Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
10. Desember

Om dagen

10. Desember er dag 344 i 2019, og er i uke 50. Det er 21 dager igjen av året.
Historie
Wikipedia_10-12.1948
71 år siden
Wikipedia
1948: Menneskerettighetserklæringen blir vedtatt av FN i Paris
Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt av De forente nasjoners tredje generalforsamling den 10. desember 1948 ved Palais de Chaillot i Paris, med 48 lands ja-stemmer. Ingen land stemte mot. Åtte land avsto fra å stemme.

Sovjetunionens og Polens delegerte protesterte mot det de hevdet var erklæringens utpreget borgerlige ånd: «Det er de eiendomsløse klassers krav på beskyttelse for sine økonomiske vitale krav som er viktige, ikke slike formelle rettigheter som likhet for loven osv.»

Menneskerettighetserklæringen er oversatt til omkring 330 språk pr. 2004, noe som ifølge Guinness rekordbok gir erklæringen status som det dokumentet som er oversatt til flest språk. Wikipedia
Wikipedia_10-12.1901
118 år siden
Wikipedia
1901: Den første Nobelprisen blir utdelt
Nobelprisene er fem priser innstiftet av industrimannen Alfred Nobel som utdeles årlig av svenske og norske komiteer som anerkjennelse av kulturelle, vitenskapelige og politiske fremskritt. Nobel etablerte prisene gjennom sitt testamente i 1895. De fem prisene, i fysikk, kjemi, fysiologi eller medisin, litteratur og fred, ble første gang utdelt i 1901. Fredsprisen deles ut i Oslo, mens de andre prisene deles ut i Stockholm. Hver nobelpris er regnet som den mest prestisjetunge prisen innenfor sitt område.

Kungliga Vetenskapsakademien velger i henhold til testamentet ut vinnerne av nobelprisene i fysikk og kjemi. Nobelförsamlingen vid Karolinska Institutet ved Karolinska Institutet velger vinnerne av nobelprisen i medisin, Svenska Akademien velger vinnerne av nobelprisen i litteratur og Den norske Nobelkomite, utpekt av Stortinget, velger vinnerne av Nobels fredspris.

Hver mottaker, eller prisvinner, mottar en gullmedalje, et diplom og en sum penger som avhenger av Nobelstiftelsens inntekt det året. I 2010 var hver premie verdt 10 millioner svenske kroner. Prisen kan ikke deles ut posthumt med mindre vinneren av prisen har dødd etter at tildelingen ble kunngjort. En pris kan heller ikke deles mellom flere enn tre personer. Gjennomsnittlig antall vinnere per pris har økt betydelig over det 20. århundre.

I 1968 innstiftet Sveriges Riksbank prisen Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. Den første prisen ble tildelt i 1969. Prisvinnerne velges av Kungliga Vetenskapsakademien. Selv om det ikke er en nobelpris, blir den utdelt under det samme arrangementet som de fire nobelprisene i Stockholm. Wikipedia
Wikipedia_10-12.1896
123 år siden
Wikipedia
1896: Alfred Nobel, innstifter av de fem Nobelprisene, dør av slag i San Remo i Italia, 63 år gammel
Alfred Bernhard Nobel var en svensk kjemiker, ingeniør, oppfinner og filantrop, mest kjent for å ha innstiftet de fem Nobelprisene ved en testamentarisk gave.

Nobel var tredje sønn av Immanuel Nobel (1801–1872) og familien bodde i Stockholm til Alfred var åtte år gammel. Da flyttet familien til St. Petersburg hvor faren hadde startet en våpenfabrikk noen år tidligere.

Han gikk ikke på skole, men fikk privatundervisning av gode lærere og behersket snart fire fremmedspråk (russisk, engelsk, tysk og fransk) og viste store evner i kjemi.

I 1863 flyttet han tilbake til Sverige og begynte å arbeide som kjemiker ved farens verksted i Helenborg. Han videreutviklet sprengstoffet glyserolnitrat (nitroglyserin) og startet industriell produksjon av dette i 1864. I 1867 fikk han patent på en type sprengstoff han ga navnet dynamitt, etter å ha funnet opp dette året før. Denne oppfinnelsen fikk stor betydning for anleggsvirksomhet i mange land og la grunnlaget for Nobels store formue. Den opprinnelige form for dynamitt ble etter hvert erstattet av gelatin-dynamitten, som var sikrere å behandle. Også i denne utvikling spilte Nobel en viktig rolle.

