18. August

Rolv Helge Wesenlund var en norsk komiker, plateprodusent, sanger og skuespiller. Han var kanskje mest kjent for å ha spilt tittelrollen i musikalen og filmene om Bør Børson og figuren Marve Fleksnes i TV-serien Fleksnes.

I sin ungdom var han jazzmusiker (klarinett) og vant NM i jazz to ganger. Han ble engasjert som jazzjournalist for NRK med eget jazzmagasin, og var jazzspaltist i Dagbladet. Wesenlund ble kjent på TV allerede i 1960-årene med serien Og takk for det fra 1969. Der spilte han sketsjer sammen med Harald Heide-Steen jr. (duoen Wesensteen), Gunnar Haugan, Kirsti Sparboe og Kari Simonsen. I serien presenterte de sketsjene Supperådet, Hos tannlegen og Doble Fustasjeopphengsforkoplinger, som har blitt klassikere i norsk fjernsynshistorie. Serien ble utgitt som en bestselgende plate, og det ble også laget en svensk versjon som ble like populær som den norske. Wesenlund opptrådte også i den svenske underholdningsserien Publikfriarna (1968–1970) og i det svenske lystspillet Skärgårdsflirt i 1972.

Fra 1964 var han revyforfatter og skuespiller med lengre engasjementer ved blant annet Chat Noir, ABC-Teatret, Oslo Nye Teater og Det Norske Teater. Med bakgrunn som skribent i flere aviser og som frilans-jazzmedarbeider i NRK, ble han i slutten av 1950-årene innspillingssjef hos Philips og hos Arne Bendiksen AS 1964–1965. Som innspillingssjef hos Philips var Wesenlund blant annet ansvarlig for den korte, tidlige satsingen i Bergen i 1960-årene, Bergen Beat. Dette var et forsøk på å lansere norske grupper innen sjangeren man den gang kalte «piggtrådmusikk». Han skrev også sangtekster, blant annet Twist it (1962).

Fra 1966 var Wesenlund i en tid programsekretær i NRK. Sammen med andre unge, fremadstormende menn med stor entusiasme for det nye fjernsynsmediet (som Harald Heide-Steen jr, Harald Tusberg, Bengt Calmeyer og den svenske regissøren Bo Hermansson) etablerte han en opprørsk og, med datidens øyne, ganske bøllete type underholdning. I TV laget de Kunden har alltid rett, en parodi på samtidige TV-programmer, og i radioen de legendariske Telefonrøret og Hørerøret, som gjorde suksess på plate. På restaurant Cecil i Oslo hadde de i 1965 den nyskapende revyen Lysthuset, nå med Elsa Lystad og Karin Krog med på laget. Wesenlund var speaker i den snodige radioserien Radio Skagerak, som ble en populær LP på Triola. Hans mest markante tidlige kreasjon var Feriebiskop Fjertnes, med platen Feriebiskop Fjertnes slår til igjen som ble en bestselger i 1968.

Wesenlund hadde en rekke hovedroller i ulike teateroppsetninger, som i Charlies Tante på Det norske teatret i 1994. Den var så populær at den ble flyttet til Chateau Neuf, oversatt til riksmål og filmatisert for TV. Han var Leopold i Sommer i Tyrol i Oslo, Århus og København, og i 1987 var han homofil dragartist i Jerry Hermans La Cage Aux Folles på Chateau Neuf.

Innen film hadde han hovedroller i kjente klassikere som Norske byggeklosser, Den siste Fleksnes, Bør Børson jr. og Mannen som ikke kunne le.

Rolv Wesenlund hadde også sitt eget talkshow (Wesenstund), som først gikk på Norsk TV1 og senere på TVNorge. I seinere år var Rolv Wesenlund en av frontfigurene for Seniorsaken.

I forbindelse med hans 60-årsdag i 1996 sendte NRK1 portrettprogrammet Rolv, som ble sett av over en million mennesker.

Rolv Wesenlunds siste opptreden var i adventskalenderen Den unge Fleksnes, som ble sendt på TVNorge julen 2010. Her spilte han Marve Fleksnes i drømmesekvenser mot den unge Fleksnes (spilt av Reidar Fredrik Frydenlund).

Rolv Wesenlund ble bisatt på statens bekostning den 29. august 2013.

En posthum biografi skrevet av Per Haddal avslørte at Wesenlund slet med sceneskrekk og sosial angst gjennom karrieren. Wikipedia

Andøya Space Center, tidligere Andøya Rakettskytefelt, er et senter for oppskyting av forskningsraketter og slipp av vitenskapelige ballonger. Andøya Space Center er lokalisert i Oksebåsen på Andøya, som ligger 5 km sørvest for Andenes i Andøy kommune i Nordland fylke. Anlegget er også utstyrt med en rekke bakkeinstrumenter som benyttes i utforskningen av det nære verdensrom. Det fokuseres særlig på den polare atmosfæren i høydeområdet mellom 70 og 2.000 kilometer.

Andøya Space Center (ASC) er en av Nord-Norges mest høyteknologiske bedrifter og har 70 ansatte. ALOMAR (Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research) er en del av ASC (2008)

Den første raketten, «Ferdinand I», ble skutt opp 18. august 1962 for å studere den polare ionosfæren. Ved årsskiftet til 2012 var det sendt opp mer enn 1.000 raketter fra Andøya Rakettskytefelt.

Andøya Space Center har et utstrakt samarbeid med en rekke internasjonale forskningsmiljøer, og siden 1962 har mer enn 100 universiteter og forskningsinstitutter fra hele verden benyttet seg av anleggets tjenester.

Andøya Space Center er et aksjeselskap hvor 10 % av aksjene eies av Kongsberg Defence Systems, og 90 % eies av Nærings- og handelsdepartementet, som igjen forvaltes av Norsk romsenter.

Andøya Space Center driver også SvalRak på Svalbard.

Andøya Space Center har ukentlig elever fra Andøy videregående skole, der det finnes en egen linje for romteknologi kombinert med studiespesialisering for 3. årselever. Wikipedia

Samerådet er en uavhengig samisk kulturpolitisk og politisk organisasjon, en såkalt ikke-statlig organisasjon. Samerådet er en samisk kulturpolitisk og politisk samarbeidsorgan for de samiske organisasjonene i Finland, Norge, Sverige og Russland.

Rådets hovedmål er å ivareta samenes interesser som ett folk, styrke samenes samhørighet over grensene og arbeide for at samene også i framtiden erkjennes som ett folk, hvis kulturelle, politiske, økonomiske, og sosiale rettigheter skal sikres dels ved hvert enkelt lands lovstiftning og dels ved avtaler mellom de berørte stater og samenes representative organ.

Rådet ble tidligere omtalt som Nordisk sameråd. Nordisk sameråd ble grunnlagt i 1956, men den første internasjonale samiske konferansen ble arrangert allerede 31.8.-3.9.1953 i Jokkmokk i Sverige. På denne konferansen ble det satt ned en komité som skulle etablere et felles sameråd. Dette samerådet skulle fremme samenes økonomiske og kulturelle interesser.

De første første vedtektene for et sameråd ble vedtatt på samekonferansen i Karasjok i 1956. Wikipedia