Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Søk Innstillinger Kontakt oss Sett som startside
Webmail
Webmail
Webmail
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Webmail
Aviser
Aviser
Aviser
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Aviser (Riksaviser)
Banker
Banker
Banker
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Banker (Mest brukte)
TV & video
TV & video
TV & video
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
TV & video
Radio
Radio
Radio
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Radio
Verktøy
Verktøy
Verktøy
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Verktøy
Favoritter
Dine favoritter
Dine favoritter
Liste
Lister
Ruter
Ikoner
Dine favoritter
Uke
Norsk kalender (Timebuster v0.11 Beta)
Laster innhold, vent litt...
Forsiden
Dagen i dag
5. Desember

Om dagen

5. Desember er dag 339 i 2019, og er i uke 49. Det er 26 dager igjen av året.
Historie
Wikipedia_5-12.2013
6 år siden
Wikipedia
2013: Nelson Mandela dør av en lungeinfeksjon mens han ligger i respirator i sitt hjem, 95 år gammel
Nelson Rolihlahla Mandela var Sør-Afrikas første svarte president (1994–1999), og landets første president valgt i frie valg blant alle landets borgere. Før han ble president hadde han i en årrekke vært en av de toneangivende antiapartheidaktivister i landet, og hadde sittet fengslet i 27 år, mye av tiden på Robben Island.

Både nasjonalt og internasjonalt ble Mandela et tydelig og samlende symbol på frihet og likeverd, mens apartheidregimet og dets støttespillere forsøkte å fremstille både Mandela og partiet ANC som kommunister og terrorister.

Da han i 1990 ble løslatt fra fangenskap gikk han i bresjen for en politikk for forsoning og samarbeid, som bidro til å føre landet inn i et multietnisk demokrati. For dette arbeidet fikk han Nobels fredspris i 1993, sammen med Sør-Afrikas daværende president Frederik Willem de Klerk.

Siden apartheids fall fikk Mandela bred anerkjennelse fra alle parter, også fra tidligere motstandere. Han mottok mer enn ett hundre priser og utmerkelser i løpet av sin 40-årige virksomhet. Som eldre statsmann deltok han fortsatt i den politiske debatten, men siden 2005 trakk han seg mer tilbake, stadig mer merket av alder og sykdom. I sitt hjemland blir han ofte omtalt som Madiba, navnet på klanen Mandela tilhørte og som benyttes som en høflighetsform.

I sine siste leveår var Mandela svært svekket, den siste tiden lå han i koma i respirator grunnet lungeinfeksjon. Han ble erklært død i mediene flere ganger. Til slutt, den 5. desember 2013 døde han 95 år gammel i sitt hjem i Houghton, Johannesburg . Familien var til stede rundt ham og ledelsen i ANC besøkte ham like i forkant. Selve dødsfallet var omfattende dekket i verdenspressen, og gaten utenfor huset hans, torg og samlingsteder ellers i landet ble fylt av sørgende med lys, brev og blomster. Sør-Afrikas president Jacob Zuma erklærte ti dagers landesorg. En omfattende rekke minnemarkeringer fant sted, båren hans ble flyttet rundt i landet og han lå i flere dager på likstrå utenfor regjeringsbyggene i Pretoria. Det hele ble avsluttet av statsbegravelse 15. desember i Qunu i Eastern Cape. Den 10. desember markerte landet «National Day of Reflection and Prayers» med minnestund på FNB-fotballstadion i Johannesburg. Her talte blant annet USAs president Barack Obama og Cubas president Raúl Castro. Over 90 statsledere deltok enten ved minnemarkeringen i Johannesburg eller selve begravelsen. Også en rekke tidligere statsledere og kjente personer deltok. Obama taler i Mandelas minnemarkering på FNB stadion

Det var flere trekk ved begravelsen som viste splittelse og problemer i den frigjøringsbevegelsen Mandela hadde ledet. Blant annet ble president Zuma gjentatte ganger buet på da han skulle tale i ved den store minnemarkeringen i Johannesburg. Antiapartheidaktivisten og nobelprismottakeren Desmond Tutu, som hadde vært kritisk til Zuma, men samtidig var en nær venn og støttespiller av Mandela, ble forsøkt forhindret fra å tale og delta i både minnemarkeringen og begravelsen. Wikipedia
Wikipedia_5-12.1973
46 år siden
Wikipedia
1973: På grunn av oljekrisen i verden, innføres det kjøreforbud for motorkjøretøyer i helgene i Norge
Oljekrisen var navnet på energikrisen som rammet den vestlige verden i 1973.

Den kom som en følge av at OPEC iverksatte en oljeboikott og en kraftig prisøkning som straffereaksjon overfor land som støttet Israel under Jom kippur-krigen i 1973. Oljeprisen ble økt med 70 % i oktober 1973, deretter fulgte en ny økning på 130 % i desember samme år. Samme måned ble det også iverksatt en midlertidig blokade av all utskipning av olje til havner i USA og Nederland.

I Norge førte krisen både til begrenset tilgang på bensin og forbud mot bilkjøring i helgene. Den 22. november 1973 ble det vedtatt at alle bensinstasjoner skulle holdes stengt på lørdager og søndager, samt etter klokken 19.00 alle ukedager. Fra 5. desember ble det også innført forbud mot kjøring med motorkjøretøy i helgene. Bensinrasjonering ble forberedt fra januar 1974, uten at dette noen gang ble gjennomført. En uvanlig mild vinter og utstrakt hamstring førte til at restriksjonene i Norge ble opphevet i februar 1974.