I 1895 testamenterte Alfred Nobel det meste av sin formue til et fond hvor inntektene skulle nyttes til å dele ut priser til dem som hvert år hadde gjort menneskeheten den største nytte – Nobelprisene. I sitt testamente etterlot Nobel ingen forklaring på hvorfor fredsprisen, i motsetning til de andre Nobelprisene, skulle utdeles av en norsk komité.

Ifølge The Oxford International Encyclopedia of Peace, er fredsprisen den mest prestisjefulle utmerkelsen i verden. Wikipedia
Fødsler
54 år
Michael Clarke Duncan (Skuespiller)
1957 - 2012

Michael Clarke Duncan (Amerikansk)

Skuespiller

Født:
10. desember 1957 (62 år siden)

Døde:
3. september 2012 (54 år) (7 år siden)

Michael Clarke Duncan var en amerikansk skuespiller mest kjent for sin rolle som John Coffey i Den grønne mil, en rolle han ble nominert til Oscar og Golden Globe for.
Duncan arbeidet som sikkerhetsvakt i Los Angeles mens han prøvde å begynne som skuespiller i reklamefilmer. I løpet av denne tiden, arbeidet Duncan som livvakt for flere kjente skuespillere, blant andre Will Smith, Martin Lawrence, Jamie Foxx og LL Cool J. Duncan var livvakt for Notorious B.I.G., som han også var en nær venn med. Notorious B.I.G. ble drept i 1997 og dette drapet er grunnen til at Duncan avsluttet denne type arbeid.
I 1998 fikk Duncan en rolle i filmen Armageddon, der han ble kjent med Bruce Willis. Det var Bruce Willis sin innflytelse som gjorde at Duncan fikk rollen som John Coffey i regissør Frank Darabont sin film The Green Mile, en rolle som ga Duncan en Oscar-nominasjon for beste skuespiller i en birolle.
Duncan fikk deretter roller i en rekke filmer som bidro til å etablere ham som en stjerne. Blant disse filmene var The Whole Nine Yards, Planet of the Apes, The Scorpion King, The Island og Daredevil. I 2005 spilte Duncan i filmen Sin City, igjen sammen med Bruce Willis, som Manute, en mektig gangster. Duncan dukket opp i en mindre rolle i filmen Talladega Nights: The Ballad of Ricky Bobby i 2006 som Lucius Washington.
Duncan har også hatt gjesteroller i en rekke TV-serier. Han dukket opp i en episode av The Suite Life of Zack and Cody som en basketball-trener. Duncan hadde en rolle i TV-serien CSI: NY og i en episode av TV-serien Chuck. Duncan har også hatt roller i TV-serier som Two and a Half Men med Charlie Sheen. I april 2011 hadde Duncan en gjesterolle i en episode av TV-serien Bones som karakteren Leo Knox. De siste 2 årene spilte han en av hovedrollene i den amerikanske serien "The Finder", der han spiller medhjelperen til en tidligere soldat som nå driver med etterforskning (spilt av Geoff Stults). Serien ble avlyst 9. mai 2012.
Duncan døde på et sykehus i Los Angeles etter to måneders behandling etter et hjerteinfarkt. Wikipedia

72 år
Mako (Skuespiller)
1933 - 2006

Mako (Japan)

Skuespiller

Fullt navn / Fødenavn:
Makoto Iwamatsu

Født:
10. desember 1933 (86 år siden)

Døde:
21. juli 2006 (72 år) (13 år siden)

Mako var en japansk-amerikansk skuespiller som har hatt mange roller på både film, TV og teater. Han filmdebuterte i 1959 i Never So Few. Hans mest notable opptredener var i filmer som Kanonbåten San Pablo (1966), The Hawaiians (1970), Conan – Barbaren (1982) og Conan ødeleggeren (1984). Wikipedia

72 år
Yrjö Sakari Yrjö-Koskinen (Forfatter)
1830 - 1903

Yrjö Sakari Yrjö-Koskinen (Det russiske keiserdømmet)

Forfatter, Politiker, historiker, skribent

Fullt navn / Fødenavn:
Baron Yrjö Sakari Yrjö-Koskinen

Født:
10. desember 1830 (189 år siden)

