Gulfkrigen var en FN-autorisert krig mellom Irak og en USA-ledet koalisjonsstyrke fra 34 land. Mandatet var å presse ut irakiske styrker fra Kuwait som Irak, under ledelse av Saddam Hussein, hadde okkupert og annektert i august 1990. Majoriteten av koalisjonsstyrkene kom fra USA og Storbritannia. Krigen varte fra 2. august 1990 til 28. februar 1991. USA iverksatte angrepet mot Irak og irakiske styrker den 17. januar 1991.

Iraks invasjon av Kuwait førte til massiv internasjonal fordømmelse - og økonomiske sanksjoner ble relativt raskt iverksatt fra flere medlemmer i FNs sikkerhetsråd. I tillegg forberedte USA og Storbritannia seg på å benytte makt for å presse Irak ut. Da ikkevoldelige virkemidler ikke så ut til å hjelpe ble det stadig klarere at militære virkemidler måtte brukes. En koalisjon med USA i spissen ble derfor dannet i løpet av høsten 1990. Sovjetunionen la ikke ned veto mot dette.

Angrepet og utkastelsen av irakiske styrker begynte da den USA-ledede koalisjonen iverksatte Operation Desert Storm den 17. januar. Den massive operasjonen ble i hovedsak ført med flyvåpen og missiler - og foregikk både i Kuwait og inne på irakisk territorium. Etter få uker hadde koalisjonen vunnet en overlegen seier.

Luft- og bakkekrigen ble ført i Irak, Kuwait og grenseområdene i Saudi-Arabia. Irak sendte SCUD-missiler mot Saudi-Arabia og Israel. Det har blitt antatt at angrepet på Israel var et forsøk på å trekke Israel inn i krigen, slik at koalisjonen skulle sprekke. Koalisjonen bestod av en rekke land som hadde et anspent forhold til Israel, og hvis Israel blandet seg inn fryktet mange at konflikten skulle forandre seg til et åpent oppgjør mellom Israel og araberlandene.

Gulfkrigen ble i stor grad fremstilt som en høyteknologisk krig i mediene. Denne fremstillingen ble kritisert av flere og enkelte mente de sammenlignet den med et dataspill. Wikipedia

Bologna massakren, også kjent i Italia som Strage di Bologna, var et terroristangrep mot sentralstasjonen i Bologna, Italia 2. august 1980, der 85 mennesker ble drept og mer enn 200 ble såret. Den høyreradikale terroristorganisasjonen «Ordine Nuovo» ble anklaget for angrepet, mens bl.a. to italienske etterretningsagenter ble dømt for å ha hindret etterforskningen.

Kl 1025 (lokal tid) eksploderte en tidsinnstilt bombe plassert i en koffert inne i et venterom på stasjonen. Bomben var laget av TNT og T4. Eksplosjonen ødela mesteparten av hovedbygningen og rammet også Ancona-Chiasso-toget som stod på den første plattformen. Eksplosjonen ble hørt mange kilometre unna. På denne sommerlige lørdagsmorgenen var stasjonen full av turister og byen var helt uforberedt på en slik hendelse. Det var derfor ikke nok ambulanser, så taxier og busser ble brukt for å frakte de sårede til sykehusene.

Den italienske regjeringen, ledet av Francesco Cossiga, og politiet trodde først at eksplosjonen kunne skyldes en ulykke, før skylden ble lagt på terrorgruppen Røde Brigader. Det var talløse forsøk på å avspore og hindre etterforskningen i ettertid. Dette ga grobunn for mange konspirasjonsteorier rundt hendelsen.

En langvarig og kontroversiell rettssak fulgte. Ofrenes etterlatte dannet en forening (Associazione tra i famigliari delle vittime della strage alla stazione di Bologna del 2 agosto 1980) for å holde den offentlige bevisstheten om saken ved like. 23. november 1985 falt endelig dommen i italiensk høyesterett:
• Bekreftelse av livstidsdom for nynazist-terroristene Valerio Fioravanti og Francesca Mambro. Disse har begge alltid hevdet sin uskyld.
• Tre personer ble dømt til fengselsstraff for hindring av etterforskningen.

Til dags dato er ingen av de ansvarlige bak terroraksjonen eller motivene for den kjent.

2. august blir markert som en minnedag for terrorangrepet. Byen Bologna sammen med foreningen for de etterlatte organiserer hvert år en internasjonal konkurranse som ender med en konsert i byens torg, Piazza Maggiore.

Området i stasjonen der bomben gikk av har blitt rekonstruert, men som et minne om handlingen har golvet og en sprekk i hovedveggen blitt beholdt som det er. Likeledes står stasjonens klokke for alltid på tidspunktet 1025, da bomben gikk av. Wikipedia

Alexander Graham Bell var en skotsk-amerikansk oppfinner, vitenskapsmann, ingeniør og innovatør. Bell var opprinnelig døvelærer og fysiolog. Han blir ofte feilaktig kreditert for å ha oppfunnet telefonen, som han søkte om patent på den 14. februar 1876 og demonstrerte første gang den 25. juni samme år på en messe for hundreårsjubileet for USAs uavhengighet. Den 25. september 2002 ble han fratatt anerkjennelsen som oppfinner av telefonen av Den amerikanske kongressen. som ga den til Antonio Meucci.

Han grunnla Bell Telephone Company i juli 1877, som senere ble til American Telephone and Telegraph Company. Ingeniører fra Bell Telephone Laboratory hadde under arbeidet definerte en transmission unit, som er en standard for å beregne forholdet mellom effektnivåer. I året etter Bells død omdøpte de enheten til; en bel (symbolet B). Av praktiske grunner anvendes enheten desibel (dB), som er en tiendedels bel. Wikipedia