt i reglementskomitéen og konstitusjonskomitéen. Dermed var han en av de som redigerte utkastene til Grunnloven, og han fikk stor innflytelse på dette arbeidet. I dagene 2. til 8. mai var han også riksforsamlingens president. I 1814 bodde han sannsynligvis i daværende Kirkegaten 3 (Alleen) i Larvik. Av dagbøkene til andre Eidsvoldsmenn kan man se at han ble fremhevet som en meget sindig og effektiv møteleder og en skarpskodd jurist med stor oversikt også over andre lands statsforfatninger.

Diriks ble Norges første professor i juridiske fag, da han ble utnevnt til en stilling ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania. Han ble imidlertid bare et år i professorstillingen, og rakk derfor ikke å profilere seg i dette embetet.

Han ble Norges første stortingspresident, og senere statsråd, først i Justisdepartementet og senere i Kirkedepartementet. På sine eldste dager gikk han imot feiringen av 17. mai, som han mente var en provokasjon mot Sverige.

Diriks mottok storkorset av Nordstjerneordenen i 1818. Fra 1824 var han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim.

Diriks er gravlagt i familiens gravsted på Vår Frelsers gravlund, sammen med blant annet sin sønnesønn maleren Karl Edvard Diriks (1855–1930).

Christian Adolph Diriks var også far til fyrdirektøren og tegneren Carl Fredrik Diriks (1814–1895). Wikipedia

Ca. 59 år
Håkon Håkonsson (Konge av Norge)
1204 - 1263

Håkon Håkonsson (Norge)

Konge av Norge

Født:
Ca. 1204 (816 år siden)

Døde:
16. desember 1263 (Ca. 59 år) (756 år siden)

Håkon IV Håkonsson var konge av Norge i perioden 1217–1263.

Han var sønn av Håkon Sverresson og Inga fra Varteig, født i 1204 på Folkenborg i Eidsberg. Han ble valgt til konge av birkebeinerne i 1217. I løpet av hans regjeringstid ble det slutt på borgerkrigene. Det siste opprøret ble ledet av svigerfaren hans, hertug Skule Bårdsson, som ble drept i 1240. I 1247 ble Håkon kronet av kardinal Vilhelm av Sabina i Bjørgvin.

I hans regjeringstid ble Island og Grønland lagt under den norske kronen. Han styrket de diplomatiske båndene til andre land, bl.a. ved å gifte bort datteren Kristina til den kastiljanske kongens bror i 1258. Kongen var foreslått av paven som tysk-romersk keiser (ca. 1250).

Håkon sendte også sendemenn til sultanen av Tunis (1262). I 1263 mobiliserte han en stor leidangsflåte for å forsvare Hebridene etter at den skotske kongen hadde gjort krav på disse en tid. Etter noen få kamper, uten noen videre resultat, la flåten seg i vinterkvarter på Orknøyene. Der døde Håkon den 17. desember i 1263. Wikipedia

<<
16. Desember
>>