Døde:
13. november 1903 (72 år) (116 år siden)

Baron Yrjö Sakari Yrjö-Koskinen var en innflytelsesrik finsk friherre, forfatter, professor, politiker og historiker. Hans fødenavn var Georg Zakarias Forsman og hans familie på farsiden hadde sin opprinnelse i Sverige. Yrjö-Koskinen var en sentral skikkelse innenfor fennomanibevegelsen, og gjorde seg til talsmann for dens idéer som leder av Finska partiet på slutten av 1800-tallet. Wikipedia

67 år
César Franck (Komponist)
1822 - 1890

César Franck (Frankrike)

Komponist, organist, musikkpedagog, pianist

Fullt navn / Fødenavn:
César Auguste-Jean-Guillaume-Hubert Franck

Født:
10. desember 1822 (197 år siden)

Døde:
8. november 1890 (67 år) (129 år siden)

César-Auguste-Jean-Guillaume-Hubert Franck var en belgisk pianist, organist og komponist.

Franck ble født i Liège. Hans far hadde store ambisjoner for ham, og ville at han skulle bli konsertpianist. Han studerte ved konservatoriet i Liège før han begynte ved Paris-konservatoriet i 1837. I 1842 dro han tilbake til Belgia for en periode, men dro tilbake til Paris i 1844 og ble der resten av sitt liv.

Franck var en god pianist, og gjorde snart mange konsertturnéer. Likevel var det ved orgelet han skulle ha sin arbeidsplass, og han ble ansatt som organist i St. Clotilde-kirken i 1858, noe han fortsatte med til sin død. Fra 1872 og livet ut var han også orgelprofessor ved Paris-konservatoriet. Blant hans elever var Vincent d'Indy, Ernest Chausson og Henri Duparc. Som organist var han særlig kjent for sin store improvisasjonskunst, og det er på grunnlag av kun 12 større orgelverker at Franck av mange regnes som historiens største orgelkomponist etter Bach.

Mange av Francks verker utnytter en «syklisk form» (bruk av samme tema i flere satser av et verk). Hans musikk er ofte kontrapunktisk kompleks, med et harmonisk språk som er lett romantisk, med noe innflytelse fra Richard Wagner.

Francks berømmelse hviler i stor grad på noen få verker skrevet i hans senere år; særlig hans symfoni (1886–88), de «symfoniske variasjoner» for piano og orkester (1885), Preludium, koral og fuge for solopiano (1884) og en sonate for fiolin og piano (1886).

Det siste verket han fullførte (og et av hans største), er koral nr. 3, i a-moll. Franck døde i 1890 og ble gravlagt på Cimetière du Montparnasse i Paris. Wikipedia

36 år
Ada Lovelace (Matematiker)
1815 - 1852

Ada Lovelace (Det forente kongerike Storbritannia og Irland)

Matematiker, programmerer, lyriker, informatiker, oppfinner, oversetter, forfatter, ingeniør

Fullt navn / Fødenavn:
Augusta Ada Byron

Født:
10. desember 1815 (204 år siden)

Døde:
27. november 1852 (36 år) (167 år siden)

Augusta Ada Byron King, grevinne av Lovelace var en britisk grevinne og datapioner. Mest kjent er hun for å ha laget en beskrivelse av Charles Babbages mekaniske, generelle datamaskin, Den analytiske maskinen. Hun blir ansett som verdens første dataprogrammerer. Wikipedia

Dødsfall
26 år
Otis Redding (Sanger)
1941 - 1967

Otis Redding (USA)

Sanger

Fullt navn / Fødenavn:
Otis Ray Redding jr.

Født:
9. september 1941 (78 år siden)

Døde:
10. desember 1967 (26 år) (52 år siden)

