Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
Dagen i dag 23. August
Navnedag i dag
Historiske hendelser
Wikipedia_23-8.1989
30 år siden
Wikipedia
1989: To millioner mennesker fra Estland, Latvia og Litauen holder hverandre i hendene i en 600 km ubrutt lenke
Den syngende revolusjonen var en serie hendelser mellom 1987 og 1991 som medførte at de baltiske statene gjenvant sin uavhengighet fra Sovjetunionen. Målet om nasjonal uavhengighet ble oppnådd for Litauen i 1990 og Latvia og Estland i 1991.

Begrepet «den syngende revolusjonen» ble skapt av den estiske kunstneren og aktivisten Heinz Valk i en artikkel som ble publisert uken etter den syngende massedemonstrasjonen på sangerfeltet i Tallinn fra 10. til 11. juni 1988. Den 23. august 1989 holdt anslagsvis 1–2 millioner mennesker hender i den baltiske kjede, som strakte seg fra Tallinn i nord til Vilnius i sør. Wikipedia
Wikipedia_23-8.1968
51 år siden
Wikipedia
1968: Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden ved Oslo åpnes
Henie Onstad Kunstsenter (HOK) er et kunstmuseum på Høvikodden i Bærum sørvest for Oslo. Det ble åpnet av Sonja Henie og hennes mann, skipsreder Niels Onstad i 1968. Deres private samling av samtidskunst, i alt 110 bilder, samt penger til bygging og drift av senteret, ble gitt som gave av ekteparet i 1961, da Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser ble opprettet. Bærum kommune gav samtidig tomta til senteret.

Henie Onstad Kunstsenter arrangerer utstillinger og forestillinger. Kunstsenteret blir besøkt av rundt 100.000 mennesker hvert år. Det rommer også Sonja Henies premiesamling. Donatorene er gravlagt på området. Senteret feiret sitt 40-årsjubileum i 2008 med utstilling, seminar, bok, konsert og film med titelen Høvikodden LIVE. Wikipedia
Wikipedia_23-8.1572
447 år siden
Wikipedia
1572: Bartolomeusnatten starter i Paris, der over 12.000 hugenotter slaktes ned av franske katolikker
Bartolomeusnatten eller Blodbryllupet i Paris kalles natten til 24. august 1572 da hugenottene (franske kalvinistiske protestanter) i Paris ble myrdet i en massakre, begått av en målrettet katolsk voldsbølge under de franske religionskrigene.

Tradisjonelt er det antatt at massakren ble anstiftet av Katharina de' Medici, mor til Karl IX da massakren skjedde fem dager etter bryllupet til kongens søster Margrete av Valois med den protestantiske Henrik av Navarra (den senere Henrik IV av Frankrike). Dette ekteskapet var en anledning hvor mange av de rikeste og mest framtredende hugenottene samlet seg i det hovedsakelig katolske Paris.

Blodbadet begynte om natten til 23.–24. august 1572 (om kvelden før festen for apostelen Bartolomeus), to dager etter et forsøk på å myrde admiral Gaspard de Coligny, den militære og politiske lederen for hugenottene. Kongen beordret drapet på en gruppe hugenottledere, inkludert Coligny, og drapene spredte seg gjennom Paris. Det varte i flere uker, massakren spredte seg utover til andre byer og på landet. Moderne beregninger for antallet døde varierer, fra mellom 5.000 og opp til 30.000. De som ikke ble drept, ble fengslet, og mange av disse ble sendt som slaver på kongens skip, men en del greide å flykte til andre land.

Massakren markerte også et vendepunkt i de franske religionskrigene. Den politiske hugenottbevegelsen ble forkrøplet ved tapet av sine mange framstående ledere, og de som ble igjen, ble i økt grad radikalisert. Selv om blodbadet på ingen måte var enestående, var det «det verste av århundrets religiøse massakrer». Over hele Europa ble protestantiske sinn preget av «den uutslettelige overbevisning om at katolisismen var en blodig og forrædersk religion.» Da nyheten om massakren nådde Vatikanet, ble det jublet. Kanonene fyrte salutt, kirkeklokkene ringte, og en særskilt minnemedalje ble preget. Paven bestilte et veggmaleri av massakren som befinner seg i Vatikanet. Wikipedia
<<
23. August
>>