4. August

Pål Arne Fagernes var en norsk spydkaster og bokser.

Fagernes' beste resultat som spydkaster var 4.-plass under VM i friidrett i 1999. Han kastet da 86,24 meter og satte norsk rekord. Under kvalifiseringen i OL i Sydney i 2000 forbedret han sin norske rekord til 86,74 meter. I finalen oppnådde han 83,04 meter og ble nummer ni. Han deltok også i OL 1996 i Atlanta. Fagernes vant fire NM-gull, og i 2002 mottok han kongepokalen. Han nådde imidlertid aldri helt opp i verdenstoppen, mye på grunn av utenomsportslige problemer.

Sin debutkamp som proffbokser, mot slovakiske Peter Simko i 2003, vant han på teknisk knockout etter 25 sekunder.

Fagernes vant også 72 nasjonale langrennskonkurranser, seks kretsmesterskap i langrenn og nesten 30 sykkel/offroad-ritt – inkludert ett Norgescupritt. I 1990 kastet han en snøball 81,46 meter under det uoffisielle norgesmesterskapet på Bislett. Han representerte Asker Skiklubb i langrenn og friidrett (IK Tjalve fra 1995).

Pål Arne Fagernes omkom i en bilulykke på E6 i Østfold, kun 29 år gammel. Hans norske rekord sto inntil juni 2005 da Andreas Thorkildsen kastet 86,82 meter under et stevne i Finland. Thorkildsen har senere forbedret rekorden ytterligere. Wikipedia

Annelies Marie «Anne» Frank var en tysk jente av jødisk familie. Sammen med familien og fire venner gjemte hun seg i Amsterdam. De fryktet å bli arrestert av de nazistiske okkupantene som forfulgte jødene under den andre verdenskrigen. Anne Frank skrev før hun ble arrestert en dagbok som siden er blitt verdenskjent. Dagboken er oversatt til mer enn 76 språk.

Mellom klokken 10 og 10:30 den 4. august 1944 ble gruppen som bodde i annekset, og to av hjelperne deres, Victor Kugler og Johannes Kleiman, arrestert av SS-Oberscharfuhrer Karl Josef Silberbauer og tre nederlandske hjelpere fra det grønne politiet. Det har lenge vært antatt at noen hadde angitt dem. Hvem som hadde tystet på dem, har man ikke klart å finne ut av til tross for mange etterforskinger. De tre mest mistenkte personene er varehusansatt Willem van Maaren, vaskehjelp Lena van Bladeren-Hartog og Gestapo-informant Tonny Ahlers. Forskere ved Anne Frank-museet i Amsterdam lanserte i 2016 en alternativ forklaring på hvordan skjulestedet ble oppdaget. Samme dag gjennomførte nemlig tysk politi en razzia for å finne motstandsfolk og folk som drev illegal produksjon av og svartebørshandel med rasjoneringskort, i sidebygningen til huset der familien Frank gjemte seg. Det kan således tenkes at politiet oppdaget familien Frank ved en tilfeldighet.

Hjelperne ble ført til fengselet i Amstelveenseweg, og en måned senere ble de overført til fengselet på Weteringschans i Amsterdam. Kleiman ble løslatt 18. september 1944 på grunn av sin dårlige helse og døde i Amsterdam i 1959. Kugler klarte 28. mars 1945 å flykte like før han skulle sendes til tvangsarbeid i Tyskland. Han døde i Toronto i 1981 etter å ha emigrert til Canada i 1955.

Den 3. september ble de deportert fra Westerbork til konsentrasjonsleiren Auschwitz. Dette var også det siste deportasjonstoget som gikk fra Westerbork til Auschwitz. Etterhvert ble Anne, Margot og Auguste van Pels overført til Bergen-Belsen. Moren til Anne, Edith, ble værende i Auschwitz og døde der den 6. januar 1945 av sult og utmattelse.

Auguste van Pels ble sendt videre fra Bergen-Belsen til Theresienstadt via Buchenwald. Det er antatt at hun døde enten på vei fra Buchenwald til Theresienstadt eller kort tid etter hun ankom.

På grunn av forferdelige hygieneforhold brøt det ut en tyfusepidemi vinteren 1944/1945. Blant mange tusen som døde på grunn av epidemien, var Anne Frank og Margot Frank. Dødsdatoen deres er enten helt i slutten av februar eller i begynnelsen av mars, omkring én måned før Bergen-Belsen ble frigjort av de engelske troppene, 12. april 1945 . Den eneste som overlevde krigen, var Annes far, Otto. Wikipedia

Hans Christian Andersen var en dansk forfatter og poet, mest kjent for sine kunsteventyr. Disse er oversatt til over 100 språk og er nest etter Bibelen de mest oversatte tekstene i verden. Eventyrene har blitt overført til diverse teaterstykker, filmer, balletter og andre kunstformer. H.C. Andersen er en av den danske gullalders hovedpersoner.

H.C. Andersen skrev fire selvbiografier, men flere moderne biografer sier at ingen steder er Andersen mer løgnaktig om seg selv enn i selvbiografiene, særlig er det den barndommen han har sterk tendens til å idealisere og romantisere. Jørn Lund, dansk Andersen-spesialist, har sagt at Andersens barndom var så forferdelig at det var umulig å forholde seg til den slik den egentlig var, dersom han ikke skulle gå til grunne. Mer enn for å komme til innsikt i seg selv skrev kanskje Andersen selvbiografiene for å gjøre reklame for seg selv? Lange passasjer består av rene oppramsinger av berømte personer han har møtt, skryt han har fått for bøkene sine i utlandet.

I nesten alle sjangrene Andersen utfoldet seg i, finner vi mer eller mindre tydelige spor av dikterens eget liv. Spesielt gjelder det for eventyrene, for eksempel Den grimme Ælling (Den stygge andungen) som han selv elsket å lese opp. Han hevdet også gjentatte ganger at hans liv hadde vært et eneste langt eventyr, og satte som tittel på en av sine selvbiografier: Mit livs eventyr.

I parken Kongens Have i København er det reist en statue av H.C. Andersen, der skulptøren August Saabye opprinnelig hadde planlagt at Andersen skulle være omgitt av barn. Andersen protesterte så heftig at dette ble oppgitt. Som Andersen indignert skrev i sin dagbok: Eventyrene hans var da skrevet like mye for voksne som for barn, «disse forstode dog kun Staffagen» – og dessuten pleide han virkelig ikke å ha barn «på ryggen, på fanget eller i skrevet», samt at han aldri hadde tålt å ha noen stående bak seg når han leste opp.

H.C. Andersen døde ugift og barnløs. Han sovnet stille inn i familien Melchiors hus Rolighed 4. august 1875. Han er begravet på Assistens Kirkegård i København Wikipedia