Otis Ray Redding jr. var en innflytelsesrik soulsanger og låtskriver fra USA. Han er mest kjent for bestselgeren «(Sittin' On) the Dock of the Bay».
Redding ble født i den lille byen Dawson i Georgia. Da han var fem år, flyttet han med familien sin til Macon i Georgia. Der sang han i kor i Vineville Baptist Church. I tenårene ble han en lokal kjendis, etter han hadde vunnet den lokale talentkonkurransen 15 ganger på rad.
I 1960 begynte han å turnere i Sørstatene med Johnny Jenkins and The Pinetoppers. Det samme året ga han ut sin første plate, «She's All Right» og «Shout Bamalana», med denne gruppen, under navnet Otis and The Shooters.
I 1962 gjorde han sin første store inntog i musikkindustrien ved å synge inn sangen «These Arms of Mine» sammen med Johnny Jenkins. Otis hadde selv skrevet balladen. Låten ble en mindre hit.
Otis skrev mange av sangene sine selv, noe som var uvanlig på den tiden. Han skrev ofte sammen med Steve Cropper.
Et drøyt halvår før han døde, besøkte Otis Oslo. 7. april 1967 holdt han konsert i Njårdhallen. Konserten ble filmet av NRK, med producer Johnny Bergh i spissen, og det norske opptaket har i nyere tid blitt gitt ut på DVD i USA.
Otis Redding og seks andre omkom, da flyet de reiste med, styrtet i Lake Monona i Madison i Wisconsin 10. desember 1967. Ben Cauley, som var medlem av Otis Reddings reserveband The Bar-Kays, var den eneste som overlevde styrten. Han hadde sovet få sekunder før flyet krasjet, og han husket at han så bandmedlemmet Phalon Jones se ut av vinduet og si «Oh, no!». Cauley løsnet setebeltet sitt og husker til slutt at han var i det iskalde vannet, mens han klamret seg fast til en pute for å holde seg flytende. Årsaken til ulykken er aldri blitt nøyaktig kjent.
Redding ble gravlagt på sin private ranch i Round Oak i Georgia.
«(Sittin' on) the Dock of the Bay» ble spilt inn tre dager før Reddings død. Låten ble berømt året etter, og den ble Reddings første nr. 1 singel og hans første låt som solgte en million. Den har en annen stil enn hans tidligere låter.
På den norske VG-lista lå låten i ni uker med en andreplass som beste plassering. Albumet med samme navn lå på lista i 16 uker med en tredjeplass som beste. Også samleplata History of Otis Redding var på lista noen uker.
I 1989 ble Redding innvotert i Rock and Roll Hall of Fame. Wikipedia

63 år
Alfred Nobel (Kjemiker)
1833 - 1896

Alfred Nobel (Sverige)

Kjemiker, industrieier, filantrop, fotograf, våpenprodusent, ingeniør

Fullt navn / Fødenavn:
Alfred Bernhard Nobel

Født:
21. oktober 1833 (186 år siden)

Døde:
10. desember 1896 (63 år) (123 år siden)

Alfred Bernhard Nobel var en svensk kjemiker, ingeniør, oppfinner og filantrop, mest kjent for å ha innstiftet de fem Nobelprisene ved en testamentarisk gave.

Nobel var tredje sønn av Immanuel Nobel (1801–1872) og familien bodde i Stockholm til Alfred var åtte år gammel. Da flyttet familien til St. Petersburg hvor faren hadde startet en våpenfabrikk noen år tidligere.

Han gikk ikke på skole, men fikk privatundervisning av gode lærere og behersket snart fire fremmedspråk og viste store evner i kjemi.

I 1863 flyttet han tilbake til Sverige og begynte å arbeide som kjemiker ved farens verksted i Helenborg. Han videreutviklet sprengstoffet glyserolnitrat (nitroglyserin) og startet industriell produksjon av dette i 1864. I 1867 fikk han patent på en type sprengstoff han ga navnet dynamitt, etter å ha funnet opp dette året før. Denne oppfinnelsen fikk stor betydning for anleggsvirksomhet i mange land og la grunnlaget for Nobels store formue. Den opprinnelige form for dynamitt ble etter hvert erstattet av gelatin-dynamitten, som var sikrere å behandle. Også i denne utvikling spilte Nobel en viktig rolle.

I 1895 testamenterte Alfred Nobel det meste av sin formue til et fond hvor inntektene skulle nyttes til å dele ut priser til dem som hvert år hadde gjort menneskeheten den største nytte – Nobelprisene. I sitt testamente etterlot Nobel ingen forklaring på hvorfor fredsprisen, i motsetning til de andre Nobelprisene, skulle utdeles av en norsk komité.

Ifølge The Oxford International Encyclopedia of Peace, er fredsprisen den mest prestisjefulle utmerkelsen i verden. Wikipedia

<<
10. Desember
>>