Oljekrisen førte imidlertid til at den norske tankfarten gikk inn i en langvarig krise.

Fra denne perioden stammer Odd Wentzels berømte foto av kong Olav V som betalende passasjer i anorakk og skilue på Holmenkollbanen en bilfri helg. Wikipedia
Wikipedia_5-12.1951
68 år siden
Wikipedia
1951: Rutebåten «Sandeid» synker i innløpet til Mastrafjorden, da brottsjø får lasten til å forskyve seg
DS «Sandeid» var i perioden 1903-1951 et lokalruteskip, tilhørende Det Stavangerske Dampskibsselskab, Stavanger. Da det var nytt i 1892 var dette Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab første skip DS «Sandnæs», og også første skip i nattruten Sandnes-Stavanger-Haugesund-Bergen. Denne nattruten, som fra 1897 ble en samseiling mellom Sandnes Damp og Stavangerske, skulle bli en av Vestlandets viktigste kommunikasjoner like frem til ut på sekstitallet. Skipet var gjennom sitt livsløp involvert i flere ulykker med tap av menneskeliv. Det endte også i et uværs-forlis i Mastrafjorden i desember 1951 der 8 mennesker omkom.

5. desember 1951: «Sandeid» var på vei i rute fra Skjold via Tysvær og Austre Bokn til Stavanger i NV-storm med orkan i kastene. Ombord var foruten besetningen på 9, kun 6 passasjerer, men også last av levende husdyr som skulle til slakthuset i Stavanger. Dette var noe storfe og 31 griser. Der var tung sjø på den åpne Boknafjorden. Kl.13.30 var «Sandeid» kommet utenfor Utstein kloster og skulle til å dreie inn i roligere farvann i Mastrafjorden mellom Rennesøy og Mosterøy, da den ble truffet av en kraftig sjø som fikk båten til å legge seg helt over til babord slik at vann fosset over rekken og fylte «brønnen» mellom bakken og overbygget. «Sandeid» rettet seg ikke da lasten av livdyr hadde rauset over i babord side. Slagsiden økte raskt ettersom båten ble truffet av flere sjøer og tok inn vann. Det ble ikke tid til å sette ut livbåtene før de 15 ombord måtte gå ut på skutesiden. Herfra måtte de etter kort tid hoppe i sjøen fordi «Sandeid» sank med akterskipet først ca. 10 minutt etter at bølgen traff. Mange så det som skjedde inne fra land og flere fartøy gikk ut for å se etter overlevende. Blant disse var skøytene «Klosterøy», «Ørnen», «Idun» og «Ally». Letingen fortsatte hele ettermiddagen og utover kvelden, men likevel omkom 1 passasjer og 7 av besetningen. To griser berget seg levende i land. Wikipedia
Fødsler
69 år
Jørgen Kosmo (Politiker)
1947 - 2017

Jørgen Kosmo (Norge)

Politiker

Fullt navn / Fødenavn:
Jørgen Hårek Kosmo

Født:
5. desember 1947 (71 år siden)

Døde:
24. juli 2017 (69 år) (2 år siden)

Jørgen Hårek Kosmo var en norsk politiker (Ap).
Kosmo hadde artium fra 1968 og var utdannet tømrer; han arbeidet som bygningsarbeider (forskalingssnekker) 1969–1979. Han var medlem av Horten bystyre 1975–1985, varaordfører 1979–1983, ordfører 1983–1985. Han var vararepresentant på Stortinget i perioden 1981 til 1985, før han ble fast representant. Kosmo var innvalgt på Stortinget for Vestfold i årene 1985 til 2005, og fra 2001 til 2005 var han stortingspresident. Han var forsvarsminister 1993–1997 og arbeids- og administrasjonsminister 2000–2001.
Kosmo ble den 2. juli 2004 utnevnt til fylkesmann i Telemark. Han rakk ikke å tiltre fylkesmannsembetet før han høsten 2005 ble utnevnt til riksrevisor. Han ledet Riksrevisjonen i årene 2006–2013.
Han mottok den 2. november 2005 storkors av St. Olavs Orden. Utnevnelsen ble gitt for embetsfortjeneste som stortingspresident. Kosmo er den første stortingspresidenten i nyere tid som har mottatt ordenen. I 2005 mottok Kosmo storkorset av den svenske Nordstjerneordenen. Han ble i 2013 utnevnt til kommandør av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen.
Hans svigerdatter Silvia Kristoffersen Kosmo var fast møtende vararepresentant til Stortinget 2005–2009. Wikipedia

74 år
J.J. Cale (Musiker)
1938 - 2013

J.J. Cale (USA)

Musiker

Fullt navn / Fødenavn:
John Weldon Cale

Født:
5. desember 1938 (80 år siden)

Døde:
26. juli 2013 (74 år) (6 år siden)

John Weldon «J.J.» Cale var en amerikansk sanger, gitarist og sangskribent.
Cale er mest kjent som låtskriver av sanger som andre artisters gjorde til store hits, eksempelvis Eric Claptons innspillinger av «After Midnight» og «Cocaine». Selv hadde Cale relativt begrenset kommersiell suksess med sine sparsomt instrumenterte, minimalistisk pregede innspillinger, men nøt til gjengjeld stor respekt blant mange musikere. Wikipedia

<<
5. Desember
>>